Victoria terrasse - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-31T10:44:28Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 10:44
Linje 41:		Linje 41:
	{{artikkelkoord\|59.9139856\|N\|10.7285025\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9139856\|N\|10.7285025\|Ø}}

	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]

PaulVIF på 18. sep. 2020 kl. 19:25

2020-09-18T19:25:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2020 kl. 19:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Victoria terrasse Oslo 2014.jpg \|Victoria terrasse i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Victoria terrasse Oslo 2014.jpg \|Victoria terrasse i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
			{{thumb\|1-29 Victoria terasse - no-nb digifoto 20151104 00004 bldsa PK12111.jpg\|Victoria terrasse og Drammensveien 2 ved århundreskiftet.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Victoria terrasse]]''' er ei gate og et bygningskompleks i [[Vika (Oslo)\|Vika]] i [[Oslo sentrum]]. Bygningen ble reist i [[1880-åra]] som leiegård av ''Interessentskabet for Ruseløkkens Bebyggelse'', på folkemunne kalt ''Algierkompaniet'' og ledet av generalkonsul for [[Østerrike-Ungarn]], [[Peter Petersen (1821–1896)\|Peter Petersen]], grosserer og direktør for [[Nydalens Compagnie]] og anlegget ble en tid kalt ''Petersborg''. Hovedarkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]], assistert [[Wilhelm von Hanno]], [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].		'''[[Victoria terrasse]]''' er ei gate og et bygningskompleks i [[Vika (Oslo)\|Vika]] i [[Oslo sentrum]]. Bygningen ble reist i [[1880-åra]] som leiegård av ''Interessentskabet for Ruseløkkens Bebyggelse'', på folkemunne kalt ''Algierkompaniet'' og ledet av generalkonsul for [[Østerrike-Ungarn]], [[Peter Petersen (1821–1896)\|Peter Petersen]], grosserer og direktør for [[Nydalens Compagnie]] og anlegget ble en tid kalt ''Petersborg''. Hovedarkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]], assistert [[Wilhelm von Hanno]], [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].

PaulVIF: /* Historie */

2020-03-29T07:47:48Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 07:47
Linje 3:		Linje 3:

	== Historie ==		== Historie ==
	Bygningskomplekset ble reist etter at interesseselskapet hadde fra 1874 kjøpt opp de gamle fattigkvarterene i Ruseløkkbakken, kalt [[Røverstatene]], fått dette sanert og sprengt ut fjellet. Som en sokkel for komplekset ble Ruseløkkbasarene først bygget, og deretter selve boligkomplekset som tre adskilte kvartaler med fasader mot sjøen. Den sørligste delen ble oppført 1884–1885, frontdelen av den midterste 1886, nordkvartalet mot [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] (idag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]) 1887–1888 og bakre del av midtkvartalet stod ferdig 1890. Ferdig oppført var det landets største og fineste leiegårdskompleks med 124 leiligheter på opp til 10 rom, innlagt vann og elektrisk lys.		Bygningskomplekset ble reist etter at interesseselskapet hadde fra 1874 kjøpt opp de gamle fattigkvarterene i [[Ruseløkkbakken]], kalt [[Røverstatene]], fått dette sanert og sprengt ut fjellet. Som en sokkel for komplekset ble Ruseløkkbasarene først bygget, og deretter selve boligkomplekset som tre adskilte kvartaler med fasader mot sjøen. Den sørligste delen ble oppført 1884–1885, frontdelen av den midterste 1886, nordkvartalet mot [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] (idag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]) 1887–1888 og bakre del av midtkvartalet stod ferdig 1890. Ferdig oppført var det landets største og fineste leiegårdskompleks med 124 leiligheter på opp til 10 rom, innlagt vann og elektrisk lys.

