Cnyborg på 3. aug. 2023 kl. 08:38

2023-08-03T08:38:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 08:38
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av [[Wilhelm Kongelstad]] (1895–1969) og Bergljot f. Olsen. Etter middelskole i 1938 tok han [[eksamen artium]] ved engelsklinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1941, og cand.jur.-graden ved Universitetet i 1946. Perioden som dommerfullmektig gjorde han unna i [[Hammerfest]].		Han var sønn av [[Wilhelm Kongelstad]] (1895–1969) og Bergljot f. Olsen. Etter middelskole i 1938 tok han [[eksamen artium]] ved engelsklinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1941, og cand.jur.-graden ved Universitetet i 1946. Perioden som dommerfullmektig gjorde han unna i [[Hammerfest]].

	Under krigen ble Kongelstad arrestert under [[aksjonen mot studentene]] 30. november 1943, og forsøkt sendt i tysk oppdragelsesleir via Stavern til Sennheim og Buchenwald. Som ung var han også aktiv bokser. I 1952 ble det lyst til ekteskap mellom Kongelstad og lærer Liv Zahl.		Under krigen ble Kongelstad arrestert under [[aksjonen mot studentene]] 30. november 1943, og forsøkt sendt i tysk oppdragelsesleir via Stavern til Sennheim og [[Buchenwald]]. Som ung var han også aktiv bokser. I 1952 ble det lyst til ekteskap mellom Kongelstad og lærer Liv Zahl.

	Victor Kongelstad var konstituert politifullmektig i [[Vestoppland politidistrikt\|Vestoppland]] fra 1956 og politimester i [[Vestfinnmark politidistrikt\|Vestfinnmark]] fra 1966. I dette kalde krigens brennpunkt hørte politisk overvåking til dagens orden, men Kongelstad utmerket seg som restriktiv til overvåking. Da han i 1973 nektet «å registrere ml-ere på stortingsvalglistene til Rød Valgallianse» var det «første gang det kom fram at ikke alle i politiet fant den brede registreringen av ml-ere nødvendig eller hjemlet», heter det i ''Den hemmelige krigen''.		Victor Kongelstad var konstituert politifullmektig i [[Vestoppland politidistrikt\|Vestoppland]] fra 1956 og politimester i [[Vestfinnmark politidistrikt\|Vestfinnmark]] fra 1966. I dette kalde krigens brennpunkt hørte politisk overvåking til dagens orden, men Kongelstad utmerket seg som restriktiv til overvåking. Da han i 1973 nektet «å registrere ml-ere på stortingsvalglistene til Rød Valgallianse» var det «første gang det kom fram at ikke alle i politiet fant den brede registreringen av ml-ere nødvendig eller hjemlet», heter det i ''Den hemmelige krigen''.
Linje 27:		Linje 27:
	*Bergh, Trond og Eriksen, Knut Einar (1998). ''Storhetstid og stormkast, 1955–1997'', bind 2 av ''Den hemmelige krigen: overvåking i Norge 1914–1997''. Oslo: Cappelen Akademisk, s. 251		*Bergh, Trond og Eriksen, Knut Einar (1998). ''Storhetstid og stormkast, 1955–1997'', bind 2 av ''Den hemmelige krigen: overvåking i Norge 1914–1997''. Oslo: Cappelen Akademisk, s. 251
	*Njølstad, Olav (2008). ''Jens Chr. Hauge fullt og helt''. Oslo: Aschehoug, s. 599		*Njølstad, Olav (2008). ''Jens Chr. Hauge fullt og helt''. Oslo: Aschehoug, s. 599
			*{{Hbr1-1\|pc00000003791167\|Victor Kongelstad}}.

	{{DEFAULTSORT:Kongelstad, Victor}}		{{DEFAULTSORT:Kongelstad, Victor}}

MortenHV: Gjøvik-historie

2020-03-08T09:52:38Z

Gjøvik-historie

Ny side

'''[[Victor Kongelstad]]''' (født 4. september 1921 i [[Gjøvik]], død 9. mars 1982 i [[Lismarka]]) var politimester.

