Vevegrenda - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-30T20:31:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 20:31
Linje 10:		Linje 10:

	== Steder og personer i Vevegrenda ==		== Steder og personer i Vevegrenda ==

	*[[Julie Bråten]] (1866-1936), gardkone i Skinnerstuggun.		*[[Julie Bråten]] (1866-1936), gardkone i Skinnerstuggun.
	*[[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. [[Johanne Beate Røise]] (1855-1936) dreiv som veverske ifølge folketellingene for 1891 og 1900. I 1910 dreiv tre av damene på Røyse med gardinveving (Klara og Nina Røise, [[Otilie Jensdatter Skullerud\|Otilie Skullerud]]).		*[[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. [[Johanne Beate Røise]] (1855-1936) dreiv som veverske ifølge folketellingene for 1891 og 1900. I 1910 dreiv tre av damene på Røyse med gardinveving (Klara og Nina Røise, [[Otilie Jensdatter Skullerud\|Otilie Skullerud]]).
Linje 20:		Linje 19:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910?f%5B%5D=05&k%5B%5D=0501&k%5B%5D=0502&k%5B%5D=0511&k%5B%5D=0512&k%5B%5D=0513&k%5B%5D=0514&k%5B%5D=0515&k%5B%5D=0516&k%5B%5D=0517&k%5B%5D=0518&k%5B%5D=0519&k%5B%5D=0520&k%5B%5D=0521&k%5B%5D=0522&k%5B%5D=0523&k%5B%5D=0524&k%5B%5D=0525&k%5B%5D=0526&k%5B%5D=0527&k%5B%5D=0528&k%5B%5D=0529&k%5B%5D=0530&k%5B%5D=0531&k%5B%5D=0532&k%5B%5D=0533&k%5B%5D=0534&k%5B%5D=0535&k%5B%5D=0536&k%5B%5D=0538&k%5B%5D=0540&k%5B%5D=0541&k%5B%5D=0542&k%5B%5D=0543&k%5B%5D=0544&k%5B%5D=0545&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=Gardinv%C3%A6verske%7CGardinv%C3%A6vning&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Søk på «gardinvæverske» og «gardinvævning» i folketellinga 1910.]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910?f%5B%5D=05&k%5B%5D=0501&k%5B%5D=0502&k%5B%5D=0511&k%5B%5D=0512&k%5B%5D=0513&k%5B%5D=0514&k%5B%5D=0515&k%5B%5D=0516&k%5B%5D=0517&k%5B%5D=0518&k%5B%5D=0519&k%5B%5D=0520&k%5B%5D=0521&k%5B%5D=0522&k%5B%5D=0523&k%5B%5D=0524&k%5B%5D=0525&k%5B%5D=0526&k%5B%5D=0527&k%5B%5D=0528&k%5B%5D=0529&k%5B%5D=0530&k%5B%5D=0531&k%5B%5D=0532&k%5B%5D=0533&k%5B%5D=0534&k%5B%5D=0535&k%5B%5D=0536&k%5B%5D=0538&k%5B%5D=0540&k%5B%5D=0541&k%5B%5D=0542&k%5B%5D=0543&k%5B%5D=0544&k%5B%5D=0545&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=Gardinv%C3%A6verske%7CGardinv%C3%A6vning&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Søk på «gardinvæverske» og «gardinvævning» i folketellinga 1910.]
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/sok/person_avansert?fra=1900&til=1910&ka%5B%5D=0&kt%5B%5D=FOLK&kt%5B%5D=NFOT&kt%5B%5D=LFOT&kt%5B%5D=KFOT&ka%5B%5D=2&kt%5B%5D=MINI&kt%5B%5D=KLOK&kt%5B%5D=FREG&kt%5B%5D=D%C3%85PB&kt%5B%5D=VAKS&kt%5B%5D=KOMM&kt%5B%5D=FORL&kt%5B%5D=LYSN&kt%5B%5D=DREG&kt%5B%5D=RESK&kt%5B%5D=KLAD&kt%5B%5D=DISS&kt%5B%5D=VIGB&kt%5B%5D=DIVR&kt%5B%5D=NOPR&lt%5B%5D=dp&lt%5B%5D=ub&lt%5B%5D=kf&lt%5B%5D=vi&lt%5B%5D=gr&lt%5B%5D=if&lt%5B%5D=uf&lt%5B%5D=fl&lt%5B%5D=df&lt%5B%5D=tr&lt%5B%5D=ly&lt%5B%5D=va&lt%5B%5D=im&lt%5B%5D=um&lt%5B%5D=in&lt%5B%5D=pa&lt%5B%5D=ko&lt%5B%5D=fd&lt%5B%5D=vd&lt%5B%5D=dd&lt%5B%5D=id&lt%5B%5D=md&lt%5B%5D=ud&lt%5B%5D=bv&lt%5B%5D=fo&lt%5B%5D=sj&lt%5B%5D=kr&lt%5B%5D=dr&lt%5B%5D=jf&lt%5B%5D=al&lt%5B%5D=bl&fornavn=&etternavn=&kjonn=&fodselsaar=&fodselsdato=&fodested=&bosted=%C3%98stre+Toten&jobb=V%C3%A6verske%7CV%C3%A6vning&hendelsesaar=&hendelsesdato=&connection=overid&b1_fornavn=&b1_etternavn=&b1_kjonn=&b1_fodselsaar=&b1_fodselsdato=&b1_fodested=&b1_bosted=&b1_jobb=&b2_fornavn=&b2_etternavn=&b2_kjonn=&b2_fodselsaar=&b2_fodselsdato=&b2_fodested=&b2_bosted=&b2_jobb= Søk på «væverske» og «vævning» i folketellingene 1900 og 1910.]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/sok/person_avansert?fra=1900&til=1910&ka%5B%5D=0&kt%5B%5D=FOLK&kt%5B%5D=NFOT&kt%5B%5D=LFOT&kt%5B%5D=KFOT&ka%5B%5D=2&kt%5B%5D=MINI&kt%5B%5D=KLOK&kt%5B%5D=FREG&kt%5B%5D=D%C3%85PB&kt%5B%5D=VAKS&kt%5B%5D=KOMM&kt%5B%5D=FORL&kt%5B%5D=LYSN&kt%5B%5D=DREG&kt%5B%5D=RESK&kt%5B%5D=KLAD&kt%5B%5D=DISS&kt%5B%5D=VIGB&kt%5B%5D=DIVR&kt%5B%5D=NOPR&lt%5B%5D=dp&lt%5B%5D=ub&lt%5B%5D=kf&lt%5B%5D=vi&lt%5B%5D=gr&lt%5B%5D=if&lt%5B%5D=uf&lt%5B%5D=fl&lt%5B%5D=df&lt%5B%5D=tr&lt%5B%5D=ly&lt%5B%5D=va&lt%5B%5D=im&lt%5B%5D=um&lt%5B%5D=in&lt%5B%5D=pa&lt%5B%5D=ko&lt%5B%5D=fd&lt%5B%5D=vd&lt%5B%5D=dd&lt%5B%5D=id&lt%5B%5D=md&lt%5B%5D=ud&lt%5B%5D=bv&lt%5B%5D=fo&lt%5B%5D=sj&lt%5B%5D=kr&lt%5B%5D=dr&lt%5B%5D=jf&lt%5B%5D=al&lt%5B%5D=bl&fornavn=&etternavn=&kjonn=&fodselsaar=&fodselsdato=&fodested=&bosted=%C3%98stre+Toten&jobb=V%C3%A6verske%7CV%C3%A6vning&hendelsesaar=&hendelsesdato=&connection=overid&b1_fornavn=&b1_etternavn=&b1_kjonn=&b1_fodselsaar=&b1_fodselsdato=&b1_fodested=&b1_bosted=&b1_jobb=&b2_fornavn=&b2_etternavn=&b2_kjonn=&b2_fodselsaar=&b2_fodselsdato=&b2_fodested=&b2_bosted=&b2_jobb= Søk på «væverske» og «vævning» i folketellingene 1900 og 1910.]
Linje 30:		Linje 28:
	[[Kategori:Husflid]]		[[Kategori:Husflid]]
	[[Kategori:Skreien (Østre Toten)]]		[[Kategori:Skreien (Østre Toten)]]
			{{bm}}

