Vestre Lunde (Eiker, MN 14) - Sideversjonshistorikk

Bent: /* Halvor Jacobsøns gårdpart: Dørjejordet og Nordre Lunde (13⅓ lispund) */

2021-03-10T08:16:55Z

Halvor Jacobsøns gårdpart: Dørjejordet og Nordre Lunde (13⅓ lispund)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2021 kl. 08:16
Linje 76:		Linje 76:
	Det er sannsynlig at [[Jacob Halvorsøn (1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]] drev både sin egen og søstrenes gårdparter, i hvert fall fram til de giftet seg. Han var imidlertid bosatt i [[Vestfossen]] i [[1740]], da han giftet seg med [[Ingeborg Andersdatter (1713-1799)\|Ingeborg Andersdatter Skarra]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse D.3 P.Pas og vielse D.6 P.Pas.:Jacob Halvorsøn Vestfossen og Ingebor Andersdatter Schara</ref> De fikk to døtre:		Det er sannsynlig at [[Jacob Halvorsøn (1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]] drev både sin egen og søstrenes gårdparter, i hvert fall fram til de giftet seg. Han var imidlertid bosatt i [[Vestfossen]] i [[1740]], da han giftet seg med [[Ingeborg Andersdatter (1713-1799)\|Ingeborg Andersdatter Skarra]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse D.3 P.Pas og vielse D.6 P.Pas.:Jacob Halvorsøn Vestfossen og Ingebor Andersdatter Schara</ref> De fikk to døtre:
	*Karen Jacobsdatter, født 1740.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 4/12-1740: Karen, datter av Jacob Halvorsen, Vestfossen</ref> Hun døde antakelig som liten.<ref>I motsetning til den yngre søsteren Anne er hun ikke nevnt i skiftet etter besteforeldrene i 1747. Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte i Vestfossen 2/9-1747 etter avdøde Halvor Jacobsen og hustru Karen, «svagelig kone»</ref>		*Karen Jacobsdatter, født 1740.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 4/12-1740: Karen, datter av Jacob Halvorsen, Vestfossen</ref> Hun døde antakelig som liten.<ref>I motsetning til den yngre søsteren Anne er hun ikke nevnt i skiftet etter besteforeldrene i 1747. Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte i Vestfossen 2/9-1747 etter avdøde Halvor Jacobsen og hustru Karen, «svagelig kone»</ref>
	*~~<ref>~~[[Anne Jacobsdatter Ødegaarden (1742-1794)\|Anne Jacobsdatter]], født 1742. Kirkebok for Eiker. Dåp 8/7-1742: Anne, datter av Jacob Halvorsen, Vestfossen</ref>. Gift med Gulbrand Engebretsen Ødegaarden og seinere med Hans Olsen Kaasa. Hun døde på Ødegården (Lille Spæren) i 1794.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 5/10-1794: Anne Jacobsd. Øgaard, 52 år</ref>		*[[Anne Jacobsdatter Ødegaarden (1742-1794)\|Anne Jacobsdatter]], født 1742.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 8/7-1742: Anne, datter av Jacob Halvorsen, Vestfossen</ref>. Gift med Gulbrand Engebretsen Ødegaarden og seinere med Hans Olsen Kaasa. Hun døde på Ødegården (Lille Spæren) i 1794.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 5/10-1794: Anne Jacobsd. Øgaard, 52 år</ref>

	Etter bare et par års ekteskap døde [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]]. Skiftet etter ham ble holdt på gården [[Grøsland (Øvre Eiker)\|Grøsland]], som han også eide.Grøsland.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter på Eiker: Skifte på Grøsland 9/2-1743</ref> Ved dette skiftet ble hans tredjepart i Vestre Lunde verdsatt til 210 riksdaler. Av dette ble 52 riksdaler utlagt til Sr Jesper Clemmedssøn Wegue, som var søsteren Aases svigerfar og kreditor i boet, mens resten tilfalt den avdødes umyndige datter, Anne Jacobsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103281259 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1], under bokstav L (upaginert): ''Lunde Væstre i Sembs Fierding paa Eger. Et Skiftebrev efter afg Jacob Halvorsøn som boende ved Westfossen i bemelt Eger Præstegield begyndt den 9d Feb 1743 og udstæd den 10d Janv 1744 som Viiser at Boed tilkommer een tredie-part udi Gaarden Væstre Lunde som blev Boed tilbereigned for 210 rd 2 ort hvoraf Sr Jesper Clemmedssøn Wegue blev for sin fordring dette Stervboe udlagt 52 rd og den afdøde mands Jacob Halvorsøns umyndige Daatter Anne Jacobsdaatter den øvrige Rest udi hendes Arv tilordned med 158 rd 2 ort, efter derom Skifte Forretningens udviisnede som er Tinglyst den 11 Marty 1744, Verbotini indført i Skifte Bogen fra Fol. 102 til 106 incl Som og Extractviis anteigned i Skiøde og Pandt Bogen paa fol.57''</ref>		Etter bare et par års ekteskap døde [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]]. Skiftet etter ham ble holdt på gården [[Grøsland (Øvre Eiker)\|Grøsland]], som han også eide.Grøsland.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter på Eiker: Skifte på Grøsland 9/2-1743</ref> Ved dette skiftet ble hans tredjepart i Vestre Lunde verdsatt til 210 riksdaler. Av dette ble 52 riksdaler utlagt til Sr Jesper Clemmedssøn Wegue, som var søsteren Aases svigerfar og kreditor i boet, mens resten tilfalt den avdødes umyndige datter, Anne Jacobsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103281259 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1], under bokstav L (upaginert): ''Lunde Væstre i Sembs Fierding paa Eger. Et Skiftebrev efter afg Jacob Halvorsøn som boende ved Westfossen i bemelt Eger Præstegield begyndt den 9d Feb 1743 og udstæd den 10d Janv 1744 som Viiser at Boed tilkommer een tredie-part udi Gaarden Væstre Lunde som blev Boed tilbereigned for 210 rd 2 ort hvoraf Sr Jesper Clemmedssøn Wegue blev for sin fordring dette Stervboe udlagt 52 rd og den afdøde mands Jacob Halvorsøns umyndige Daatter Anne Jacobsdaatter den øvrige Rest udi hendes Arv tilordned med 158 rd 2 ort, efter derom Skifte Forretningens udviisnede som er Tinglyst den 11 Marty 1744, Verbotini indført i Skifte Bogen fra Fol. 102 til 106 incl Som og Extractviis anteigned i Skiøde og Pandt Bogen paa fol.57''</ref>

