Vestre Disen (Vang gnr. 3) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke

2022-12-28T08:58:28Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2022 kl. 08:58
Linje 109:		Linje 109:


	Fram til 1946 ble Børstad/Disen drevet som en stor bondegård. Familien Roll måtte riktignok selge gården som ble kjøpt av Nils Berthelsen i 1932. Men etter hvert ble også Disen østre ofret på urbaniseringens alter. Arkitekt Finn Poppe tegnet en del villaer på Disen like etter krigen. Men størsteparten av Disen østre ble etter byutvidelsen i 1946 lagt ut til boligtomter i Disen Hageby. Dette tiltaket var et av de første bevisste forsøk i Hamar by på å skape et helt villastrøk rundt ett sentralt torv, Disen Torv. I 1939 var det forslag om 46 byggetomter, men planene ble noe redusert til 38 på et 50 mål stort areal. Da utbyggingen ikke kom i gang pga. krigen, uten to brakker som ble plassert her og ble husvære for flere familier til langt opp i 1950-årene, ble dette området benyttet til dyrking av poteter og grønnsaker før utbyggingen kunne settes i gang for alvor. Det var landskapsarkitekten Karen Reistad fra Vang, som bl.a. hadde ansvaret for Dronningparken ved Slottet, som utformet beplantningen i denne hagebyen. Forslaget ble presentert like før jul i 1944 og etter at arkitekt Rolf Prag hadde ordnet husplasseringen ble planen om Disen Hageby fullført ca. 1950. Allerede i 1942 hadde tomteeierne dannet en velforening, og i 1950 satte 6 driftige unge mødre i gang et privat foretak «Disenmødrenes barnehave» ledet av Tutta Jacobsen. Denne private barnehagen ble oppløst i 1957 da alle ungene hadde begynt på folkeskolen. Jernbanemuseet som siden mellomkrigstiden hadde hatt tilhold på Disen østre sammen med en jernbaneskole, ble en tid etter byutvidelsen i 1946 vedtatt flyttet til Martodden. Vinteren 1960 ble for øvrig regulerings- og bebyggelsesplanene for Disen og nedre del av Børstad på Hamars østre bydel revidert. Gatenettet ble omarbeidet og det ble gitt rom for blokker og høybygg i dette området. Her ble det bygd større og mindre boligkomplekser, bl.a. på Johannessenløkka vis-a-vis Utstillingsplassen. I 1986 ble det vedtatt å starte opp Hedmark teater på Disens grunn.		Fram til 1946 ble Børstad/Disen drevet som en stor bondegård. Familien Roll måtte riktignok selge gården som ble kjøpt av Nils Berthelsen i 1932. Men etter hvert ble også Disen østre ofret på urbaniseringens alter. Arkitekt Finn Poppe tegnet en del villaer på Disen like etter krigen. Men størsteparten av Disen østre ble etter byutvidelsen i 1946 lagt ut til boligtomter i Disen Hageby. Dette tiltaket var et av de første bevisste forsøk i Hamar by på å skape et helt villastrøk rundt ett sentralt torv, Disen Torv. I 1939 var det forslag om 46 byggetomter, men planene ble noe redusert til 38 på et 50 mål stort areal. Da utbyggingen ikke kom i gang pga. krigen, uten to brakker som ble plassert her og ble husvære for flere familier til langt opp i 1950-årene, ble dette området benyttet til dyrking av poteter og grønnsaker før utbyggingen kunne settes i gang for alvor. Det var landskapsarkitekten Karen Reistad fra Vang, som bl.a. hadde ansvaret for Dronningparken ved Slottet, som utformet beplantningen i denne hagebyen. Forslaget ble presentert like før jul i 1944 og etter at arkitekt Rolf Prag hadde ordnet husplasseringen ble planen om Disen Hageby fullført ca. 1950. Allerede i 1942 hadde tomteeierne dannet en velforening, og i 1950 satte 6 driftige unge mødre i gang et privat foretak «Disenmødrenes barnehave» ledet av Tutta Jacobsen. Denne private barnehagen ble oppløst i 1957 da alle ungene hadde begynt på folkeskolen. Jernbanemuseet som siden mellomkrigstiden hadde hatt tilhold på Disen østre sammen med en [[Jernbaneskolen (Hamar)\|jernbaneskole]], ble en tid etter byutvidelsen i 1946 vedtatt flyttet til Martodden. Vinteren 1960 ble for øvrig regulerings- og bebyggelsesplanene for Disen og nedre del av Børstad på Hamars østre bydel revidert. Gatenettet ble omarbeidet og det ble gitt rom for blokker og høybygg i dette området. Her ble det bygd større og mindre boligkomplekser, bl.a. på Johannessenløkka vis-a-vis Utstillingsplassen. I 1986 ble det vedtatt å starte opp Hedmark teater på Disens grunn.

