Vestmarka (Oslomarka) - Sideversjonshistorikk

Leharu: Lagt til bilde

2022-07-01T23:50:58Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2022 kl. 23:50
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Mikkelsbonn-130209.jpg\|Serveringsstedet Mikkelsbonn ligger nordøst i Vestmarka, og drives av Lions Club Bærum.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2013}}

	'''[[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]''' er et skogområde som avgrenses av bebygde områder i [[Bærum kommune\|Bærum]], [[Asker kommune\|Asker]] og [[Lierskogen]] i sørøst og sør, av [[Lierbygda]] og [[Holsfjorden (Hole og Lier)\|Holsfjorden]] i vest og [[E16]] i nordøst. Vestmarka er delt mellom kommunene Asker, Bærum og [[Lier kommune\|Lier]]. Vestmarka består av skogkledde høytliggende lavaplatåer med bratt fall mot de lavereliggende, kambrosiluriske skiferområdene i sør og vest. Berggrunnen i hele Vestmarka er rombeporfyr. Åsene når over 400 moh. i alle deler av Vestmarka; høyest er [[Kraftkollen]] (481 moh.) i Lier. Vestmarka er et mye benyttet turterreng sommer som vinter, med serveringsstedene [[Furuholmen (Vestmarka)\|Furuholmen]], [[Gupu (Vestmarka)\|Gupu]], [[Solli (Vestmarka)\|Solli]], [[Vestlia (Vestmarka)\|Vestlia]] og [[Myggheim (Vestmarka)\|Myggheim]]. [[Hovdehytta (Vestmarka)\|Hovdehytta]] åpnet for overnatting i 2007.		'''[[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]''' er et skogområde som avgrenses av bebygde områder i [[Bærum kommune\|Bærum]], [[Asker kommune\|Asker]] og [[Lierskogen]] i sørøst og sør, av [[Lierbygda]] og [[Holsfjorden (Hole og Lier)\|Holsfjorden]] i vest og [[E16]] i nordøst. Vestmarka er delt mellom kommunene Asker, Bærum og [[Lier kommune\|Lier]]. Vestmarka består av skogkledde høytliggende lavaplatåer med bratt fall mot de lavereliggende, kambrosiluriske skiferområdene i sør og vest. Berggrunnen i hele Vestmarka er rombeporfyr. Åsene når over 400 moh. i alle deler av Vestmarka; høyest er [[Kraftkollen]] (481 moh.) i Lier. Vestmarka er et mye benyttet turterreng sommer som vinter, med serveringsstedene [[Furuholmen (Vestmarka)\|Furuholmen]], [[Gupu (Vestmarka)\|Gupu]], [[Solli (Vestmarka)\|Solli]], [[Vestlia (Vestmarka)\|Vestlia]] og [[Myggheim (Vestmarka)\|Myggheim]]. [[Hovdehytta (Vestmarka)\|Hovdehytta]] åpnet for overnatting i 2007.

Cnyborg: lenkeretting

2019-08-29T10:16:07Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2019 kl. 10:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]''' er et skogområde som avgrenses av bebygde områder i [[Bærum kommune\|Bærum]], [[Asker kommune\|Asker]] og [[Lierskogen]] i sørøst og sør, av [[Lierbygda]] og [[Holsfjorden]] i vest og [[E16]] i nordøst. Vestmarka er delt mellom kommunene Asker, Bærum og [[Lier kommune\|Lier]]. Vestmarka består av skogkledde høytliggende lavaplatåer med bratt fall mot de lavereliggende, kambrosiluriske skiferområdene i sør og vest. Berggrunnen i hele Vestmarka er rombeporfyr. Åsene når over 400 moh. i alle deler av Vestmarka; høyest er [[Kraftkollen]] (481 moh.) i Lier. Vestmarka er et mye benyttet turterreng sommer som vinter, med serveringsstedene [[Furuholmen (Vestmarka)\|Furuholmen]], [[Gupu (Vestmarka)\|Gupu]], [[Solli (Vestmarka)\|Solli]], [[Vestlia (Vestmarka)\|Vestlia]] og [[Myggheim (Vestmarka)\|Myggheim]]. [[Hovdehytta (Vestmarka)\|Hovdehytta]] åpnet for overnatting i 2007.		'''[[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]''' er et skogområde som avgrenses av bebygde områder i [[Bærum kommune\|Bærum]], [[Asker kommune\|Asker]] og [[Lierskogen]] i sørøst og sør, av [[Lierbygda]] og [[Holsfjorden (Hole og Lier)\|Holsfjorden]] i vest og [[E16]] i nordøst. Vestmarka er delt mellom kommunene Asker, Bærum og [[Lier kommune\|Lier]]. Vestmarka består av skogkledde høytliggende lavaplatåer med bratt fall mot de lavereliggende, kambrosiluriske skiferområdene i sør og vest. Berggrunnen i hele Vestmarka er rombeporfyr. Åsene når over 400 moh. i alle deler av Vestmarka; høyest er [[Kraftkollen]] (481 moh.) i Lier. Vestmarka er et mye benyttet turterreng sommer som vinter, med serveringsstedene [[Furuholmen (Vestmarka)\|Furuholmen]], [[Gupu (Vestmarka)\|Gupu]], [[Solli (Vestmarka)\|Solli]], [[Vestlia (Vestmarka)\|Vestlia]] og [[Myggheim (Vestmarka)\|Myggheim]]. [[Hovdehytta (Vestmarka)\|Hovdehytta]] åpnet for overnatting i 2007.