Han var sønn av [[Wilhelm Kongelstad]] (1895–1969) og Bergljot f. Olsen. Etter middelskole i 1938 tok han [[eksamen artium]] ved engelsklinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1941, og cand.jur.-graden ved Universitetet i 1946. Perioden som dommerfullmektig gjorde han unna i [[Hammerfest]].

Under krigen ble Kongelstad arrestert under [[aksjonen mot studentene]] 30. november 1943, og forsøkt sendt i tysk oppdragelsesleir via Stavern til Sennheim og Buchenwald. Som ung var han også aktiv bokser. I 1952 ble det lyst til ekteskap mellom Kongelstad og lærer Liv Zahl.

Victor Kongelstad var konstituert politifullmektig i [[Vestoppland politidistrikt|Vestoppland]] fra 1956 og politimester i [[Vestfinnmark politidistrikt|Vestfinnmark]] fra 1966. I dette kalde krigens brennpunkt hørte politisk overvåking til dagens orden, men Kongelstad utmerket seg som restriktiv til overvåking. Da han i 1973 nektet «å registrere ml-ere på stortingsvalglistene til Rød Valgallianse» var det «første gang det kom fram at ikke alle i politiet fant den brede registreringen av ml-ere nødvendig eller hjemlet», heter det i ''Den hemmelige krigen''.

Kongelstad dannet seg «bestemte meninger om en rekke forhold, meninger som han lot bli viden kjent» sto «sterkt på sin rett, sjøl om det ikke var populært i alle kretser», het det i minneord. Selv avisa ''Klassekampen'' hadde et positivt minneord om Kongelstad, der det også ble trukket fram at han «gikk hardt ut mot den vedvarende diskrimineringa av samene i Norge» og støttet demonstrantenes sak under [[Alta-utbyggingen]]. Det hadde blant annet sammenheng med hans egen interesse for fiske og dermed for naturvern.

I 1974 ble Kongelstad politimester i [[Gudbrandsdal politidistrikt|Gudbrandsdal]]. Året før fant [[Lillehammer-drapet]] sted. Kongelstad behandlet saken om oppholdstillatelse for den ene gjerningspersonen, og gikk imot dette og innstilte på utvisning fra riket. Gjerningspersonen hadde fått [[Jens Christian Hauge]] som advokat, og Kongelstad og Hauge havnet nærmest på kant med hverandre under saksbehandlingen, med Hauge som truet med innrapportering til Justisdepartementet.

Han døde plutselig våren 1982 mens han deltok i et pistollangrenn politiet arrangerte utenfor Lillehammer. Han ble overlevd av kona og to barn, og gravlagt fra [[Hunn gravlund|Hunn kapell]] i hjembyen.

==Kilder==
*«Middelskoleeksamen ved distriktets skoler», ''Oppland Arbeiderblad'' 20. juni 1938
*«Boksestevne på Raufoss lørdag», ''Velgeren'' 21. august 1945
*«Personalia», ''Oppland Arbeiderblad'' 7. juli 1952
*«Politifullmektig Victor Kongelstad», ''Lofotposten'' 10. september 1966
*''Studentene fra 1941'' (1966), s. 323
*Minneord, ''Oppland Arbeiderblad'' 10. mars 1982
*Minneord, ''Klassekampen'' 11. mars 1982
*Minneord, ''Aftenposten'' 11. mars 1982
*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 12. mars 1982
*«Gravferd», ''Oppland Arbeiderblad'' 17. mars 1982
*{{Ottosen fanger}}, s. 377
*Bergh, Trond og Eriksen, Knut Einar (1998). ''Storhetstid og stormkast, 1955–1997'', bind 2 av ''Den hemmelige krigen: overvåking i Norge 1914–1997''. Oslo: Cappelen Akademisk, s. 251
*Njølstad, Olav (2008). ''Jens Chr. Hauge fullt og helt''. Oslo: Aschehoug, s. 599

{{DEFAULTSORT:Kongelstad, Victor}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1921]]
[[Kategori:Dødsfall i 1982]]
[[Kategori:Politisjefer]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Alta kommune]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Boksing]]
[[Kategori:Tysklandsfanger]]
{{bm}}

Victor Kongelstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 3. aug. 2023 kl. 08:38

MortenHV: Gjøvik-historie