Bent: /* Hans Børgersen Loes gårdpart: Lundebakken (13⅓ lispund) */

2021-01-07T10:20:41Z

Hans Børgersen Loes gårdpart: Lundebakken (13⅓ lispund)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2021 kl. 10:20
Linje 56:		Linje 56:
	Ved skiftet etter Christopher Amundsen i [[1751]] var bare de to yngste barna i live. I tillegg til 13⅓ lispund i Vestre Lunde eide boet også «Huuse Waaninger» i [[Vestfossen]] og som ble taksert til 110 riksdaler, samt «Jord lykken Stabs Eng kaldet», som var solgt på auksjon for 142 riksdaler. Parten i Vestre Lunde ble verdsatt til 280 riksdaler, som hadde vært kjøpesummen i [[1733]]. Boets løsøre ble taksert for 244 riksdaler 22 skilling, mens de utestående fordringene utgjorde hele 1000 riksdaler. Christopher Amundsen var altså en ganske betydelig pengeutlåner, og alt tyder på at han bodde i Vestfossen.		Ved skiftet etter Christopher Amundsen i [[1751]] var bare de to yngste barna i live. I tillegg til 13⅓ lispund i Vestre Lunde eide boet også «Huuse Waaninger» i [[Vestfossen]] og som ble taksert til 110 riksdaler, samt «Jord lykken Stabs Eng kaldet», som var solgt på auksjon for 142 riksdaler. Parten i Vestre Lunde ble verdsatt til 280 riksdaler, som hadde vært kjøpesummen i [[1733]]. Boets løsøre ble taksert for 244 riksdaler 22 skilling, mens de utestående fordringene utgjorde hele 1000 riksdaler. Christopher Amundsen var altså en ganske betydelig pengeutlåner, og alt tyder på at han bodde i Vestfossen.

	Ved skifteoppgjøret tilfalt halvparten enken, Helene Nielsdatter, mens den andre halvdelen tilfalt de to barna, den 10 år gamle Peder og den 8 år gamle Marthe.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103281276 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1], under bokstav L (upaginert): ''Lunde Vestre paa Eger. Skifte Breved efter afg Christopher Anunssøn Korvald som boede ved Westfossen udi Eger Præstegield, og hands af ægteskabed med sin igienlevende Enke Hellene Niels Daatter efterladt een Søn og een Daatter. Sønnen ved Navn Peder Christopherssøn 10 Aar gammel, og Daatteren Navnlig Berthe (sic!) Christophers Daatter af Alder 8te Aar. Dette Boe var Eiendomlig vedhørig en Tredie Deel af den Gaard Vestre Lunde i Sems Fierding her paa Eger, hvilken 1/3 deel skylder 13 1/3 Lispund tunge med bygsel, var efter Indkiøb bereignet til Indtegt for 280 rdr, hvoraf Enken er Tilfalden den Halve Deel, og De berørte hændes Umyndige Børn den andre Halve Deel efter derom Skifte Actens omstændeligere bemeld begyndt 29de Juny 1751, og tilende bragt den 6te Aug nest efter, samt Protocollered paa Fol 435, 436, 437 og 438. Tinglyst 3die Novembr 1751, og anteigned paa Fol 353.''</ref>		Ved skifteoppgjøret tilfalt halvparten enken, Helene Nielsdatter, mens den andre halvdelen tilfalt de to barna, den 10 år gamle Peder og den 8 år gamle Marthe.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103281276 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1], under bokstav L (upaginert): ''Lunde Vestre paa Eger. Skifte Breved efter afg Christopher Anunssøn Korvald som boede ved Westfossen udi Eger Præstegield, og hands af ægteskabed med sin igienlevende Enke Hellene Niels Daatter efterladt een Søn og een Daatter. Sønnen ved Navn Peder Christopherssøn 10 Aar gammel, og Daatteren Navnlig Berthe (sic!) Christophers Daatter af Alder 8te Aar. Dette Boe var Eiendomlig vedhørig en Tredie Deel af den Gaard Vestre Lunde i Sems Fierding her paa Eger, hvilken 1/3 deel skylder 13 1/3 Lispund tunge med bygsel, var efter Indkiøb bereignet til Indtegt for 280 rdr, hvoraf Enken er Tilfalden den Halve Deel, og De berørte hændes Umyndige Børn den andre Halve Deel efter derom Skifte Actens omstændeligere bemeld begyndt 29de Juny 1751, og tilende bragt den 6te Aug nest efter, samt Protocollered paa Fol 435, 436, 437 og 438. Tinglyst 3die Novembr 1751, og anteigned paa Fol 353.''</ref> Det var imidlertid [[Peder Christophersen Lundebakken (1741-1810)\|Peder Christophersen]] som ble eier og bruker av gårdparten i Vestre Lunde, og den videre historien til dette gårdbruket er behandlet i artikkelen [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].
	~~<br~~> Det var imidlertid [[Peder Christophersen Lundebakken (1741-1810)\|Peder Christophersen]] som ble eier og bruker av gårdparten i Vestre Lunde, og den videre historien til dette gårdbruket er behandlet i artikkelen [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Hans Børgersen Loes gårdpart: Lundebakken (13⅓ lispund) */

