Vestoplandenes Telefonselskab - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr. lenke

2023-08-03T07:01:34Z

korr. lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 07:01
Linje 13:		Linje 13:

	==Engasjerte personer==		==Engasjerte personer==
	Den første styreformannen var [[Ulrik Graff]] med styremedlemmene [[Hans Alfstad]], Chr. Christophersen, [[Ole Hoel]] og H. Jakobsen. Etter 25 år var Alfstad blitt styreformann med styremedlemmene Kr. Halmrast (nestformann), H. C. Hansen, J. Hovland, H. Gjefle, [[Kristian Oudenstad]], Joh. Hveem, E. Espelien og Ole Hoel.		Den første styreformannen var [[Ulrik Graff]] med styremedlemmene [[Hans Alfstad (1847–1917)\|Hans Alfstad]], Chr. Christophersen, [[Ole Hoel]] og H. Jakobsen. Etter 25 år var Alfstad blitt styreformann med styremedlemmene Kr. Halmrast (nestformann), H. C. Hansen, J. Hovland, H. Gjefle, [[Kristian Oudenstad]], Joh. Hveem, E. Espelien og Ole Hoel.

	<onlyinclude>Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om [[Gjøvikbanen\|Nordbanen]]</onlyinclude>:		<onlyinclude>Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om [[Gjøvikbanen\|Nordbanen]]</onlyinclude>:

Kallrustad: {{bm}} etc.

2023-03-16T08:46:13Z

{{bm}} etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 08:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vestoplandenes Telefonselskab 1892.JPG\|«Firma-Anmeldelse».\|''Norsk Kundgjørelsestidende'', 24. mai 1892.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vestoplandenes Telefonselskab 1892.JPG\|«Firma-Anmeldelse».\|''Norsk Kundgjørelsestidende'', 24. mai 1892.}}</onlyinclude>
	{{sitat\|Telefonanlegg på bygdene utenom Gjøvik i 1914 (i datidas stavemåte): Aandalen, Stokroen, Vardal, Østby (Vardal); Bakkom, Nydal, Snertingdal (Snertingdal); Bjoneroen, Enger, Fluberg, Hvalby, Hov, Kompelien, Landaasbygden, Løsødegaarden, Odnes, Ringelien (Søndre Land); Aamot, Røste, Holmen, Torpen, Vesttorpen (Nordre Land); Bruflat, Nordre Etnedalen, Trondhjem (Etnedal); Bilidt, Fredheim, Skramstad, Skreia, Østre Toten (Østre Toten); Aas, Amrud, Bøverbru, Ile, Raufoss, Vestre Toten, Alfheim, Hoel, Nøkleby (Vestre Toten); Braastad, Ensrud (Kolbu), Skinnerviken, Tollevsrud (Eina); Baalerud, Brandbu, Sjo, Tingelstad (Brandbu); Gran, Grorud, Vestre Gran, Hovsbro (Gran), Sand, Grua, Haakenstad, Ulven (Lunner).\|Fra ''Kristians amt: Toten, Hadeland og Land, Valdres'' (1913)\|right}}		{{sitat\|Telefonanlegg på bygdene utenom Gjøvik i 1914 (i datidas stavemåte): Aandalen, Stokroen, Vardal, Østby (Vardal); Bakkom, Nydal, Snertingdal (Snertingdal); Bjoneroen, Enger, Fluberg, Hvalby, Hov, Kompelien, Landaasbygden, Løsødegaarden, Odnes, Ringelien (Søndre Land); Aamot, Røste, Holmen, Torpen, Vesttorpen (Nordre Land); Bruflat, Nordre Etnedalen, Trondhjem (Etnedal); Bilidt, Fredheim, Skramstad, Skreia, Østre Toten (Østre Toten); Aas, Amrud, Bøverbru, Ile, Raufoss, Vestre Toten, Alfheim, Hoel, Nøkleby (Vestre Toten); Braastad, Ensrud (Kolbu), Skinnerviken, Tollevsrud (Eina); Baalerud, Brandbu, Sjo, Tingelstad (Brandbu); Gran, Grorud, Vestre Gran, Hovsbro (Gran), Sand, Grua, Haakenstad, Ulven (Lunner).\|Fra ''Kristians amt: Toten, Hadeland og Land, Valdres'' (1913)\|right}}
	<onlyinclude>'''[[Vestoplandenes Telefonselskab]]''' sørga i 1889 for telefonforbindelse i [[Vestoppland]]. Det var en del av den ikke-statlige ~~utbygningen~~ av telefonnettet i Norge, og ble drevet av kommunene i distriktet. Vestoplandenes Telefonselskab vedvarte helt til staten endelig «innløste» det i 1921. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Vestoplandenes Telefonselskab]]''' sørga i 1889 for telefonforbindelse i [[Vestoppland]]. Det var en del av den ikke-statlige utbygginga av telefonnettet i Norge, og ble drevet av kommunene i distriktet. Vestoplandenes Telefonselskab vedvarte helt til staten endelig «innløste» det i 1921. </onlyinclude>

