Victor Moritz Goldschmidt (1888–1947) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Slekt og familie */ overlenking

2019-03-20T14:22:58Z

Slekt og familie: overlenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2019 kl. 14:22
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt ~~(1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]]~~ (1857–1937) og [[Amélie Köhne (1864–1929)\|Amélie Köhne]] (1864–1929).		Han var sønn av professor Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937) og [[Amélie Köhne (1864–1929)\|Amélie Köhne]] (1864–1929).

	Selv ble han ikke gift.		Selv ble han ikke gift.

Cnyborg: bilde

2019-03-13T09:23:49Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Victor Moritz Goldschmidt omkr 1935.jpg\|Victor Moritz Goldschmidt omkring 1935.\|Ukjent / Oslo Museum}}
	'''[[Victor Moritz Goldschmidt (1888–1947)\|Victor Moritz Goldschmidt]]''' (født [[27. januar]] [[1888]] i Zürich, død [[20. mars]] [[1947]] i [[Oslo]]) regnes som en av Norges fremste geologer og geokjemikere. Han var professor ved [[Universitetet i Oslo]], der hans far [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] var professor i kjemi. Victor Moritz Goldschmidts bidrag til geokjemien førte til at han nå regnes som den moderne geokjemiens far. Som jøde holdt han på å bli [[deportasjonen av jødene\|deportert]] under [[andre verdenskrig]], men han unnslapp med nød og neppe og redda livet ved å flykte til [[Sverige]].		'''[[Victor Moritz Goldschmidt (1888–1947)\|Victor Moritz Goldschmidt]]''' (født [[27. januar]] [[1888]] i Zürich, død [[20. mars]] [[1947]] i [[Oslo]]) regnes som en av Norges fremste geologer og geokjemikere. Han var professor ved [[Universitetet i Oslo]], der hans far [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] var professor i kjemi. Victor Moritz Goldschmidts bidrag til geokjemien førte til at han nå regnes som den moderne geokjemiens far. Som jøde holdt han på å bli [[deportasjonen av jødene\|deportert]] under [[andre verdenskrig]], men han unnslapp med nød og neppe og redda livet ved å flykte til [[Sverige]].

Cnyborg på 13. mar. 2019 kl. 09:17

2019-03-13T09:17:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 09:17
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Fødsler i 1888]]		[[Kategori:Fødsler i 1888]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1947]]		[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 13. mar. 2019 kl. 09:13

2019-03-13T09:13:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 09:13
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937) og [[Amélie Köhne (1864–1929)\|Amélie Köhne]] (1864–1929).		Han var sønn av professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937) og [[Amélie Köhne (1864–1929)\|Amélie Köhne]] (1864–1929).

	Selv ble han ikke gift.		Selv ble han ikke gift.

Cnyborg på 13. mar. 2019 kl. 09:04

2019-03-13T09:04:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 09:04
Linje 7:		Linje 7:
	Selv ble han ikke gift.		Selv ble han ikke gift.

	==~~Liv og virke~~==		==Unge år==

	Han ble født mens faren var honorærprofessor ved Polytechnicum i Zürich. Oppveksten hadde han dels der, og dels i Amsterdam og Heidelberg der faren senere fikk jobb. I 1901 ble så Heinrich Goldschmidt professor i kjemi ved Universitetet i Kristiania, den gang Det kgl. Frederiks universitet.		Han ble født mens faren var honorærprofessor ved Polytechnicum i Zürich. Oppveksten hadde han dels der, og dels i Amsterdam og Heidelberg der faren senere fikk jobb. I 1901 ble så Heinrich Goldschmidt professor i kjemi ved Universitetet i Kristiania, den gang Det kgl. Frederiks universitet.
Linje 14:		Linje 14:

	Allerede i det første studieåret publiserte han artikkelen «Der Pyroluminiszenz des Quartzes». I løpet av de neste to åra kom det fire nye arbeider. Brøgger la merke til produktiviteten og innsikten han hadde, og satte ham til å utrede forholdene ved omdannelsen av sedimentære avleiringer i kontakten mot dypbergartene i [[Oslofeltet]]. Dette munna ut i en doktoravhandling, som han disputerte på i 1911. Han ble da den yngste dr.philos. i Universitetet i Oslos historie – fram til 1970-åra ble denne graden brukt også innen naturvitenskap. Avhandlinga ble publisert under tittelen ''Die Kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet''.		Allerede i det første studieåret publiserte han artikkelen «Der Pyroluminiszenz des Quartzes». I løpet av de neste to åra kom det fire nye arbeider. Brøgger la merke til produktiviteten og innsikten han hadde, og satte ham til å utrede forholdene ved omdannelsen av sedimentære avleiringer i kontakten mot dypbergartene i [[Oslofeltet]]. Dette munna ut i en doktoravhandling, som han disputerte på i 1911. Han ble da den yngste dr.philos. i Universitetet i Oslos historie – fram til 1970-åra ble denne graden brukt også innen naturvitenskap. Avhandlinga ble publisert under tittelen ''Die Kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet''.