2021-01-07T10:16:23Z

Hans Børgersen Loes gårdpart: Lundebakken (13⅓ lispund)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2021 kl. 10:16
Linje 48:		Linje 48:

	Christopher Amundsen var rundt 24 år gammel og [[dragon]] da han i [[1726]] giftet seg med [[Eline Nielsdatter (1750-1755)\|Helene Nielsdatter]] fra [[Vestfossen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000977620 Ministerialbok for Eiker. Vielse 28/7-1726.</ref> De fikk flere barn:		Christopher Amundsen var rundt 24 år gammel og [[dragon]] da han i [[1726]] giftet seg med [[Eline Nielsdatter (1750-1755)\|Helene Nielsdatter]] fra [[Vestfossen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000977620 Ministerialbok for Eiker. Vielse 28/7-1726.</ref> De fikk flere barn:
	*Bodil Christophersdatter, født ca.1737[https://www.geni.com/people/Bodild-Korval/6000000010734007107 Geni.com: Bodild Christophersdtr Korval]		*Bodil Christophersdatter, født ca.1737<ref>[https://www.geni.com/people/Bodild-Korval/6000000010734007107 Geni.com: Bodild Christophersdtr Korval]</ref>
	*Kirsti Christophersdatter, født ca.1738<ref>[https://www.geni.com/people/Kiersten-Korval/6000000010733836141 Geni.com: Kiersten Christophersdtr Korval]</ref>		*Kirsti Christophersdatter, født ca.1738<ref>[https://www.geni.com/people/Kiersten-Korval/6000000010733836141 Geni.com: Kiersten Christophersdtr Korval]</ref>
	*Ole Christophersen, født ca.1742<ref>[https://www.geni.com/people/Ole-Christophersen-Korval/6000000010734100584 Geni.com: Ole Christophersen Korval]</ref>		*Ole Christophersen, født ca.1742<ref>[https://www.geni.com/people/Ole-Christophersen-Korval/6000000010734100584 Geni.com: Ole Christophersen Korval]</ref>

Bent: /* Hans Børgersen Loes gårdpart: Lundebakken */

2021-01-07T10:15:28Z

Hans Børgersen Loes gårdpart: Lundebakken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2021 kl. 10:15
Linje 40:		Linje 40:
	<br>		<br>

	===Hans Børgersen Loes gårdpart: Lundebakken===		===Hans Børgersen Loes gårdpart: Lundebakken (13⅓ lispund)===
	Den gårdparten på 13⅓ lispund som Hans Børgersen Loe nøe eier av ved auksjonen i [[1728]] utgjorde nøyaktig en tredjedel av hele Vestre Lunde.<ref>Vestre Lunde var skyldsatt for 2 skippund Tunge, det vil si 60 lispund</ref> De var sønner av [[Børger Hanssøn Loe (1658-1719\|Børger Hanssøn]] og [[Jøran Pedersdatter Loe (ca.1664-1757)\|Jøran Pedersdatter]] på [[Østre Lo (Øvre Eiker)\|Østre Loe]].<ref>[https://www.geni.com/people/Børge-Loe/6000000008337950928 Geni.com: Børge Hanssøn Loe]</ref> Dette var den sentrale delen av gården, antakelig med det gamle gårdstunet og jordene rundt dette, samt havnehagen [[Haslebrekka (Eiker)\|Haslebrekka]].<ref>Ifølge tidligere fylkeskonservator i Buskerud, Geir Helgen, er underetasjen i våningshuset på Lundebakken bygd med en lafteteknikk som tyder på at det er fra 1600-tallet. Det er derfor sannsynlig at gårdstunet på Vestre Lunde lå her. Muntlige opplysninger fra Jan Helge Lunde.</ref> Dette ble kjernen i gårdsbruket [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].		Den gårdparten på 13⅓ lispund som Hans Børgersen Loe nøe eier av ved auksjonen i [[1728]] utgjorde nøyaktig en tredjedel av hele Vestre Lunde.<ref>Vestre Lunde var skyldsatt for 2 skippund Tunge, det vil si 60 lispund</ref> De var sønner av [[Børger Hanssøn Loe (1658-1719\|Børger Hanssøn]] og [[Jøran Pedersdatter Loe (ca.1664-1757)\|Jøran Pedersdatter]] på [[Østre Lo (Øvre Eiker)\|Østre Loe]].<ref>[https://www.geni.com/people/Børge-Loe/6000000008337950928 Geni.com: Børge Hanssøn Loe]</ref> Dette var den sentrale delen av gården, antakelig med det gamle gårdstunet og jordene rundt dette, samt havnehagen [[Haslebrekka (Eiker)\|Haslebrekka]].<ref>Ifølge tidligere fylkeskonservator i Buskerud, Geir Helgen, er underetasjen i våningshuset på Lundebakken bygd med en lafteteknikk som tyder på at det er fra 1600-tallet. Det er derfor sannsynlig at gårdstunet på Vestre Lunde lå her. Muntlige opplysninger fra Jan Helge Lunde.</ref> Dette ble kjernen i gårdsbruket [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].