			Diseneiendommene er i dag langt på vei nedbygd og utgjør i tillegg til bydelen Disen også bydelene Østbyen, Briskebyen, samt deler av bydelene Rollsløkken og Børstad. Disengårdene er i dag integrert som boligområder for sentralstedet Hamar.

	Diseneiendommene er i dag langt på vei nedbygd og utgjør i tillegg til bydelen Disen også bydelene Østbyen, Briskebyen, samt deler av bydelene Rollsløkken

	og Børstad. Disengårdene er i dag integrert som boligområder for sentralstedet Hamar.

	== Anno Domkirkeoddens bildebase ==		== Anno Domkirkeoddens bildebase ==

Kallrustad på 21. nov. 2022 kl. 09:45

2022-11-21T09:45:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2022 kl. 09:45
Linje 35:		Linje 35:
	\|3. Vestdisen. Ext. ''det er det.'' ― Diisenn 1578. Diisenn 1604.		\|3. Vestdisen. Ext. ''det er det.'' ― Diisenn 1578. Diisenn 1604.
	1/1, 1/1. Lagt senere lenge under Aaker GN. 7.		1/1, 1/1. Lagt senere lenge under Aaker GN. 7.
	~~<nowiki>*</nowiki>~~Dísin, sms. med vin. 1. del kan ikke være kvinnenavnet Dís,		Dísin, sms. med vin. 1. del kan ikke være kvinnenavnet Dís,
	da vin ikke i noe tilfelle trygt kan sendes via tekstmelding. med et personlig navn; det		da vin ikke i noe tilfelle trygt kan sendes via tekstmelding. med et personlig navn; det
	kan da ikke være noe annet enn dette, Gudinne, og gården må antas å ha stått i et eller annet forhold til gudsdyrkelsen		kan da ikke være noe annet enn dette, Gudinne, og gården må antas å ha stått i et eller annet forhold til gudsdyrkelsen

Inger Benningstad Narmo: /* Bildegalleri */

2022-11-05T15:48:20Z

Bildegalleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2022 kl. 15:48
Linje 117:		Linje 117:
	og Børstad. Disengårdene er i dag integrert som boligområder for sentralstedet Hamar.		og Børstad. Disengårdene er i dag integrert som boligområder for sentralstedet Hamar.

	== ~~Bildegalleri~~ ==		== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
	I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vestre Disen: '''[https://digitaltmuseum.no/list/yDxu <u>DigitaltMuseum</u>]'''		I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vestre Disen: '''[https://digitaltmuseum.no/list/yDxu <u>DigitaltMuseum</u>]'''

Kallrustad: /* Gardshistorie */

2022-10-25T06:12:15Z

Gardshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2022 kl. 06:12
Linje 115:		Linje 115:
	Diseneiendommene er i dag langt på vei nedbygd og utgjør i tillegg til bydelen Disen også bydelene Østbyen, Briskebyen, samt deler av bydelene Rollsløkken		Diseneiendommene er i dag langt på vei nedbygd og utgjør i tillegg til bydelen Disen også bydelene Østbyen, Briskebyen, samt deler av bydelene Rollsløkken

	og Børstad. Disengårdene er i dag ~~naturlig~~ integrert som boligområder for sentralstedet Hamar~~, en av landets triveligste byer~~.		og Børstad. Disengårdene er i dag integrert som boligområder for sentralstedet Hamar.