	Navnet kom i bruk i 1890-årene. Da foreslo matematikeren og barnebokforfatteren [[Elling Holst (1849–1915)\|Elling Holst]] (1849–1915), som var bosatt på [[Høvik (Bærum)\|Høvik]], dette navnet i [[Den Norske Turistforening]]s årbok for 1896. Turfolk begynte å bruke området i annen halvdel av 1800-tallet, og flere gårder, setre og husmannsplasser tilbød etter hvert servering. Det ble merket stier og skiløyper fra 1920-tallet. Læreren [[Alfred Iversen (1878–1973)\|Alfred Iversen]] (1878–1973), som hadde nær slekt på [[Rustan (gård i Asker)\|Rustan]] midt i Vestmarka, var en ildsjel i dette arbeidet.		Navnet kom i bruk i 1890-årene. Da foreslo matematikeren og barnebokforfatteren [[Elling Holst (1849–1915)\|Elling Holst]] (1849–1915), som var bosatt på [[Høvik (Bærum)\|Høvik]], dette navnet i [[Den Norske Turistforening]]s årbok for 1896. Turfolk begynte å bruke området i annen halvdel av 1800-tallet, og flere gårder, setre og husmannsplasser tilbød etter hvert servering. Det ble merket stier og skiløyper fra 1920-tallet. Læreren [[Alfred Iversen (1878–1973)\|Alfred Iversen]] (1878–1973), som hadde nær slekt på [[Rustan (gård i Asker)\|Rustan]] midt i Vestmarka, var en ildsjel i dette arbeidet.

Cnyborg på 7. jul. 2016 kl. 08:55

2016-07-07T08:55:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2016 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]''', skogområde som avgrenses av bebygde områder i Bærum, Asker og Lierskogen i sørøst og sør, av Lierbygda og Holsfjorden i vest og ~~E 16~~ i nordøst. Vestmarka er delt mellom kommunene Asker, Bærum og Lier. Vestmarka består av skogkledde høytliggende lavaplatåer med bratt fall mot de lavereliggende, kambrosiluriske skiferområdene i sør og vest. Berggrunnen i hele Vestmarka er rombeporfyr. Åsene når over 400 moh. i alle deler av Vestmarka; høyest er Kraftkollen (481 moh.) i Lier. Vestmarka er et mye benyttet turterreng sommer som vinter, med serveringsstedene Furuholmen, Gupu, Solli, Vestlia og Myggheim. Hovdehytta åpnet for overnatting i 2007.		'''[[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]''' er et skogområde som avgrenses av bebygde områder i [[Bærum kommune\|Bærum]], [[Asker kommune\|Asker]] og [[Lierskogen]] i sørøst og sør, av [[Lierbygda]] og [[Holsfjorden]] i vest og [[E16]] i nordøst. Vestmarka er delt mellom kommunene Asker, Bærum og [[Lier kommune\|Lier]]. Vestmarka består av skogkledde høytliggende lavaplatåer med bratt fall mot de lavereliggende, kambrosiluriske skiferområdene i sør og vest. Berggrunnen i hele Vestmarka er rombeporfyr. Åsene når over 400 moh. i alle deler av Vestmarka; høyest er [[Kraftkollen]] (481 moh.) i Lier. Vestmarka er et mye benyttet turterreng sommer som vinter, med serveringsstedene [[Furuholmen (Vestmarka)\|Furuholmen]], [[Gupu (Vestmarka)\|Gupu]], [[Solli (Vestmarka)\|Solli]], [[Vestlia (Vestmarka)\|Vestlia]] og [[Myggheim (Vestmarka)\|Myggheim]]. [[Hovdehytta (Vestmarka)\|Hovdehytta]] åpnet for overnatting i 2007.