Bent på 7. jan. 2021 kl. 10:14

2021-01-07T10:14:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2021 kl. 10:14
Linje 1:		Linje 1:
	[[Vestre Lunde (Eiker, MN 14)\|Vestre Lunde]] var en matrikkelgård i [[Haug sogn (Øvre Eiker)\|Haug sogn]] i [[Eiker prestegjeld]]. Sammen med [[Midtre Lunde (Eiker, MN 12)\|Midtre Lunde]] og [[Østre Lunde (Eiker, MN 13)\|Østre Lunde]] utgjorde den navnegården [[Lunde (Øvre Eiker)\|Lunde]], som er blant de største og sannsynligvis eldste gårdene på [[Eiker]].		[[Vestre Lunde (Eiker, MN 14)\|Vestre Lunde]] var en matrikkelgård i [[Haug sogn (Øvre Eiker)\|Haug sogn]] i [[Eiker prestegjeld]]. Sammen med [[Midtre Lunde (Eiker, MN 12)\|Midtre Lunde]] og [[Østre Lunde (Eiker, MN 13)\|Østre Lunde]] utgjorde den navnegården [[Lunde (Øvre Eiker)\|Lunde]], som er blant de største og sannsynligvis eldste gårdene på [[Eiker]].

	I løpet av [[1700-tallet]] ble de tre gårdene oppstykket i flere bruk, slik at de på begynnelsen av 1800-tallet besto av 17 ulike ~~bruk~~.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610474 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 84f]</ref> Utover på [[1800-tallet]] ble dette igjen samlet i større enheter, men de var likevel spredt på 11 matrikkelløpenummer i den nye matrikkelen. I den trykte [[1838-matrikkelen]] ble de gamle betegnelsene erstattet av nye betegnelser. Størstedelen av det gamle Vestre Lunde ble en del av [[Nedre Lunde (Øvre Eiker)\|Nedre Lunde (MN.124)]], men nærmere en fjerdedel av jorda som hadde tilhørt denne gården ble også lagt inn under de to andre Lunde-gårdene - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker)\|Nordre Lunde (MN.122)]] og [[Søndre Lunde (Øvre Eiker)\|Søndre Lunde (MN.123)]].		I løpet av [[1700-tallet]] ble de tre gårdene oppstykket i flere bruk, slik at de på begynnelsen av 1800-tallet besto av 17 ulike eiendommer.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610474 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 84f]</ref> Utover på [[1800-tallet]] ble dette igjen samlet i større enheter, men de var likevel spredt på 11 matrikkelløpenummer i den nye matrikkelen. I den trykte [[1838-matrikkelen]] ble de gamle betegnelsene erstattet av nye betegnelser. Størstedelen av det gamle Vestre Lunde ble en del av [[Nedre Lunde (Øvre Eiker)\|Nedre Lunde (MN.124)]], men nærmere en fjerdedel av jorda som hadde tilhørt denne gården ble også lagt inn under de to andre Lunde-gårdene - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker)\|Nordre Lunde (MN.122)]] og [[Søndre Lunde (Øvre Eiker)\|Søndre Lunde (MN.123)]].
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Oppstykkingen av gården etter 1727 */

2021-01-07T09:56:15Z

Oppstykkingen av gården etter 1727

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2021 kl. 09:56
Linje 28:		Linje 28:

	==Oppstykkingen av gården etter 1727==		==Oppstykkingen av gården etter 1727==
	Vestre Lunde var etter alt å dømme en samlet gård fram til [[1727]]. Da ble den imidlertid delt i tre like store deler, som etter hvert ble delt i mindre gårdparter. Flere av disse eiendommen gikk hyppig i handel, og siden en del av disse eiendomstransaksjonene må ha skjedd i den perioden da pantebøkene i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]] har gått tapt (1752-1760), er det er vanskelig å fastslå en fullstendig eierrekke. De fleste av gårdpartene må ha vært ubebodd, og det er uklart hvem som brukte disse eiendommen - om det var eierne selv eller om jorda ble leid bort.		Vestre Lunde var etter alt å dømme en samlet gård fram til [[1727]]. Da ble den imidlertid delt i tre like store deler, som etter hvert ble delt i mindre gårdparter. Flere av disse eiendommen gikk hyppig i handel, og siden en del av disse eiendomstransaksjonene må ha skjedd i den perioden da pantebøkene i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]] har gått tapt (1752-1760), er det er vanskelig å fastslå en fullstendig eierrekke. De fleste av gårdpartene må ha vært ubebodd, og i mange tilfeller er det er uklart hvem som brukte disse eiendommen - om det var eierne selv eller om jorda ble leid bort.