	== Bildegalleri ==		== Bildegalleri ==

Kallrustad på 25. okt. 2022 kl. 06:11

2022-10-25T06:11:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2022 kl. 06:11
Linje 51:		Linje 51:
	'''"Disen – to nedbygde gamle gårder som ble en bydel i Hamar.'''		'''"Disen – to nedbygde gamle gårder som ble en bydel i Hamar.'''

	Først litt om gårdsnavnet Disen, et eiendomsnavn man finner mange steder i Norge, bl.a. i Odalen, på Modum og i Oslo. Gårdsnavnet tilhører den gruppe eiendommer som ble etablert i tidlig vikingtid, en gang mellom år 700 og 900 e.Kr. Navnet er sammensatt av de to gammelnorske grunnordene dis og vin; dis betyr gudinne og vin betyr et åpent engstykke. Dette stedet var altså den åpne sletta hvor våre forfedre dyrket sine fruktbarhetsguder Frøy og Frøya av gudeslekten vanene. I førkristen tid skjedde gudsdyrkingen under åpen himmel på steder man omtalte som Lund, Ve (varg i veum) eller som her på Disen.		Først litt om gårdsnavnet [[Disen]], et eiendomsnavn man finner mange steder i Norge, bl.a. i Odalen, på Modum og i Oslo. Gårdsnavnet tilhører den gruppe eiendommer som ble etablert i tidlig vikingtid, en gang mellom år 700 og 900 e.Kr. Navnet er sammensatt av de to gammelnorske grunnordene dis og vin; dis betyr gudinne og vin betyr et åpent engstykke. Dette stedet var altså den åpne sletta hvor våre forfedre dyrket sine fruktbarhetsguder Frøy og Frøya av gudeslekten vanene. I førkristen tid skjedde gudsdyrkingen under åpen himmel på steder man omtalte som Lund, Ve (varg i veum) eller som her på Disen.

	Vikingetidens guder, Tor, Ty, Odin og Frigg av gudeslekten æsene, dyrket man i hov, (Torshov). Kirker kom først med kristendommen.		Vikingetidens guder, Tor, Ty, Odin og Frigg av gudeslekten æsene, dyrket man i hov, (Torshov). Kirker kom først med kristendommen.

Odd Lindstad: /* Bygninger */

2022-10-24T15:51:31Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 15:51
Linje 116:		Linje 116:

	og Børstad. Disengårdene er i dag naturlig integrert som boligområder for sentralstedet Hamar, en av landets triveligste byer.		og Børstad. Disengårdene er i dag naturlig integrert som boligområder for sentralstedet Hamar, en av landets triveligste byer.

	~~== Bygninger ==~~

	== Bildegalleri ==		== Bildegalleri ==

Odd Lindstad: /* Forklaring på navn */

2022-10-24T15:49:50Z

Forklaring på navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 15:49
Linje 31:		Linje 31:
	{{thumb\|Garder i Hamar-kart.JPG\|Garder i Hamar med opprinnelige grenser\|}}		{{thumb\|Garder i Hamar-kart.JPG\|Garder i Hamar med opprinnelige grenser\|}}
	== Forklaring på navn ==		== Forklaring på navn ==
			[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk [[Norske gaardnavne]] følgende om navnet Disen.
			{\| class="wikitable"
			\|3. Vestdisen. Ext. ''det er det.'' ― Diisenn 1578. Diisenn 1604.
			1/1, 1/1. Lagt senere lenge under Aaker GN. 7.
			<nowiki>*</nowiki>Dísin, sms. med vin. 1. del kan ikke være kvinnenavnet Dís,
			da vin ikke i noe tilfelle trygt kan sendes via tekstmelding. med et personlig navn; det
			kan da ikke være noe annet enn dette, Gudinne, og gården må antas å ha stått i et eller annet forhold til gudsdyrkelsen
			eller en gudinne i hedensk tid .
			Navnet finnes også i Aker, i Nes Rom. (nåværende
			prestegård), i S. Odalen og i Modum. ― Østre Disen har gått under
			følgende gård.
			\|}

