Vestfosselva - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder */

2023-03-16T08:14:58Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 08:14
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Bent: /* Foto fra elva nedenfor Vestfossen */

2023-01-28T14:09:04Z

Foto fra elva nedenfor Vestfossen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2023 kl. 14:09
Linje 36:		Linje 36:
	Vestfosselva - WF282.jpg\|Nedre del av Vestfosselva vinteren 1968.		Vestfosselva - WF282.jpg\|Nedre del av Vestfosselva vinteren 1968.
	Haug kirke (oeb-228649).jpg\|Vestfosselva ved [[Langebru (Eiker)\|Langebru]] nedenfor [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]].		Haug kirke (oeb-228649).jpg\|Vestfosselva ved [[Langebru (Eiker)\|Langebru]] nedenfor [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]].
			Haug kirke (oeb-182361).jpg\|Kuer på beite langs Vestfosselva ved Langebru.
	Vestfosselva ved Frognes (oeb-215742).jpg\|Vestfosselva ved [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]], der den deler seg i [[Nøsteelva (Eiker)\|Nøsteelva]] og [[Loeselva (Eiker)\|Loeselva]].		Vestfosselva ved Frognes (oeb-215742).jpg\|Vestfosselva ved [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]], der den deler seg i [[Nøsteelva (Eiker)\|Nøsteelva]] og [[Loeselva (Eiker)\|Loeselva]].
	</gallery>		</gallery>

Bent: /* Foto fra elva nedenfor Vestfossen */

2022-03-19T05:08:51Z

Foto fra elva nedenfor Vestfossen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2022 kl. 05:08
Linje 35:		Linje 35:
	<gallery>		<gallery>
	Vestfosselva - WF282.jpg\|Nedre del av Vestfosselva vinteren 1968.		Vestfosselva - WF282.jpg\|Nedre del av Vestfosselva vinteren 1968.
	Haug kirke (oeb-228649).jpg\|Vestfosselva ved [[~~Lamngebru~~ (Eiker)\|Langebru]] nedenfor [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]].		Haug kirke (oeb-228649).jpg\|Vestfosselva ved [[Langebru (Eiker)\|Langebru]] nedenfor [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]].
	Vestfosselva ved Frognes (oeb-215742).jpg\|Vestfosselva ved [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]], der den deler seg i [[Nøsteelva (Eiker)\|Nøsteelva]] og [[Loeselva (Eiker)\|Loeselva]].		Vestfosselva ved Frognes (oeb-215742).jpg\|Vestfosselva ved [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]], der den deler seg i [[Nøsteelva (Eiker)\|Nøsteelva]] og [[Loeselva (Eiker)\|Loeselva]].
	</gallery>		</gallery>

Bent: /* Foto fra elva nedenfor Vestfossen */ +foto

2022-03-19T05:08:35Z

Foto fra elva nedenfor Vestfossen: +foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2022 kl. 05:08
Linje 35:		Linje 35:
	<gallery>		<gallery>
	Vestfosselva - WF282.jpg\|Nedre del av Vestfosselva vinteren 1968.		Vestfosselva - WF282.jpg\|Nedre del av Vestfosselva vinteren 1968.
			Haug kirke (oeb-228649).jpg\|Vestfosselva ved [[Lamngebru (Eiker)\|Langebru]] nedenfor [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]].
	Vestfosselva ved Frognes (oeb-215742).jpg\|Vestfosselva ved [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]], der den deler seg i [[Nøsteelva (Eiker)\|Nøsteelva]] og [[Loeselva (Eiker)\|Loeselva]].		Vestfosselva ved Frognes (oeb-215742).jpg\|Vestfosselva ved [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]], der den deler seg i [[Nøsteelva (Eiker)\|Nøsteelva]] og [[Loeselva (Eiker)\|Loeselva]].
	</gallery>		</gallery>