	===Myntmester Meyers fall===		===Myntmester Meyers fall===

Bent: /* 1680/1711: Gulbrand Olsen Lunde */

2021-01-07T09:54:45Z

1680/1711: Gulbrand Olsen Lunde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2021 kl. 09:54
Linje 20:		Linje 20:
	I skattemanntallet 1680 var Gulbrand oppsitter på Vestre Lunde.<ref>Avskrift ved Gotisk gruppe, Eiker: [[Kjeldearkiv:Skattemanntall 1680: Oppsittere, eiere, landskyld og skatt for gårdene i Eiker fogderi</ref> I [[1680]] var gården fortsatt Kronens eiendom, med i [[1688]] solgte kongen hele [[Skjelbredgodset]] til bergråd [[Nils Mechlenburg]].		I skattemanntallet 1680 var Gulbrand oppsitter på Vestre Lunde.<ref>Avskrift ved Gotisk gruppe, Eiker: [[Kjeldearkiv:Skattemanntall 1680: Oppsittere, eiere, landskyld og skatt for gårdene i Eiker fogderi</ref> I [[1680]] var gården fortsatt Kronens eiendom, med i [[1688]] solgte kongen hele [[Skjelbredgodset]] til bergråd [[Nils Mechlenburg]].

	Den Gulbrand som bodde på gården i [[1680]] var antakelig den [[Gulbrand Olsen Lunde (ca.1647-1711)\|Gulbrand Olsen Lunde]] som døde i [[1711]].<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 29/11-1711: Gulbrand Olsen Lunde, 64</ref>		Den Gulbrand som bodde på gården i [[1680]] var antakelig den [[Gulbrand Olsen Lunde (ca.1647-1711)\|Gulbrand Olsen Lunde]] som døde på [[Eiker]] i [[1711]].<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 29/11-1711: Gulbrand Olsen Lunde, 64</ref>
	<br>		<br>

Bent på 7. jan. 2021 kl. 09:53

2021-01-07T09:53:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2021 kl. 09:53
Linje 41:		Linje 41:

	===Hans Børgersen Loes gårdpart: Lundebakken===		===Hans Børgersen Loes gårdpart: Lundebakken===
	Den gårdparten på 13⅓ lispund som Hans Børgersen Loe nøe eier av ved auksjonen i [[1728]] utgjorde nøyaktig en tredjedel av hele Vestre Lunde.<ref>Vestre Lunde var skyldsatt for 2 skippund Tunge, det vil si 60 lispund</ref> De var sønner av [[Børger Hanssøn Loe (1658-1719\|Børger Hanssøn]] og [[Jøran Pedersdatter Loe (ca.1664-1757)\|Jøran Pedersdatter]] på [[Østre Lo (Øvre Eiker)\|Østre Loe]].<ref>[https://www.geni.com/people/Børge-Loe/6000000008337950928 Geni.com: Børge Hanssøn Loe]</ref> Dette var den sentrale delen av gården, antakelig med det gamle gårdstunet, og dette ble kjernen i gårdsbruket [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].		Den gårdparten på 13⅓ lispund som Hans Børgersen Loe nøe eier av ved auksjonen i [[1728]] utgjorde nøyaktig en tredjedel av hele Vestre Lunde.<ref>Vestre Lunde var skyldsatt for 2 skippund Tunge, det vil si 60 lispund</ref> De var sønner av [[Børger Hanssøn Loe (1658-1719\|Børger Hanssøn]] og [[Jøran Pedersdatter Loe (ca.1664-1757)\|Jøran Pedersdatter]] på [[Østre Lo (Øvre Eiker)\|Østre Loe]].<ref>[https://www.geni.com/people/Børge-Loe/6000000008337950928 Geni.com: Børge Hanssøn Loe]</ref> Dette var den sentrale delen av gården, antakelig med det gamle gårdstunet og jordene rundt dette, samt havnehagen [[Haslebrekka (Eiker)\|Haslebrekka]].<ref>Ifølge tidligere fylkeskonservator i Buskerud, Geir Helgen, er underetasjen i våningshuset på Lundebakken bygd med en lafteteknikk som tyder på at det er fra 1600-tallet. Det er derfor sannsynlig at gårdstunet på Vestre Lunde lå her. Muntlige opplysninger fra Jan Helge Lunde.</ref> Dette ble kjernen i gårdsbruket [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].

	Alt i [[1733]] solgte Hans og Christopher Børgerssønner denne gårdparten til sitt søskenbarn, [[Christopher Amundsen Korvald (ca.1702-1751)\|Christopher Amundsen Korvald]].<ref>[https://www.geni.com/people/Christopher-Anundsen-Skalpe/6000000016841944018 Geni.com: Christopher Anundsen Skalpe]</ref> Han var sønn av [[Amund Olsen Skalpe (ca.1680-1765)\|Amund Olsen Skalpe]] og [[Torbjørg Pedersdatter (ca.1676-1748)\|Torbjørg Pedersdatter Nesthorne]], som var søster av [[Jøran Pedersdatter Loe (ca.1664-1757)\|Jøran Pedersdatter Loe]].<ref>[https://www.geni.com/people/Torbjørg-Nesthorne/6000000000629960803 Geni.com: Torbjørg Pedersdatter Nesthorne]</ref>		Alt i [[1733]] solgte Hans og Christopher Børgerssønner denne gårdparten til sitt søskenbarn, [[Christopher Amundsen Korvald (ca.1702-1751)\|Christopher Amundsen Korvald]].<ref>[https://www.geni.com/people/Christopher-Anundsen-Skalpe/6000000016841944018 Geni.com: Christopher Anundsen Skalpe]</ref> Han var sønn av [[Amund Olsen Skalpe (ca.1680-1765)\|Amund Olsen Skalpe]] og [[Torbjørg Pedersdatter (ca.1676-1748)\|Torbjørg Pedersdatter Nesthorne]], som var søster av [[Jøran Pedersdatter Loe (ca.1664-1757)\|Jøran Pedersdatter Loe]].<ref>[https://www.geni.com/people/Torbjørg-Nesthorne/6000000000629960803 Geni.com: Torbjørg Pedersdatter Nesthorne]</ref>