Marthe Glad: retter bedre

2023-03-08T10:41:30Z

retter bedre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 10:41
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Vevegrenda]]''' på [[Toten]] var et område der en stor del av kvinnene dreiv med veving for salg. Begrepet ble sannsynligvis funnet opp av bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]]. I omtalen av den kvinnelige [[husflid]]en på Toten (1952) skriver han at «Det er således en sammenhengende strekning fra [[Skreia]], øvre del av [[Lensbygda]] og utover [[Kolbu]] en kan kalle 'vevegrenda' på Toten».		'''[[Vevegrenda]]''' på [[Toten]] var et område der en stor del av kvinnene dreiv med veving for salg. Begrepet ble sannsynligvis funnet opp av bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]]. I omtalen av den kvinnelige [[husflid]]en på Toten (1952) skriver han at «Det er således en sammenhengende strekning fra [[Skreia]], øvre del av [[Lensbygda]] og utover [[Kolbu]] en kan kalle 'vevegrenda' på Toten».

	[[Heimeindustri\|Heimeindustrien]] i Vevegrenda var organisert i et [[Forlagssystemet\|forlagssystem]]. Alt i 1820-åra ble det solgt vadmel fra Toten til kjøpmenn i [[Christiania]]. Etter hvert ble firmaet [[Gunerius ~~kjøpesenter~~\|Gunerius]] en av de største kjøperne. Også til markedene, som [[Grundsetmartn]], hadde totningene med seg vadmel. Da bomulla kom i bruk, begynte Toten-damene å veve bomullsverken, som de farga brun. Slik verken, som var stripete eller rutete, ble ofte kalt ''totenverken''.		[[Heimeindustri\|Heimeindustrien]] i Vevegrenda var organisert i et [[Forlagssystemet\|forlagssystem]]. Alt i 1820-åra ble det solgt vadmel fra Toten til kjøpmenn i [[Christiania]]. Etter hvert ble firmaet [[Gunerius \|Gunerius]] en av de største kjøperne. Også til markedene, som [[Grundsetmartn]], hadde totningene med seg vadmel. Da bomulla kom i bruk, begynte Toten-damene å veve bomullsverken, som de farga brun. Slik verken, som var stripete eller rutete, ble ofte kalt ''totenverken''.