Bent: /* Historisk ferdsel */

2022-01-15T05:38:25Z

Historisk ferdsel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2022 kl. 05:38
Linje 11:		Linje 11:
	Elva ble også brukt som transportåre i forbindelse med varetransporten til [[Magasinet]] ved [[Kongsberg Sølvverk]]. Varene ble lastet om til landevei dels ved [[Langebru (Øvre Eiker)\|Langebru]], dels ved [[Støa (Vestfossen)\|Støa]] i Vestfossen, og dels ble de lastet om og ført videre med båt over Fiskumvannet til [[Rudstøa]]. Denne transporten langs elvene ble utført av [[røyert\|røyerter]] med robåt.		Elva ble også brukt som transportåre i forbindelse med varetransporten til [[Magasinet]] ved [[Kongsberg Sølvverk]]. Varene ble lastet om til landevei dels ved [[Langebru (Øvre Eiker)\|Langebru]], dels ved [[Støa (Vestfossen)\|Støa]] i Vestfossen, og dels ble de lastet om og ført videre med båt over Fiskumvannet til [[Rudstøa]]. Denne transporten langs elvene ble utført av [[røyert\|røyerter]] med robåt.

	{{thumb\|Stevning_utenfor_Vestfossen_-_WF090.jpg\|Tømmertransport ved [[Stevning (Øvre Eiker/Stevning]] utenfor [[Vestfossen]].}}		{{thumb\|Stevning_utenfor_Vestfossen_-_WF090.jpg\|Tømmertransport ved [[Stevning (Øvre Eiker\|Stevning]] utenfor [[Vestfossen]].}}
	Fra omkring [[1630]] ble det også transportert tømmer fra [[Storhengslet]] i Drammenselva opp til sagbrukene ved Vestfossen. Arbeidet ble utført av [[tømmerdrager\|tømmerdragere]] med hest. På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble transporten mekanisert av [[Vestfos Cellulosefabrik]], som fraktet tømmer fra [[Steinberg hengsle\|Stenberg hengsle]] med dampdrevne slepebåter etter såkalt «finsk system».		Fra omkring [[1630]] ble det også transportert tømmer fra [[Storhengslet]] i Drammenselva opp til sagbrukene ved Vestfossen. Arbeidet ble utført av [[tømmerdrager\|tømmerdragere]] med hest. På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble transporten mekanisert av [[Vestfos Cellulosefabrik]], som fraktet tømmer fra [[Steinberg hengsle\|Stenberg hengsle]] med dampdrevne slepebåter etter såkalt «finsk system».

Bent på 15. jan. 2022 kl. 05:37

2022-01-15T05:37:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2022 kl. 05:37
Linje 11:		Linje 11:
	Elva ble også brukt som transportåre i forbindelse med varetransporten til [[Magasinet]] ved [[Kongsberg Sølvverk]]. Varene ble lastet om til landevei dels ved [[Langebru (Øvre Eiker)\|Langebru]], dels ved [[Støa (Vestfossen)\|Støa]] i Vestfossen, og dels ble de lastet om og ført videre med båt over Fiskumvannet til [[Rudstøa]]. Denne transporten langs elvene ble utført av [[røyert\|røyerter]] med robåt.		Elva ble også brukt som transportåre i forbindelse med varetransporten til [[Magasinet]] ved [[Kongsberg Sølvverk]]. Varene ble lastet om til landevei dels ved [[Langebru (Øvre Eiker)\|Langebru]], dels ved [[Støa (Vestfossen)\|Støa]] i Vestfossen, og dels ble de lastet om og ført videre med båt over Fiskumvannet til [[Rudstøa]]. Denne transporten langs elvene ble utført av [[røyert\|røyerter]] med robåt.

	{{thumb\|Stevning_utenfor_Vestfossen_-_WF090.jpg\|Tømmertransport ved Vestfossen.}}		{{thumb\|Stevning_utenfor_Vestfossen_-_WF090.jpg\|Tømmertransport ved [[Stevning (Øvre Eiker/Stevning]] utenfor [[Vestfossen]].}}
	Fra omkring [[1630]] ble det også transportert tømmer fra [[Storhengslet]] i Drammenselva opp til sagbrukene ved Vestfossen. Arbeidet ble utført av [[tømmerdrager\|tømmerdragere]] med hest. På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble transporten mekanisert av [[Vestfos Cellulosefabrik]], som fraktet tømmer fra [[Steinberg hengsle\|Stenberg hengsle]] med dampdrevne slepebåter etter såkalt «finsk system».		Fra omkring [[1630]] ble det også transportert tømmer fra [[Storhengslet]] i Drammenselva opp til sagbrukene ved Vestfossen. Arbeidet ble utført av [[tømmerdrager\|tømmerdragere]] med hest. På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble transporten mekanisert av [[Vestfos Cellulosefabrik]], som fraktet tømmer fra [[Steinberg hengsle\|Stenberg hengsle]] med dampdrevne slepebåter etter såkalt «finsk system».

