Vestlia under Busterud - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. aug. 2023 kl. 12:29

2023-08-09T12:29:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2023 kl. 12:29
Linje 261:		Linje 261:
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	~~[[Kategori:Husmenn]]~~
	[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-02T14:21:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 14:21
Linje 261:		Linje 261:
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

	[[Kategori:Husmenn]]		[[Kategori:Husmenn]]
	[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]
			{{bm}}

Kallrustad: folketellingslenker

2023-04-18T09:38:21Z

folketellingslenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 09:38
Linje 251:		Linje 251:
	* ''Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.''		* ''Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.''
	* ''Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.''		* ''Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.''
	* ''Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.''		* ''Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.''

			== Eksterne lenker ==

			*{{folketelling\|bf01052726000805\|Vestlien\|1891\|Vang herred}}
			*{{folketelling\|bf01037051000836\|Vestlien\|1900\|Vang herred}}

	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]

Kallrustad: overskrift/innholdsfortegnelse, div.

2023-04-18T09:34:19Z

overskrift/innholdsfortegnelse, div.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 09:34
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}
	{{thumb\|Busterud kart.jpg\|Kart over Busterud. ©norgeskart.no - Klikk for forstørrelse\|}}		{{thumb\|Busterud kart.jpg\|Kart over Busterud. ©norgeskart.no - Klikk for forstørrelse\|}}
	'''[[Vestlia under Busterud\|Vestlia]]''' var en husmannsplass under [[Busterud (Vang gnr. 36)\|Busterud]] (gnr. 36/1) i [[Vang på Hedmarken]].		'''[[Vestlia under Busterud\|Vestlia]]''' var en [[husmannsplass]] under [[Busterud (Vang gnr. 36)\|Busterud]] (gnr. 36/1) i [[Vang på Hedmarken]].
	Plassen lå et stykke nord for gardstunet og på vestre side av Brennsætervegen.		Plassen lå et stykke nord for gardstunet og på vestre side av Brennsætervegen.

			Vestlien/Vestlia ble etablert som husmannsplass med jord ved festeseddel fra Michel Olsen (II) til Ole Larsen Røsbakeie og kona Gunnor Christophersdatter datert 12. juni 1831 og tinglyst ved vårtinget 1832. Ole Larsen (f. 1801) og Gunnor Christophersdatter (f. Kirkeby 1809) ble gift 1830. De hadde sønnen Anders, f. 1833, og dattera Marte, f. 1845. Ole bygde husene i Vestlia, og familien bodde der antakelig fram til 1859. En omfattende håndskrevet kontrakt i ni punkter er arkivert i gardsmappa for Busterud på [[Statsarkivet i Hamar]].

	~~'''1831'''<br>~~		Vestlia var ifølge Knut Busterud husmannsplass til ca. 1910, ble deretter tilbakeført til garden. Tilplantet med skog 1957 som ble avvirket 2010 med 50 kubikk tømmer pr dekar. Vestlia ble fra 1930-åra benyttet til treninger og møter for Vang skiløperforening. Senere brukt som feriebolig for folk fra Hamar og andre steder. Knut Busterud forteller i sin gardshistorie fra 1965 at den gamle husmannsstua ennå var stående.
	Vestlien/Vestlia ble etablert som husmannsplass med jord ved festeseddel fra Michel Olsen (II) til '''Ole Larsen Røsbakeie''' og hustru '''Gunnor Christophersdatter''' datert 12.6.1831 og tinglyst ved vårtinget 1832. Ole Larsen (f. 1801) og Gunnor Christophersdatter (f. Kirkeby 1809) ble gift 1830. De hadde sønnen Anders, f. 1833, og dattera Marte, f. 1845. Ole bygde husene i Vestlia, og familien bodde der antakelig fram til 1859. En omfattende håndskrevet kontrakt i ni punkter er arkivert i gardsmappa for 36/1 Busterud på Statsarkivet i Hamar. Vestlia var ifølge Knut Busterud husmannsplass til ca. 1910, ble deretter tilbakeført til garden. Tilplantet med skog 1957 som ble avvirket 2010 med 50 kubikk tømmer pr dekar. Vestlia ble fra ~~tredveeåra~~ benyttet til treninger og møter for Vang skiløperforening. Senere brukt som feriebolig for folk fra Hamar og andre steder. Knut Busterud forteller i sin gardshistorie fra 1965 at den gamle husmannsstua ennå var stående.
			== Ole Larsen og Gunnor Christophersdatter ==