	Noe før 1900 begynte gardinvevinga å ta seg opp, og ifølge Tollersrud sto den på toppen i åra rundt [[første verdenskrig]]. I «nesten hvert hus var 2-3 vevstoler i gang, og kvinnfolk, unger og gamle var opptatt med å spole, renne og veve gardiner». De fleste var tilknytta lokale landhandlere, som [[Haug-butikken (Østre Toten)\|H. J. Hveem]] på [[Kapp]] og [[Narumsgården (Lena)\|Joh. Narum]] på [[Lena]]. Disse to kjøpmennene skal hver ha hatt 100 vevekoner, som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker.»		Noe før 1900 begynte gardinvevinga å ta seg opp, og ifølge Tollersrud sto den på toppen i åra rundt [[første verdenskrig]]. I «nesten hvert hus var 2-3 vevstoler i gang, og kvinnfolk, unger og gamle var opptatt med å spole, renne og veve gardiner». De fleste var tilknytta lokale landhandlere, som [[Haug-butikken (Østre Toten)\|H. J. Hveem]] på [[Kapp]] og [[Narumsgården (Lena)\|Joh. Narum]] på [[Lena]]. Disse to kjøpmennene skal hver ha hatt 100 vevekoner, som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker.»

Marthe Glad: retter lenke

2023-03-08T10:41:14Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 10:41
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Vevegrenda]]''' på [[Toten]] var et område der en stor del av kvinnene dreiv med veving for salg. Begrepet ble sannsynligvis funnet opp av bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]]. I omtalen av den kvinnelige [[husflid]]en på Toten (1952) skriver han at «Det er således en sammenhengende strekning fra [[Skreia]], øvre del av [[Lensbygda]] og utover [[Kolbu]] en kan kalle 'vevegrenda' på Toten».		'''[[Vevegrenda]]''' på [[Toten]] var et område der en stor del av kvinnene dreiv med veving for salg. Begrepet ble sannsynligvis funnet opp av bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]]. I omtalen av den kvinnelige [[husflid]]en på Toten (1952) skriver han at «Det er således en sammenhengende strekning fra [[Skreia]], øvre del av [[Lensbygda]] og utover [[Kolbu]] en kan kalle 'vevegrenda' på Toten».

	[[Heimeindustri\|Heimeindustrien]] i Vevegrenda var organisert i et [[Forlagssystemet\|forlagssystem]]. Alt i 1820-åra ble det solgt vadmel fra Toten til kjøpmenn i [[Christiania]]. Etter hvert ble firmaet [[Gunerius kjøpesenter\|Gunerius ~~Pettersen~~]] en av de største kjøperne. Også til markedene, som [[Grundsetmartn]], hadde totningene med seg vadmel. Da bomulla kom i bruk, begynte Toten-damene å veve bomullsverken, som de farga brun. Slik verken, som var stripete eller rutete, ble ofte kalt ''totenverken''.		[[Heimeindustri\|Heimeindustrien]] i Vevegrenda var organisert i et [[Forlagssystemet\|forlagssystem]]. Alt i 1820-åra ble det solgt vadmel fra Toten til kjøpmenn i [[Christiania]]. Etter hvert ble firmaet [[Gunerius kjøpesenter\|Gunerius]] en av de største kjøperne. Også til markedene, som [[Grundsetmartn]], hadde totningene med seg vadmel. Da bomulla kom i bruk, begynte Toten-damene å veve bomullsverken, som de farga brun. Slik verken, som var stripete eller rutete, ble ofte kalt ''totenverken''.

	Noe før 1900 begynte gardinvevinga å ta seg opp, og ifølge Tollersrud sto den på toppen i åra rundt [[første verdenskrig]]. I «nesten hvert hus var 2-3 vevstoler i gang, og kvinnfolk, unger og gamle var opptatt med å spole, renne og veve gardiner». De fleste var tilknytta lokale landhandlere, som [[Haug-butikken (Østre Toten)\|H. J. Hveem]] på [[Kapp]] og [[Narumsgården (Lena)\|Joh. Narum]] på [[Lena]]. Disse to kjøpmennene skal hver ha hatt 100 vevekoner, som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker.»		Noe før 1900 begynte gardinvevinga å ta seg opp, og ifølge Tollersrud sto den på toppen i åra rundt [[første verdenskrig]]. I «nesten hvert hus var 2-3 vevstoler i gang, og kvinnfolk, unger og gamle var opptatt med å spole, renne og veve gardiner». De fleste var tilknytta lokale landhandlere, som [[Haug-butikken (Østre Toten)\|H. J. Hveem]] på [[Kapp]] og [[Narumsgården (Lena)\|Joh. Narum]] på [[Lena]]. Disse to kjøpmennene skal hver ha hatt 100 vevekoner, som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker.»