	Navnet kom i bruk i 1890-årene. Da foreslo matematikeren og barnebokforfatteren Elling Holst (1849–1915), som var bosatt på Høvik, dette navnet i Den Norske ~~Turistforenings~~ årbok for 1896. Turfolk begynte å bruke området i annen halvdel av 1800-tallet, og flere gårder, setre og husmannsplasser tilbød etter hvert servering. Det ble merket stier og skiløyper fra 1920-tallet. Læreren Alfred Iversen (1878–1973), som hadde nær slekt på Rustan midt i Vestmarka, var en ildsjel i dette arbeidet.		Navnet kom i bruk i 1890-årene. Da foreslo matematikeren og barnebokforfatteren [[Elling Holst (1849–1915)\|Elling Holst]] (1849–1915), som var bosatt på [[Høvik (Bærum)\|Høvik]], dette navnet i [[Den Norske Turistforening]]s årbok for 1896. Turfolk begynte å bruke området i annen halvdel av 1800-tallet, og flere gårder, setre og husmannsplasser tilbød etter hvert servering. Det ble merket stier og skiløyper fra 1920-tallet. Læreren [[Alfred Iversen (1878–1973)\|Alfred Iversen]] (1878–1973), som hadde nær slekt på [[Rustan (gård i Asker)\|Rustan]] midt i Vestmarka, var en ildsjel i dette arbeidet.

	I 1986 ble Vestmarka definert som del av Oslomarka og lagt innenfor Markagrensen på grunn av betydningen for friluftslivet.		I 1986 ble Vestmarka definert som del av [[Oslomarka]] og lagt innenfor [[Markagrensen]] på grunn av betydningen for friluftslivet.

	Pollenanalyser har vist at området ble brukt som beiteområde for husdyr for 3000 år siden, og fortsatt går det beitedyr i marka. Beitelag i de tre tilgrensende bygdene organiserer beitingen. Det har vært enkelte fast bosatte gårder i marka senest siden jernalderen. Største delen av marka var opprinnelig allmenning, men kom i privat eie på 1700-tallet ~~(se allmenninger)~~. Største skogeier i marka ble Bærums Verk, nå Løvenskiold-Vækerø.		Pollenanalyser har vist at området ble brukt som beiteområde for husdyr for 3000 år siden, og fortsatt går det beitedyr i marka. Beitelag i de tre tilgrensende bygdene organiserer beitingen. Det har vært enkelte fast bosatte gårder i marka senest siden [[jernalderen]]. Største delen av marka var opprinnelig [[allmenning]], men kom i privat eie på 1700-tallet. Største skogeier i marka ble [[Bærums Verk]], nå [[Løvenskiold-Vækerø]].

			==Eksterne lenker==

			* {{kartverket\|72845}}.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Vestmarka (Akershus og Buskerud) til Vestmarka (Oslomarka)

2016-07-07T08:51:12Z

Cnyborg flyttet siden Vestmarka (Akershus og Buskerud) til Vestmarka (Oslomarka)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 7. jul. 2016 kl. 08:51

Cnyborg på 7. jul. 2016 kl. 08:51

2016-07-07T08:51:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2016 kl. 08:51
Linje 1:		Linje 1:
	Vestmarka, skogområde som avgrenses av bebygde områder i Bærum, Asker og Lierskogen i sørøst og sør, av Lierbygda og Holsfjorden i vest og E 16 i nordøst. Vestmarka er delt mellom kommunene Asker, Bærum og Lier. Vestmarka består av skogkledde høytliggende lavaplatåer med bratt fall mot de lavereliggende, kambrosiluriske skiferområdene i sør og vest. Berggrunnen i hele Vestmarka er rombeporfyr. Åsene når over 400 moh. i alle deler av Vestmarka; høyest er Kraftkollen (481 moh.) i Lier. Vestmarka er et mye benyttet turterreng sommer som vinter, med serveringsstedene Furuholmen, Gupu, Solli, Vestlia og Myggheim. Hovdehytta åpnet for overnatting i 2007.		'''[[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]''', skogområde som avgrenses av bebygde områder i Bærum, Asker og Lierskogen i sørøst og sør, av Lierbygda og Holsfjorden i vest og E 16 i nordøst. Vestmarka er delt mellom kommunene Asker, Bærum og Lier. Vestmarka består av skogkledde høytliggende lavaplatåer med bratt fall mot de lavereliggende, kambrosiluriske skiferområdene i sør og vest. Berggrunnen i hele Vestmarka er rombeporfyr. Åsene når over 400 moh. i alle deler av Vestmarka; høyest er Kraftkollen (481 moh.) i Lier. Vestmarka er et mye benyttet turterreng sommer som vinter, med serveringsstedene Furuholmen, Gupu, Solli, Vestlia og Myggheim. Hovdehytta åpnet for overnatting i 2007.