	<u>Avtale om tilleggsareal til Vestlia</u>:<br>		<u>Avtale om tilleggsareal til Vestlia</u>:<br>
Linje 66:		Linje 68:

	Folketellingen for 1865 omfatter tre bosteder på Busterud: garden og to husmannsplasser, begge benevnt «Busterudeie». Den ene gjelder ganske sikkert Vestlia. Den andre er usikker da en bare kjenner Vestlia og Øverlia som husmannsplasser under Busterud, men Øverlia ble etablert først 1866. Uten husmannskontrakter er det umulig å plassere familiene på riktig sted.		Folketellingen for 1865 omfatter tre bosteder på Busterud: garden og to husmannsplasser, begge benevnt «Busterudeie». Den ene gjelder ganske sikkert Vestlia. Den andre er usikker da en bare kjenner Vestlia og Øverlia som husmannsplasser under Busterud, men Øverlia ble etablert først 1866. Uten husmannskontrakter er det umulig å plassere familiene på riktig sted.


	== Familier som bodde i Vestlia ==		== Familier som bodde i Vestlia ==

Inger Benningstad Narmo: /* Kilder */

2023-03-25T18:23:27Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2023 kl. 18:23
Linje 247:		Linje 247:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	* ''Gardsmappe for ~~xxx~~. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.''		* ''Gardsmappe for Busterud. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.''
	* ''Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.''		* ''Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.''
	* ''Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.''		* ''Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.''

Inger Benningstad Narmo på 25. mar. 2023 kl. 18:19

2023-03-25T18:19:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2023 kl. 18:19
Linje 245:		Linje 245:
	Utsæd: 2/8 tønne bygg, 2 tønner blandkorn, 1/8 tønne erter, 1 tønne poteter.		Utsæd: 2/8 tønne bygg, 2 tønner blandkorn, 1/8 tønne erter, 1 tønne poteter.

			== Kilder ==

			* ''Gardsmappe for xxx. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.''
			* ''Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.''
			* ''Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.''
			* ''Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.''

	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	~~{{bm}}~~
	[[Kategori:Husmenn]]		[[Kategori:Husmenn]]
			[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]

Inger Benningstad Narmo på 17. mar. 2022 kl. 19:18

2022-03-17T19:18:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2022 kl. 19:18
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn = Vestlien
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet =

Inger Benningstad Narmo på 17. mar. 2022 kl. 18:31

2022-03-17T18:31:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2022 kl. 18:31
Linje 58:		Linje 58:
	'' Knud Busterud''		'' Knud Busterud''
	\|}		\|}
	<small>*) Udsige: erklære at man ønsker at noen, f.eks. en leietaker, skal flytte fra et sted.</small>		<small>*) Udsige: erklære at man ønsker at noen, f.eks. en leietaker, skal flytte fra et sted.</small><br>

	<small>*) Fahrdag: flyttedag for leietakere</small>		<small>*) Fahrdag: flyttedag for leietakere</small>