	Bygningsmassen fikk navn etter kona til den svensk-norske kronprins [[Gustav V av Sverige\|Gustav]] (1858-1950), [[Victoria av Baden]] (1862-1930). Fra 1891 til 1895 bodde [[Henrik Ibsen]] i førsteetasje i sydkvartalet, og deler av interiøret er bevart, blant annet spisestuen.		Bygningsmassen fikk navn etter kona til den svensk-norske kronprins [[Gustav V av Sverige\|Gustav]] (1858-1950), [[Victoria av Baden]] (1862-1930). Fra 1891 til 1895 bodde [[Henrik Ibsen]] i førsteetasje i sydkvartalet, og deler av interiøret er bevart, blant annet spisestuen.

PaulVIF: /* Historie */

2020-03-25T10:34:13Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2020 kl. 10:34
Linje 7:		Linje 7:
	Bygningsmassen fikk navn etter kona til den svensk-norske kronprins [[Gustav V av Sverige\|Gustav]] (1858-1950), [[Victoria av Baden]] (1862-1930). Fra 1891 til 1895 bodde [[Henrik Ibsen]] i førsteetasje i sydkvartalet, og deler av interiøret er bevart, blant annet spisestuen.		Bygningsmassen fikk navn etter kona til den svensk-norske kronprins [[Gustav V av Sverige\|Gustav]] (1858-1950), [[Victoria av Baden]] (1862-1930). Fra 1891 til 1895 bodde [[Henrik Ibsen]] i førsteetasje i sydkvartalet, og deler av interiøret er bevart, blant annet spisestuen.

	Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det stadig vanskeligere å tjene penger på de store boligene, og i [[1913]] ble anlegget solgt til staten, som ~~brukte den~~ til politi- og ~~departementskontorer~~. I april [[1940]] tok det tyske [[Sipo]] over bygningen, og brukte den som sitt hovedkvarter. I [[1955]] brant det i bygningen, som fikk store skader. [[Utenriksdepartementet]] tok over tomta, og et nytt tilbygg mot 7. juniplassen ble oppført i 1962, tegnet av arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]]. På denne tomta lå tidligere Det danske Forsikringsselskab av 1864, som ble bombet av allierte fly i desember 1944. UD har fortsatt sine kontorer der. Nasjonalbiblioteket hadde lokaler i sydkvartalet fra 2003-2005 som inntil da stod tomt, og har siden vært kontorer for [[Statsbygg]] under byggingen av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen.		Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det stadig vanskeligere å tjene penger på de store boligene, og i [[1913]] ble anlegget solgt til staten, som allerede fra århundreskiftet hadde tatt i bruk store deler av komplekset til kontorer, både til departementer, politi og etater som [[Statistisk sentralbyrå]].

			I april [[1940]] tok det tyske [[Sipo]] over bygningen, og brukte den som sitt hovedkvarter. I [[1955]] brant det i bygningen, som fikk store skader. [[Utenriksdepartementet]] tok over tomta, og et nytt tilbygg mot 7. juniplassen ble oppført i 1962, tegnet av arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]]. På denne tomta lå tidligere Det danske Forsikringsselskab av 1864, som ble bombet av allierte fly i desember 1944. UD har fortsatt sine kontorer der. Nasjonalbiblioteket hadde lokaler i sydkvartalet fra 2003-2005 som inntil da stod tomt, og har siden vært kontorer for [[Statsbygg]] under byggingen av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen.

	==Under andre verdenskrig==		==Under andre verdenskrig==

PaulVIF: /* Historie */

2020-03-23T07:34:17Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2020 kl. 07:34
Linje 7:		Linje 7:
	Bygningsmassen fikk navn etter kona til den svensk-norske kronprins [[Gustav V av Sverige\|Gustav]] (1858-1950), [[Victoria av Baden]] (1862-1930). Fra 1891 til 1895 bodde [[Henrik Ibsen]] i førsteetasje i sydkvartalet, og deler av interiøret er bevart, blant annet spisestuen.		Bygningsmassen fikk navn etter kona til den svensk-norske kronprins [[Gustav V av Sverige\|Gustav]] (1858-1950), [[Victoria av Baden]] (1862-1930). Fra 1891 til 1895 bodde [[Henrik Ibsen]] i førsteetasje i sydkvartalet, og deler av interiøret er bevart, blant annet spisestuen.