KatrineMoe på 1. nov. 2022 kl. 10:26

2022-11-01T10:26:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 10:26
Linje 16:		Linje 16:
	*[[Johanne Karine Skullerud]] (1862-1939), bosatt i [[Lundgård (Østre Toten gnr 208/5)\|Lundgård]], dreiv som småbruker og gardinveverske ifølge [[Folketellinga for 1910\|folketellinga for 1910]].		*[[Johanne Karine Skullerud]] (1862-1939), bosatt i [[Lundgård (Østre Toten gnr 208/5)\|Lundgård]], dreiv som småbruker og gardinveverske ifølge [[Folketellinga for 1910\|folketellinga for 1910]].
	*[[Sina Johansen Vestli]] (1881-1964) er oppført som veverske i 1914. Hun bodde da sannsynligvis på [[Holmstad (Østre Toten)\|Holmstad]].		*[[Sina Johansen Vestli]] (1881-1964) er oppført som veverske i 1914. Hun bodde da sannsynligvis på [[Holmstad (Østre Toten)\|Holmstad]].
	*[[Anna Borghild Risehagen]] (1891-1859) bosatt i [[Risehagen]] i Lensbygda og drev som husmor, gardskone og veverske. ~~Enke~~ tidlig med 10 barn.		*[[Anna Borghild Risehagen]] (1891-1859) bosatt i [[Risehagen]] i Lensbygda og drev som husmor, gardskone og veverske. Ble enke tidlig, og satt igjen med 10 barn.
	*[[Amalie Berget]] (1896-1976) bosatt i [[Solum]] i Lensbygda drev som veverske.		*[[Amalie Berget]] (1896-1976) bosatt i [[Solum]] i Lensbygda drev som veverske etter at hun fikk barn. Dette skal hun ha drevet mye med og det hun vevde kunne måles i kilometer.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 24:		Linje 24:
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/sok/person_avansert?fra=1900&til=1910&ka%5B%5D=0&kt%5B%5D=FOLK&kt%5B%5D=NFOT&kt%5B%5D=LFOT&kt%5B%5D=KFOT&ka%5B%5D=2&kt%5B%5D=MINI&kt%5B%5D=KLOK&kt%5B%5D=FREG&kt%5B%5D=D%C3%85PB&kt%5B%5D=VAKS&kt%5B%5D=KOMM&kt%5B%5D=FORL&kt%5B%5D=LYSN&kt%5B%5D=DREG&kt%5B%5D=RESK&kt%5B%5D=KLAD&kt%5B%5D=DISS&kt%5B%5D=VIGB&kt%5B%5D=DIVR&kt%5B%5D=NOPR&lt%5B%5D=dp&lt%5B%5D=ub&lt%5B%5D=kf&lt%5B%5D=vi&lt%5B%5D=gr&lt%5B%5D=if&lt%5B%5D=uf&lt%5B%5D=fl&lt%5B%5D=df&lt%5B%5D=tr&lt%5B%5D=ly&lt%5B%5D=va&lt%5B%5D=im&lt%5B%5D=um&lt%5B%5D=in&lt%5B%5D=pa&lt%5B%5D=ko&lt%5B%5D=fd&lt%5B%5D=vd&lt%5B%5D=dd&lt%5B%5D=id&lt%5B%5D=md&lt%5B%5D=ud&lt%5B%5D=bv&lt%5B%5D=fo&lt%5B%5D=sj&lt%5B%5D=kr&lt%5B%5D=dr&lt%5B%5D=jf&lt%5B%5D=al&lt%5B%5D=bl&fornavn=&etternavn=&kjonn=&fodselsaar=&fodselsdato=&fodested=&bosted=%C3%98stre+Toten&jobb=V%C3%A6verske%7CV%C3%A6vning&hendelsesaar=&hendelsesdato=&connection=overid&b1_fornavn=&b1_etternavn=&b1_kjonn=&b1_fodselsaar=&b1_fodselsdato=&b1_fodested=&b1_bosted=&b1_jobb=&b2_fornavn=&b2_etternavn=&b2_kjonn=&b2_fodselsaar=&b2_fodselsdato=&b2_fodested=&b2_bosted=&b2_jobb= Søk på «væverske» og «vævning» i folketellingene 1900 og 1910.]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/sok/person_avansert?fra=1900&til=1910&ka%5B%5D=0&kt%5B%5D=FOLK&kt%5B%5D=NFOT&kt%5B%5D=LFOT&kt%5B%5D=KFOT&ka%5B%5D=2&kt%5B%5D=MINI&kt%5B%5D=KLOK&kt%5B%5D=FREG&kt%5B%5D=D%C3%85PB&kt%5B%5D=VAKS&kt%5B%5D=KOMM&kt%5B%5D=FORL&kt%5B%5D=LYSN&kt%5B%5D=DREG&kt%5B%5D=RESK&kt%5B%5D=KLAD&kt%5B%5D=DISS&kt%5B%5D=VIGB&kt%5B%5D=DIVR&kt%5B%5D=NOPR&lt%5B%5D=dp&lt%5B%5D=ub&lt%5B%5D=kf&lt%5B%5D=vi&lt%5B%5D=gr&lt%5B%5D=if&lt%5B%5D=uf&lt%5B%5D=fl&lt%5B%5D=df&lt%5B%5D=tr&lt%5B%5D=ly&lt%5B%5D=va&lt%5B%5D=im&lt%5B%5D=um&lt%5B%5D=in&lt%5B%5D=pa&lt%5B%5D=ko&lt%5B%5D=fd&lt%5B%5D=vd&lt%5B%5D=dd&lt%5B%5D=id&lt%5B%5D=md&lt%5B%5D=ud&lt%5B%5D=bv&lt%5B%5D=fo&lt%5B%5D=sj&lt%5B%5D=kr&lt%5B%5D=dr&lt%5B%5D=jf&lt%5B%5D=al&lt%5B%5D=bl&fornavn=&etternavn=&kjonn=&fodselsaar=&fodselsdato=&fodested=&bosted=%C3%98stre+Toten&jobb=V%C3%A6verske%7CV%C3%A6vning&hendelsesaar=&hendelsesdato=&connection=overid&b1_fornavn=&b1_etternavn=&b1_kjonn=&b1_fodselsaar=&b1_fodselsdato=&b1_fodested=&b1_bosted=&b1_jobb=&b2_fornavn=&b2_etternavn=&b2_kjonn=&b2_fodselsaar=&b2_fodselsdato=&b2_fodested=&b2_bosted=&b2_jobb= Søk på «væverske» og «vævning» i folketellingene 1900 og 1910.]
	*{{Totens bygdebok I}}, se s. 342-344.		*{{Totens bygdebok I}}, se s. 342-344.
			*''Totens Blad 1966.12.06''. 19661206. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19661206_39_140_1}}.