			==Første runde på Universitetet i Oslo==

	I 1909 ble han universitetsstipendiat, og i 1912 ble han dosent i mineralogi og petrografi. Faren hadde tidlig i karrieren blitt honorærprofessor, og noe liknende skjedde med Victor Goldschmidt i 1914, da han ble ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi. Han ble formann i [[Statens Råstoffkomité]] i 1917. Fram til 1920 drev han omfattende feltstudier, blant annet av den kaledonske fjellkjeden i [[Sør-Norge]]. Fordi helsa begynte å svikte måtte han etter 1920 bruke mer av sin tid i laboratoriet. Her ga han viktige bidrag til krystallografien, blant annet gjennom bruk av nye metoder for røntgenfotografering. I perioden 1923–1938 ga han ut nibindsverket ''Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente''. Det er særlig det og verket ''Geochemistry'' som ble utgitt posthumt i 1954 som har ført til at han kalles den moderne geokjemiens far. Det må nevnes at en av medforfatterne i ett av bindene var den senere [[Nasjonal Samling\|NS]]-ministeren [[Gulbrand Lunde]], som var [[vitenskapelig assistent]] under Goldschmidt.		I 1909 ble han universitetsstipendiat, og i 1912 ble han dosent i mineralogi og petrografi. Faren hadde tidlig i karrieren blitt honorærprofessor, og noe liknende skjedde med Victor Goldschmidt i 1914, da han ble ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi. Han ble formann i [[Statens Råstoffkomité]] i 1917. Fram til 1920 drev han omfattende feltstudier, blant annet av den kaledonske fjellkjeden i [[Sør-Norge]]. Fordi helsa begynte å svikte måtte han etter 1920 bruke mer av sin tid i laboratoriet. Her ga han viktige bidrag til krystallografien, blant annet gjennom bruk av nye metoder for røntgenfotografering. I perioden 1923–1938 ga han ut nibindsverket ''Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente''. Det er særlig det og verket ''Geochemistry'' som ble utgitt posthumt i 1954 som har ført til at han kalles den moderne geokjemiens far. Det må nevnes at en av medforfatterne i ett av bindene var den senere [[Nasjonal Samling\|NS]]-ministeren [[Gulbrand Lunde]], som var [[vitenskapelig assistent]] under Goldschmidt.

	En av hans oppdagelser var at bergarten anortositt inneholdt over 30 % aluminiumoksid. Dette la kimen for en ny metode for utvinning av aluminium i 1970- og 1980-åra, noe som førte til at man ikke lenger var utelukkende avhengig av å importere bauxitt til aluminiumsproduksjonen. Han identifiserte også mineraler som kunne brukes i gjødselproduksjon og fargeproduksjon. Han kartla også store forekomster av olivinstein på Nordvestlandet, og sammen med [[Rolf Knudsen (direktør)\|Rolf Knudsen]] ved [[Borgestad fabrikker]] i [[Skien]] tok han ut flere patenter for produkter av olivin. Dette fikk i særlig stort omfang i hans levetid, men i etterkrigstida vokste produksjonen kraftig.		En av hans oppdagelser var at bergarten anortositt inneholdt over 30 % aluminiumoksid. Dette la kimen for en ny metode for utvinning av aluminium i 1970- og 1980-åra, noe som førte til at man ikke lenger var utelukkende avhengig av å importere bauxitt til aluminiumsproduksjonen. Han identifiserte også mineraler som kunne brukes i gjødselproduksjon og fargeproduksjon. Han kartla også store forekomster av olivinstein på Nordvestlandet, og sammen med [[Rolf Knudsen (direktør)\|Rolf Knudsen]] ved [[Borgestad fabrikker]] i [[Skien]] tok han ut flere patenter for produkter av olivin. Dette fikk i særlig stort omfang i hans levetid, men i etterkrigstida vokste produksjonen kraftig.

			==Til Tyskland og tilbake til Norge==

	Karrieren i Oslo tok slutt – midlertidig, skulle det vise seg – i 1929. Da fikk han tilbud om et professorat i Göttingen, og det ble oppretta et nytt geokjemisk institutt der for ham. Dette sammenfalt med at faren gikk av med pensjon, 72 år gammel. Kort tid før han skulle forlate Oslo døde mora, og Heinrich Goldschmidt valgte å bli med til Göttingen. De tok også med seg ei norsk husholderske.		Karrieren i Oslo tok slutt – midlertidig, skulle det vise seg – i 1929. Da fikk han tilbud om et professorat i Göttingen, og det ble oppretta et nytt geokjemisk institutt der for ham. Dette sammenfalt med at faren gikk av med pensjon, 72 år gammel. Kort tid før han skulle forlate Oslo døde mora, og Heinrich Goldschmidt valgte å bli med til Göttingen. De tok også med seg ei norsk husholderske.
Linje 24:		Linje 28:

	I 1939 hjalp han en annen tysk jøde, ingeniøren [[Ernst Aberle]], med å komme seg til Norge. Han hadde felles slekt med Aberle: De hadde Edler von Portheim som felles tipp-oldefar, og var dermed firmenninger.		I 1939 hjalp han en annen tysk jøde, ingeniøren [[Ernst Aberle]], med å komme seg til Norge. Han hadde felles slekt med Aberle: De hadde Edler von Portheim som felles tipp-oldefar, og var dermed firmenninger.