	== Gardshistorie ==		== Gardshistorie ==

	Historien som er beskrevet her, og som også er grunnlaget for videoen foran, bygger på en foredragsserie "Nabolaget" som Per-Øivind Sandberg har holdt. Disse foredragene er også utgitt som bok. Foredraget gjengis her:		Historien som er beskrevet her, og som også er grunnlaget for videoen foran, bygger på en foredragsserie "Nabolaget" som [[Per-Øivind Sandberg]] har holdt. Disse foredragene er også utgitt som bok. Foredraget gjengis her:


Linje 104:		Linje 116:

	og Børstad. Disengårdene er i dag naturlig integrert som boligområder for sentralstedet Hamar, en av landets triveligste byer.		og Børstad. Disengårdene er i dag naturlig integrert som boligområder for sentralstedet Hamar, en av landets triveligste byer.

	~~== Fradelte eiendommer ==~~

	~~== Jord, skog og husdyr ==~~

	== Bygninger ==		== Bygninger ==

	~~==Brukere/eiere==~~

	== Bildegalleri ==		== Bildegalleri ==
Linje 120:		Linje 126:

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

	~~==Setre==~~

	==Personer==		==Personer==

Odd Lindstad på 24. okt. 2022 kl. 15:42

2022-10-24T15:42:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 15:42
Linje 34:		Linje 34:
	== Gardshistorie ==		== Gardshistorie ==

	Historien som er beskrevet her, og som også er grunnlaget for videoen foran, bygger på en foredragsserie "Nabolaget" som Per-Øivind Sandberg har holdt. Foredraget gjengis her:		Historien som er beskrevet her, og som også er grunnlaget for videoen foran, bygger på en foredragsserie "Nabolaget" som Per-Øivind Sandberg har holdt. Disse foredragene er også utgitt som bok. Foredraget gjengis her:


Linje 41:		Linje 41:
	Først litt om gårdsnavnet Disen, et eiendomsnavn man finner mange steder i Norge, bl.a. i Odalen, på Modum og i Oslo. Gårdsnavnet tilhører den gruppe eiendommer som ble etablert i tidlig vikingtid, en gang mellom år 700 og 900 e.Kr. Navnet er sammensatt av de to gammelnorske grunnordene dis og vin; dis betyr gudinne og vin betyr et åpent engstykke. Dette stedet var altså den åpne sletta hvor våre forfedre dyrket sine fruktbarhetsguder Frøy og Frøya av gudeslekten vanene. I førkristen tid skjedde gudsdyrkingen under åpen himmel på steder man omtalte som Lund, Ve (varg i veum) eller som her på Disen.		Først litt om gårdsnavnet Disen, et eiendomsnavn man finner mange steder i Norge, bl.a. i Odalen, på Modum og i Oslo. Gårdsnavnet tilhører den gruppe eiendommer som ble etablert i tidlig vikingtid, en gang mellom år 700 og 900 e.Kr. Navnet er sammensatt av de to gammelnorske grunnordene dis og vin; dis betyr gudinne og vin betyr et åpent engstykke. Dette stedet var altså den åpne sletta hvor våre forfedre dyrket sine fruktbarhetsguder Frøy og Frøya av gudeslekten vanene. I førkristen tid skjedde gudsdyrkingen under åpen himmel på steder man omtalte som Lund, Ve (varg i veum) eller som her på Disen.

