Vetle Vislie - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-08-28T10:58:16Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2020 kl. 10:58
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Vetle Vislie begynte ved [[Kviteseid Seminar\|lærerseminaret i Kviteseid]] i 1874. Han ble lærer i Holt i Aust-Agder i 1876, og forsatte studiene ved Hamar ~~Seminarium~~ 1878-1879. Deretter var han to nye år som lærer i Holt, etterfulgt av to år som lærer på [[Sagene skole]] i Kristiania. Parallelt gikk han på Holans privatskole og tok examen artium i 1885 etter to år på gymnaset Hauges Minde.		Vetle Vislie begynte ved [[Kviteseid Seminar\|lærerseminaret i Kviteseid]] i 1874. Han ble lærer i Holt i Aust-Agder i 1876, og forsatte studiene ved [[Hamar seminar]] 1878-1879. Deretter var han to nye år som lærer i Holt, etterfulgt av to år som lærer på [[Sagene skole]] i Kristiania. Parallelt gikk han på Holans privatskole og tok examen artium i 1885 etter to år på gymnaset Hauges Minde.

	På universitetet tok han andreeksamen i 1887 og begynte deretter på teologistudiet, men ga det etter hvert opp. Utover i 1890-åraene livnærte Vislie seg som lærer og forfatter, samt som avismann i Dagbladet, Firda og Den 17de Mai.		På universitetet tok han andreeksamen i 1887 og begynte deretter på teologistudiet, men ga det etter hvert opp. Utover i 1890-åraene livnærte Vislie seg som lærer og forfatter, samt som avismann i Dagbladet, Firda og Den 17de Mai.

	Vislie ble i 1897 lærer ved Elverum Privatseminarium, og 1902 ble han adjunkt ved Levanger lærerskole. I Levanger var den senere forfatteren [[Olav Duun]] blant elevene hans.		Vislie ble i 1897 lærer ved [[Elverum seminar\|Elverum Privatseminarium]], og 1902 ble han adjunkt ved Levanger lærerskole. I Levanger var den senere forfatteren [[Olav Duun]] blant elevene hans.

	Vislie var rektor for lærerskolen i Kristiansand fra 1908, deretter var han rektor ved [[Hamar lærerskole\|Hamar offentlige lærerskole]] fra 1914, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1929 og flyttet til Oslo.		Vislie var rektor for lærerskolen i Kristiansand fra 1908, deretter var han rektor ved [[Hamar lærerskole\|Hamar offentlige lærerskole]] fra 1914, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1929 og flyttet til Oslo.

Vidariv: /* Kilder og referanser */ hbr

2018-01-25T12:02:39Z

Kilder og referanser: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2018 kl. 12:02
Linje 41:		Linje 41:
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036575003683 Folketellingen for Kristiansand 1910]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036575003683 Folketellingen for Kristiansand 1910]
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01063299002876 Kommunal folketelling for Hamar 1920]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01063299002876 Kommunal folketelling for Hamar 1920]
			*{{hbr1-1\|pf01036575003683\|Vetle Vislie}}
	{{DEFAULTSORT:Vislie,Vetle}}		{{DEFAULTSORT:Vislie,Vetle}}

Cnyborg på 26. jan. 2016 kl. 11:36

2016-01-26T11:36:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 11:36
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Dødsfall i 1933]]		[[Kategori:Dødsfall i 1933]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Kallrustad: F1