Bent: /* Foto fra elva nedenfor Vestfossen */

2022-01-15T05:36:38Z

Foto fra elva nedenfor Vestfossen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2022 kl. 05:36
Linje 25:		Linje 25:
	==Fisk==		==Fisk==
	Vestfosselva var på 1700- og 1800-tallet kjent for et rikt ålefiske. Ellers har sik, åbor, brasme, syrill, hersling og karuss alltid vært alminnelig. Det forekommer også at laks og sjøørret går opp til Vestfossen. Ovenfor Vestfossen er gjedde vanlig.		Vestfosselva var på 1700- og 1800-tallet kjent for et rikt ålefiske. Ellers har sik, åbor, brasme, syrill, hersling og karuss alltid vært alminnelig. Det forekommer også at laks og sjøørret går opp til Vestfossen. Ovenfor Vestfossen er gjedde vanlig.

			==Foto fra elva ovenfor Vestfossen==
			<gallery>
			Vestfosselva ved Island (oeb-215743).jpg\|Vestfosselva ved [[Island (Øvre Eiker)\|Island]] i [[1953]].
			</gallery>
			<br>

	==Foto fra elva nedenfor Vestfossen==		==Foto fra elva nedenfor Vestfossen==

Bent på 14. jan. 2022 kl. 17:14

2022-01-14T17:14:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2022 kl. 17:14
Linje 24:		Linje 24:

	==Fisk==		==Fisk==
	~~{{thumb\|Vestfosselva - WF282.jpg\|Vestfosselva vinteren 1968.\|Eiker Arkiv/Widerøe Flyfoto}}~~
	Vestfosselva var på 1700- og 1800-tallet kjent for et rikt ålefiske. Ellers har sik, åbor, brasme, syrill, hersling og karuss alltid vært alminnelig. Det forekommer også at laks og sjøørret går opp til Vestfossen. Ovenfor Vestfossen er gjedde vanlig.		Vestfosselva var på 1700- og 1800-tallet kjent for et rikt ålefiske. Ellers har sik, åbor, brasme, syrill, hersling og karuss alltid vært alminnelig. Det forekommer også at laks og sjøørret går opp til Vestfossen. Ovenfor Vestfossen er gjedde vanlig.

	==Foto fra elva nedenfor Vestfossen==		==Foto fra elva nedenfor Vestfossen==
	<gallery>		<gallery>
			Vestfosselva - WF282.jpg\|Nedre del av Vestfosselva vinteren 1968.
	Vestfosselva ved Frognes (oeb-215742).jpg\|Vestfosselva ved [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]], der den deler seg i [[Nøsteelva (Eiker)\|Nøsteelva]] og [[Loeselva (Eiker)\|Loeselva]].		Vestfosselva ved Frognes (oeb-215742).jpg\|Vestfosselva ved [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]], der den deler seg i [[Nøsteelva (Eiker)\|Nøsteelva]] og [[Loeselva (Eiker)\|Loeselva]].
	</gallery>		</gallery>

Bent: +foto

2022-01-14T17:13:14Z

+foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2022 kl. 17:13
Linje 26:		Linje 26:
	{{thumb\|Vestfosselva - WF282.jpg\|Vestfosselva vinteren 1968.\|Eiker Arkiv/Widerøe Flyfoto}}		{{thumb\|Vestfosselva - WF282.jpg\|Vestfosselva vinteren 1968.\|Eiker Arkiv/Widerøe Flyfoto}}
	Vestfosselva var på 1700- og 1800-tallet kjent for et rikt ålefiske. Ellers har sik, åbor, brasme, syrill, hersling og karuss alltid vært alminnelig. Det forekommer også at laks og sjøørret går opp til Vestfossen. Ovenfor Vestfossen er gjedde vanlig.		Vestfosselva var på 1700- og 1800-tallet kjent for et rikt ålefiske. Ellers har sik, åbor, brasme, syrill, hersling og karuss alltid vært alminnelig. Det forekommer også at laks og sjøørret går opp til Vestfossen. Ovenfor Vestfossen er gjedde vanlig.