	I [[1913]] ble ~~den tatt over av~~ staten, som brukte den til politi- og departementskontorer. I april [[1940]] tok det tyske [[Sipo]] over bygningen, og brukte den som sitt hovedkvarter. I [[1955]] brant det i bygningen, som fikk store skader. [[Utenriksdepartementet]] tok over tomta, og et nytt tilbygg mot 7. juniplassen ble oppført i 1962, tegnet av arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]]. På denne tomta lå tidligere Det danske Forsikringsselskab av 1864, som ble bombet av allierte fly i desember 1944. UD har fortsatt sine kontorer der. Nasjonalbiblioteket hadde lokaler i sydkvartalet fra 2003-2005 som inntil da stod tomt, og har siden vært kontorer for [[Statsbygg]] under byggingen av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen.		Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det stadig vanskeligere å tjene penger på de store boligene, og i [[1913]] ble anlegget solgt til staten, som brukte den til politi- og departementskontorer. I april [[1940]] tok det tyske [[Sipo]] over bygningen, og brukte den som sitt hovedkvarter. I [[1955]] brant det i bygningen, som fikk store skader. [[Utenriksdepartementet]] tok over tomta, og et nytt tilbygg mot 7. juniplassen ble oppført i 1962, tegnet av arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]]. På denne tomta lå tidligere Det danske Forsikringsselskab av 1864, som ble bombet av allierte fly i desember 1944. UD har fortsatt sine kontorer der. Nasjonalbiblioteket hadde lokaler i sydkvartalet fra 2003-2005 som inntil da stod tomt, og har siden vært kontorer for [[Statsbygg]] under byggingen av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen.

	==Under andre verdenskrig==		==Under andre verdenskrig==

PaulVIF på 23. mar. 2020 kl. 07:09

2020-03-23T07:09:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2020 kl. 07:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Victoria terrasse Oslo 2014.jpg \|Victoria terrasse i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Victoria terrasse Oslo 2014.jpg \|Victoria terrasse i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Victoria terrasse]]''' er ei gate og et bygningskompleks i [[Vika (Oslo)\|Vika]] i [[Oslo sentrum]]. Bygningen ble reist i [[1880-åra]] som leiegård av ''Interessentskabet for Ruseløkkens ~~Bebyggelsen~~'', på folkemunne kalt ''Algierkompaniet'' og ledet av generalkonsul for [[Østerrike-Ungarn]], [[Peter Petersen (1821–1896)\|Peter Petersen]], grosserer og direktør for [[Nydalens Compagnie]] og anlegget ble en tid kalt ''Petersborg''. Hovedarkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]], assistert [[Wilhelm von Hanno]], [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].		'''[[Victoria terrasse]]''' er ei gate og et bygningskompleks i [[Vika (Oslo)\|Vika]] i [[Oslo sentrum]]. Bygningen ble reist i [[1880-åra]] som leiegård av ''Interessentskabet for Ruseløkkens Bebyggelse'', på folkemunne kalt ''Algierkompaniet'' og ledet av generalkonsul for [[Østerrike-Ungarn]], [[Peter Petersen (1821–1896)\|Peter Petersen]], grosserer og direktør for [[Nydalens Compagnie]] og anlegget ble en tid kalt ''Petersborg''. Hovedarkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]], assistert [[Wilhelm von Hanno]], [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF på 22. mar. 2020 kl. 16:11