			==Krig og flukt==

	Det skulle vise seg at Norge ikke var langt nok unna for å slippe unna nazistene. Etter invasjonen i 1940 ble antisemittismen stadig mer synlig her i landet også, og i 1942 begynte først registrering og så deportasjon av jøder. Heinrich Goldschmidt døde i 1937, men Victor Moritz Goldschmidt måtte våren 1942 fylle ut [[spørreskjema for jøder i Norge]]. Han bodde da i [[Holmendammen terrasse]] 25 på [[Smestad (strøk)\|Smestad]] i [[Aker herred\|Aker]]. Han skrev at han var konfesjonsløs, og at han alltid hadde vært det med unntak av perioden 1933–1935. Han forklarer også det under tidligere religionssamfunn: «midlertidig innmeldt i det jödiske trossamfund i Göttingen februar 1933–august 1935». Det kan virke tilforlatelig, men det dreier seg om en tvangsinnmelding av jøder, et ledd i nazistenes innsats for å ta kontroll. Hele hans imponerende utdanningsløp og hans akademiske karriere er også gjengevet. Han forteller også at hans norske statsborgerskap ble fornya da han kom hit i 1935.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db20100218331871\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 241}}.</ref>		Det skulle vise seg at Norge ikke var langt nok unna for å slippe unna nazistene. Etter invasjonen i 1940 ble antisemittismen stadig mer synlig her i landet også, og i 1942 begynte først registrering og så deportasjon av jøder. Heinrich Goldschmidt døde i 1937, men Victor Moritz Goldschmidt måtte våren 1942 fylle ut [[spørreskjema for jøder i Norge]]. Han bodde da i [[Holmendammen terrasse]] 25 på [[Smestad (strøk)\|Smestad]] i [[Aker herred\|Aker]]. Han skrev at han var konfesjonsløs, og at han alltid hadde vært det med unntak av perioden 1933–1935. Han forklarer også det under tidligere religionssamfunn: «midlertidig innmeldt i det jödiske trossamfund i Göttingen februar 1933–august 1935». Det kan virke tilforlatelig, men det dreier seg om en tvangsinnmelding av jøder, et ledd i nazistenes innsats for å ta kontroll. Hele hans imponerende utdanningsløp og hans akademiske karriere er også gjengevet. Han forteller også at hans norske statsborgerskap ble fornya da han kom hit i 1935.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db20100218331871\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 241}}.</ref>
Linje 35:		Linje 41:
	Selv om han slapp unna i november 1942, så Goldschmidt at det var tryggest å komme seg vekk. Han rømte derfor til Sverige i 1943, og derfra videre til [[England]] der han utførte en del arbeid for [[Londonregjeringa]]. Et av hans bidrag knytter seg til opptakten til [[tungtvannsaksjonen]]. Sommeren 1942 hadde han diskuterte Niels Bohrs situasjon med forleggeren Paul Rosbaud, og Goldschmidt mente at Bohr kunne være villig til å flykte fra Danmark. Det ble ikke noe av det; Bohe nekta å flykte om han ikke fikk med seg hele sin familie. Men Goldschmidt ble sett på som en viktig ressurs, og ble henta over til England.		Selv om han slapp unna i november 1942, så Goldschmidt at det var tryggest å komme seg vekk. Han rømte derfor til Sverige i 1943, og derfra videre til [[England]] der han utførte en del arbeid for [[Londonregjeringa]]. Et av hans bidrag knytter seg til opptakten til [[tungtvannsaksjonen]]. Sommeren 1942 hadde han diskuterte Niels Bohrs situasjon med forleggeren Paul Rosbaud, og Goldschmidt mente at Bohr kunne være villig til å flykte fra Danmark. Det ble ikke noe av det; Bohe nekta å flykte om han ikke fikk med seg hele sin familie. Men Goldschmidt ble sett på som en viktig ressurs, og ble henta over til England.

	I ~~krigsårene~~ skal han ha hatt en giftampull, slik at han kunne ta livet av seg framfor å bli torturert. Det fortelles at en professor i mekanikk spurte om han hadde en til ham også, hvorpå Goldschmidt skal ha svart at gift var for kjemikere; en professor i mekanikk fikk bruke tau. Galgenhumoren var det ikke noe i veien med, men sarkasmen kunne noen ganger blir for mye for enkelte.		I krigsåra skal han ha hatt en giftampull, slik at han kunne ta livet av seg framfor å bli torturert. Det fortelles at en professor i mekanikk spurte om han hadde en til ham også, hvorpå Goldschmidt skal ha svart at gift var for kjemikere; en professor i mekanikk fikk bruke tau. Galgenhumoren var det ikke noe i veien med, men sarkasmen kunne noen ganger blir for mye for enkelte.

			==Etter krigen==

	Da han kom tilbake til Oslo etter krigens slutt var det vanskelig å finne seg til rette ved universitetet. En del kolleger mente at han ikke burda ha flykta, at det nærmest var et svik. Det må i så fall skyldes at de overhodet ikke forsto den fare Goldschmidt som jøde befant seg i. En del var også allerede før krigen skeptiske til ham, til dels på grunn av den krasse og sarkastiske tonen han kunne ha.		Da han kom tilbake til Oslo etter krigens slutt var det vanskelig å finne seg til rette ved universitetet. En del kolleger mente at han ikke burda ha flykta, at det nærmest var et svik. Det må i så fall skyldes at de overhodet ikke forsto den fare Goldschmidt som jøde befant seg i. En del var også allerede før krigen skeptiske til ham, til dels på grunn av den krasse og sarkastiske tonen han kunne ha.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2019-03-11T17:57:32Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 17:57
Linje 25:		Linje 25:
	I 1939 hjalp han en annen tysk jøde, ingeniøren [[Ernst Aberle]], med å komme seg til Norge. Han hadde felles slekt med Aberle: De hadde Edler von Portheim som felles tipp-oldefar, og var dermed firmenninger.		I 1939 hjalp han en annen tysk jøde, ingeniøren [[Ernst Aberle]], med å komme seg til Norge. Han hadde felles slekt med Aberle: De hadde Edler von Portheim som felles tipp-oldefar, og var dermed firmenninger.