	Knud må ha oppsøkt forlikskommissæren og fått hjelp til å skrive søknaden, for forlikskommissæren, B.M. Kinck, skrev samme dato, 22. mai 1835, ut varsel til partene om å møte til megling på kommissærens gard Sandvold i Furnes 1. juni 1835. Partene møtte, men kom ikke til enighet. Kommissæren besluttet derfor å sende saken til rettsvesenet. Vi har søkt etter rettsbehandlingen i ekstrarettsprotokollen fram til nyttår 1837 uten å finne den. Grunneier og fester må likevel på en eller annen måte ha kommet til et forlik, for i et dokument «Widneseddel» datert 1.9.1857 som gjaldt avslutning av festeforholdet ved avtalt dato 14. april 1858, ser vi at Ole Larsen tilbakefører husmannsplassen Vestlia og tilleggsarealet Bergsveen til grunneieren. Det framgår her at Knud Busterud skulle betale 160 spesidaler til Ole. Det må ha vært betaling for husene som Ole hadde bygget i Vestlia. Bergsveen ble nok bare brukt til landbruk og var ikke bebygget.		Knud må ha oppsøkt forlikskommissæren og fått hjelp til å skrive søknaden, for forlikskommissæren, B.M. Kinck, skrev samme dato, 22. mai 1835, ut varsel til partene om å møte til megling på kommissærens gard Sandvold i Furnes 1. juni 1835. Partene møtte, men kom ikke til enighet. Kommissæren besluttet derfor å sende saken til rettsvesenet. Vi har søkt etter rettsbehandlingen i ekstrarettsprotokollen fram til nyttår 1837 uten å finne den. Grunneier og fester må likevel på en eller annen måte ha kommet til et forlik, for i et dokument «Widneseddel» datert 1.9.1857 som gjaldt avslutning av festeforholdet ved avtalt dato 14. april 1858, ser vi at Ole Larsen tilbakefører husmannsplassen Vestlia og tilleggsarealet Bergsveen til grunneieren. Det framgår her at Knud Busterud skulle betale 160 spesidaler til Ole. Det må ha vært betaling for husene som Ole hadde bygget i Vestlia. Bergsveen ble nok bare brukt til landbruk og var ikke bebygget.



	6. februar 1858 skrev Knud og Ole en avtale om at Ole kunne fortsette leien av Vestlia i ett år fra 14.april 1858 til 14. april 1859 mot å betale 20 spesidaler. Knud Busterud tok på seg å gjøre våronna i 1858. Knud betalte de avtalte 160 spesidalerne da festeforlengelsen var slutt 14. april 1859. Det var Oles sønn Anders Olsen som tok imot og kvitterte for beløpet. Han bodde da på Skaalsveen i Furnes. Dit flyttet også foreldrene og søstera Marte. Ole Larsen er i 1865-tellingen oppført som huseier, gardbruker og selveier på Skaalsveen, Rødningen.		6. februar 1858 skrev Knud og Ole en avtale om at Ole kunne fortsette leien av Vestlia i ett år fra 14.april 1858 til 14. april 1859 mot å betale 20 spesidaler. Knud Busterud tok på seg å gjøre våronna i 1858. Knud betalte de avtalte 160 spesidalerne da festeforlengelsen var slutt 14. april 1859. Det var Oles sønn Anders Olsen som tok imot og kvitterte for beløpet. Han bodde da på Skaalsveen i Furnes. Dit flyttet også foreldrene og søstera Marte. Ole Larsen er i 1865-tellingen oppført som huseier, gardbruker og selveier på Skaalsveen, Rødningen.


	Folketellingen for 1865 omfatter tre bosteder på Busterud: garden og to husmannsplasser, begge benevnt «Busterudeie». Den ene gjelder ganske sikkert Vestlia. Den andre er usikker da en bare kjenner Vestlia og Øverlia som husmannsplasser under Busterud, men Øverlia ble etablert først 1866. Uten husmannskontrakter er det umulig å plassere familiene på riktig sted.		Folketellingen for 1865 omfatter tre bosteder på Busterud: garden og to husmannsplasser, begge benevnt «Busterudeie». Den ene gjelder ganske sikkert Vestlia. Den andre er usikker da en bare kjenner Vestlia og Øverlia som husmannsplasser under Busterud, men Øverlia ble etablert først 1866. Uten husmannskontrakter er det umulig å plassere familiene på riktig sted.

Inger Benningstad Narmo på 17. mar. 2022 kl. 18:12

2022-03-17T18:12:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2022 kl. 18:12
Linje 42:		Linje 42:
	''Michel Busterud Ole Larsen Busterud Eie Nils Jensen Skaalsveen Erich Engebretsen Røsbach''		''Michel Busterud Ole Larsen Busterud Eie Nils Jensen Skaalsveen Erich Engebretsen Røsbach''
	\|}		\|}
	OK		<u>Festeavtalene på Vestlia og Bergesveen skulle gjelde til 14. april 1858.</u>

	Festeavtalene på Vestlia og Bergesveen skulle gjelde til 14. april 1858.