	==Innføring av telefon==		==Innføring av telefon==
Linje 26:		Linje 26:

	==Kilder==		==Kilder==
	*«Telehistorien i Gjøvik-området» av Arve M. Nordsveen, ''[[Årbok for Gjøvik]]'' 2004 s. 55-66		*«Telehistorien i Gjøvik-området» av Arve M. Nordsveen, ''[[Årbok for Gjøvik]]'' 2004, s. 55-66.
	*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 43		*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 43.
	*''Kristians amt: Toten, Hadeland og Land, Valdres'' (1913), bind 4 av ''[[Norges land og folk]]: topografisk-statistisk beskrevet'', s. 30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120101047}}.		*''Kristians amt: Toten, Hadeland og Land, Valdres'' (1913), bind 4 av ''[[Norges land og folk]]: topografisk-statistisk beskrevet'', s. 30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120101047}}.
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1892_part5_vol-a Stortingsforhandlinger 1892]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1892_part5_vol-a Stortingsforhandlinger 1892].

	[[Kategori:Telefon]]		[[Kategori:Telefon]]
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Opphør i 1921]]		[[Kategori:Opphør i 1921]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: /* Kilder */

2021-03-31T11:23:56Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 11:23
Linje 28:		Linje 28:
	*«Telehistorien i Gjøvik-området» av Arve M. Nordsveen, ''[[Årbok for Gjøvik]]'' 2004 s. 55-66		*«Telehistorien i Gjøvik-området» av Arve M. Nordsveen, ''[[Årbok for Gjøvik]]'' 2004 s. 55-66
	*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 43		*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 43
	*''Kristians amt: Toten, Hadeland og Land, Valdres'' (1913), bind 4 av ''Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet'', s. 30,		*''Kristians amt: Toten, Hadeland og Land, Valdres'' (1913), bind 4 av ''[[Norges land og folk]]: topografisk-statistisk beskrevet'', s. 30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120101047}}.
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1892_part5_vol-a Stortingsforhandlinger 1892]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1892_part5_vol-a Stortingsforhandlinger 1892]

MortenHV: /* Engasjerte personer */

2018-02-17T08:57:18Z

Engasjerte personer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2018 kl. 08:57
Linje 13:		Linje 13:

	==Engasjerte personer==		==Engasjerte personer==
	Den første styreformannen var [[Ulrik Graff]] med styremedlemmene H. Alfstad, Chr. Christophersen, [[Ole Hoel]] og H. Jakobsen. Etter 25 år var Alfstad blitt styreformann med styremedlemmene Kr. Halmrast (nestformann), H. C. Hansen, J. Hovland, H. Gjefle, [[Kristian Oudenstad]], Joh. Hveem, E. Espelien og Ole Hoel.		Den første styreformannen var [[Ulrik Graff]] med styremedlemmene [[Hans Alfstad]], Chr. Christophersen, [[Ole Hoel]] og H. Jakobsen. Etter 25 år var Alfstad blitt styreformann med styremedlemmene Kr. Halmrast (nestformann), H. C. Hansen, J. Hovland, H. Gjefle, [[Kristian Oudenstad]], Joh. Hveem, E. Espelien og Ole Hoel.