Bent: /* Ole Siulsen Waalens gårdpart: Dørejeenga, Fjøsløkka og Brynsløkka (13⅓ lispund) */

2021-01-07T09:38:47Z

Ole Siulsen Waalens gårdpart: Dørejeenga, Fjøsløkka og Brynsløkka (13⅓ lispund)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2021 kl. 09:38
Linje 106:		Linje 106:
	I [[1761]] solgte Ole Amundsen denne gårdparten på 6⅔ lispund til sin unge nabo Peder Christophersen, som da var blitt 20 år gammel. Kjøpesummen var 595 riksdaler. Dermed ble disse jordstykkene innlemmet i hans gård [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061215010942 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003a: Pantebok nr. I 3a, 1760-1765, s. 96]. Alle disse eiendomstransaksjonene skjedde i den perioden da pantebøkene i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]] har gått tapt (1752-1760), slik at det det hadde vært umulig å spore dette dersom det ikke var tatt med i skjøtet fra [[1761]]. Det viser også hvor livlig det ble handlet med gårdparter på [[Eiker]] i denne perioden, i tiårene etter oppløsningen av krongodset og de adelige godssamlingene.</ref>		I [[1761]] solgte Ole Amundsen denne gårdparten på 6⅔ lispund til sin unge nabo Peder Christophersen, som da var blitt 20 år gammel. Kjøpesummen var 595 riksdaler. Dermed ble disse jordstykkene innlemmet i hans gård [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061215010942 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003a: Pantebok nr. I 3a, 1760-1765, s. 96]. Alle disse eiendomstransaksjonene skjedde i den perioden da pantebøkene i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]] har gått tapt (1752-1760), slik at det det hadde vært umulig å spore dette dersom det ikke var tatt med i skjøtet fra [[1761]]. Det viser også hvor livlig det ble handlet med gårdparter på [[Eiker]] i denne perioden, i tiårene etter oppløsningen av krongodset og de adelige godssamlingene.</ref>

	Den yngste av Jacob Halvorsøns søstre, Aase Halvorsdatter, ble i [[1736]] gift med Clemen Jesperssøn Wegue (ca.1710-1780)\|Clemen Jesperssøn Wegue]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 11/2-1736, vielse D.7 p.Tr.: Clemen Jespersen Vegu og Aase Halvorsd.</ref> Deres gårdpart lå antakelig på den nordvestre delen av gården, men i [[1746]] kjøpte Clemen Jesperssøn også den gårdparten som tilhørte Anders Olsøn Kolberg, som var enkemann etter hans svigerinne Gunbiør Halvorsdatter. Dermed ble han og Aase eiere av hele den gårdparten på 13⅓ lispund som [[Ole Syversen Waalen (ca.1693-1744)\|Ole Siulsen Waalen]] hadde kjøpt i [[1728]]. Den halvdelen som hadde tilhørt Anders og Gunbiør Kolberg, og som ~~bestop~~ av [[Fjøsløkka (Eiker, Lunde)\|Fjøsløkka]], [[Brynsløkka (Eiker, Lunde)\|Brynsløkka]] og [[Langen (Eiker, Lunde)\|Dørjeenga]], beholdt Clemen og Aase eiere av fram til [[1755]], da de solgte den til en mann ved navn Amund Pedersen.<ref>Det oppgis ikke noe annet navn enn Amund Pedersen, men antakelig var dette den [[Amund Pedersen (ca.1715-1765)\|Amund Pedersen]] som på denne tida bodde på plassen [[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7)\|Dørjebru]] på motsatt sida av [[Dørja (Eiker)\|Dørja]].</ref>		Den yngste av Jacob Halvorsøns søstre, Aase Halvorsdatter, ble i [[1736]] gift med Clemen Jesperssøn Wegue (ca.1710-1780)\|Clemen Jesperssøn Wegue]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 11/2-1736, vielse D.7 p.Tr.: Clemen Jespersen Vegu og Aase Halvorsd.</ref> Deres gårdpart lå antakelig på den nordvestre delen av gården, men i [[1746]] kjøpte Clemen Jesperssøn også den gårdparten som tilhørte Anders Olsøn Kolberg, som var enkemann etter hans svigerinne Gunbiør Halvorsdatter. Dermed ble han og Aase eiere av hele den gårdparten på 13⅓ lispund som [[Ole Syversen Waalen (ca.1693-1744)\|Ole Siulsen Waalen]] hadde kjøpt i [[1728]]. Den halvdelen som hadde tilhørt Anders og Gunbiør Kolberg, og som besto av [[Fjøsløkka (Eiker, Lunde)\|Fjøsløkka]], [[Brynsløkka (Eiker, Lunde)\|Brynsløkka]] og [[Langen (Eiker, Lunde)\|Dørjeenga]], beholdt Clemen og Aase eiere av fram til [[1755]], da de solgte den til en mann ved navn Amund Pedersen.<ref>Det oppgis ikke noe annet navn enn Amund Pedersen, men antakelig var dette den [[Amund Pedersen (ca.1715-1765)\|Amund Pedersen]] som på denne tida bodde på plassen [[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7)\|Dørjebru]] på motsatt sida av [[Dørja (Eiker)\|Dørja]].</ref>

	Hva som skjedde med den parten på 6⅔ lispund som tilhørte Aase Halvorsdatter opprinnelig, er uklart, men det virker som om den i løpet av de nærmeste årene ble stykket opp i flere mindre eiendommer, som i den nye matrikkelen til dels fikk løpenummer under [[Nordre Lunde (Øvre Eiker)\|Nordre Lunde]].		Hva som skjedde med den parten på 6⅔ lispund som tilhørte Aase Halvorsdatter opprinnelig, er uklart, men det virker som om den i løpet av de nærmeste årene ble stykket opp i flere mindre eiendommer, som i den nye matrikkelen til dels fikk løpenummer under [[Nordre Lunde (Øvre Eiker)\|Nordre Lunde]].

