Vettre (gård i Asker) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:50:06Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:50
Linje 11:		Linje 11:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune]]		\| kommune = [[Asker kommune]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 58		\| gnr = 58
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: Torgersen, videre lesing

2016-09-29T08:38:04Z

Torgersen, videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2016 kl. 08:38
Linje 56:		Linje 56:
	*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22883@5196=on ''Norske Gaardnavne'']		*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22883@5196=on ''Norske Gaardnavne'']
	*{{folketelling\|bf01058218000545\|Wettre\|1801\|Asker prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01058218000545\|Wettre\|1801\|Asker prestegjeld}}

			== Videre lesing ==

			*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 290-297.

	{{artikkelkoord\|59.82550399922112\|N\|10.474087240722637\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.82550399922112\|N\|10.474087240722637\|Ø}}

Cnyborg: bilde

2016-06-02T12:15:32Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2016 kl. 12:15
Linje 36:		Linje 36:

	== Nordre Vettre ==		== Nordre Vettre ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0308 1.jpg\|Nordre Vettre. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}
	Gnr. 58/10, L.P. Wettres v 45. Reier Mortensøn kjøpte denne gårdparten i 1720. Ny eier ble Tollef Andersøn i 1748. Bruket ble delt i to like deler til sønnesønnene Jon som fikk gnr. 58/21 og Lars Larsen som fikk gnr. 58/10 i 1822 og hadde det til 1843. Petter Larsen fra Gisle kjøpte bruket i 1860. Sønnen [[Lars Pettersen Wettre]], som var ligningssjef i Asker 1909–41 og bygdas ordfører 1922–37, utvidet bruket med en del av Østre Vettre. Sønnedøtrene Olaug og Ragnhild drev barnepensjonat på bruket. Det er fortsatt i slektens eie, men har ingen driftsbygninger, og jorden leies ut.		Gnr. 58/10, L.P. Wettres v 45. Reier Mortensøn kjøpte denne gårdparten i 1720. Ny eier ble Tollef Andersøn i 1748. Bruket ble delt i to like deler til sønnesønnene Jon som fikk gnr. 58/21 og Lars Larsen som fikk gnr. 58/10 i 1822 og hadde det til 1843. Petter Larsen fra Gisle kjøpte bruket i 1860. Sønnen [[Lars Pettersen Wettre]], som var ligningssjef i Asker 1909–41 og bygdas ordfører 1922–37, utvidet bruket med en del av Østre Vettre. Sønnedøtrene Olaug og Ragnhild drev barnepensjonat på bruket. Det er fortsatt i slektens eie, men har ingen driftsbygninger, og jorden leies ut.

Cnyborg på 2. jun. 2016 kl. 12:14

2016-06-02T12:14:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2016 kl. 12:14
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Risenga (Asker)]]		[[Kategori:Risenga (Asker)]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
			{{F1}}

Cnyborg på 2. jun. 2016 kl. 12:13

2016-06-02T12:13:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2016 kl. 12:13
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Vettre		\| navn = Vettre
	\| bilde =		\| bilde = No-nb digibok 2013091708024 0304 1.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Søndre Vettre. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.
	\| altnavn = Wettre (også brukt som slektsnavn)		\| altnavn = Wettre (også brukt som slektsnavn)
	\| førstnevnt = 1617		\| førstnevnt = 1617
Linje 17:		Linje 17:
	\| gateadr =		\| gateadr =
	}}		}}
			<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0304 1.jpg\|Søndre Vettre. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}</includeonly>
	'''[[Vettre (gård i Asker)\|Vettre]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 58) i [[Asker kommune\|Asker]]. Gården har gitt navn til [[Vettre (Asker)\|strøket Vettre]].		'''[[Vettre (gård i Asker)\|Vettre]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 58) i [[Asker kommune\|Asker]]. Gården har gitt navn til [[Vettre (Asker)\|strøket Vettre]].

	Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet.		Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet.

	Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.		Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.</onlyinclude>

	== Søndre Vettre ==		== Søndre Vettre ==

Cnyborg på 1. jun. 2016 kl. 08:17

2016-06-01T08:17:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2016 kl. 08:17
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Risenga (Asker)]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Kallrustad: /* Søndre Vettre */ lenke til Åby

2016-04-12T09:27:02Z

Søndre Vettre: lenke til Åby

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2016 kl. 09:27
Linje 25:		Linje 25:

	== Søndre Vettre ==		== Søndre Vettre ==
	Gnr. 58/1, [[L. P. Wettres vei]] 20. Lars Persøn kjøpte denne gårdparten i 1720. Hans sønn Bartolomeus (uttalt bartemeis!) sendte 58 tonn kalk til Samsø i Danmark i 1733. Han ga Krillås til datteren Marte og hennes mann Anders Iversøn. Ellef Eriksøn fra Åby overtok Søndre Vettre i 1753, og siden har bruket vært i eid og drevet av hans etterslekt. Gårdstunet skal være flyttet dit nå ligger av Halvor Larsen (1734–1821). Hans sønn Ellef skilte ut bruksnr. 58/2 til datteren Anne Marie i 1835. Hans Ellef Wettre har eid bruksnr. 58/1 siden 1983. Han var leder i Akershus Bondelag 1993–2000 og nestleder i Norges Bondelag 2000–06. Hovedbygningen skal være fra flyttingen av tunet i annen halvdel av 1700-tallet, sidebygning fra 1800-tallet, driftsbygning og stabbur fra ca. 1870.		Gnr. 58/1, [[L. P. Wettres vei]] 20. Lars Persøn kjøpte denne gårdparten i 1720. Hans sønn Bartolomeus (uttalt bartemeis!) sendte 58 tonn kalk til Samsø i Danmark i 1733. Han ga Krillås til datteren Marte og hennes mann Anders Iversøn. Ellef Eriksøn fra [[Åby (gård i Asker)\|Åby]] overtok Søndre Vettre i 1753, og siden har bruket vært i eid og drevet av hans etterslekt. Gårdstunet skal være flyttet dit nå ligger av Halvor Larsen (1734–1821). Hans sønn Ellef skilte ut bruksnr. 58/2 til datteren Anne Marie i 1835. Hans Ellef Wettre har eid bruksnr. 58/1 siden 1983. Han var leder i Akershus Bondelag 1993–2000 og nestleder i Norges Bondelag 2000–06. Hovedbygningen skal være fra flyttingen av tunet i annen halvdel av 1700-tallet, sidebygning fra 1800-tallet, driftsbygning og stabbur fra ca. 1870.

	I 1826 hadde bruket 220 dekar innmark, 2 hester, 9 storfe og 10 småfe. I 1939 163 dekar dyrket jord, 3 hester, 18 storfe og 5 griser.		I 1826 hadde bruket 220 dekar innmark, 2 hester, 9 storfe og 10 småfe. I 1939 163 dekar dyrket jord, 3 hester, 18 storfe og 5 griser.

Kallrustad på 11. apr. 2016 kl. 08:27

2016-04-11T08:27:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2016 kl. 08:27
Linje 20:		Linje 20:
	'''[[Vettre (gård i Asker)\|Vettre]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 58) i [[Asker kommune\|Asker]]. Gården har gitt navn til [[Vettre (Asker)\|strøket Vettre]].		'''[[Vettre (gård i Asker)\|Vettre]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 58) i [[Asker kommune\|Asker]]. Gården har gitt navn til [[Vettre (Asker)\|strøket Vettre]].

	Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet. Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.		Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet.

			Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.

	== Søndre Vettre ==		== Søndre Vettre ==

Kallrustad på 11. apr. 2016 kl. 08:26

2016-04-11T08:26:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2016 kl. 08:26
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}

	'''[[Vettre (gård i Asker)\|Vettre]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 58) i [[Asker kommune\|Asker]]. Gården har gitt navn til [[Vettre (~~strøk~~)\|strøket Vettre]].		'''[[Vettre (gård i Asker)\|Vettre]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 58) i [[Asker kommune\|Asker]]. Gården har gitt navn til [[Vettre (Asker)\|strøket Vettre]].

	Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet. Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.		Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet. Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.