	[[Kategori:Veving]]		[[Kategori:Veving]]

KatrineMoe på 1. nov. 2022 kl. 10:23

2022-11-01T10:23:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 10:23
Linje 16:		Linje 16:
	*[[Johanne Karine Skullerud]] (1862-1939), bosatt i [[Lundgård (Østre Toten gnr 208/5)\|Lundgård]], dreiv som småbruker og gardinveverske ifølge [[Folketellinga for 1910\|folketellinga for 1910]].		*[[Johanne Karine Skullerud]] (1862-1939), bosatt i [[Lundgård (Østre Toten gnr 208/5)\|Lundgård]], dreiv som småbruker og gardinveverske ifølge [[Folketellinga for 1910\|folketellinga for 1910]].
	*[[Sina Johansen Vestli]] (1881-1964) er oppført som veverske i 1914. Hun bodde da sannsynligvis på [[Holmstad (Østre Toten)\|Holmstad]].		*[[Sina Johansen Vestli]] (1881-1964) er oppført som veverske i 1914. Hun bodde da sannsynligvis på [[Holmstad (Østre Toten)\|Holmstad]].
			*[[Anna Borghild Risehagen]] (1891-1859) bosatt i [[Risehagen]] i Lensbygda og drev som husmor, gardskone og veverske. Enke tidlig med 10 barn.
			*[[Amalie Berget]] (1896-1976) bosatt i [[Solum]] i Lensbygda drev som veverske.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 23. des. 2020 kl. 11:54

2020-12-23T11:54:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2020 kl. 11:54
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Vevegrenda]]''' på [[Toten]] var et område der en stor del av kvinnene dreiv med veving for salg. Begrepet ble sannsynligvis funnet opp av bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]]. I omtalen av den kvinnelige [[husflid]]en på Toten (1952) skriver han at «Det er således en sammenhengende strekning fra [[Skreia]], øvre del av [[Lensbygda]] og utover [[Kolbu]] en kan kalle 'vevegrenda' på Toten».		'''[[Vevegrenda]]''' på [[Toten]] var et område der en stor del av kvinnene dreiv med veving for salg. Begrepet ble sannsynligvis funnet opp av bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]]. I omtalen av den kvinnelige [[husflid]]en på Toten (1952) skriver han at «Det er således en sammenhengende strekning fra [[Skreia]], øvre del av [[Lensbygda]] og utover [[Kolbu]] en kan kalle 'vevegrenda' på Toten».