	Det skulle vise seg at Norge ikke var langt nok unna for å slippe unna nazistene. Etter invasjonen i 1940 ble antisemittismen stadig mer synlig her i landet også, og i 1942 begynte først registrering og så deportasjon av jøder. Heinrich Goldschmidt døde i 1937, men Victor Moritz Goldschmidt måtte våren 1942 fylle ut [[spørreskjema for jøder i Norge]]. Han bodde da i [[Holmendammen terrasse]] 25 på [[Smestad (strøk)\|Smestad]] i [[Aker herred\|Aker]]. Han skrev at han var konfesjonsløs, og at han alltid hadde vært det med unntak av perioden 1933–1935. Han forklarer også det under tidligere religionssamfunn: «midlertidig innmeldt i det jödiske trossamfund i Göttingen februar 1933–august 1935». Det kan virke tilforlatelig, men det dreier seg om en tvangsinnmelding av jøder, et ledd i nazistenes innsats for å ta kontroll. Hele hans imponerende utdanningsløp og hans akademiske karriere er også ~~beskrevet~~. Han forteller også at hans norske statsborgerskap ble fornya da han kom hit i 1935.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db20100218331871\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 241}}.</ref>		Det skulle vise seg at Norge ikke var langt nok unna for å slippe unna nazistene. Etter invasjonen i 1940 ble antisemittismen stadig mer synlig her i landet også, og i 1942 begynte først registrering og så deportasjon av jøder. Heinrich Goldschmidt døde i 1937, men Victor Moritz Goldschmidt måtte våren 1942 fylle ut [[spørreskjema for jøder i Norge]]. Han bodde da i [[Holmendammen terrasse]] 25 på [[Smestad (strøk)\|Smestad]] i [[Aker herred\|Aker]]. Han skrev at han var konfesjonsløs, og at han alltid hadde vært det med unntak av perioden 1933–1935. Han forklarer også det under tidligere religionssamfunn: «midlertidig innmeldt i det jödiske trossamfund i Göttingen februar 1933–august 1935». Det kan virke tilforlatelig, men det dreier seg om en tvangsinnmelding av jøder, et ledd i nazistenes innsats for å ta kontroll. Hele hans imponerende utdanningsløp og hans akademiske karriere er også gjengevet. Han forteller også at hans norske statsborgerskap ble fornya da han kom hit i 1935.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db20100218331871\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 241}}.</ref>

	Selv om han kom fra en jødisk familie hadde han lite kontakt med det jødiske miljøet i Norge. Et unntak er at han i 1937 ble valgt som leder i den norske avdelingen av Det hebraiske universitets venner.		Selv om han kom fra en jødisk familie hadde han lite kontakt med det jødiske miljøet i Norge. Et unntak er at han i 1937 ble valgt som leder i den norske avdelingen av Det hebraiske universitets venner.

	Han ble arrestert i oktober 1942. Etter en kort tid på [[Bredtveit fengsel]] ble han sendt til [[Berg interneringsleir]]. I løpet av tida der hadde han et sykehusopphold som han senere fortalte om. Han traff da medfangene [[Moses Katz]] og [[Lesser Rosenblum]]. Etter å ha opplevd trakassering og plaging fra fangevokterne sa Goldschmidt til dem at de burde merke seg navnene på vokterne, så de kunne få igjen senere. Den mer religiøse Katz svarte at hevnen ikke var for dem, den måtte overlates til den Allmektige. Da Goldschmidt spurte hva man kunne tillate seg å be Gud om, svarte Katz at man kan be om at ens fiender blir opplyst i hjertet. Rosenblum var ikke religiøs, tvert imot var han erklært ateist. Men hans kommentar lå i samme lei, for han sa at den onde ~~gjengeldelsens~~ sirkel måtte brytes, for ellers kan de aldri bli slutt på ondskapen.		Han ble arrestert i oktober 1942. Etter en kort tid på [[Bredtveit fengsel]] ble han sendt til [[Berg interneringsleir]]. I løpet av tida der hadde han et sykehusopphold som han senere fortalte om. Han traff da medfangene [[Moses Katz]] og [[Lesser Rosenblum]]. Etter å ha opplevd trakassering og plaging fra fangevokterne sa Goldschmidt til dem at de burde merke seg navnene på vokterne, så de kunne få igjen senere. Den mer religiøse Katz svarte at hevnen ikke var for dem, den måtte overlates til den Allmektige. Da Goldschmidt spurte hva man kunne tillate seg å be Gud om, svarte Katz at man kan be om at ens fiender blir opplyst i hjertet. Rosenblum var ikke religiøs, tvert imot var han erklært ateist. Men hans kommentar lå i samme lei, for han sa at den onde gjengjeldelsens sirkel måtte brytes, for ellers kan det aldri bli slutt på ondskapen.