Kallrustad: AB-leksikon

2016-04-11T08:26:07Z

AB-leksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2016 kl. 08:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~under arbeid}}~~		{{Infoboks gard
	Vettre~~, gårdsnr. 58 i~~ Asker. Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety “enga ved sjøen”. Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkelsetta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet. Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Nesøygodset var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på gården og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 58/10 og 58/1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.		\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Vettre
			\| bilde =
			\| bildestr =
			\| bildetekst =
			\| altnavn = Wettre (også brukt som slektsnavn)
			\| førstnevnt = 1617
			\| sted = Vettre
			\| sokn =
			\| kommune = [[Asker kommune]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 58
			\| bnr =
			\| postnr =
			\| gateadr =
			}}

	~~Søndre~~ Vettre		'''[[Vettre (gård i Asker)\|Vettre]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 58) i [[Asker kommune\|Asker]]. Gården har gitt navn til [[Vettre (strøk)\|strøket Vettre]].

	~~Bruksnr~~. 58/1, L. P. Wettres vei 20. Lars Persøn kjøpte denne gårdparten i 1720. Hans sønn Bartolomeus (uttalt bartemeis!) sendte 58 tonn kalk til Samsø i Danmark i 1733. Han ga Krillås til datteren Marte og hennes mann Anders Iversøn. Ellef Eriksøn fra Åby overtok Søndre Vettre i 1753, og siden har bruket vært i eid og drevet av hans etterslekt. Gårdstunet skal være flyttet dit nå ligger av Halvor Larsen (1734–1821). Hans sønn Ellef skilte ut bruksnr. 58/2 til datteren Anne Marie i 1835. Hans Ellef Wettre har eid bruksnr. 58/1 siden 1983. Han var leder i Akershus Bondelag 1993–2000 og nestleder i Norges Bondelag 2000–06. Hovedbygningen skal være fra flyttingen av tunet i annen halvdel av 1700-tallet, sidebygning fra 1800-tallet, driftsbygning og stabbur fra ca. 1870.		Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet. Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.

			== Søndre Vettre ==
			Gnr. 58/1, [[L. P. Wettres vei]] 20. Lars Persøn kjøpte denne gårdparten i 1720. Hans sønn Bartolomeus (uttalt bartemeis!) sendte 58 tonn kalk til Samsø i Danmark i 1733. Han ga Krillås til datteren Marte og hennes mann Anders Iversøn. Ellef Eriksøn fra Åby overtok Søndre Vettre i 1753, og siden har bruket vært i eid og drevet av hans etterslekt. Gårdstunet skal være flyttet dit nå ligger av Halvor Larsen (1734–1821). Hans sønn Ellef skilte ut bruksnr. 58/2 til datteren Anne Marie i 1835. Hans Ellef Wettre har eid bruksnr. 58/1 siden 1983. Han var leder i Akershus Bondelag 1993–2000 og nestleder i Norges Bondelag 2000–06. Hovedbygningen skal være fra flyttingen av tunet i annen halvdel av 1700-tallet, sidebygning fra 1800-tallet, driftsbygning og stabbur fra ca. 1870.

	I 1826 hadde bruket 220 dekar innmark, 2 hester, 9 storfe og 10 småfe. I 1939 163 dekar dyrket jord, 3 hester, 18 storfe og 5 griser.		I 1826 hadde bruket 220 dekar innmark, 2 hester, 9 storfe og 10 småfe. I 1939 163 dekar dyrket jord, 3 hester, 18 storfe og 5 griser.

	Vestre Vettre		== Vestre Vettre ==

	~~Bruksnr~~. 58/2, L. P. Wettres vei 32, utskilt fra bruksnr. 58/1 i 1835 til Anne Marie Ellefsdatter Wettre og mannen Gulbrand Engebretsen fra Follum på Ringerike. Deres etterkommere har hatt bruket siden. Sønnen Martin G. Wettre ble en av bygdas mest kjente menn (se Øvre Båstad). Eiere siden 1991 er Jørn og Siri Bakken Myking. Våningshuset er fra 1835, ombygd i 1895.		Gnr. 58/2, L. P. Wettres vei 32, utskilt fra bruksnr. 58/1 i 1835 til Anne Marie Ellefsdatter Wettre og mannen Gulbrand Engebretsen fra Follum på Ringerike. Deres etterkommere har hatt bruket siden. Sønnen Martin G. Wettre ble en av bygdas mest kjente menn (se Øvre Båstad). Eiere siden 1991 er Jørn og Siri Bakken Myking. Våningshuset er fra 1835, ombygd i 1895.

	I 1939 hadde bruket 74 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe og 3 griser.		I 1939 hadde bruket 74 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe og 3 griser.