	<onlyinclude>Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om [[Gjøvikbanen\|Nordbanen]]</onlyinclude>:		<onlyinclude>Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om [[Gjøvikbanen\|Nordbanen]]</onlyinclude>:

Kallrustad: utdrag, F1

2015-04-23T06:15:58Z

utdrag, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2015 kl. 06:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Vestoplandenes Telefonselskab 1892.JPG\|«Firma-Anmeldelse».\|''Norsk Kundgjørelsestidende''\|24. mai 1892 }}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vestoplandenes Telefonselskab 1892.JPG\|«Firma-Anmeldelse».\|''Norsk Kundgjørelsestidende'', 24. mai 1892.}}</onlyinclude>
	{{sitat\|Telefonanlegg på bygdene utenom Gjøvik i 1914 (i datidas stavemåte): Aandalen, Stokroen, Vardal, Østby (Vardal); Bakkom, Nydal, Snertingdal (Snertingdal); Bjoneroen, Enger, Fluberg, Hvalby, Hov, Kompelien, Landaasbygden, Løsødegaarden, Odnes, Ringelien (Søndre Land); Aamot, Røste, Holmen, Torpen, Vesttorpen (Nordre Land); Bruflat, Nordre Etnedalen, Trondhjem (Etnedal); Bilidt, Fredheim, Skramstad, Skreia, Østre Toten (Østre Toten); Aas, Amrud, Bøverbru, Ile, Raufoss, Vestre Toten, Alfheim, Hoel, Nøkleby (Vestre Toten); Braastad, Ensrud (Kolbu), Skinnerviken, Tollevsrud (Eina); Baalerud, Brandbu, Sjo, Tingelstad (Brandbu); Gran, Grorud, Vestre Gran, Hovsbro (Gran), Sand, Grua, Haakenstad, Ulven (Lunner).\|Fra ''Kristians amt: Toten, Hadeland og Land, Valdres'' (1913)\|right}}		{{sitat\|Telefonanlegg på bygdene utenom Gjøvik i 1914 (i datidas stavemåte): Aandalen, Stokroen, Vardal, Østby (Vardal); Bakkom, Nydal, Snertingdal (Snertingdal); Bjoneroen, Enger, Fluberg, Hvalby, Hov, Kompelien, Landaasbygden, Løsødegaarden, Odnes, Ringelien (Søndre Land); Aamot, Røste, Holmen, Torpen, Vesttorpen (Nordre Land); Bruflat, Nordre Etnedalen, Trondhjem (Etnedal); Bilidt, Fredheim, Skramstad, Skreia, Østre Toten (Østre Toten); Aas, Amrud, Bøverbru, Ile, Raufoss, Vestre Toten, Alfheim, Hoel, Nøkleby (Vestre Toten); Braastad, Ensrud (Kolbu), Skinnerviken, Tollevsrud (Eina); Baalerud, Brandbu, Sjo, Tingelstad (Brandbu); Gran, Grorud, Vestre Gran, Hovsbro (Gran), Sand, Grua, Haakenstad, Ulven (Lunner).\|Fra ''Kristians amt: Toten, Hadeland og Land, Valdres'' (1913)\|right}}
	'''[[Vestoplandenes Telefonselskab]]''' sørga i 1889 for telefonforbindelse i [[Vestoppland]]. Det var en del av den ikke-statlige utbygningen av telefonnettet i Norge, og ble drevet av kommunene i distriktet. Vestoplandenes Telefonselskab vedvarte helt til staten endelig «innløste» det i 1921.		<onlyinclude>'''[[Vestoplandenes Telefonselskab]]''' sørga i 1889 for telefonforbindelse i [[Vestoppland]]. Det var en del av den ikke-statlige utbygningen av telefonnettet i Norge, og ble drevet av kommunene i distriktet. Vestoplandenes Telefonselskab vedvarte helt til staten endelig «innløste» det i 1921. </onlyinclude>