2020-03-22T16:11:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2020 kl. 16:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Victoria terrasse Oslo 2014.jpg \|Victoria terrasse i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Victoria terrasse Oslo 2014.jpg \|Victoria terrasse i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Victoria terrasse]]''' er ei gate og et bygningskompleks i [[Vika (Oslo)\|Vika]] i [[Oslo sentrum]]. Bygningen ble reist i [[1880-åra]] som leiegård av ''Interessentskabet for Ruseløkkens Bebyggelsen'', på folkemunne kalt ''Algierkompaniet'' og ledet av generalkonsul for Østerrike-Ungarn, [[Peter Petersen (1821–1896)\|Peter Petersen]], grosserer og direktør for [[Nydalens Compagnie]] og anlegget ble en tid kalt ''Petersborg''. Hovedarkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]], assistert [[Wilhelm von Hanno]], [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].		'''[[Victoria terrasse]]''' er ei gate og et bygningskompleks i [[Vika (Oslo)\|Vika]] i [[Oslo sentrum]]. Bygningen ble reist i [[1880-åra]] som leiegård av ''Interessentskabet for Ruseløkkens Bebyggelsen'', på folkemunne kalt ''Algierkompaniet'' og ledet av generalkonsul for [[Østerrike-Ungarn]], [[Peter Petersen (1821–1896)\|Peter Petersen]], grosserer og direktør for [[Nydalens Compagnie]] og anlegget ble en tid kalt ''Petersborg''. Hovedarkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]], assistert [[Wilhelm von Hanno]], [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF på 22. mar. 2020 kl. 15:56

2020-03-22T15:56:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2020 kl. 15:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Victoria terrasse Oslo 2014.jpg \|Victoria terrasse i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Victoria terrasse Oslo 2014.jpg \|Victoria terrasse i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Victoria terrasse]]''' er ei gate og et bygningskompleks i [[Vika (Oslo)\|Vika]] i [[Oslo sentrum]]. Bygningen ble reist i [[1880-åra]] som leiegård. Hovedarkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]].		'''[[Victoria terrasse]]''' er ei gate og et bygningskompleks i [[Vika (Oslo)\|Vika]] i [[Oslo sentrum]]. Bygningen ble reist i [[1880-åra]] som leiegård av ''Interessentskabet for Ruseløkkens Bebyggelsen'', på folkemunne kalt ''Algierkompaniet'' og ledet av generalkonsul for Østerrike-Ungarn, [[Peter Petersen (1821–1896)\|Peter Petersen]], grosserer og direktør for [[Nydalens Compagnie]] og anlegget ble en tid kalt ''Petersborg''. Hovedarkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]], assistert [[Wilhelm von Hanno]], [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].

	== Historie ==		== Historie ==
			Bygningskomplekset ble reist etter at interesseselskapet hadde fra 1874 kjøpt opp de gamle fattigkvarterene i Ruseløkkbakken, kalt [[Røverstatene]], fått dette sanert og sprengt ut fjellet. Som en sokkel for komplekset ble Ruseløkkbasarene først bygget, og deretter selve boligkomplekset som tre adskilte kvartaler med fasader mot sjøen. Den sørligste delen ble oppført 1884–1885, frontdelen av den midterste 1886, nordkvartalet mot [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] (idag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]) 1887–1888 og bakre del av midtkvartalet stod ferdig 1890. Ferdig oppført var det landets største og fineste leiegårdskompleks med 124 leiligheter på opp til 10 rom, innlagt vann og elektrisk lys.

	Bygningsmassen fikk navn etter kona til den svensk-norske kronprins [[Gustav V av Sverige\|Gustav]] (1858-1950), [[Victoria av Baden]] (1862-1930). Fra 1891 til 1895 bodde [[Henrik Ibsen]] i førsteetasje i sydkvartalet, og deler av interiøret er bevart, blant annet spisestuen.		Bygningsmassen fikk navn etter kona til den svensk-norske kronprins [[Gustav V av Sverige\|Gustav]] (1858-1950), [[Victoria av Baden]] (1862-1930). Fra 1891 til 1895 bodde [[Henrik Ibsen]] i førsteetasje i sydkvartalet, og deler av interiøret er bevart, blant annet spisestuen.