	Navnet kom i bruk i 1890-årene. Da foreslo matematikeren og barnebokforfatteren Elling Holst (1849–1915), som var bosatt på Høvik, dette navnet i Den Norske Turistforenings årbok for 1896. Turfolk begynte å bruke området i annen halvdel av 1800-tallet, og flere gårder, setre og husmannsplasser tilbød etter hvert servering. Det ble merket stier og skiløyper fra 1920-tallet. Læreren Alfred Iversen (1878–1973), som hadde nær slekt på Rustan midt i Vestmarka, var en ildsjel i dette arbeidet.		Navnet kom i bruk i 1890-årene. Da foreslo matematikeren og barnebokforfatteren Elling Holst (1849–1915), som var bosatt på Høvik, dette navnet i Den Norske Turistforenings årbok for 1896. Turfolk begynte å bruke området i annen halvdel av 1800-tallet, og flere gårder, setre og husmannsplasser tilbød etter hvert servering. Det ble merket stier og skiløyper fra 1920-tallet. Læreren Alfred Iversen (1878–1973), som hadde nær slekt på Rustan midt i Vestmarka, var en ildsjel i dette arbeidet.

Cnyborg: Ny side: Vestmarka, skogområde som avgrenses av bebygde områder i Bærum, Asker og Lierskogen i sørøst og sør, av Lierbygda og Holsfjorden i vest og E 16 i nordøst. Vestmarka er delt mellom...

2016-07-07T08:50:46Z

Ny side: Vestmarka, skogområde som avgrenses av bebygde områder i Bærum, Asker og Lierskogen i sørøst og sør, av Lierbygda og Holsfjorden i vest og E 16 i nordøst. Vestmarka er delt mellom...

Ny side

Vestmarka, skogområde som avgrenses av bebygde områder i Bærum, Asker og Lierskogen i sørøst og sør, av Lierbygda og Holsfjorden i vest og E 16 i nordøst. Vestmarka er delt mellom kommunene Asker, Bærum og Lier. Vestmarka består av skogkledde høytliggende lavaplatåer med bratt fall mot de lavereliggende, kambrosiluriske skiferområdene i sør og vest. Berggrunnen i hele Vestmarka er rombeporfyr. Åsene når over 400 moh. i alle deler av Vestmarka; høyest er Kraftkollen (481 moh.) i Lier. Vestmarka er et mye benyttet turterreng sommer som vinter, med serveringsstedene Furuholmen, Gupu, Solli, Vestlia og Myggheim. Hovdehytta åpnet for overnatting i 2007.

Navnet kom i bruk i 1890-årene. Da foreslo matematikeren og barnebokforfatteren Elling Holst (1849–1915), som var bosatt på Høvik, dette navnet i Den Norske Turistforenings årbok for 1896. Turfolk begynte å bruke området i annen halvdel av 1800-tallet, og flere gårder, setre og husmannsplasser tilbød etter hvert servering. Det ble merket stier og skiløyper fra 1920-tallet. Læreren Alfred Iversen (1878–1973), som hadde nær slekt på Rustan midt i Vestmarka, var en ildsjel i dette arbeidet.

I 1986 ble Vestmarka definert som del av Oslomarka og lagt innenfor Markagrensen på grunn av betydningen for friluftslivet.

Pollenanalyser har vist at området ble brukt som beiteområde for husdyr for 3000 år siden, og fortsatt går det beitedyr i marka. Beitelag i de tre tilgrensende bygdene organiserer beitingen. Det har vært enkelte fast bosatte gårder i marka senest siden jernalderen. Største delen av marka var opprinnelig allmenning, men kom i privat eie på 1700-tallet (se allmenninger). Største skogeier i marka ble Bærums Verk, nå Løvenskiold-Vækerø.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Skog]]
[[Kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Lier kommune]]