	==Innføring av telefon==		==Innføring av telefon==
Linje 15:		Linje 15:
	Den første styreformannen var [[Ulrik Graff]] med styremedlemmene H. Alfstad, Chr. Christophersen, [[Ole Hoel]] og H. Jakobsen. Etter 25 år var Alfstad blitt styreformann med styremedlemmene Kr. Halmrast (nestformann), H. C. Hansen, J. Hovland, H. Gjefle, [[Kristian Oudenstad]], Joh. Hveem, E. Espelien og Ole Hoel.		Den første styreformannen var [[Ulrik Graff]] med styremedlemmene H. Alfstad, Chr. Christophersen, [[Ole Hoel]] og H. Jakobsen. Etter 25 år var Alfstad blitt styreformann med styremedlemmene Kr. Halmrast (nestformann), H. C. Hansen, J. Hovland, H. Gjefle, [[Kristian Oudenstad]], Joh. Hveem, E. Espelien og Ole Hoel.

	Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om [[Gjøvikbanen\|Nordbanen]]:		<onlyinclude>Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om [[Gjøvikbanen\|Nordbanen]]</onlyinclude>:
	{{sitat\|[...] thi Retfærdighed maa tilsige, at Spørgsmaalet Nordbanen nu løses, som en for Distrikterne tvingende Nødvendighed, og vil man i denne Forbindelse ike undlade at anføre, at Vestoplandenes Telefonselskab i Generalforsamling paa Augedalsbro 26de d. M., hvor 86 Stemmer afgaves af Hadelands, Totens og Gjøviks mere fremskudte og meningsberettigede Mænd, enstemmig udtalte at man forventer, at Regjering og Storthing iaar beslutter Nordbanens Bygning og tager Sagen op til Behandling saa betids, at Udsættelse undgaaes. Gran, Hadeland, den 30te Marts 1892.}}		{{sitat\|[...] thi Retfærdighed maa tilsige, at Spørgsmaalet Nordbanen nu løses, som en for Distrikterne tvingende Nødvendighed, og vil man i denne Forbindelse ike undlade at anføre, at Vestoplandenes Telefonselskab i Generalforsamling paa Augedalsbro 26de d. M., hvor 86 Stemmer afgaves af Hadelands, Totens og Gjøviks mere fremskudte og meningsberettigede Mænd, enstemmig udtalte at man forventer, at Regjering og Storthing iaar beslutter Nordbanens Bygning og tager Sagen op til Behandling saa betids, at Udsættelse undgaaes. Gran, Hadeland, den 30te Marts 1892.}}

Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Etableringer i 1888]]		[[Kategori:Etableringer i 1888]]
	[[Kategori:Opphør i 1921]]		[[Kategori:Opphør i 1921]]
			{{F1}}

MortenHV: diverse. F1, anyone?

2015-04-22T15:08:36Z

diverse. F1, anyone?

Kallrustad: /* Innføring av telefon */

2015-04-22T08:14:08Z

Innføring av telefon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2015 kl. 08:14
Linje 4:		Linje 4:

	==Innføring av telefon==		==Innføring av telefon==
	Etter at telefonen kom til Norge i 1876 var [[Telegrafverket]] fortsatt lunken til ideen. Private telefonselskaper ble i stedet stifta landet rundt, først i Kristiania og Drammen i 1880. I [[Vestoppland]] ble det kommunene som tok initiativet, og telefonforbindelsen skulle gå til Kristiania.		Etter at telefonen kom til Norge i 1876, var [[Telegrafverket]] fortsatt lunken til ideen. Private telefonselskaper ble i stedet stifta landet rundt, først i Kristiania og Drammen i 1880. I [[Vestoppland]] ble det kommunene som tok initiativet, og telefonforbindelsen skulle gå til Kristiania.