PaulVIF på 21. aug. 2019 kl. 06:25

2019-08-21T06:25:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2019 kl. 06:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Victoria terrasse Oslo 2014.jpg \|Victoria terrasse i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Victoria terrasse Oslo 2014.jpg \|Victoria terrasse i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Victoria terrasse]]''' er ei gate og et bygningskompleks i [[Vika (Oslo)\|Vika]] i [[Oslo sentrum]]. Bygningen ble reist i [[1880-åra]] som leiegård. Hovedarkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]].		'''[[Victoria terrasse]]''' er ei gate og et bygningskompleks i [[Vika (Oslo)\|Vika]] i [[Oslo sentrum]]. Bygningen ble reist i [[1880-åra]] som leiegård. Hovedarkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]].

Linje 5:		Linje 5:
	Bygningsmassen fikk navn etter kona til den svensk-norske kronprins [[Gustav V av Sverige\|Gustav]] (1858-1950), [[Victoria av Baden]] (1862-1930). Fra 1891 til 1895 bodde [[Henrik Ibsen]] i førsteetasje i sydkvartalet, og deler av interiøret er bevart, blant annet spisestuen.		Bygningsmassen fikk navn etter kona til den svensk-norske kronprins [[Gustav V av Sverige\|Gustav]] (1858-1950), [[Victoria av Baden]] (1862-1930). Fra 1891 til 1895 bodde [[Henrik Ibsen]] i førsteetasje i sydkvartalet, og deler av interiøret er bevart, blant annet spisestuen.

	I [[1913]] ble den tatt over av staten, som brukte den til politi- og departementskontorer. I april [[1940]] tok det tyske [[Sipo]] over bygningen, og brukte den som sitt hovedkvarter. I [[1955]] brant det i bygningen, som fikk store skader. [[Utenriksdepartementet]] tok over tomta, og et nytt tilbygg mot 7. juniplassen ble oppført i 1962, tegnet av arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]]. På denne tomta lå tidligere Det danske Forsikringsselskab av 1864, som ble bombet av allierte fly i desember 1944. UD har fortsatt sine kontorer der. Nasjonalbiblioteket hadde lokaler i sydkvartalet fra 2003-2005 som inntil da stod tomt, og har siden vært kontorer for Statsbygg under byggingen av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen.		I [[1913]] ble den tatt over av staten, som brukte den til politi- og departementskontorer. I april [[1940]] tok det tyske [[Sipo]] over bygningen, og brukte den som sitt hovedkvarter. I [[1955]] brant det i bygningen, som fikk store skader. [[Utenriksdepartementet]] tok over tomta, og et nytt tilbygg mot 7. juniplassen ble oppført i 1962, tegnet av arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]]. På denne tomta lå tidligere Det danske Forsikringsselskab av 1864, som ble bombet av allierte fly i desember 1944. UD har fortsatt sine kontorer der. Nasjonalbiblioteket hadde lokaler i sydkvartalet fra 2003-2005 som inntil da stod tomt, og har siden vært kontorer for [[Statsbygg]] under byggingen av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen.