	Vikingetidens guder, Tor, Ty, Odin og Frigg av gudeslekten æsene, dyrket man i hov, (Torshov). Kirker kom først med kristendommen. ~~I dag regner man jo~~		Vikingetidens guder, Tor, Ty, Odin og Frigg av gudeslekten æsene, dyrket man i hov, (Torshov). Kirker kom først med kristendommen.

	Disen som en bydel orientert mot byens sentrum, altså vestover, men i historisk tid har Disen hele tiden vært vendt østover og utgjorde et område av
			I dag regner man jo Disen som en bydel orientert mot byens sentrum, altså vestover, men i historisk tid har Disen hele tiden vært vendt østover og utgjorde et område av

	den gamle sentralgården på Hedemarken, nemlig høvdingsetet Åker. Disen ble for øvrig ca. år 1600 delt i to, østre og vestre Disen, begge tilhørte eieren av		den gamle sentralgården på Hedemarken, nemlig høvdingsetet Åker. Disen ble for øvrig ca. år 1600 delt i to, østre og vestre Disen, begge tilhørte eieren av
Linje 55:		Linje 56:
	kirkes gods ble beslaglagt av den lutherske kongen i Danmark-Norge. Den som da bodde på Disen og drev eiendommen for kongen, var en kar som het Byrger,		kirkes gods ble beslaglagt av den lutherske kongen i Danmark-Norge. Den som da bodde på Disen og drev eiendommen for kongen, var en kar som het Byrger,

	trolig en svenske. I 1570 ga imidlertid kongen Åker med Disen til landoberst Mogens Svale i forlening for at Mogens Svale skulle, med Åker som bosted, ha		trolig en svenske.


			I 1570 ga imidlertid kongen Åker med Disen til landoberst Mogens Svale i forlening for at Mogens Svale skulle, med Åker som bosted, ha

	ansvaret for et aktiv grenseforsvar mot arvefienden Sverige. Disen var da en stor eiendom, en såkalt fullgård (dvs. betalte full skatt) som altså litt seinere ble		ansvaret for et aktiv grenseforsvar mot arvefienden Sverige. Disen var da en stor eiendom, en såkalt fullgård (dvs. betalte full skatt) som altså litt seinere ble
Linje 72:		Linje 76:
	han hadde overtrådt bestemmelse om at et bryllup bare skulle vare tre dager, men de hadde turet bryllup på Disen vestre nesten ei hel uke, noe som ble		han hadde overtrådt bestemmelse om at et bryllup bare skulle vare tre dager, men de hadde turet bryllup på Disen vestre nesten ei hel uke, noe som ble

	påtalt av stedets sokneprest som nærmeste nabo. I 1712 ble begge Disengårdene solgt på auksjon for et meget høyt beløp til de leilendingene som hadde drevet eiendommene som nå ble selveiere. Dermed kom de to Disengårdene sosialt på linje med de andre bondegårdene i Vangsbygda. Begge Disengårdene var på grunn av sin beliggenhet ved Mjøsa av		påtalt av stedets sokneprest som nærmeste nabo.

	~~de beste eiendommene i prestegjeldet, bl.a. med rettigheter til de verdifulle sandmengder som kan hentes ved lavvann i Mjøsa~~.