	Formannskapene i distriktet møttes på [[Heggenes skysstasjon]] på [[Eina]] den 6. mars 1888. 11. juni 1888 fikk de konsesjon, og 13. september 1889 ble forbindelsen til [[Kristiania]] åpna. Nyorganisasjonen het Vestoplandenes Telefonselskab, og de var ni år tidligere ute enn Hamar-sida av [[Mjøsa]]. Som aksjeselskap ble det imidlertid ikke meldt til ''Norsk Kundgjørelsestidende'' før i 1892.		Formannskapene i distriktet møttes på [[Heggenes skysstasjon]] på [[Eina]] den 6. mars 1888. 11. juni 1888 fikk de konsesjon, og 13. september 1889 ble forbindelsen til [[Kristiania]] åpna. Nyorganisasjonen het Vestoplandenes Telefonselskab, og de var ni år tidligere ute enn Hamar-sida av [[Mjøsa]]. Som aksjeselskap ble det imidlertid ikke meldt til ''Norsk Kundgjørelsestidende'' før i 1892.

Kallrustad: /* Slutten på Vestoplandenes Telefonselskab og veien videre */ lenker

2015-04-22T08:13:11Z

Slutten på Vestoplandenes Telefonselskab og veien videre: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2015 kl. 08:13
Linje 21:		Linje 21:

	==Slutten på Vestoplandenes Telefonselskab og veien videre==		==Slutten på Vestoplandenes Telefonselskab og veien videre==
	Staten vedtok å «innløse» Vestoplandenes Telefonselskab i 1919, og fant endelig penger til tiltaket i 1921. For Gjøviks del kom telefonsentralen under samme tak som telegrafen i [[Jernbanegata (Gjøvik)\|Jernbanegata]] 7/[[Trondhjemsvegen]] 2 (Vingården). Seinere kom telegrafbygningen i [[Øvre ~~torvgate~~ (Gjøvik)\|Øvre ~~torvgate~~]] 1952, med sentralbord i 50-talls-stil.		Staten vedtok å «innløse» Vestoplandenes Telefonselskab i 1919, og fant endelig penger til tiltaket i 1921. For Gjøviks del kom telefonsentralen under samme tak som telegrafen i [[Jernbanegata (Gjøvik)\|Jernbanegata]] 7/[[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] 2 (Vingården). Seinere kom telegrafbygningen i [[Øvre Torvgate (Gjøvik)\|Øvre Torvgate]] 1952, med sentralbord i 50-talls-stil.

	Automatisering av telefonanleggene i Vestoppland skjedde mellom 1933 (Jaren) via 1955 (Gjøvik) til 1979 (Gran). I 1965 ble det for Gjøviks del fjernsentral og i 1974 fjellanlegg i [[Røverdalen (Gjøvik)\|Røverdalen]]. Digitalisering kom i 1988 til Gjøvik, Biri, Skreia og Totenvika.		Automatisering av telefonanleggene i Vestoppland skjedde mellom 1933 (Jaren) via 1955 (Gjøvik) til 1979 (Gran). I 1965 ble det for Gjøviks del fjernsentral og i 1974 fjellanlegg i [[Røverdalen (Gjøvik)\|Røverdalen]]. Digitalisering kom i 1988 til Gjøvik, Biri, Skreia og Totenvika.

Larsbot: Forandrer til persistent url

2015-01-22T11:57:07Z

Forandrer til persistent url

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2015 kl. 11:57
Linje 29:		Linje 29:
	*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 43		*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 43
	*''Kristians amt: Toten, Hadeland og Land, Valdres'' (1913), bind 4 av ''Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet'', s. 30,		*''Kristians amt: Toten, Hadeland og Land, Valdres'' (1913), bind 4 av ''Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet'', s. 30,
	*[http://~~www~~.nb.no/~~nbsok/nb/154fee1de26edc542985e694918c22b7?index=1~~ Stortingsforhandlinger 1892]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1892_part5_vol-a Stortingsforhandlinger 1892]

	[[Kategori:Telefon]]		[[Kategori:Telefon]]