2014-11-24T13:42:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2014 kl. 13:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Vetle Vislie foto.jpg\|Vetle Vislie\|[[Christian Grundseth]]/Domkirkeodden}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Vetle Vislie foto.jpg\|Vetle Vislie\|[[Christian Grundseth]]/Domkirkeodden}}
	'''[[Vetle Vislie]]''' (født 21. september 1858 i Skafså i [[Tokke kommune]], død 7. februar 1933 i [[Oslo]]) var skolemann, journalist og forfatter, blant annet var han mangeårig lærerskolerektor i både [[Kristiansand]] og [[Hamar]].		'''[[Vetle Vislie]]''' (født 21. september 1858 i Skafså i [[Tokke kommune]], død 7. februar 1933 i [[Oslo]]) var skolemann, journalist og forfatter, blant annet var han mangeårig lærerskolerektor i både [[Kristiansand]] og [[Hamar]]. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 14:		Linje 14:
	Vislie var rektor for lærerskolen i Kristiansand fra 1908, deretter var han rektor ved [[Hamar lærerskole\|Hamar offentlige lærerskole]] fra 1914, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1929 og flyttet til Oslo.		Vislie var rektor for lærerskolen i Kristiansand fra 1908, deretter var han rektor ved [[Hamar lærerskole\|Hamar offentlige lærerskole]] fra 1914, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1929 og flyttet til Oslo.

	Som forfatter debuterte Vislie i 1889 med det historiske skuespillet ''Utan hovding'', Blant romanene hans kan nevnes ''Heldøla'' (1895), ''Solvending'' (1897) og ''Trollringar'' (1903). Han utgav i 1890 en stor bok om Vinje og den utbredte ''Boksoga til bruk for seminar og ungdomsskular'' i 1901.		<onlyinclude>Som forfatter debuterte Vislie i 1889 med det historiske skuespillet ''Utan hovding'', Blant romanene hans kan nevnes ''Heldøla'' (1895), ''Solvending'' (1897) og ''Trollringar'' (1903). Han utgav i 1890 en stor bok om Vinje og den utbredte ''Boksoga til bruk for seminar og ungdomsskular'' i 1901. </onlyinclude>

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
Linje 31:		Linje 31:
	Ved Vislestova, Vislies fødested i Skafså, er det reist en byste av ham, utført av Anne Grimdalen.		Ved Vislestova, Vislies fødested i Skafså, er det reist en byste av ham, utført av Anne Grimdalen.

	[[Vislies gate]] på Hamar er oppkalt etter han. I Trondheim finnes [[Vetle Vislies veg]], i et område der flere av veiene har forfatternavn.		<onlyinclude>[[Vislies gate]] på Hamar er oppkalt etter han. I Trondheim finnes [[Vetle Vislies veg]], i et område der flere av veiene har forfatternavn.</onlyinclude>

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Fødsler i 1858]]		[[Kategori:Fødsler i 1858]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1933]]		[[Kategori:Dødsfall i 1933]]
			{{F1}}

Kallrustad: /* Ettermæle */

2014-11-24T13:35:46Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2014 kl. 13:35
Linje 31:		Linje 31:
	Ved Vislestova, Vislies fødested i Skafså, er det reist en byste av ham, utført av Anne Grimdalen.		Ved Vislestova, Vislies fødested i Skafså, er det reist en byste av ham, utført av Anne Grimdalen.

	[[~~Vetle~~ Vislies gate]] på Hamar er oppkalt etter han. I Trondheim finnes [[Vetle Vislies veg]], i et område der flere av veiene har forfatternavn.		[[Vislies gate]] på Hamar er oppkalt etter han. I Trondheim finnes [[Vetle Vislies veg]], i et område der flere av veiene har forfatternavn.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

Kallrustad: om Vislies gate på Hamar

2014-11-24T13:34:19Z

om Vislies gate på Hamar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2014 kl. 13:34
Linje 31:		Linje 31:
	Ved Vislestova, Vislies fødested i Skafså, er det reist en byste av ham, utført av Anne Grimdalen.		Ved Vislestova, Vislies fødested i Skafså, er det reist en byste av ham, utført av Anne Grimdalen.