	Nordre Vettre		== Nordre Vettre ==
			Gnr. 58/10, L.P. Wettres v 45. Reier Mortensøn kjøpte denne gårdparten i 1720. Ny eier ble Tollef Andersøn i 1748. Bruket ble delt i to like deler til sønnesønnene Jon som fikk gnr. 58/21 og Lars Larsen som fikk gnr. 58/10 i 1822 og hadde det til 1843. Petter Larsen fra Gisle kjøpte bruket i 1860. Sønnen [[Lars Pettersen Wettre]], som var ligningssjef i Asker 1909–41 og bygdas ordfører 1922–37, utvidet bruket med en del av Østre Vettre. Sønnedøtrene Olaug og Ragnhild drev barnepensjonat på bruket. Det er fortsatt i slektens eie, men har ingen driftsbygninger, og jorden leies ut.

	Bruksnr. 58/10, L.P. Wettres v 45. Reier Mortensøn kjøpte denne gårdparten i 1720. Ny eier ble Tollef Andersøn i 1748. Bruket ble delt i to like deler til sønnesønnene Jon som fikk bruksnr. 58/21 og Lars Larsen som fikk bruksnr. 58/10 i 1822 og hadde ~~det til 1843. Petter Larsen fra Gisle kjøpte~~ bruket ~~i 1860. Sønnen Lars Pettersen Wettre~~, ~~som var ligningssjef i Asker 1909–41~~ og ~~bygdas ordfører 1922–37, utvidet bruket med en del av Østre Vettre~~. ~~Sønnedøtrene Olaug og Ragnhild drev barnepensjonat på bruket~~. ~~Det er fortsatt i slektens eie, men har ingen driftsbygninger, og jorden leies ut~~.		I 1826 hadde bruket 94 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 4 småfe. I 1939: 80 dekar dyrket jord (utleid til bnr. 1).

	~~I 1826 hadde bruket 94 dekar innmark~~, ~~1 hest~~, ~~3 storfe og 4 småfe~~. ~~I 1939: 80 dekar dyrket jord~~ (~~utleid~~ til ~~bruksnr~~. 58/1).		== Østre Vettre ==
			Gnr. 58/21, Vettrebukta 9, ble utskilt fra gnr. 58/10 i 1807 til Jon Larsen (1779–1852). Etter ham ble bruket delt og en del siden solgt tilbake til Lars Pettersen Wettre på gnr. 58/10. Resten eide Jon Larsens svigersønn Kristian Jocumsen Åby. Han overlot bruket til sin datter Lina, gift med smeden Klemet Pedersen fra Modum, som også drev som fisker. Deres sønn Martin solgte til grosserer Alf Boy fra Oslo, og gårdsdriften opphørte.

	~~Østre Vettre~~		I 1826 hadde bruket 106 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 4 småfe.

	~~Bruksnr. 58/21, Vettrebukta 9, ble utskilt fra bruksnr. 58/10 i 1807 til Jon Larsen (1779–1852). Etter ham ble~~ bruket delt og en del siden solgt tilbake til Lars Pettersen Wettre på bruksnr. 58/10. Resten eide Jon Larsens svigersønn Kristian Jocumsen Åby. Han overlot bruket til sin datter Lina, gift med smeden Klemet Pedersen fra Modum, ~~som også drev som fisker. Deres sønn Martin solgte til grosserer Alf Boy fra Oslo~~, og ~~gårdsdriften opphørte~~.

	I 1826 ~~hadde bruket 106 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 4 småfe.~~		== Husmanns- og strandsitterplasser under Vettre ==
			*Vettrehagen (første gang registrert 1758)
			*Brustua (1826)
			*[[Vettrebukta (bukt i Asker)\|Vettrebukta]] (1835)
			*Støa (1835)

	~~Husmanns- og strandsitterplasser under Vettre~~		== Eksterne lenker ==

	~~Vettrehagen (første gang registrert 1758), Brustua (1826), Vettrebukta (1835), Støa (1835)~~.		*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22883@5196=on ''Norske Gaardnavne'']
			*{{folketelling\|bf01058218000545\|Wettre\|1801\|Asker prestegjeld}}

	{{artikkelkoord\|59.82550399922112\|N\|10.474087240722637\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.82550399922112\|N\|10.474087240722637\|Ø}}