MortenHV: /* Engasjerte personer */ lenker

2014-12-05T18:45:39Z

Engasjerte personer: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2014 kl. 18:45
Linje 13:		Linje 13:

	==Engasjerte personer==		==Engasjerte personer==
	Den første styreformannen var Ulrik Graff med styremedlemmene H. Alfstad, Chr. Christophersen, Ole Hoel og H. Jakobsen. Etter 25 år var Alfstad blitt styreformann med styremedlemmene Kr. Halmrast (nestformann), H. C. Hansen, J. Hovland, H. Gjefle, ~~Kr. Audenstad~~, Joh. Hveem, ~~Ole Hoel og~~ E. Espelien.		Den første styreformannen var [[Ulrik Graff]] med styremedlemmene H. Alfstad, Chr. Christophersen, [[Ole Hoel]] og H. Jakobsen. Etter 25 år var Alfstad blitt styreformann med styremedlemmene Kr. Halmrast (nestformann), H. C. Hansen, J. Hovland, H. Gjefle, [[Kristian Oudenstad]], Joh. Hveem, E. Espelien og Ole Hoel.

	Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om [[Gjøvikbanen\|Nordbanen]]:		Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om [[Gjøvikbanen\|Nordbanen]]:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2015 kl. 15:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Vestoplandenes Telefonselskab 1892.JPG\|«Firma-Anmeldelse».\|''Norsk Kundgjørelsestidende''\|24. mai 1892 }}		{{thumb høyre\|Vestoplandenes Telefonselskab 1892.JPG\|«Firma-Anmeldelse».\|''Norsk Kundgjørelsestidende''\|24. mai 1892 }}
	{{sitat\|Telefonanlegg på bygdene utenom Gjøvik i 1914 (i datidas stavemåte): Aandalen, Stokroen, Vardal, Østby (Vardal), Bakkom, Nydal, Snertingdal (Snertingdal), Bjoneroen, Enger, Fluberg, Hvalby, Hov, Kompelien, Landaasbygden, Løsødegaarden, Odnes, Ringelien (Søndre Land), Aamot, Røste, Holmen, Torpen, Vesttorpen (Nordre Land), Bruflat, Nordre Etnedalen, Trondhjem (Etnedal), Bilidt, Fredheim, Skramstad, Skreia, Østre Toten (Østre Toten), Aas, Amrud, Bøverbru, Ile, Raufoss, Vestre Toten, Alfheim, Hoel, Nøkleby (Vestre Toten), Braastad, Ensrud (Kolbu), Skinnerviken, Tollevsrud (Eina), Baalerud, Brandbu, Sjo, Tingelstad (Brandbu), Gran, Grorud, Vestre Gran, Hovsbro (Gran), Sand, Grua, Haakenstad, Ulven (Lunner).\|''Kristians amt: Toten, Hadeland og Land, Valdres'' (1913)\|right}}		{{sitat\|Telefonanlegg på bygdene utenom Gjøvik i 1914 (i datidas stavemåte): Aandalen, Stokroen, Vardal, Østby (Vardal); Bakkom, Nydal, Snertingdal (Snertingdal); Bjoneroen, Enger, Fluberg, Hvalby, Hov, Kompelien, Landaasbygden, Løsødegaarden, Odnes, Ringelien (Søndre Land); Aamot, Røste, Holmen, Torpen, Vesttorpen (Nordre Land); Bruflat, Nordre Etnedalen, Trondhjem (Etnedal); Bilidt, Fredheim, Skramstad, Skreia, Østre Toten (Østre Toten); Aas, Amrud, Bøverbru, Ile, Raufoss, Vestre Toten, Alfheim, Hoel, Nøkleby (Vestre Toten); Braastad, Ensrud (Kolbu), Skinnerviken, Tollevsrud (Eina); Baalerud, Brandbu, Sjo, Tingelstad (Brandbu); Gran, Grorud, Vestre Gran, Hovsbro (Gran), Sand, Grua, Haakenstad, Ulven (Lunner).\|Fra ''Kristians amt: Toten, Hadeland og Land, Valdres'' (1913)\|right}}
	'''[[Vestoplandenes Telefonselskab]]''' sørga i 1889 for telefonforbindelse i [[Vestoppland]].		'''[[Vestoplandenes Telefonselskab]]''' sørga i 1889 for telefonforbindelse i [[Vestoppland]]. Det var en del av den ikke-statlige utbygningen av telefonnettet i Norge, og ble drevet av kommunene i distriktet. Vestoplandenes Telefonselskab vedvarte helt til staten endelig «innløste» det i 1921.