	I Trondheim finnes [[Vetle Vislies veg]], i et område der flere av veiene har forfatternavn.		[[Vetle Vislies gate]] på Hamar er oppkalt etter han. I Trondheim finnes [[Vetle Vislies veg]], i et område der flere av veiene har forfatternavn.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

Vidariv: lenker fotograf

2014-10-28T11:42:52Z

lenker fotograf

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2014 kl. 11:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Vetle Vislie foto.jpg\|Vetle Vislie\|Christian Grundseth/Domkirkeodden}}		{{thumb høyre\| Vetle Vislie foto.jpg\|Vetle Vislie\|[[Christian Grundseth]]/Domkirkeodden}}
	'''[[Vetle Vislie]]''' (født 21. september 1858 i Skafså i [[Tokke kommune]], død 7. februar 1933 i [[Oslo]]) var skolemann, journalist og forfatter, blant annet var han mangeårig lærerskolerektor i både [[Kristiansand]] og [[Hamar]].		'''[[Vetle Vislie]]''' (født 21. september 1858 i Skafså i [[Tokke kommune]], død 7. februar 1933 i [[Oslo]]) var skolemann, journalist og forfatter, blant annet var han mangeårig lærerskolerektor i både [[Kristiansand]] og [[Hamar]].

Linje 42:		Linje 42:
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01063299002876 Kommunal folketelling for Hamar 1920]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01063299002876 Kommunal folketelling for Hamar 1920]
	{{DEFAULTSORT:Vislie,Vetle}}		{{DEFAULTSORT:Vislie,Vetle}}

			[[Kategori:Lærere]]
			[[Kategori:Rektorer]]
			[[Kategori:Journalister]]
			[[Kategori:Forfattere]]
			[[Kategori:Målfolk]]
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Tokke kommune]]		[[Kategori:Tokke kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Kristiansand kommune]]		[[Kategori:Kristiansand kommune]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	~~[[Kategori:Lærere]]~~
	~~[[Kategori:Rektorer]]~~
	~~[[Kategori:Journalister]]~~
	~~[[Kategori:Forfattere]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1858]]		[[Kategori:Fødsler i 1858]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1933]]		[[Kategori:Dødsfall i 1933]]
	~~[[Kategori:Målfolk]]~~
	~~[[Kategori:Personer]]~~

Kallrustad: noen lenker

2014-10-28T09:28:07Z

noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2014 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Vetle Vislie foto.jpg\|Vetle Vislie\|Christian Grundseth/Domkirkeodden}}		{{thumb høyre\| Vetle Vislie foto.jpg\|Vetle Vislie\|Christian Grundseth/Domkirkeodden}}
	'''[[Vetle Vislie]]''' (født 21. september 1858 i Skafså i [[Tokke kommune]], død 7. februar 1933 i Oslo) var skolemann, journalist og forfatter, blant annet var han mangeårig lærerskolerektor i både Kristiansand og Hamar.		'''[[Vetle Vislie]]''' (født 21. september 1858 i Skafså i [[Tokke kommune]], død 7. februar 1933 i [[Oslo]]) var skolemann, journalist og forfatter, blant annet var han mangeårig lærerskolerektor i både [[Kristiansand]] og [[Hamar]].

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Vetle Vislie begynte ved lærerseminaret i Kviteseid i 1874. Han ble lærer i Holt i Aust-Agder i 1876, og forsatte studiene ved Hamar Seminarium 1878-1879. Deretter var han to nye år som lærer i Holt, etterfulgt av to år som lærer på [[Sagene skole]] i Kristiania. Parallelt gikk han på Holans privatskole og tok examen artium i 1885 etter to år på gymnaset Hauges Minde.		Vetle Vislie begynte ved [[Kviteseid Seminar\|lærerseminaret i Kviteseid]] i 1874. Han ble lærer i Holt i Aust-Agder i 1876, og forsatte studiene ved Hamar Seminarium 1878-1879. Deretter var han to nye år som lærer i Holt, etterfulgt av to år som lærer på [[Sagene skole]] i Kristiania. Parallelt gikk han på Holans privatskole og tok examen artium i 1885 etter to år på gymnaset Hauges Minde.