	[[Heimeindustri\|Heimeindustrien]] i ~~Vevegranda~~ var organisert i et [[Forlagssystemet\|forlagssystem]]. Alt i 1820-åra ble det solgt vadmel fra Toten til kjøpmenn i [[Christiania]]. Etter hvert ble firmaet [[Gunerius kjøpesenter\|Gunerius Pettersen]] en av de største kjøperne. Også til markedene, som [[Grundsetmartn]], hadde totningene med seg vadmel. Da bomulla kom i bruk, begynte Toten-damene å veve bomullsverken, som de farga brun. Slik verken, som var stripete eller rutete, ble ofte kalt ''totenverken''.		[[Heimeindustri\|Heimeindustrien]] i Vevegrenda var organisert i et [[Forlagssystemet\|forlagssystem]]. Alt i 1820-åra ble det solgt vadmel fra Toten til kjøpmenn i [[Christiania]]. Etter hvert ble firmaet [[Gunerius kjøpesenter\|Gunerius Pettersen]] en av de største kjøperne. Også til markedene, som [[Grundsetmartn]], hadde totningene med seg vadmel. Da bomulla kom i bruk, begynte Toten-damene å veve bomullsverken, som de farga brun. Slik verken, som var stripete eller rutete, ble ofte kalt ''totenverken''.

	Noe før 1900 begynte gardinvevinga å ta seg opp, og ifølge Tollersrud sto den på toppen i åra rundt [[første verdenskrig]]. I «nesten hvert hus var 2-3 vevstoler i gang, og kvinnfolk, unger og gamle var opptatt med å spole, renne og veve gardiner». De fleste var tilknytta lokale landhandlere, som [[Haug-butikken (Østre Toten)\|H. J. Hveem]] på [[Kapp]] og [[Narumsgården (Lena)\|Joh. Narum]] på [[Lena]]. Disse to kjøpmennene skal hver ha hatt 100 vevekoner, som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker.»		Noe før 1900 begynte gardinvevinga å ta seg opp, og ifølge Tollersrud sto den på toppen i åra rundt [[første verdenskrig]]. I «nesten hvert hus var 2-3 vevstoler i gang, og kvinnfolk, unger og gamle var opptatt med å spole, renne og veve gardiner». De fleste var tilknytta lokale landhandlere, som [[Haug-butikken (Østre Toten)\|H. J. Hveem]] på [[Kapp]] og [[Narumsgården (Lena)\|Joh. Narum]] på [[Lena]]. Disse to kjøpmennene skal hver ha hatt 100 vevekoner, som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker.»

Kallrustad: /* Steder og personer i Vevegrenda */ Julie Bråten

2020-12-23T11:51:17Z

Steder og personer i Vevegrenda: Julie Bråten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2020 kl. 11:51
Linje 11:		Linje 11:
	== Steder og personer i Vevegrenda ==		== Steder og personer i Vevegrenda ==

			*[[Julie Bråten]] (1866-1936), gardkone i Skinnerstuggun.
	*[[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. [[Johanne Beate Røise]] (1855-1936) dreiv som veverske ifølge folketellingene for 1891 og 1900. I 1910 dreiv tre av damene på Røyse med gardinveving (Klara og Nina Røise, [[Otilie Jensdatter Skullerud\|Otilie Skullerud]]).		*[[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. [[Johanne Beate Røise]] (1855-1936) dreiv som veverske ifølge folketellingene for 1891 og 1900. I 1910 dreiv tre av damene på Røyse med gardinveving (Klara og Nina Røise, [[Otilie Jensdatter Skullerud\|Otilie Skullerud]]).
	*[[Helene Johansen Skomagerstuen]] (1836-?) og barnebarnet [[Hilda Paulsen Homb]] (1879-?) var gardinveversker i 1910. De bodde i [[Skomakarstuggua (Østre Toten)\|Skomakarstuggua]] under [[Klauvstad (Østre Toten)\|Klauvstad]].		*[[Helene Johansen Skomagerstuen]] (1836-?) og barnebarnet [[Hilda Paulsen Homb]] (1879-?) var gardinveversker i 1910. De bodde i [[Skomakarstuggua (Østre Toten)\|Skomakarstuggua]] under [[Klauvstad (Østre Toten)\|Klauvstad]].

Inger-Marit på 29. mai 2017 kl. 12:42

2017-05-29T12:42:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2017 kl. 12:42
Linje 12:		Linje 12:

	*[[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. [[Johanne Beate Røise]] (1855-1936) dreiv som veverske ifølge folketellingene for 1891 og 1900. I 1910 dreiv tre av damene på Røyse med gardinveving (Klara og Nina Røise, [[Otilie Jensdatter Skullerud\|Otilie Skullerud]]).		*[[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. [[Johanne Beate Røise]] (1855-1936) dreiv som veverske ifølge folketellingene for 1891 og 1900. I 1910 dreiv tre av damene på Røyse med gardinveving (Klara og Nina Røise, [[Otilie Jensdatter Skullerud\|Otilie Skullerud]]).
	*[[Helene Johansen Skomagerstuen]] (1836-?) og barnebarnet Hilda Paulsen (~~1880~~-?) var gardinveversker i 1910. De bodde i [[Skomakarstuggua (Østre Toten)\|Skomakarstuggua]] under [[Klauvstad (Østre Toten)\|Klauvstad]].		*[[Helene Johansen Skomagerstuen]] (1836-?) og barnebarnet [[Hilda Paulsen Homb]] (1879-?) var gardinveversker i 1910. De bodde i [[Skomakarstuggua (Østre Toten)\|Skomakarstuggua]] under [[Klauvstad (Østre Toten)\|Klauvstad]].
	*[[Johanne Karine Skullerud]] (1862-1939), bosatt i [[Lundgård (Østre Toten gnr 208/5)\|Lundgård]], dreiv som småbruker og gardinveverske ifølge [[Folketellinga for 1910\|folketellinga for 1910]].		*[[Johanne Karine Skullerud]] (1862-1939), bosatt i [[Lundgård (Østre Toten gnr 208/5)\|Lundgård]], dreiv som småbruker og gardinveverske ifølge [[Folketellinga for 1910\|folketellinga for 1910]].
	*[[Sina Johansen Vestli]] (1881-1964) er oppført som veverske i 1914. Hun bodde da sannsynligvis på [[Holmstad (Østre Toten)\|Holmstad]].		*[[Sina Johansen Vestli]] (1881-1964) er oppført som veverske i 1914. Hun bodde da sannsynligvis på [[Holmstad (Østre Toten)\|Holmstad]].