	Goldschmidt ble sluppet fri en tid, trolig på grunn av helsa, men muligens også på grunn av press fra universitetet. I november 1942 ble han arrestert på nytt, og hans eiendom ble konfiskert. Den 26. november ble han kjørt til kaia, der [[D/S «Donau»]] lå klar. Der fikk han brått og uventa beskjed om at han kunne dra hjem. Det er heller ikke denne gang helt sikkert hva som skjedde, men det antas at det enten var prorektor [[Adolf Hoel]], som også var geolog, eller instrumentmaker [[Ole Nielsen (instrumentmaker)\|Ole Nielsen]] ved [[Geologisk museum]] som hadde grepet inn. Førstnevnte kan ha brukt Goldschmidts talent for å finne viktige mineraler som brekkstand, mens sistnevnte var personlig venn av sjefen for [[Statspolitiet]]. Det ble også spekulert i om Gulbrand Lunde kunne ha vært involvert; han omkom i ei noe merkelilg ulykke dagen før Goldschmidt skulle deporteres, og i teoriene omkring hans død har et engasjement for å redde Goldschmidt vært trukket fram som mulig årsak til at tyskerne kunne ha drept ham. Det er svært tvilsomt om dette er tilfelle, og Hoel eller Nielsen er bedre kandidater.		Goldschmidt ble sluppet fri en tid, trolig på grunn av helsa, men muligens også på grunn av press fra universitetet. I november 1942 ble han arrestert på nytt, og hans eiendom ble konfiskert. Den 26. november ble han kjørt til kaia, der [[D/S «Donau»]] lå klar. Der fikk han brått og uventa beskjed om at han kunne dra hjem. Det er heller ikke denne gang helt sikkert hva som skjedde, men det antas at det enten var prorektor [[Adolf Hoel]], som også var geolog, eller instrumentmaker [[Ole Nielsen (instrumentmaker)\|Ole Nielsen]] ved [[Geologisk museum]] som hadde grepet inn. Førstnevnte kan ha brukt Goldschmidts talent for å finne viktige mineraler som brekkstand, mens sistnevnte var personlig venn av sjefen for [[Statspolitiet]]. Det ble også spekulert i om Gulbrand Lunde kunne ha vært involvert; han omkom i ei noe merkelilg ulykke dagen før Goldschmidt skulle deporteres, og i teoriene omkring hans død har et engasjement for å redde Goldschmidt vært trukket fram som mulig årsak til at tyskerne kunne ha drept ham. Det er svært tvilsomt om dette er tilfelle, og Hoel eller Nielsen er bedre kandidater.

Cnyborg på 11. mar. 2019 kl. 17:54

2019-03-11T17:54:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 17:54
Linje 25:		Linje 25:
	I 1939 hjalp han en annen tysk jøde, ingeniøren [[Ernst Aberle]], med å komme seg til Norge. Han hadde felles slekt med Aberle: De hadde Edler von Portheim som felles tipp-oldefar, og var dermed firmenninger.		I 1939 hjalp han en annen tysk jøde, ingeniøren [[Ernst Aberle]], med å komme seg til Norge. Han hadde felles slekt med Aberle: De hadde Edler von Portheim som felles tipp-oldefar, og var dermed firmenninger.

	Det skulle vise seg at Norge ikke var langt nok unna for å slippe unna nazistene. Etter invasjonen i 1940 ble antisemittismen stadig mer synlig her i landet også, og i 1942 begynte først registrering og så deportasjon av jøder. Heinrich Goldschmidt døde i 1937, men Victor Moritz Goldschmidt måtte våren 1942 fylle ut [[spørreskjema for jøder i Norge]]. Han bodde da i [[Holmendammen terrasse]] 25 på [[Smestad (strøk)\|Smestad]] i [[Aker herred\|Aker]]. Han skrev at han var konfesjonsløs, og at han alltid hadde vært det med unntak av perioden 1933–1935. Han forklarer også det under tidligere religionssamfunn: «midlertidig innmeldt i det jödiske trossamfund i Göttingen februar 1933–august 1935». Det kan virke tilforlatelig, men det dreier seg om en tvangsinnmelding av jøder, et ledd i nazistenes innsats for å ta kontroll. Hele hans imponerende utdanningsløp og hans akademiske karriere er beskrevet. Han forteller også at hans norske statsborgerskap ble fornya da han kom hit i 1935.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db20100218331871\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 241}}.</ref>		Det skulle vise seg at Norge ikke var langt nok unna for å slippe unna nazistene. Etter invasjonen i 1940 ble antisemittismen stadig mer synlig her i landet også, og i 1942 begynte først registrering og så deportasjon av jøder. Heinrich Goldschmidt døde i 1937, men Victor Moritz Goldschmidt måtte våren 1942 fylle ut [[spørreskjema for jøder i Norge]]. Han bodde da i [[Holmendammen terrasse]] 25 på [[Smestad (strøk)\|Smestad]] i [[Aker herred\|Aker]]. Han skrev at han var konfesjonsløs, og at han alltid hadde vært det med unntak av perioden 1933–1935. Han forklarer også det under tidligere religionssamfunn: «midlertidig innmeldt i det jödiske trossamfund i Göttingen februar 1933–august 1935». Det kan virke tilforlatelig, men det dreier seg om en tvangsinnmelding av jøder, et ledd i nazistenes innsats for å ta kontroll. Hele hans imponerende utdanningsløp og hans akademiske karriere er også beskrevet. Han forteller også at hans norske statsborgerskap ble fornya da han kom hit i 1935.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db20100218331871\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 241}}.</ref>