Bent: /* Hans Børgersen Loes gårdpart: Lundebakken */

2021-01-07T09:37:55Z

Hans Børgersen Loes gårdpart: Lundebakken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2021 kl. 09:37
Linje 49:		Linje 49:
	Christopher Amundsen var rundt 24 år gammel og [[dragon]] da han i [[1726]] giftet seg med [[Eline Nielsdatter (1750-1755)\|Helene Nielsdatter]] fra [[Vestfossen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000977620 Ministerialbok for Eiker. Vielse 28/7-1726.</ref> De fikk flere barn:		Christopher Amundsen var rundt 24 år gammel og [[dragon]] da han i [[1726]] giftet seg med [[Eline Nielsdatter (1750-1755)\|Helene Nielsdatter]] fra [[Vestfossen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000977620 Ministerialbok for Eiker. Vielse 28/7-1726.</ref> De fikk flere barn:
	*Bodil Christophersdatter, født ca.1737[https://www.geni.com/people/Bodild-Korval/6000000010734007107 Geni.com: Bodild Christophersdtr Korval]		*Bodil Christophersdatter, født ca.1737[https://www.geni.com/people/Bodild-Korval/6000000010734007107 Geni.com: Bodild Christophersdtr Korval]
	*Kirsti Christophersdatter, født ca.1738[https://www.geni.com/people/Kiersten-Korval/6000000010733836141 Geni.com: Kiersten Christophersdtr Korval]		*Kirsti Christophersdatter, født ca.1738<ref>[https://www.geni.com/people/Kiersten-Korval/6000000010733836141 Geni.com: Kiersten Christophersdtr Korval]</ref>
	*Ole Christophersen, født ca.1742[https://www.geni.com/people/Ole-Christophersen-Korval/6000000010734100584 Geni.com: Ole Christophersen Korval]		*Ole Christophersen, født ca.1742<ref>[https://www.geni.com/people/Ole-Christophersen-Korval/6000000010734100584 Geni.com: Ole Christophersen Korval]</ref>
	*[[Peder Christophersen Lundebakken (1741-1810)\|Peder Christophersen]], født. [[1741]] og død [[1810]]. Han ble gårdbruker på [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].		*[[Peder Christophersen Lundebakken (1741-1810)\|Peder Christophersen]], født. [[1741]] og død [[1810]]. Han ble gårdbruker på [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].
	*[[Marthe Christophersdatter (1743-1773)\|Marthe Christophersdatter]], født [[1743]] og død [[1773]]. Hun ble gift med [[Christen Steensen (1732-1810)\|Christen Steensen]], som eide gårdene [[Ulleland (Øvre Eiker)\|Ulleland]] og [[Skjøl (Øvre Eiker)\|Skjøl]].[https://www.geni.com/people/Marthe-Ulland/6000000016841908024 Marthe Christophersdatter Ulland]]		*[[Marthe Christophersdatter (1743-1773)\|Marthe Christophersdatter]], født [[1743]] og død [[1773]]. Hun ble gift med [[Christen Steensen (1732-1810)\|Christen Steensen]], som eide gårdene [[Ulleland (Øvre Eiker)\|Ulleland]] og [[Skjøl (Øvre Eiker)\|Skjøl]].<ref>[https://www.geni.com/people/Marthe-Ulland/6000000016841908024 Marthe Christophersdatter Ulland]]</ref>

	Ved skiftet etter Christopher Amundsen i [[1751]] var bare de to yngste barna i live. I tillegg til 13⅓ lispund i Vestre Lunde eide boet også «Huuse Waaninger» i [[Vestfossen]] og som ble taksert til 110 riksdaler, samt «Jord lykken Stabs Eng kaldet», som var solgt på auksjon for 142 riksdaler. Parten i Vestre Lunde ble verdsatt til 280 riksdaler, som hadde vært kjøpesummen i [[1733]]. Boets løsøre ble taksert for 244 riksdaler 22 skilling, mens de utestående fordringene utgjorde hele 1000 riksdaler. Christopher Amundsen var altså en ganske betydelig pengeutlåner, og alt tyder på at han bodde i Vestfossen.		Ved skiftet etter Christopher Amundsen i [[1751]] var bare de to yngste barna i live. I tillegg til 13⅓ lispund i Vestre Lunde eide boet også «Huuse Waaninger» i [[Vestfossen]] og som ble taksert til 110 riksdaler, samt «Jord lykken Stabs Eng kaldet», som var solgt på auksjon for 142 riksdaler. Parten i Vestre Lunde ble verdsatt til 280 riksdaler, som hadde vært kjøpesummen i [[1733]]. Boets løsøre ble taksert for 244 riksdaler 22 skilling, mens de utestående fordringene utgjorde hele 1000 riksdaler. Christopher Amundsen var altså en ganske betydelig pengeutlåner, og alt tyder på at han bodde i Vestfossen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2021 kl. 09:38
Linje 106:		Linje 106:
	I [[1761]] solgte Ole Amundsen denne gårdparten på 6⅔ lispund til sin unge nabo Peder Christophersen, som da var blitt 20 år gammel. Kjøpesummen var 595 riksdaler. Dermed ble disse jordstykkene innlemmet i hans gård [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061215010942 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003a: Pantebok nr. I 3a, 1760-1765, s. 96]. Alle disse eiendomstransaksjonene skjedde i den perioden da pantebøkene i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]] har gått tapt (1752-1760), slik at det det hadde vært umulig å spore dette dersom det ikke var tatt med i skjøtet fra [[1761]]. Det viser også hvor livlig det ble handlet med gårdparter på [[Eiker]] i denne perioden, i tiårene etter oppløsningen av krongodset og de adelige godssamlingene.</ref>		I [[1761]] solgte Ole Amundsen denne gårdparten på 6⅔ lispund til sin unge nabo Peder Christophersen, som da var blitt 20 år gammel. Kjøpesummen var 595 riksdaler. Dermed ble disse jordstykkene innlemmet i hans gård [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061215010942 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003a: Pantebok nr. I 3a, 1760-1765, s. 96]. Alle disse eiendomstransaksjonene skjedde i den perioden da pantebøkene i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]] har gått tapt (1752-1760), slik at det det hadde vært umulig å spore dette dersom det ikke var tatt med i skjøtet fra [[1761]]. Det viser også hvor livlig det ble handlet med gårdparter på [[Eiker]] i denne perioden, i tiårene etter oppløsningen av krongodset og de adelige godssamlingene.</ref>