	==Under andre verdenskrig==		==Under andre verdenskrig==
	{{thumb ~~høyre~~\|Bombingen av Victoria terrasse 31-12-1944 A-70036 Ua 0001 006.jpg\|Feilbombingen 31. desember 1944 tok 55 sivile liv på en trikk. Trikken ble truffet direkte, og på bildet er det vanskelig å skjelne det forvridde vraket fra restene av leiegården som ble rasert av samme bombe.}}		{{thumb\|Bombingen av Victoria terrasse 31-12-1944 A-70036 Ua 0001 006.jpg\|Feilbombingen 31. desember 1944 tok 55 sivile liv på en trikk. Trikken ble truffet direkte, og på bildet er det vanskelig å skjelne det forvridde vraket fra restene av leiegården som ble rasert av samme bombe.}}
	Victoria Terrasse var hovedkvarteret for Sipo i Norge, men var blant folk flest kjent som hovedkvarteret til [[Gestapo]], som var en av Sipos avdelinger. I februar [[1945]] ble Sipo omorganisert. [[Heinrich Fehlis]] flyttet til [[Festung Furulund]] på [[Furulund (strøk)\|Furulund]] i [[Oslo]], mens [[Siegfried Fehmer]] ble kommandant for Sipo i Oslo. Fehmer beholdt kontorene på Victoria Terrasse.		Victoria Terrasse var hovedkvarteret for Sipo i Norge, men var blant folk flest kjent som hovedkvarteret til [[Gestapo]], som var en av Sipos avdelinger. I februar [[1945]] ble Sipo omorganisert. [[Heinrich Fehlis]] flyttet til [[Festung Furulund]] på [[Furulund (strøk)\|Furulund]] i [[Oslo]], mens [[Siegfried Fehmer]] ble kommandant for Sipo i Oslo. Fehmer beholdt kontorene på Victoria Terrasse.

Kallrustad: /* Historie */ lenke

2019-08-13T11:40:23Z

Historie: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2019 kl. 11:40
Linje 3:		Linje 3:

	== Historie ==		== Historie ==
	Bygningsmassen fikk navn etter kona til den svensk-norske kronprins Gustav (1858-1950), [[Victoria av Baden]] (1862-1930). Fra 1891 til 1895 bodde [[Henrik Ibsen]] i førsteetasje i sydkvartalet, og deler av interiøret er bevart, blant annet spisestuen.		Bygningsmassen fikk navn etter kona til den svensk-norske kronprins [[Gustav V av Sverige\|Gustav]] (1858-1950), [[Victoria av Baden]] (1862-1930). Fra 1891 til 1895 bodde [[Henrik Ibsen]] i førsteetasje i sydkvartalet, og deler av interiøret er bevart, blant annet spisestuen.