	Selv om han kom fra en jødisk familie hadde han lite kontakt med det jødiske miljøet i Norge. Et unntak er at han i 1937 ble valgt som leder i den norske avdelingen av Det hebraiske universitets venner.		Selv om han kom fra en jødisk familie hadde han lite kontakt med det jødiske miljøet i Norge. Et unntak er at han i 1937 ble valgt som leder i den norske avdelingen av Det hebraiske universitets venner.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2019-03-11T17:34:27Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 17:34
Linje 17:		Linje 17:
	I 1909 ble han universitetsstipendiat, og i 1912 ble han dosent i mineralogi og petrografi. Faren hadde tidlig i karrieren blitt honorærprofessor, og noe liknende skjedde med Victor Goldschmidt i 1914, da han ble ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi. Han ble formann i [[Statens Råstoffkomité]] i 1917. Fram til 1920 drev han omfattende feltstudier, blant annet av den kaledonske fjellkjeden i [[Sør-Norge]]. Fordi helsa begynte å svikte måtte han etter 1920 bruke mer av sin tid i laboratoriet. Her ga han viktige bidrag til krystallografien, blant annet gjennom bruk av nye metoder for røntgenfotografering. I perioden 1923–1938 ga han ut nibindsverket ''Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente''. Det er særlig det og verket ''Geochemistry'' som ble utgitt posthumt i 1954 som har ført til at han kalles den moderne geokjemiens far. Det må nevnes at en av medforfatterne i ett av bindene var den senere [[Nasjonal Samling\|NS]]-ministeren [[Gulbrand Lunde]], som var [[vitenskapelig assistent]] under Goldschmidt.		I 1909 ble han universitetsstipendiat, og i 1912 ble han dosent i mineralogi og petrografi. Faren hadde tidlig i karrieren blitt honorærprofessor, og noe liknende skjedde med Victor Goldschmidt i 1914, da han ble ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi. Han ble formann i [[Statens Råstoffkomité]] i 1917. Fram til 1920 drev han omfattende feltstudier, blant annet av den kaledonske fjellkjeden i [[Sør-Norge]]. Fordi helsa begynte å svikte måtte han etter 1920 bruke mer av sin tid i laboratoriet. Her ga han viktige bidrag til krystallografien, blant annet gjennom bruk av nye metoder for røntgenfotografering. I perioden 1923–1938 ga han ut nibindsverket ''Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente''. Det er særlig det og verket ''Geochemistry'' som ble utgitt posthumt i 1954 som har ført til at han kalles den moderne geokjemiens far. Det må nevnes at en av medforfatterne i ett av bindene var den senere [[Nasjonal Samling\|NS]]-ministeren [[Gulbrand Lunde]], som var [[vitenskapelig assistent]] under Goldschmidt.

	En av hans oppdagelser var at bergarten anortositt inneholdt over 30 % aluminiumoksid. Dette la kimen for en ny metode for utvinning av aluminium i 1970- og 1980-åra, noe som førte til at man ikke lenger var utelukkende avhengig av å importere bauxitt til aluminiumsproduksjonen. Han identifiserte også mineraler som kunne brukes i gjødselproduksjon og fargeproduksjon. Han ~~klarta~~ også store forekomster av olivinstein på Nordvestlandet, og sammen med [[Rolf Knudsen (direktør)\|Rolf Knudsen]] ved [[Borgestad fabrikker]] i [[Skien]] tok han ut flere patenter for produkter av olivin. Dette fikk i særlig stort omfang i hans levetid, men i etterkrigstida vokste produksjonen kraftig.		En av hans oppdagelser var at bergarten anortositt inneholdt over 30 % aluminiumoksid. Dette la kimen for en ny metode for utvinning av aluminium i 1970- og 1980-åra, noe som førte til at man ikke lenger var utelukkende avhengig av å importere bauxitt til aluminiumsproduksjonen. Han identifiserte også mineraler som kunne brukes i gjødselproduksjon og fargeproduksjon. Han kartla også store forekomster av olivinstein på Nordvestlandet, og sammen med [[Rolf Knudsen (direktør)\|Rolf Knudsen]] ved [[Borgestad fabrikker]] i [[Skien]] tok han ut flere patenter for produkter av olivin. Dette fikk i særlig stort omfang i hans levetid, men i etterkrigstida vokste produksjonen kraftig.