	Ole Larsen startet bruken av Bergsveen i 1832 i henhold til festekontrakten. Men han må ha brukt arealet på en måte som Knud Busterud ikke var fornøyd med, for innunder jul i 1834 henvendte han seg til Ole Larsen med beskjed om at Ole måtte avslutte bruken av Bergsveen. Ole nektet, noe som førte til at Knud Busterud den 22. mai 1835 stevnet Ole Larsen inn for forlikskommisjonen for uberettiget bruk av området.		Ole Larsen startet bruken av Bergsveen i 1832 i henhold til festekontrakten. Men han må ha brukt arealet på en måte som Knud Busterud ikke var fornøyd med, for innunder jul i 1834 henvendte han seg til Ole Larsen med beskjed om at Ole måtte avslutte bruken av Bergsveen. Ole nektet, noe som førte til at Knud Busterud den 22. mai 1835 stevnet Ole Larsen inn for forlikskommisjonen for uberettiget bruk av området.
Linje 66:		Linje 64:

	Knud må ha oppsøkt forlikskommissæren og fått hjelp til å skrive søknaden, for forlikskommissæren, B.M. Kinck, skrev samme dato, 22. mai 1835, ut varsel til partene om å møte til megling på kommissærens gard Sandvold i Furnes 1. juni 1835. Partene møtte, men kom ikke til enighet. Kommissæren besluttet derfor å sende saken til rettsvesenet. Vi har søkt etter rettsbehandlingen i ekstrarettsprotokollen fram til nyttår 1837 uten å finne den. Grunneier og fester må likevel på en eller annen måte ha kommet til et forlik, for i et dokument «Widneseddel» datert 1.9.1857 som gjaldt avslutning av festeforholdet ved avtalt dato 14. april 1858, ser vi at Ole Larsen tilbakefører husmannsplassen Vestlia og tilleggsarealet Bergsveen til grunneieren. Det framgår her at Knud Busterud skulle betale 160 spesidaler til Ole. Det må ha vært betaling for husene som Ole hadde bygget i Vestlia. Bergsveen ble nok bare brukt til landbruk og var ikke bebygget.		Knud må ha oppsøkt forlikskommissæren og fått hjelp til å skrive søknaden, for forlikskommissæren, B.M. Kinck, skrev samme dato, 22. mai 1835, ut varsel til partene om å møte til megling på kommissærens gard Sandvold i Furnes 1. juni 1835. Partene møtte, men kom ikke til enighet. Kommissæren besluttet derfor å sende saken til rettsvesenet. Vi har søkt etter rettsbehandlingen i ekstrarettsprotokollen fram til nyttår 1837 uten å finne den. Grunneier og fester må likevel på en eller annen måte ha kommet til et forlik, for i et dokument «Widneseddel» datert 1.9.1857 som gjaldt avslutning av festeforholdet ved avtalt dato 14. april 1858, ser vi at Ole Larsen tilbakefører husmannsplassen Vestlia og tilleggsarealet Bergsveen til grunneieren. Det framgår her at Knud Busterud skulle betale 160 spesidaler til Ole. Det må ha vært betaling for husene som Ole hadde bygget i Vestlia. Bergsveen ble nok bare brukt til landbruk og var ikke bebygget.



Linje 257:		Linje 256:
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Husmenn]]

Inger Benningstad Narmo på 17. mar. 2022 kl. 18:09

2022-03-17T18:09:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2022 kl. 18:09
Linje 72:		Linje 72:

	Folketellingen for 1865 omfatter tre bosteder på Busterud: garden og to husmannsplasser, begge benevnt «Busterudeie». Den ene gjelder ganske sikkert Vestlia. Den andre er usikker da en bare kjenner Vestlia og Øverlia som husmannsplasser under Busterud, men Øverlia ble etablert først 1866. Uten husmannskontrakter er det umulig å plassere familiene på riktig sted.		Folketellingen for 1865 omfatter tre bosteder på Busterud: garden og to husmannsplasser, begge benevnt «Busterudeie». Den ene gjelder ganske sikkert Vestlia. Den andre er usikker da en bare kjenner Vestlia og Øverlia som husmannsplasser under Busterud, men Øverlia ble etablert først 1866. Uten husmannskontrakter er det umulig å plassere familiene på riktig sted.


	== Familier som bodde i Vestlia ==		== Familier som bodde i Vestlia ==
	'''1831–1858'''<br>		'''1831–1858'''<br>