			==Foto fra elva nedenfor Vestfossen==
			<gallery>
			Vestfosselva ved Frognes (oeb-215742).jpg\|Vestfosselva ved [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]], der den deler seg i [[Nøsteelva (Eiker)\|Nøsteelva]] og [[Loeselva (Eiker)\|Loeselva]].
			</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF: /* Historisk ferdsel */

2021-05-05T08:14:49Z

Historisk ferdsel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 08:14
Linje 14:		Linje 14:
	Fra omkring [[1630]] ble det også transportert tømmer fra [[Storhengslet]] i Drammenselva opp til sagbrukene ved Vestfossen. Arbeidet ble utført av [[tømmerdrager\|tømmerdragere]] med hest. På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble transporten mekanisert av [[Vestfos Cellulosefabrik]], som fraktet tømmer fra [[Steinberg hengsle\|Stenberg hengsle]] med dampdrevne slepebåter etter såkalt «finsk system».		Fra omkring [[1630]] ble det også transportert tømmer fra [[Storhengslet]] i Drammenselva opp til sagbrukene ved Vestfossen. Arbeidet ble utført av [[tømmerdrager\|tømmerdragere]] med hest. På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble transporten mekanisert av [[Vestfos Cellulosefabrik]], som fraktet tømmer fra [[Steinberg hengsle\|Stenberg hengsle]] med dampdrevne slepebåter etter såkalt «finsk system».

	Også transporten av malm til [[Eidsfos Jernverk]] gikk via Vestfosselva, i begynnelsen med jakter som ble rodd eller brukte seil, seinere med dampbåter. Strekningen fra Fiskumvannet til Vestfossen ble mudret opp i 1910, slik at ~~dampsbåten~~ [[~~Stadshauptmand Schwartz~~]] kunne gå ned til Vestfossen. Denne delen av elva ble også trafikkert av Vestfos Cellulosefabriks motoriserte slepebåter.		Også transporten av malm til [[Eidsfos Jernverk]] gikk via Vestfosselva, i begynnelsen med jakter som ble rodd eller brukte seil, seinere med dampbåter. Strekningen fra Fiskumvannet til Vestfossen ble mudret opp i 1910, slik at [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] kunne gå ned til Vestfossen. Denne delen av elva ble også trafikkert av Vestfos Cellulosefabriks motoriserte slepebåter.

	==Ferdsel i dag==		==Ferdsel i dag==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2023 kl. 14:09
Linje 36:		Linje 36:
	Vestfosselva - WF282.jpg\|Nedre del av Vestfosselva vinteren 1968.		Vestfosselva - WF282.jpg\|Nedre del av Vestfosselva vinteren 1968.
	Haug kirke (oeb-228649).jpg\|Vestfosselva ved [[Langebru (Eiker)\|Langebru]] nedenfor [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]].		Haug kirke (oeb-228649).jpg\|Vestfosselva ved [[Langebru (Eiker)\|Langebru]] nedenfor [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]].
			Haug kirke (oeb-182361).jpg\|Kuer på beite langs Vestfosselva ved Langebru.
	Vestfosselva ved Frognes (oeb-215742).jpg\|Vestfosselva ved [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]], der den deler seg i [[Nøsteelva (Eiker)\|Nøsteelva]] og [[Loeselva (Eiker)\|Loeselva]].		Vestfosselva ved Frognes (oeb-215742).jpg\|Vestfosselva ved [[Frognes (Hokksund)\|Frognes]], der den deler seg i [[Nøsteelva (Eiker)\|Nøsteelva]] og [[Loeselva (Eiker)\|Loeselva]].
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2022 kl. 05:38
Linje 11:		Linje 11:
	Elva ble også brukt som transportåre i forbindelse med varetransporten til [[Magasinet]] ved [[Kongsberg Sølvverk]]. Varene ble lastet om til landevei dels ved [[Langebru (Øvre Eiker)\|Langebru]], dels ved [[Støa (Vestfossen)\|Støa]] i Vestfossen, og dels ble de lastet om og ført videre med båt over Fiskumvannet til [[Rudstøa]]. Denne transporten langs elvene ble utført av [[røyert\|røyerter]] med robåt.		Elva ble også brukt som transportåre i forbindelse med varetransporten til [[Magasinet]] ved [[Kongsberg Sølvverk]]. Varene ble lastet om til landevei dels ved [[Langebru (Øvre Eiker)\|Langebru]], dels ved [[Støa (Vestfossen)\|Støa]] i Vestfossen, og dels ble de lastet om og ført videre med båt over Fiskumvannet til [[Rudstøa]]. Denne transporten langs elvene ble utført av [[røyert\|røyerter]] med robåt.