	Karrieren i Oslo tok slutt – midlertidig, skulle det vise seg – i 1929. Da fikk han tilbud om et professorat i Göttingen, og det ble oppretta et nytt geokjemisk institutt der for ham. Dette sammenfalt med at faren gikk av med pensjon, 72 år gammel. Kort tid før han skulle forlate Oslo døde mora, og Heinrich Goldschmidt valgte å bli med til Göttingen. De tok også med seg ei norsk husholderske.		Karrieren i Oslo tok slutt – midlertidig, skulle det vise seg – i 1929. Da fikk han tilbud om et professorat i Göttingen, og det ble oppretta et nytt geokjemisk institutt der for ham. Dette sammenfalt med at faren gikk av med pensjon, 72 år gammel. Kort tid før han skulle forlate Oslo døde mora, og Heinrich Goldschmidt valgte å bli med til Göttingen. De tok også med seg ei norsk husholderske.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2019-03-11T17:31:41Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 17:31
Linje 13:		Linje 13:
	Den tretten år gamle gutten lærte seg raskt norsk, og i 1905 fikk han og foreldrene norsk statsborgerskap. Samme år gikk han ut fra [[Vestheim skole]] og tok [[examen artium]]. Han begynte på sine studier ved universitet. Fagene han valgte var mineralogi, geologi, anorganisk kjemi og fysikalsk kjemi. Kjemistudiene under faren var nok interessante, men det var særlig [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)\|Waldemar Christopher Brøggers]] forelesninger og ekskursjoner som fenga. Han valgte å fordype seg i geologi og mineralogi, og studerte videre hos professor Becke i Wien vinteren 1908/1909 og hos professor Groth i München 1911/1912. I [[folketellinga 1910]] finner vi familien i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 43.		Den tretten år gamle gutten lærte seg raskt norsk, og i 1905 fikk han og foreldrene norsk statsborgerskap. Samme år gikk han ut fra [[Vestheim skole]] og tok [[examen artium]]. Han begynte på sine studier ved universitet. Fagene han valgte var mineralogi, geologi, anorganisk kjemi og fysikalsk kjemi. Kjemistudiene under faren var nok interessante, men det var særlig [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)\|Waldemar Christopher Brøggers]] forelesninger og ekskursjoner som fenga. Han valgte å fordype seg i geologi og mineralogi, og studerte videre hos professor Becke i Wien vinteren 1908/1909 og hos professor Groth i München 1911/1912. I [[folketellinga 1910]] finner vi familien i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 43.

	Allerede i det første studieåret publiserte han artikkelen «Der Pyroluminiszenz des Quartzes». I løpet av de neste to åra kom det fire nye arbeider. Brøgger la merke til produktiviteten og innsikten han hadde, og satte ham til å utrede forholdene ved omdannelsen av sedimentære avleiringer i kontakten mot dypbergartene i [[Oslofeltet]]. Dette munna ut i en doktoravhandling, som han disputerte på i 1911. Han ble da den yngste dr.philos. i ~~Universietet~~ i Oslos historie – fram til 1970-åra ble denne graden brukt også innen naturvitenskap. Avhandlinga ble publisert under tittelen ''Die Kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet''.		Allerede i det første studieåret publiserte han artikkelen «Der Pyroluminiszenz des Quartzes». I løpet av de neste to åra kom det fire nye arbeider. Brøgger la merke til produktiviteten og innsikten han hadde, og satte ham til å utrede forholdene ved omdannelsen av sedimentære avleiringer i kontakten mot dypbergartene i [[Oslofeltet]]. Dette munna ut i en doktoravhandling, som han disputerte på i 1911. Han ble da den yngste dr.philos. i Universitetet i Oslos historie – fram til 1970-åra ble denne graden brukt også innen naturvitenskap. Avhandlinga ble publisert under tittelen ''Die Kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet''.

	I 1909 ble han universitetsstipendiat, og i 1912 ble han dosent i mineralogi og petrografi. Faren hadde tidlig i karrieren blitt honorærprofessor, og noe liknende skjedde med Victor Goldschmidt i 1914, da han ble ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi. Han ble formann i [[Statens Råstoffkomité]] i 1917. Fram til 1920 drev han omfattende feltstudier, blant annet av den kaledonske fjellkjeden i [[Sør-Norge]]. Fordi helsa begynte å svikte måtte han etter 1920 bruke mer av sin tid i laboratoriet. Her ga han viktige bidrag til krystallografien, blant annet gjennom bruk av nye metoder for røntgenfotografering. I perioden 1923–1938 ga han ut nibindsverket ''Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente''. Det er særlig det og verket ''Geochemistry'' som ble utgitt posthumt i 1954 som har ført til at han kalles den moderne geokjemiens far. Det må nevnes at en av medforfatterne i ett av bindene var den senere [[Nasjonal Samling\|NS]]-ministeren [[Gulbrand Lunde]], som var [[vitenskapelig assistent]] under Goldschmidt.		I 1909 ble han universitetsstipendiat, og i 1912 ble han dosent i mineralogi og petrografi. Faren hadde tidlig i karrieren blitt honorærprofessor, og noe liknende skjedde med Victor Goldschmidt i 1914, da han ble ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi. Han ble formann i [[Statens Råstoffkomité]] i 1917. Fram til 1920 drev han omfattende feltstudier, blant annet av den kaledonske fjellkjeden i [[Sør-Norge]]. Fordi helsa begynte å svikte måtte han etter 1920 bruke mer av sin tid i laboratoriet. Her ga han viktige bidrag til krystallografien, blant annet gjennom bruk av nye metoder for røntgenfotografering. I perioden 1923–1938 ga han ut nibindsverket ''Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente''. Det er særlig det og verket ''Geochemistry'' som ble utgitt posthumt i 1954 som har ført til at han kalles den moderne geokjemiens far. Det må nevnes at en av medforfatterne i ett av bindene var den senere [[Nasjonal Samling\|NS]]-ministeren [[Gulbrand Lunde]], som var [[vitenskapelig assistent]] under Goldschmidt.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2019-03-11T17:29:20Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 17:29
Linje 15:		Linje 15:
	Allerede i det første studieåret publiserte han artikkelen «Der Pyroluminiszenz des Quartzes». I løpet av de neste to åra kom det fire nye arbeider. Brøgger la merke til produktiviteten og innsikten han hadde, og satte ham til å utrede forholdene ved omdannelsen av sedimentære avleiringer i kontakten mot dypbergartene i [[Oslofeltet]]. Dette munna ut i en doktoravhandling, som han disputerte på i 1911. Han ble da den yngste dr.philos. i Universietet i Oslos historie – fram til 1970-åra ble denne graden brukt også innen naturvitenskap. Avhandlinga ble publisert under tittelen ''Die Kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet''.		Allerede i det første studieåret publiserte han artikkelen «Der Pyroluminiszenz des Quartzes». I løpet av de neste to åra kom det fire nye arbeider. Brøgger la merke til produktiviteten og innsikten han hadde, og satte ham til å utrede forholdene ved omdannelsen av sedimentære avleiringer i kontakten mot dypbergartene i [[Oslofeltet]]. Dette munna ut i en doktoravhandling, som han disputerte på i 1911. Han ble da den yngste dr.philos. i Universietet i Oslos historie – fram til 1970-åra ble denne graden brukt også innen naturvitenskap. Avhandlinga ble publisert under tittelen ''Die Kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet''.