	==Innføring av telefon==		==Innføring av telefon==
	Etter at telefonen kom til Norge i 1876, var [[Telegrafverket]] fortsatt lunken til ideen. Private telefonselskaper ble i stedet stifta landet rundt, først i Kristiania og Drammen i 1880. I [[Vestoppland]] ble det kommunene som tok initiativet, og telefonforbindelsen skulle gå til Kristiania.		Etter at telefonen kom til Norge i 1876, var [[Telegrafverket]] fortsatt lunken til ideen. Private telefonselskaper ble i stedet stifta landet rundt, først i Kristiania og Drammen i 1880. I [[Vestoppland]] ble det kommunene som tok initiativet. De var ni år tidligere ute enn Hamar-sida av [[Mjøsa]], og telefonforbindelsen skulle gå til Kristiania.

	Formannskapene i distriktet møttes på [[Heggenes skysstasjon]] på [[Eina]] den 6. mars 1888. 11. juni 1888 fikk de konsesjon, og 13. september 1889 ble forbindelsen til [[Kristiania]] åpna. Nyorganisasjonen het Vestoplandenes Telefonselskab~~, og de var ni år tidligere ute enn Hamar-sida av [[Mjøsa]]~~. Som aksjeselskap ble ~~det~~ imidlertid ikke meldt til ''Norsk Kundgjørelsestidende'' før i 1892.		Formannskapene i distriktet møttes på [[Heggenes skysstasjon]] på [[Eina]] den 6. mars 1888. 11. juni 1888 fikk de konsesjon, og 13. september 1889 ble forbindelsen til [[Kristiania]] åpna. Nyorganisasjonen het Vestoplandenes Telefonselskab. Som aksjeselskap ble dette imidlertid ikke meldt til ''Norsk Kundgjørelsestidende'' før i 1892.

	Hovedsentralen var på [[Kolbu]]. Femti mindre telefonsentraler ble bygd i [[Gjøvik]], [[Vardal]], [[Snertingdal]] (ikke [[Biri]] som hadde eget telefonselskap), [[Torpa]], [[Fluberg]], [[Søndre Land]], [[Nordre Land]], [[Etnedal]], [[Østre Toten]], [[Vestre Toten]], [[Eina]], [[Brandbu]], [[Gran]], [[Jevnaker]] og [[Lunner]]. Telegrafverket fulgte etter med en rikstelefonstasjon på Brandbu i 1910.		Hovedsentralen var på [[Kolbu]]. Femti mindre telefonsentraler ble bygd i [[Gjøvik]], [[Vardal]], [[Snertingdal]] (ikke [[Biri]] som hadde eget telefonselskap), [[Torpa]], [[Fluberg]], [[Søndre Land]], [[Nordre Land]], [[Etnedal]], [[Østre Toten]], [[Vestre Toten]], [[Eina]], [[Brandbu]], [[Gran]], [[Jevnaker]] og [[Lunner]]. Telegrafverket fulgte etter med en rikstelefonstasjon på Brandbu i 1910.
Linje 16:		Linje 16:

	Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om [[Gjøvikbanen\|Nordbanen]]:		Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om [[Gjøvikbanen\|Nordbanen]]:
	{{sitat\|[...] thi Retfærdighed maa tilsige, at Spørgsmaalet Nordbanen nu løses, som en for Distrikterne tvingende Nødvendighed, og vil man i denne Forbindelse ike undlade at anføre, at Vestoplandenes Telefonselskab i Generalforsamling paa Augedalsbro 26de d. M., hvor 86 Stemmer afgaves af Hadelands, Totens og Gjøviks mere fremskudte og meningsberettigede Mænd, enstemmig udtalte 'at man forventer, at Regjering og Storthing ~~iaat~~ beslutter Nordbanens Bygning og tager Sagen op til Behandling saa betids, at Udsættelse undgaaes. Gran, Hadeland, den 30te Marts 1892.}}		{{sitat\|[...] thi Retfærdighed maa tilsige, at Spørgsmaalet Nordbanen nu løses, som en for Distrikterne tvingende Nødvendighed, og vil man i denne Forbindelse ike undlade at anføre, at Vestoplandenes Telefonselskab i Generalforsamling paa Augedalsbro 26de d. M., hvor 86 Stemmer afgaves af Hadelands, Totens og Gjøviks mere fremskudte og meningsberettigede Mænd, enstemmig udtalte at man forventer, at Regjering og Storthing iaar beslutter Nordbanens Bygning og tager Sagen op til Behandling saa betids, at Udsættelse undgaaes. Gran, Hadeland, den 30te Marts 1892.}}

	Gamle telefonkataloger er kilder til hvem som hadde telefon på denne tida; det ~~var~~ så godt som bare bedrifter, næringsdrivende og profesjonelle. «Det ser ut til at telefonen helt og holdent ble knyttet opp mot næringsdrift», skriver telehistoriker Arve Nordsveen om 1890-tallet. Etter 1900 kom det flere typer brukere av telefon.		Gamle telefonkataloger tjener som kilder til hvem som hadde telefon. På denne tida var det så godt som bare bedrifter, næringsdrivende og profesjonelle. «Det ser ut til at telefonen helt og holdent ble knyttet opp mot næringsdrift», skriver telehistoriker Arve Nordsveen om 1890-tallet. Etter år 1900 kom det flere typer brukere av telefon.

	==Slutten på Vestoplandenes Telefonselskab og veien videre==		==Slutten på Vestoplandenes Telefonselskab og veien videre==
	Staten vedtok å «innløse» Vestoplandenes Telefonselskab i 1919, og fant endelig penger til ~~tiltaket~~ i 1921. For Gjøviks del kom telefonsentralen under samme tak som telegrafen i [[Jernbanegata (Gjøvik)\|Jernbanegata]] 7/[[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] 2 (Vingården). Seinere kom telegrafbygningen i [[Øvre Torvgate (Gjøvik)\|Øvre Torvgate]] 1952, med sentralbord i 50-talls-stil.		Staten vedtok å «innløse» Vestoplandenes Telefonselskab i 1919, og fant endelig penger til et slikt tiltak i 1921. For Gjøviks del kom telefonsentralen under samme tak som telegrafen i [[Jernbanegata (Gjøvik)\|Jernbanegata]] 7/[[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] 2 (Vingården). Seinere kom telegrafbygningen i [[Øvre Torvgate (Gjøvik)\|Øvre Torvgate]] 1952, med sentralbord i 50-talls-stil.

	Automatisering av telefonanleggene i Vestoppland skjedde mellom 1933 (Jaren) via 1955 (Gjøvik) til 1979 (Gran). I 1965 ble det for Gjøviks del fjernsentral og i 1974 fjellanlegg i [[Røverdalen (Gjøvik)\|Røverdalen]]. ~~Digitalisering~~ kom i 1988 til Gjøvik, Biri, Skreia og Totenvika.		Automatisering av telefonanleggene i Vestoppland skjedde mellom 1933 (Jaren) via 1955 (Gjøvik) til 1979 (Gran). I 1965 ble det for Gjøviks del fjernsentral og i 1974 fjellanlegg i [[Røverdalen (Gjøvik)\|Røverdalen]]. Digitaliseringen kom i 1988 til Gjøvik, Biri, Skreia og Totenvika.

	==Kilder==		==Kilder==