Vestfos Cellulosefabrik - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-05-31T13:37:12Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:37
Linje 31:		Linje 31:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

			[[Kategori: Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori: Vestfos Cellulosefabrik]]		[[Kategori: Vestfos Cellulosefabrik]]
	~~[[Kategori: Næringsliv]]~~
	~~[[Kategori: Treforedlingsindustri]]~~
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[kategori: Etableringer i 1886]]		[[kategori: Etableringer i 1886]]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Nettbiblioteket

2023-02-27T14:16:06Z

Kilder og litteratur: Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 14:16
Linje 23:		Linje 23:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Ek, Bent: «Da «Fabrikken» ble nedlagt», i ''Julehefte for Vestfossen'', 1997.		*Ek, Bent: «Da «Fabrikken» ble nedlagt», i ''Julehefte for Vestfossen'', 1997.
	*Nilsson, Christer: «Vestfos Cellulosefabrik», i ''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 249-251.		*Nilsson, Christer: «Vestfos Cellulosefabrik», i ''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 249-251. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012122105014}}.
	*Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie, del 1 og del 2. Utg. 2015 og 2016.		*Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie, del 1 og del 2. Utg. 2015 og 2016.

Siri Iversen: satt inn bilde

2022-03-21T13:45:31Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2022 kl. 13:45
Linje 2:		Linje 2:

	== Historie ==		== Historie ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2011060723003 0234 1.jpg\|Papirmaskinene monteres.\|Fra Nil Johnsen: ''Eker : træk av en storbygds saga'', 1914.}}
	Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stiftet i [[Kristiania]] i [[1886]]. Drivkraft var forretningsmannen [[Wilhelm Melhuus]] fra [[Drammen]], som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren [[Anton Løvstad]] fra [[Skien]] som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken startet, nemlig [[Vestfossen Træmassefabrik]] og [[Ekers Træsliberi]]. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.</onlyinclude>		Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stiftet i [[Kristiania]] i [[1886]]. Drivkraft var forretningsmannen [[Wilhelm Melhuus]] fra [[Drammen]], som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren [[Anton Løvstad]] fra [[Skien]] som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken startet, nemlig [[Vestfossen Træmassefabrik]] og [[Ekers Træsliberi]]. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.</onlyinclude>

Thorbrat: /* Historie */

2021-02-11T13:55:01Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2021 kl. 13:55
Linje 7:		Linje 7:
	I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom og effektiv.		I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom og effektiv.

	Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som betydde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde papirproduksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av [[Greaker Cellulosefabrik]] var [[O. Mustad & Søn\|Mustad-gruppen]], som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om konkurs. Denne beslutningen var omstridt, og den radikale NRK-journalisten [[Bjørn Nilsen (f.1934)\|Bjørn Nilsen]] skrev manuskript og oppførte teaterstykket «Svartkatten» i 1971.		Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som betydde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde papirproduksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av [[Greaker Cellulosefabrik]] var [[O. Mustad & Søn\|Mustad-gruppen]], som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om konkurs. Denne beslutningen var omstridt, og den radikale NRK-journalisten [[Bjørn Nilsen (f.1934)\|Bjørn Nilsen]] skrev manuskript og oppførte teaterstykket «Svartkatten» i 1971. Den siste papirproduksjonen ved bedriften tok likevel ikke slutt før i 1974.

	== Antall ansatte ==		== Antall ansatte ==

Bent: /* Historie */

2017-09-11T18:10:16Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2017 kl. 18:10
Linje 7:		Linje 7:
	I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom og effektiv.		I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom og effektiv.

	Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som betydde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde papirproduksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av [[Greaker ~~Cellulosefabrikk~~]] var [[O. Mustad & Søn\|Mustad-gruppen]], som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om konkurs. Denne beslutningen var omstridt, og den radikale NRK-journalisten [[Bjørn Nilsen (f.1934)\|Bjørn Nilsen]]] skrev manuskript og oppførte teaterstykket «Svartkatten» i 1971.		Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som betydde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde papirproduksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av [[Greaker Cellulosefabrik]] var [[O. Mustad & Søn\|Mustad-gruppen]], som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om konkurs. Denne beslutningen var omstridt, og den radikale NRK-journalisten [[Bjørn Nilsen (f.1934)\|Bjørn Nilsen]] skrev manuskript og oppførte teaterstykket «Svartkatten» i 1971.


	== Antall ansatte ==		== Antall ansatte ==

Bent: +lenker

2017-09-11T18:09:43Z

+lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2017 kl. 18:09
Linje 5:		Linje 5:
	Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stiftet i [[Kristiania]] i [[1886]]. Drivkraft var forretningsmannen [[Wilhelm Melhuus]] fra [[Drammen]], som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren [[Anton Løvstad]] fra [[Skien]] som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken startet, nemlig [[Vestfossen Træmassefabrik]] og [[Ekers Træsliberi]]. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.</onlyinclude>		Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stiftet i [[Kristiania]] i [[1886]]. Drivkraft var forretningsmannen [[Wilhelm Melhuus]] fra [[Drammen]], som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren [[Anton Løvstad]] fra [[Skien]] som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken startet, nemlig [[Vestfossen Træmassefabrik]] og [[Ekers Træsliberi]]. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.</onlyinclude>

	I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908 ~~og gav en meget betydelig produktivitetsgevinst for fabrikken~~. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom og effektiv.		I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom og effektiv.

	Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som betydde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde papirproduksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av [~~http://Greåker%20Cellulosefabrikk Greåker~~ Cellulosefabrikk] var Mustad-gruppen, som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om konkurs. Denne beslutningen var omstridt, og den radikale NRK-journalisten [~~http://~~Bjørn~~%20Nilsen~~ Bjørn Nilsen] skrev ~~manusskript~~ og oppførte teaterstykket ~~"Svartkatten"~~ i 1971.		Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som betydde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde papirproduksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av [[Greaker Cellulosefabrikk]] var [[O. Mustad & Søn\|Mustad-gruppen]], som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om konkurs. Denne beslutningen var omstridt, og den radikale NRK-journalisten [[Bjørn Nilsen (f.1934)\|Bjørn Nilsen]]] skrev manuskript og oppførte teaterstykket «Svartkatten» i 1971.

Thorbrat: /* Kilder og litteratur */

2017-08-30T11:30:18Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2017 kl. 11:30
Linje 24:		Linje 24:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Ek, Bent: «Da «Fabrikken» ble nedlagt», i ''Julehefte for Vestfossen'', 1997.		*Ek, Bent: «Da «Fabrikken» ble nedlagt», i ''Julehefte for Vestfossen'', 1997.
	*Nilsson, Christer: «Vestfos Cellulosefabrik», i ''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 249-251.		*Nilsson, Christer: «Vestfos Cellulosefabrik», i ''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 249-251.
			*Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie, del 1 og del 2. Utg. 2015 og 2016.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Thorbrat på 30. aug. 2017 kl. 11:27

2017-08-30T11:27:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2017 kl. 11:27
Linje 7:		Linje 7:
	I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908 og gav en meget betydelig produktivitetsgevinst for fabrikken. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom og effektiv.		I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908 og gav en meget betydelig produktivitetsgevinst for fabrikken. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom og effektiv.

	Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som betydde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde papirproduksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av Greåker Cellulosefabrikk var Mustad-gruppen, som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om konkurs. Denne beslutningen var omstridt, og den radikale NRK-journalisten [http://Bjørn%20Nilsen Bjørn Nilsen] skrev og oppførte teaterstykket "Svartkatten" i 1971.		Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som betydde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde papirproduksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av [http://Greåker%20Cellulosefabrikk Greåker Cellulosefabrikk] var Mustad-gruppen, som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om konkurs. Denne beslutningen var omstridt, og den radikale NRK-journalisten [http://Bjørn%20Nilsen Bjørn Nilsen] skrev manusskript og oppførte teaterstykket "Svartkatten" i 1971.

Thorbrat på 7. feb. 2017 kl. 12:49

2017-02-07T12:49:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2017 kl. 12:49
Linje 7:		Linje 7:
	I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908 og gav en meget betydelig produktivitetsgevinst for fabrikken. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom og effektiv.		I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908 og gav en meget betydelig produktivitetsgevinst for fabrikken. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom og effektiv.

	Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som betydde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde papirproduksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av Greåker Cellulosefabrikk var Mustad-gruppen, som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om ~~konkur~~. Denne beslutningen var omstridt, og den radikale NRK-journalisten [http://Bjørn%20Nilsen Bjørn Nilsen] skrev og oppførte teaterstykket "Svartkatten" i 1971.		Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som betydde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde papirproduksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av Greåker Cellulosefabrikk var Mustad-gruppen, som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om konkurs. Denne beslutningen var omstridt, og den radikale NRK-journalisten [http://Bjørn%20Nilsen Bjørn Nilsen] skrev og oppførte teaterstykket "Svartkatten" i 1971.

Thorbrat på 12. jan. 2017 kl. 13:35

2017-01-12T13:35:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2017 kl. 13:35
Linje 3:		Linje 3:
	== Historie ==		== Historie ==

	Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stiftet i [[Kristiania]] i [[1886]]. Drivkraft var forretningsmannen [[Wilhelm Melhuus]] fra [[Drammen]], som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren [[Anton Løvstad]] fra [[Skien]] som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken ~~starta~~, nemlig [[Vestfossen Træmassefabrik]] og [[Ekers Træsliberi]]. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.</onlyinclude>		Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stiftet i [[Kristiania]] i [[1886]]. Drivkraft var forretningsmannen [[Wilhelm Melhuus]] fra [[Drammen]], som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren [[Anton Løvstad]] fra [[Skien]] som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken startet, nemlig [[Vestfossen Træmassefabrik]] og [[Ekers Træsliberi]]. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.</onlyinclude>

	I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme fote igjen, ~~kom~~ det ~~til~~ en aksjeutvidelse på 400.000 ~~kroner~~ og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Maskin». ~~Da dette~~ lokomotivet ~~kom~~ allerede i 1908~~, så~~ gav ~~det~~ en meget betydelig produktivitetsgevinst i fabrikken. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom.		I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)\|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908 og gav en meget betydelig produktivitetsgevinst for fabrikken. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom og effektiv.

	Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som ~~krevde~~ en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde ~~denne delen av produksjonen~~ kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av Greåker Cellulosefabrikk var Mustad-gruppen, som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men høsten 1970 kom meldingen om ~~konkursen~~. Denne beslutningen var omstridt, og den ~~meget~~ radikale NRK-journalisten Bjørn Nilsen skrev ~~etterpå~~ og oppførte teaterstykket "Svartkatten".		Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som betydde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde papirproduksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av Greåker Cellulosefabrikk var Mustad-gruppen, som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om konkur. Denne beslutningen var omstridt, og den radikale NRK-journalisten [http://Bjørn%20Nilsen Bjørn Nilsen] skrev og oppførte teaterstykket "Svartkatten" i 1971.