	I [[1913]] ble den tatt over av staten, som brukte den til politi- og departementskontorer. I april [[1940]] tok det tyske [[Sipo]] over bygningen, og brukte den som sitt hovedkvarter. I [[1955]] brant det i bygningen, som fikk store skader. [[Utenriksdepartementet]] tok over tomta, og et nytt tilbygg mot 7. juniplassen ble oppført i 1962, tegnet av arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]]. På denne tomta lå tidligere Det danske Forsikringsselskab av 1864, som ble bombet av allierte fly i desember 1944. UD har fortsatt sine kontorer der. Nasjonalbiblioteket hadde lokaler i sydkvartalet fra 2003-2005 som inntil da stod tomt, og har siden vært kontorer for Statsbygg under byggingen av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen.		I [[1913]] ble den tatt over av staten, som brukte den til politi- og departementskontorer. I april [[1940]] tok det tyske [[Sipo]] over bygningen, og brukte den som sitt hovedkvarter. I [[1955]] brant det i bygningen, som fikk store skader. [[Utenriksdepartementet]] tok over tomta, og et nytt tilbygg mot 7. juniplassen ble oppført i 1962, tegnet av arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]]. På denne tomta lå tidligere Det danske Forsikringsselskab av 1864, som ble bombet av allierte fly i desember 1944. UD har fortsatt sine kontorer der. Nasjonalbiblioteket hadde lokaler i sydkvartalet fra 2003-2005 som inntil da stod tomt, og har siden vært kontorer for Statsbygg under byggingen av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2020 kl. 19:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Victoria terrasse Oslo 2014.jpg \|Victoria terrasse i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Victoria terrasse Oslo 2014.jpg \|Victoria terrasse i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
			{{thumb\|1-29 Victoria terasse - no-nb digifoto 20151104 00004 bldsa PK12111.jpg\|Victoria terrasse og Drammensveien 2 ved århundreskiftet.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Victoria terrasse]]''' er ei gate og et bygningskompleks i [[Vika (Oslo)\|Vika]] i [[Oslo sentrum]]. Bygningen ble reist i [[1880-åra]] som leiegård av ''Interessentskabet for Ruseløkkens Bebyggelse'', på folkemunne kalt ''Algierkompaniet'' og ledet av generalkonsul for [[Østerrike-Ungarn]], [[Peter Petersen (1821–1896)\|Peter Petersen]], grosserer og direktør for [[Nydalens Compagnie]] og anlegget ble en tid kalt ''Petersborg''. Hovedarkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]], assistert [[Wilhelm von Hanno]], [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].		'''[[Victoria terrasse]]''' er ei gate og et bygningskompleks i [[Vika (Oslo)\|Vika]] i [[Oslo sentrum]]. Bygningen ble reist i [[1880-åra]] som leiegård av ''Interessentskabet for Ruseløkkens Bebyggelse'', på folkemunne kalt ''Algierkompaniet'' og ledet av generalkonsul for [[Østerrike-Ungarn]], [[Peter Petersen (1821–1896)\|Peter Petersen]], grosserer og direktør for [[Nydalens Compagnie]] og anlegget ble en tid kalt ''Petersborg''. Hovedarkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]], assistert [[Wilhelm von Hanno]], [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2020 kl. 15:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Victoria terrasse Oslo 2014.jpg \|Victoria terrasse i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Victoria terrasse Oslo 2014.jpg \|Victoria terrasse i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Victoria terrasse]]''' er ei gate og et bygningskompleks i [[Vika (Oslo)\|Vika]] i [[Oslo sentrum]]. Bygningen ble reist i [[1880-åra]] som leiegård. Hovedarkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]].		'''[[Victoria terrasse]]''' er ei gate og et bygningskompleks i [[Vika (Oslo)\|Vika]] i [[Oslo sentrum]]. Bygningen ble reist i [[1880-åra]] som leiegård av ''Interessentskabet for Ruseløkkens Bebyggelsen'', på folkemunne kalt ''Algierkompaniet'' og ledet av generalkonsul for Østerrike-Ungarn, [[Peter Petersen (1821–1896)\|Peter Petersen]], grosserer og direktør for [[Nydalens Compagnie]] og anlegget ble en tid kalt ''Petersborg''. Hovedarkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]], assistert [[Wilhelm von Hanno]], [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].

	== Historie ==		== Historie ==
			Bygningskomplekset ble reist etter at interesseselskapet hadde fra 1874 kjøpt opp de gamle fattigkvarterene i Ruseløkkbakken, kalt [[Røverstatene]], fått dette sanert og sprengt ut fjellet. Som en sokkel for komplekset ble Ruseløkkbasarene først bygget, og deretter selve boligkomplekset som tre adskilte kvartaler med fasader mot sjøen. Den sørligste delen ble oppført 1884–1885, frontdelen av den midterste 1886, nordkvartalet mot [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] (idag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]) 1887–1888 og bakre del av midtkvartalet stod ferdig 1890. Ferdig oppført var det landets største og fineste leiegårdskompleks med 124 leiligheter på opp til 10 rom, innlagt vann og elektrisk lys.

	Bygningsmassen fikk navn etter kona til den svensk-norske kronprins [[Gustav V av Sverige\|Gustav]] (1858-1950), [[Victoria av Baden]] (1862-1930). Fra 1891 til 1895 bodde [[Henrik Ibsen]] i førsteetasje i sydkvartalet, og deler av interiøret er bevart, blant annet spisestuen.		Bygningsmassen fikk navn etter kona til den svensk-norske kronprins [[Gustav V av Sverige\|Gustav]] (1858-1950), [[Victoria av Baden]] (1862-1930). Fra 1891 til 1895 bodde [[Henrik Ibsen]] i førsteetasje i sydkvartalet, og deler av interiøret er bevart, blant annet spisestuen.