Vetahøe - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-14T07:31:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2020 kl. 07:31
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Sel kommune]]		[[Kategori:Sel kommune]]
	[[Kategori:Varder]]		[[Kategori:Varder]]
			{{bm}}

Kallrustad: formatert, men artikkelen mangler kildehenvisninger

2018-04-16T07:15:59Z

formatert, men artikkelen mangler kildehenvisninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 07:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vetahøe]]'''		'''[[Vetahøe]]''' ligger i [[Sel kommune]] i [[Gudbrandsdalen]].
	Snorre forteller om påbudet til kong Håkon den gode (920 – 960) om å danne landforsvar og om pliktene til å holde skipsreier langs kysten:
	~~”De~~ skulle lage ild-varder på høye fjell, slik at en kunne se fra den ene varden til den ~~andre”~~.		[[Snorre]] forteller om påbudet til kong Håkon den gode (920 – 960) om å danne landforsvar og om pliktene til å holde skipsreier langs kysten:
	Det skulle ta 7 dager for budet å nå tinglaget i Hålogaland. Det ble bygd en ~~varderekke~~ som strakte seg gjennom hele landet.		«De skulle lage ild-varder på høye fjell, slik at en kunne se fra den ene varden til den andre.» Det skulle ta sju dager for budet å nå tinglaget i [[Hålogaland]]. Det ble bygd en [[varde]]rekke som strakte seg gjennom hele landet.
	~~== Varder i Gudbrandsdalen ==~~
	I Gudbrandsdalen var det 20 vardesteder, og i Sel ~~kjenner vi~~ to varder (veta): En på østsida, opp for Otta, Vetahøe, og den andre i Selsrosten, Vetahaugen.		I [[Gudbrandsdalen]] var det 20 vardesteder, og i Sel er det kjent to varder (veta): En på østsida, opp for [[Otta]], Vetahøe, og den andre i Selsrosten, Vetahaugen.
	Chr. Bruun lokaliserer den første varden ~~til”~~ på høyden ovenfor ~~Solgjem~~ i ~~Bredebygden”~~, mens det i rapporten fra 1767 er nevnt: ~~”Solheim~~, nær Selsverket gamle ~~Grube --”~~. Krigsvardene er blitt pålagt vedlikehold flere ganger opp gjennom tidene, og både midt på 1600-tallet og på slutten av 1700-tallet ble vardene satt i stand. Under den store nordiske krigen 1700 – 1720 ble både varder og vaktstuer satt i god stand. Tidvis var det sporadisk vakt, mens det i perioder var kontinuerlig vakt på vardene.
	[[Kategori:~~Vete, varde, vetahøe~~]]		Chr. Bruun lokaliserer den første varden til på høyden ovenfor «Solgjem i Bredebygden», mens det i rapporten fra 1767 er nevnt: «Solheim, nær Selsverket gamle Grube». Krigsvardene er blitt pålagt vedlikehold flere ganger opp gjennom tidene, og både midt på 1600-tallet og på slutten av 1700-tallet ble vardene satt i stand. Under den store nordiske krigen 1700 – 1720 ble både varder og vaktstuer satt i god stand. Tidvis var det sporadisk vakt, mens det i perioder var kontinuerlig vakt på vardene.

			== Kilder og litteratur ==
			*???

			[[Kategori:Sel kommune]]
			[[Kategori:Varder]]

KjellV: Ny side: '''Vetahøe''' Snorre forteller om påbudet til kong Håkon den gode (920 – 960) om å danne landforsvar og om pliktene til å holde skipsreier langs kysten: ”De skulle lage ild...

2018-04-12T10:32:01Z

Ny side: '''Vetahøe''' Snorre forteller om påbudet til kong Håkon den gode (920 – 960) om å danne landforsvar og om pliktene til å holde skipsreier langs kysten: ”De skulle lage ild...

Ny side

'''[[Vetahøe]]'''
Snorre forteller om påbudet til kong Håkon den gode (920 – 960) om å danne landforsvar og om pliktene til å holde skipsreier langs kysten:
”De skulle lage ild-varder på høye fjell, slik at en kunne se fra den ene varden til den andre”.
Det skulle ta 7 dager for budet å nå tinglaget i Hålogaland. Det ble bygd en varderekke som strakte seg gjennom hele landet.
== Varder i Gudbrandsdalen ==
I Gudbrandsdalen var det 20 vardesteder, og i Sel kjenner vi to varder (veta): En på østsida, opp for Otta, Vetahøe, og den andre i Selsrosten, Vetahaugen.
Chr. Bruun lokaliserer den første varden til” på høyden ovenfor Solgjem i Bredebygden”, mens det i rapporten fra 1767 er nevnt: ”Solheim, nær Selsverket gamle Grube --”. Krigsvardene er blitt pålagt vedlikehold flere ganger opp gjennom tidene, og både midt på 1600-tallet og på slutten av 1700-tallet ble vardene satt i stand. Under den store nordiske krigen 1700 – 1720 ble både varder og vaktstuer satt i god stand. Tidvis var det sporadisk vakt, mens det i perioder var kontinuerlig vakt på vardene.
[[Kategori:Vete, varde, vetahøe]]