	I 1909 ble han universitetsstipendiat, og i 1912 ble han dosent i mineralogi og petrografi. Faren hadde tidlig i karrieren blitt honorærprofessor, og noe liknende skjedde med Victor Goldschmidt i 1914, da han ble ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi. Han ble formann i [[Statens Råstoffkomité]] i 1917. Fram til 1920 drev han omfattende feltstudier, blant annet av den kaledonske fjellkjeden i [[Sør-Norge]]. Fordi helsa begynte å svikte måtte han etter 1920 bruke mer av sin tid i laboratoriet. Her ga han viktige bidrag til krystallografien, blant annet gjennom bruk av nye metoder for røntgenfotografering. I perioden 1923–1938 ga han ut nibindsverket ''Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente''~~, og det~~ er særlig ~~dette~~ og verket ''Geochemistry'' som ble utgitt posthumt i 1954 som har ført til at han ~~som nevnt~~ kalles den moderne geokjemiens far. Det må nevnes at en av medforfatterne i ett av bindene var den senere [[Nasjonal Samling\|NS]]-ministeren [[Gulbrand Lunde]], som var [[vitenskapelig assistent]] under Goldschmidt.		I 1909 ble han universitetsstipendiat, og i 1912 ble han dosent i mineralogi og petrografi. Faren hadde tidlig i karrieren blitt honorærprofessor, og noe liknende skjedde med Victor Goldschmidt i 1914, da han ble ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi. Han ble formann i [[Statens Råstoffkomité]] i 1917. Fram til 1920 drev han omfattende feltstudier, blant annet av den kaledonske fjellkjeden i [[Sør-Norge]]. Fordi helsa begynte å svikte måtte han etter 1920 bruke mer av sin tid i laboratoriet. Her ga han viktige bidrag til krystallografien, blant annet gjennom bruk av nye metoder for røntgenfotografering. I perioden 1923–1938 ga han ut nibindsverket ''Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente''. Det er særlig det og verket ''Geochemistry'' som ble utgitt posthumt i 1954 som har ført til at han kalles den moderne geokjemiens far. Det må nevnes at en av medforfatterne i ett av bindene var den senere [[Nasjonal Samling\|NS]]-ministeren [[Gulbrand Lunde]], som var [[vitenskapelig assistent]] under Goldschmidt.

	En av hans oppdagelser var at bergarten anortositt inneholdt over 30 % aluminiumoksid. Dette la kimen for en ny metode for utvinning av aluminium i 1970- og 1980-åra, noe som førte til at man ikke lenger var utelukkende avhengig av å importere bauxitt til aluminiumsproduksjonen. Han identifiserte også mineraler som kunne brukes i gjødselproduksjon og fargeproduksjon. Han klarta også store forekomster av olivinstein på Nordvestlandet, og sammen med [[Rolf Knudsen (direktør)\|Rolf Knudsen]] ved [[Borgestad fabrikker]] i [[Skien]] tok han ut flere patenter for produkter av olivin. Dette fikk i særlig stort omfang i hans levetid, men i etterkrigstida vokste produksjonen kraftig.		En av hans oppdagelser var at bergarten anortositt inneholdt over 30 % aluminiumoksid. Dette la kimen for en ny metode for utvinning av aluminium i 1970- og 1980-åra, noe som førte til at man ikke lenger var utelukkende avhengig av å importere bauxitt til aluminiumsproduksjonen. Han identifiserte også mineraler som kunne brukes i gjødselproduksjon og fargeproduksjon. Han klarta også store forekomster av olivinstein på Nordvestlandet, og sammen med [[Rolf Knudsen (direktør)\|Rolf Knudsen]] ved [[Borgestad fabrikker]] i [[Skien]] tok han ut flere patenter for produkter av olivin. Dette fikk i særlig stort omfang i hans levetid, men i etterkrigstida vokste produksjonen kraftig.