Hans P. Hosar: Knytter artikkelen til oppslag på heimeindustri, forlagssystem

2017-03-24T06:48:23Z

Knytter artikkelen til oppslag på heimeindustri, forlagssystem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2017 kl. 06:48
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Vevegrenda]]''' på [[Toten]] var et område der en stor del av kvinnene dreiv med veving for salg. Begrepet ble sannsynligvis funnet opp av bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]]. I omtalen av den kvinnelige [[husflid]]en på Toten (1952) skriver han at «Det er således en sammenhengende strekning fra [[Skreia]], øvre del av [[Lensbygda]] og utover [[Kolbu]] en kan kalle 'vevegrenda' på Toten».		'''[[Vevegrenda]]''' på [[Toten]] var et område der en stor del av kvinnene dreiv med veving for salg. Begrepet ble sannsynligvis funnet opp av bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]]. I omtalen av den kvinnelige [[husflid]]en på Toten (1952) skriver han at «Det er således en sammenhengende strekning fra [[Skreia]], øvre del av [[Lensbygda]] og utover [[Kolbu]] en kan kalle 'vevegrenda' på Toten».

	Alt i 1820-åra ble det solgt vadmel fra Toten til kjøpmenn i [[Christiania]]. Etter hvert ble firmaet [[Gunerius kjøpesenter\|Gunerius Pettersen]] en av de største kjøperne. Også til markedene, som [[Grundsetmartn]], hadde totningene med seg vadmel. Da bomulla kom i bruk, begynte Toten-damene å veve bomullsverken, som de farga brun. Slik verken, som var stripete eller rutete, ble ofte kalt ''totenverken''.		[[Heimeindustri\|Heimeindustrien]] i Vevegranda var organisert i et [[Forlagssystemet\|forlagssystem]]. Alt i 1820-åra ble det solgt vadmel fra Toten til kjøpmenn i [[Christiania]]. Etter hvert ble firmaet [[Gunerius kjøpesenter\|Gunerius Pettersen]] en av de største kjøperne. Også til markedene, som [[Grundsetmartn]], hadde totningene med seg vadmel. Da bomulla kom i bruk, begynte Toten-damene å veve bomullsverken, som de farga brun. Slik verken, som var stripete eller rutete, ble ofte kalt ''totenverken''.

	Noe før 1900 begynte gardinvevinga å ta seg opp, og ifølge Tollersrud sto den på toppen i åra rundt [[første verdenskrig]]. I «nesten hvert hus var 2-3 vevstoler i gang, og kvinnfolk, unger og gamle var opptatt med å spole, renne og veve gardiner». De fleste var tilknytta lokale landhandlere, som [[Haug-butikken (Østre Toten)\|H. J. Hveem]] på [[Kapp]] og [[Narumsgården (Lena)\|Joh. Narum]] på [[Lena]]. Disse to kjøpmennene skal hver ha hatt 100 vevekoner, som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker.»		Noe før 1900 begynte gardinvevinga å ta seg opp, og ifølge Tollersrud sto den på toppen i åra rundt [[første verdenskrig]]. I «nesten hvert hus var 2-3 vevstoler i gang, og kvinnfolk, unger og gamle var opptatt med å spole, renne og veve gardiner». De fleste var tilknytta lokale landhandlere, som [[Haug-butikken (Østre Toten)\|H. J. Hveem]] på [[Kapp]] og [[Narumsgården (Lena)\|Joh. Narum]] på [[Lena]]. Disse to kjøpmennene skal hver ha hatt 100 vevekoner, som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker.»