	Den yngste av Jacob Halvorsøns søstre, Aase Halvorsdatter, ble i [[1736]] gift med Clemen Jesperssøn Wegue (ca.1710-1780)\|Clemen Jesperssøn Wegue]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 11/2-1736, vielse D.7 p.Tr.: Clemen Jespersen Vegu og Aase Halvorsd.</ref> Deres gårdpart lå antakelig på den nordvestre delen av gården, men i [[1746]] kjøpte Clemen Jesperssøn også den gårdparten som tilhørte Anders Olsøn Kolberg, som var enkemann etter hans svigerinne Gunbiør Halvorsdatter. Dermed ble han og Aase eiere av hele den gårdparten på 13⅓ lispund som [[Ole Syversen Waalen (ca.1693-1744)\|Ole Siulsen Waalen]] hadde kjøpt i [[1728]]. Den halvdelen som hadde tilhørt Anders og Gunbiør Kolberg, og som ~~bestop~~ av [[Fjøsløkka (Eiker, Lunde)\|Fjøsløkka]], [[Brynsløkka (Eiker, Lunde)\|Brynsløkka]] og [[Langen (Eiker, Lunde)\|Dørjeenga]], beholdt Clemen og Aase eiere av fram til [[1755]], da de solgte den til en mann ved navn Amund Pedersen.<ref>Det oppgis ikke noe annet navn enn Amund Pedersen, men antakelig var dette den [[Amund Pedersen (ca.1715-1765)\|Amund Pedersen]] som på denne tida bodde på plassen [[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7)\|Dørjebru]] på motsatt sida av [[Dørja (Eiker)\|Dørja]].</ref>		Den yngste av Jacob Halvorsøns søstre, Aase Halvorsdatter, ble i [[1736]] gift med Clemen Jesperssøn Wegue (ca.1710-1780)\|Clemen Jesperssøn Wegue]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 11/2-1736, vielse D.7 p.Tr.: Clemen Jespersen Vegu og Aase Halvorsd.</ref> Deres gårdpart lå antakelig på den nordvestre delen av gården, men i [[1746]] kjøpte Clemen Jesperssøn også den gårdparten som tilhørte Anders Olsøn Kolberg, som var enkemann etter hans svigerinne Gunbiør Halvorsdatter. Dermed ble han og Aase eiere av hele den gårdparten på 13⅓ lispund som [[Ole Syversen Waalen (ca.1693-1744)\|Ole Siulsen Waalen]] hadde kjøpt i [[1728]]. Den halvdelen som hadde tilhørt Anders og Gunbiør Kolberg, og som besto av [[Fjøsløkka (Eiker, Lunde)\|Fjøsløkka]], [[Brynsløkka (Eiker, Lunde)\|Brynsløkka]] og [[Langen (Eiker, Lunde)\|Dørjeenga]], beholdt Clemen og Aase eiere av fram til [[1755]], da de solgte den til en mann ved navn Amund Pedersen.<ref>Det oppgis ikke noe annet navn enn Amund Pedersen, men antakelig var dette den [[Amund Pedersen (ca.1715-1765)\|Amund Pedersen]] som på denne tida bodde på plassen [[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7)\|Dørjebru]] på motsatt sida av [[Dørja (Eiker)\|Dørja]].</ref>

	Hva som skjedde med den parten på 6⅔ lispund som tilhørte Aase Halvorsdatter opprinnelig, er uklart, men det virker som om den i løpet av de nærmeste årene ble stykket opp i flere mindre eiendommer, som i den nye matrikkelen til dels fikk løpenummer under [[Nordre Lunde (Øvre Eiker)\|Nordre Lunde]].		Hva som skjedde med den parten på 6⅔ lispund som tilhørte Aase Halvorsdatter opprinnelig, er uklart, men det virker som om den i løpet av de nærmeste årene ble stykket opp i flere mindre eiendommer, som i den nye matrikkelen til dels fikk løpenummer under [[Nordre Lunde (Øvre Eiker)\|Nordre Lunde]].