	Det var tette familiære forhold mellom gårdbrukerslektene rundt Åkersvika og de andre store gårdene i nedre Vang på 17-1800-tallet. Det var ofte, nesten automatiske giftemål mellom ungfolka på Disen og andre storgårder i bygda, bl.a. på Flagstad, Sælid, Ålstad og Imerslund. Det gamle ordtaket her på flatbygdene: at man giftet seg etter skyldmarka, oppsto trolig her, dvs. man giftet seg med en person hvis familie hadde like stor gard som sin egen familie. Man blandet seg ikke unødig med folk under sin stand, må vite. Disenfolket hørte derfor til den kretsen som man kan kalle bondearistokratiet på Hedemarken som tidlig drev med et salgsjordbruk av korn og brennevin på Rørosmarkedet og ervervet seg stor rikdom. Et annet tiltak i dette økonomiske entreprenørskapet var tiltaket Disen Teglverk som ble etablert av eierne på Sælid og Disen da det ble kjent at det skulle bygges en by på østsiden av Mjøsa. Dette teglverket tjente gode penger i 1850-årene på den store byggevirksomheten i det nyanlagte Hamar. ~~Og da er vi over i Hamar by som jeg~~		I 1712 ble begge Disengårdene solgt på auksjon for et meget høyt beløp til de leilendingene som hadde drevet eiendommene som nå ble selveiere. Dermed kom de to Disengårdene sosialt på linje med de andre bondegårdene i Vangsbygda. Begge Disengårdene var på grunn av sin beliggenhet ved Mjøsa av de beste eiendommene i prestegjeldet, bl.a. med rettigheter til de verdifulle sandmengder som kan hentes ved lavvann i Mjøsa. Det var tette familiære forhold mellom gårdbrukerslektene rundt Åkersvika og de andre store gårdene i nedre Vang på 17-1800-tallet. Det var ofte, nesten automatiske giftemål mellom ungfolka på Disen og andre storgårder i bygda, bl.a. på Flagstad, Sælid, Ålstad og Imerslund. Det gamle ordtaket her på flatbygdene: at man giftet seg etter skyldmarka, oppsto trolig her, dvs. man giftet seg med en person hvis familie hadde like stor gard som sin egen familie. Man blandet seg ikke unødig med folk under sin stand, må vite. Disenfolket hørte derfor til den kretsen som man kan kalle bondearistokratiet på Hedemarken som tidlig drev med et salgsjordbruk av korn og brennevin på Rørosmarkedet og ervervet seg stor rikdom. Et annet tiltak i dette økonomiske entreprenørskapet var tiltaket Disen Teglverk som ble etablert av eierne på Sælid og Disen da det ble kjent at det skulle bygges en by på østsiden av Mjøsa. Dette teglverket tjente gode penger i 1850-årene på den store byggevirksomheten i det nyanlagte Hamar.

	~~skal snakke om etter en liten pause.~~

	'''Disen – en bydel i Hamar'''		'''Disen – en bydel i Hamar'''
Linje 90:		Linje 91:
	vestre da en stor del av jernbaneanlegget med lokomotivstaller og verksted ble liggende på eiendommen. Også Disen østre ble berørt av jernbaneutbyggingen		vestre da en stor del av jernbaneanlegget med lokomotivstaller og verksted ble liggende på eiendommen. Også Disen østre ble berørt av jernbaneutbyggingen

	og veinettet. Da Dovrebanen ble fullført i 1896,var så godt som all dyrka mark på Disen vestre blitt offer for urbanisering. Det som trolig er mer interessant her i dag, er hvordan det gikk med Disen østre. Denne eiendommen ble slått sammen med eiendommene Børstad og de to Kluge eiendommen til et felles gårdsnummer med Børstad som gnr. 4. Etter sammenslåingen ble det fortsatt med landbruksdrift på deler av Disen østre. Flere av de eldste eiendommene under Børstad og Disen østre har et bruksnummer under gnr. 4, i hvert fall de eiendommene som er eldre enn fra byutvidelsen i 1946. Det var rittmester Hans Jørgen Stenersen Bøgh som foretok den første sammenslåingen da han etter å ha kjøpt Børstad i 1847, i 1850 også kjøpte Disen østre slik at i 1863 hadde denne eiendommen 700 mål dyrka mark, en jordvidde som i 1876 ble fordoblet da den nye eieren Jacob Roll kjøpte de to Kluge gårdene, og eiendommen ble med sine 1500 mål den største eiendom med dyrka mark på Hedemarken. Den gamle hovedbygningen på Disen østre		og veinettet. Da Dovrebanen ble fullført i 1896,var så godt som all dyrka mark på Disen vestre blitt offer for urbanisering.