Marthe Glad: liten endring

2017-03-23T14:25:02Z

liten endring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2017 kl. 14:25
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Vevegrenda]]''' på [[Toten]] var et område der en stor del av kvinnene dreiv med veving for salg. Begrepet ble sannsynligvis funnet opp av bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]]. I omtalen av den kvinnelige [[husflid]]en på Toten (1952) skriver han at «Det er således en sammenhengende strekning fra [[Skreia]], øvre del av [[Lensbygda]] og utover [[Kolbu]] en kan kalle 'vevegrenda' på Toten».		'''[[Vevegrenda]]''' på [[Toten]] var et område der en stor del av kvinnene dreiv med veving for salg. Begrepet ble sannsynligvis funnet opp av bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]]. I omtalen av den kvinnelige [[husflid]]en på Toten (1952) skriver han at «Det er således en sammenhengende strekning fra [[Skreia]], øvre del av [[Lensbygda]] og utover [[Kolbu]] en kan kalle 'vevegrenda' på Toten».

	Alt i 1820-åra ble det solgt vadmel fra Toten til kjøpmenn i [[Christiania]]~~, ikke minst til~~ firmaet [[Gunerius Pettersen]]. Også til markedene, som [[Grundsetmartn]], hadde totningene med seg vadmel. Da bomulla kom i bruk, begynte Toten-damene å veve bomullsverken, som de farga brun. Slik verken, som var stripete eller rutete, ble ofte kalt ''totenverken''.		Alt i 1820-åra ble det solgt vadmel fra Toten til kjøpmenn i [[Christiania]]. Etter hvert ble firmaet [[Gunerius kjøpesenter\|Gunerius Pettersen]] en av de største kjøperne. Også til markedene, som [[Grundsetmartn]], hadde totningene med seg vadmel. Da bomulla kom i bruk, begynte Toten-damene å veve bomullsverken, som de farga brun. Slik verken, som var stripete eller rutete, ble ofte kalt ''totenverken''.

	Noe før 1900 begynte gardinvevinga å ta seg opp, og ifølge Tollersrud sto den på toppen i åra rundt [[første verdenskrig]]. I «nesten hvert hus var 2-3 vevstoler i gang, og kvinnfolk, unger og gamle var opptatt med å spole, renne og veve gardiner». De fleste var tilknytta lokale landhandlere, som [[Haug-butikken (Østre Toten)\|H. J. Hveem]] på [[Kapp]] og [[Narumsgården (Lena)\|Joh. Narum]] på [[Lena]]. Disse to kjøpmennene skal hver ha hatt 100 vevekoner, som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker.»		Noe før 1900 begynte gardinvevinga å ta seg opp, og ifølge Tollersrud sto den på toppen i åra rundt [[første verdenskrig]]. I «nesten hvert hus var 2-3 vevstoler i gang, og kvinnfolk, unger og gamle var opptatt med å spole, renne og veve gardiner». De fleste var tilknytta lokale landhandlere, som [[Haug-butikken (Østre Toten)\|H. J. Hveem]] på [[Kapp]] og [[Narumsgården (Lena)\|Joh. Narum]] på [[Lena]]. Disse to kjøpmennene skal hver ha hatt 100 vevekoner, som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2017 kl. 12:42
Linje 12:		Linje 12:

	*[[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. [[Johanne Beate Røise]] (1855-1936) dreiv som veverske ifølge folketellingene for 1891 og 1900. I 1910 dreiv tre av damene på Røyse med gardinveving (Klara og Nina Røise, [[Otilie Jensdatter Skullerud\|Otilie Skullerud]]).		*[[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. [[Johanne Beate Røise]] (1855-1936) dreiv som veverske ifølge folketellingene for 1891 og 1900. I 1910 dreiv tre av damene på Røyse med gardinveving (Klara og Nina Røise, [[Otilie Jensdatter Skullerud\|Otilie Skullerud]]).
	*[[Helene Johansen Skomagerstuen]] (1836-?) og barnebarnet Hilda Paulsen (~~1880~~-?) var gardinveversker i 1910. De bodde i [[Skomakarstuggua (Østre Toten)\|Skomakarstuggua]] under [[Klauvstad (Østre Toten)\|Klauvstad]].		*[[Helene Johansen Skomagerstuen]] (1836-?) og barnebarnet [[Hilda Paulsen Homb]] (1879-?) var gardinveversker i 1910. De bodde i [[Skomakarstuggua (Østre Toten)\|Skomakarstuggua]] under [[Klauvstad (Østre Toten)\|Klauvstad]].
	*[[Johanne Karine Skullerud]] (1862-1939), bosatt i [[Lundgård (Østre Toten gnr 208/5)\|Lundgård]], dreiv som småbruker og gardinveverske ifølge [[Folketellinga for 1910\|folketellinga for 1910]].		*[[Johanne Karine Skullerud]] (1862-1939), bosatt i [[Lundgård (Østre Toten gnr 208/5)\|Lundgård]], dreiv som småbruker og gardinveverske ifølge [[Folketellinga for 1910\|folketellinga for 1910]].
	*[[Sina Johansen Vestli]] (1881-1964) er oppført som veverske i 1914. Hun bodde da sannsynligvis på [[Holmstad (Østre Toten)\|Holmstad]].		*[[Sina Johansen Vestli]] (1881-1964) er oppført som veverske i 1914. Hun bodde da sannsynligvis på [[Holmstad (Østre Toten)\|Holmstad]].