	På universitetet tok han andreeksamen i 1887 og begynte deretter på teologistudiet, men ga det etter hvert opp. Utover i 1890-åraene livnærte Vislie seg som lærer og forfatter, samt som avismann i Dagbladet, Firda og Den 17de Mai.		På universitetet tok han andreeksamen i 1887 og begynte deretter på teologistudiet, men ga det etter hvert opp. Utover i 1890-åraene livnærte Vislie seg som lærer og forfatter, samt som avismann i Dagbladet, Firda og Den 17de Mai.

Stigrp: /* Liv og virke */

2014-10-01T22:09:58Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2014 kl. 22:09
Linje 12:		Linje 12:
	Vislie ble i 1897 lærer ved Elverum Privatseminarium, og 1902 ble han adjunkt ved Levanger lærerskole. I Levanger var den senere forfatteren [[Olav Duun]] blant elevene hans.		Vislie ble i 1897 lærer ved Elverum Privatseminarium, og 1902 ble han adjunkt ved Levanger lærerskole. I Levanger var den senere forfatteren [[Olav Duun]] blant elevene hans.

	Vislie var rektor for lærerskolen i Kristiansand fra 1908, deretter var han rektor ved Hamar offentlige lærerskole fra 1914, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1929 og flyttet til Oslo.		Vislie var rektor for lærerskolen i Kristiansand fra 1908, deretter var han rektor ved [[Hamar lærerskole\|Hamar offentlige lærerskole]] fra 1914, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1929 og flyttet til Oslo.

	Som forfatter debuterte Vislie i 1889 med det historiske skuespillet ''Utan hovding'', Blant romanene hans kan nevnes ''Heldøla'' (1895), ''Solvending'' (1897) og ''Trollringar'' (1903). Han utgav i 1890 en stor bok om Vinje og den utbredte ''Boksoga til bruk for seminar og ungdomsskular'' i 1901.		Som forfatter debuterte Vislie i 1889 med det historiske skuespillet ''Utan hovding'', Blant romanene hans kan nevnes ''Heldøla'' (1895), ''Solvending'' (1897) og ''Trollringar'' (1903). Han utgav i 1890 en stor bok om Vinje og den utbredte ''Boksoga til bruk for seminar og ungdomsskular'' i 1901.

Stigrp: /* Ettermæle */

2014-10-01T22:07:21Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2014 kl. 22:07
Linje 27:		Linje 27:
	{{sitat\|Ved siden av skolen var han dikter, skrev dikt og skuespill og en mengde fortellinger med emner fra nutid og sagatid. Gjennom alt han skrev gikk en strøm av tro på de gode makter i folket, selv om det kunde gå nedover med de enkelte mennesker. Han var en stor litteraturkjenner, og den litteraturhistorie han skrev for lærer- og ungdomsskoler blev og er ennu meget benyttet. Den livshistorie han skrev om Vinje (1890, ny utgave 1929) er en av de beste bøkene som er utkommet om den store dikter.}}		{{sitat\|Ved siden av skolen var han dikter, skrev dikt og skuespill og en mengde fortellinger med emner fra nutid og sagatid. Gjennom alt han skrev gikk en strøm av tro på de gode makter i folket, selv om det kunde gå nedover med de enkelte mennesker. Han var en stor litteraturkjenner, og den litteraturhistorie han skrev for lærer- og ungdomsskoler blev og er ennu meget benyttet. Den livshistorie han skrev om Vinje (1890, ny utgave 1929) er en av de beste bøkene som er utkommet om den store dikter.}}

	Vetle Vislie er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen Rektor er benyttet på gravminnet.		Vetle Vislie er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Rektor'' er benyttet på gravminnet.

	Ved Vislestova, Vislies fødested i Skafså, er det reist en byste av ham, utført av Anne Grimdalen.		Ved Vislestova, Vislies fødested i Skafså, er det reist en byste av ham, utført av Anne Grimdalen.