	står fortsatt og eies av Per Martin Tvengsberg. Fram til 1946 ble Børstad/Disen drevet som en stor bondegård. Familien Roll måtte riktignok selge gården som ble kjøpt av Nils Berthelsen i 1932. Men etter hvert ble også Disen østre ofret på urbaniseringens alter. Arkitekt Finn Poppe tegnet en del villaer på Disen like etter krigen. Men størsteparten av Disen

	østre ble ~~etter byutvidelsen i 1946 lagt ut~~ til ~~boligtomter i~~ Disen ~~Hageby~~. ~~Dette tiltaket var et~~ av de ~~første bevisste forsøk i Hamar by på å skape~~ et ~~helt villastrøk rundt ett sentralt torv, Disen Torv~~. ~~I 1939 var det forslag om 46 byggetomter~~, ~~men planene ble noe redusert til 38 på et 50 mål stort areal. Da utbyggingen ikke kom~~ i ~~gang pga. krigen, uten to brakker~~ som ~~ble plassert her og ble husvære for flere familier til langt opp~~ i ~~1950-årene, ble dette området benyttet til dyrking av poteter og grønnsaker før utbyggingen kunne settes i gang for alvor~~. Det var ~~landskapsarkitekten Karen Reistad fra Vang~~, ~~som bl.a.~~ hadde ~~ansvaret for Dronningparken ved Slottet~~, som ~~utformet beplantningen~~ i		Det som trolig er mer interessant her i dag, er hvordan det gikk med Disen østre. Denne eiendommen ble slått sammen med eiendommene Børstad og de to Kluge eiendommen til et felles gårdsnummer med Børstad som gnr. 4. Etter sammenslåingen ble det fortsatt med landbruksdrift på deler av Disen østre. Flere av de eldste eiendommene under Børstad og Disen østre har et bruksnummer under gnr. 4, i hvert fall de eiendommene som er eldre enn fra byutvidelsen i 1946. Det var rittmester Hans Jørgen Stenersen Bøgh som foretok den første sammenslåingen da han etter å ha kjøpt Børstad i 1847, i 1850 også kjøpte Disen østre slik at i 1863 hadde denne eiendommen 700 mål dyrka mark, en jordvidde som i 1876 ble fordoblet da den nye eieren Jacob Roll kjøpte de to Kluge gårdene, og eiendommen ble med sine 1500 mål den største eiendom med dyrka mark på Hedemarken. Den gamle hovedbygningen på Disen østre står fortsatt og eies av Per Martin Tvengsberg.

	denne hagebyen. Forslaget ble presentert like før jul i 1944 og etter at arkitekt Rolf Prag hadde ordnet husplasseringen ble planen om Disen Hageby fullført ca. 1950. Allerede i 1942 hadde tomteeierne dannet en velforening, og i 1950 satte 6 driftige unge mødre i gang et privat foretak «Disenmødrenes barnehave» ledet av Tutta Jacobsen. Denne private barnehagen ble oppløst i 1957 da alle ungene hadde begynt på folkeskolen. Jernbanemuseet som siden mellomkrigstiden hadde hatt tilhold på Disen østre