	{{thumb\|Stevning_utenfor_Vestfossen_-_WF090.jpg\|Tømmertransport ved [[Stevning (Øvre Eiker/Stevning]] utenfor [[Vestfossen]].}}		{{thumb\|Stevning_utenfor_Vestfossen_-_WF090.jpg\|Tømmertransport ved [[Stevning (Øvre Eiker\|Stevning]] utenfor [[Vestfossen]].}}
	Fra omkring [[1630]] ble det også transportert tømmer fra [[Storhengslet]] i Drammenselva opp til sagbrukene ved Vestfossen. Arbeidet ble utført av [[tømmerdrager\|tømmerdragere]] med hest. På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble transporten mekanisert av [[Vestfos Cellulosefabrik]], som fraktet tømmer fra [[Steinberg hengsle\|Stenberg hengsle]] med dampdrevne slepebåter etter såkalt «finsk system».		Fra omkring [[1630]] ble det også transportert tømmer fra [[Storhengslet]] i Drammenselva opp til sagbrukene ved Vestfossen. Arbeidet ble utført av [[tømmerdrager\|tømmerdragere]] med hest. På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble transporten mekanisert av [[Vestfos Cellulosefabrik]], som fraktet tømmer fra [[Steinberg hengsle\|Stenberg hengsle]] med dampdrevne slepebåter etter såkalt «finsk system».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2022 kl. 05:37
Linje 11:		Linje 11:
	Elva ble også brukt som transportåre i forbindelse med varetransporten til [[Magasinet]] ved [[Kongsberg Sølvverk]]. Varene ble lastet om til landevei dels ved [[Langebru (Øvre Eiker)\|Langebru]], dels ved [[Støa (Vestfossen)\|Støa]] i Vestfossen, og dels ble de lastet om og ført videre med båt over Fiskumvannet til [[Rudstøa]]. Denne transporten langs elvene ble utført av [[røyert\|røyerter]] med robåt.		Elva ble også brukt som transportåre i forbindelse med varetransporten til [[Magasinet]] ved [[Kongsberg Sølvverk]]. Varene ble lastet om til landevei dels ved [[Langebru (Øvre Eiker)\|Langebru]], dels ved [[Støa (Vestfossen)\|Støa]] i Vestfossen, og dels ble de lastet om og ført videre med båt over Fiskumvannet til [[Rudstøa]]. Denne transporten langs elvene ble utført av [[røyert\|røyerter]] med robåt.

	{{thumb\|Stevning_utenfor_Vestfossen_-_WF090.jpg\|Tømmertransport ved Vestfossen.}}		{{thumb\|Stevning_utenfor_Vestfossen_-_WF090.jpg\|Tømmertransport ved [[Stevning (Øvre Eiker/Stevning]] utenfor [[Vestfossen]].}}
	Fra omkring [[1630]] ble det også transportert tømmer fra [[Storhengslet]] i Drammenselva opp til sagbrukene ved Vestfossen. Arbeidet ble utført av [[tømmerdrager\|tømmerdragere]] med hest. På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble transporten mekanisert av [[Vestfos Cellulosefabrik]], som fraktet tømmer fra [[Steinberg hengsle\|Stenberg hengsle]] med dampdrevne slepebåter etter såkalt «finsk system».		Fra omkring [[1630]] ble det også transportert tømmer fra [[Storhengslet]] i Drammenselva opp til sagbrukene ved Vestfossen. Arbeidet ble utført av [[tømmerdrager\|tømmerdragere]] med hest. På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble transporten mekanisert av [[Vestfos Cellulosefabrik]], som fraktet tømmer fra [[Steinberg hengsle\|Stenberg hengsle]] med dampdrevne slepebåter etter såkalt «finsk system».