	sammen med en jernbaneskole, ble en tid etter byutvidelsen i 1946 vedtatt flyttet til Martodden. Vinteren 1960 ble for øvrig regulerings- og bebyggelsesplanene for Disen og		Fram til 1946 ble Børstad/Disen drevet som en stor bondegård. Familien Roll måtte riktignok selge gården som ble kjøpt av Nils Berthelsen i 1932. Men etter hvert ble også Disen østre ofret på urbaniseringens alter. Arkitekt Finn Poppe tegnet en del villaer på Disen like etter krigen. Men størsteparten av Disen østre ble etter byutvidelsen i 1946 lagt ut til boligtomter i Disen Hageby. Dette tiltaket var et av de første bevisste forsøk i Hamar by på å skape et helt villastrøk rundt ett sentralt torv, Disen Torv. I 1939 var det forslag om 46 byggetomter, men planene ble noe redusert til 38 på et 50 mål stort areal. Da utbyggingen ikke kom i gang pga. krigen, uten to brakker som ble plassert her og ble husvære for flere familier til langt opp i 1950-årene, ble dette området benyttet til dyrking av poteter og grønnsaker før utbyggingen kunne settes i gang for alvor. Det var landskapsarkitekten Karen Reistad fra Vang, som bl.a. hadde ansvaret for Dronningparken ved Slottet, som utformet beplantningen i denne hagebyen. Forslaget ble presentert like før jul i 1944 og etter at arkitekt Rolf Prag hadde ordnet husplasseringen ble planen om Disen Hageby fullført ca. 1950. Allerede i 1942 hadde tomteeierne dannet en velforening, og i 1950 satte 6 driftige unge mødre i gang et privat foretak «Disenmødrenes barnehave» ledet av Tutta Jacobsen. Denne private barnehagen ble oppløst i 1957 da alle ungene hadde begynt på folkeskolen. Jernbanemuseet som siden mellomkrigstiden hadde hatt tilhold på Disen østre sammen med en jernbaneskole, ble en tid etter byutvidelsen i 1946 vedtatt flyttet til Martodden. Vinteren 1960 ble for øvrig regulerings- og bebyggelsesplanene for Disen og nedre del av Børstad på Hamars østre bydel revidert. Gatenettet ble omarbeidet og det ble gitt rom for blokker og høybygg i dette området. Her ble det bygd større og mindre boligkomplekser, bl.a. på Johannessenløkka vis-a-vis Utstillingsplassen. I 1986 ble det vedtatt å starte opp Hedmark teater på Disens grunn.

	nedre del av Børstad på Hamars østre bydel revidert. Gatenettet ble omarbeidet og det ble gitt rom for blokker og høybygg i dette området. Her ble det bygd større og mindre boligkomplekser, bl.a. på Johannessenløkka vis-a-vis Utstillingsplassen. I 1986 ble det vedtatt å starte opp Hedmark teater på Disens grunn.

Odd Lindstad: Bakgrunnsstoff videoer

2022-10-24T13:55:11Z

Bakgrunnsstoff videoer

@@ Linje 29: / Linje 29: @@
 {{ekstern video|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=oNi4-18oCpM|Storgårder i Innlandet - Disen (YouTube).}}
 {{thumb|Garder i Hamar-kart.JPG|Garder i Hamar med opprinnelige grenser|}}
 == Forklaring på navn ==
@@ Linje 35: / Linje 34: @@
 == Gardshistorie ==
 == Fradelte eiendommer ==

Cnyborg på 20. okt. 2022 kl. 09:46

2022-10-20T09:46:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 09:46
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}
	'''[[Vestre Disen (Vang gnr. 3)\|Vestre Disen]]''' var en matrikkelgard (gnr. 3) i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. Gardseiendommen er i dag en del av Hamars sentrumsområde og helt utparsellert. Allerede i 1903 var det 63 bruksnummer under Vestre Disen. Garden har gitt navn til vegene [[Disen alle]], [[Disen torg]] og [[Disenstrandvegen]].		'''[[Vestre Disen (Vang gnr. 3)\|Vestre Disen]]''' var en matrikkelgard (gnr. 3) i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. Gardseiendommen er i dag en del av Hamars sentrumsområde og helt utparsellert. Allerede i 1903 var det 63 bruksnummer under Vestre Disen. Garden har gitt navn til vegene [[Disen alle]], [[Disen torg]] og [[Disenstrandvegen]].

			== Video ==
			TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Disen gårds historie.

			{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=oNi4-18oCpM\|Storgårder i Innlandet - Disen (YouTube).}}

	== Eiendommens beliggenhet og grenser ==		== Eiendommens beliggenhet og grenser ==