Viggo Hansteen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. mai 2022 kl. 08:04

2022-05-20T08:04:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2022 kl. 08:04
Linje 18:		Linje 18:
	I årene 1927 til 1929 var Hansteen på et stipendopphold i [[Sovjetunionen]]. Faktisk hadde han reist før lånene i DNS ble tatt opp av Falk, og han følte seg sviktet fordi han fikk en del av skylden for dette. Han jobbet blant annet som lærer ved Vesten-universitetet i Moskva mens han studerte rettssystemet og den juridiske utviklinga i det kommunistiske landet. I 1930 publiserte han en artikkel om dette, «Om rettens utvikling i Sovjet-samfundet». En konklusjon han trakk under oppholdet var at et kommunistisk parti ikke kunne stå utenfor den kommunistiske verdensbevegelsen. Denne overbevisningen, kombinert med det Hansteen følte som et svik fra Erling Falk, førte til at da det ble bruddd mellom Mot Dag og NKP i 1928 brøt Hansteen med Mot Dag og ble værende i NKP.		I årene 1927 til 1929 var Hansteen på et stipendopphold i [[Sovjetunionen]]. Faktisk hadde han reist før lånene i DNS ble tatt opp av Falk, og han følte seg sviktet fordi han fikk en del av skylden for dette. Han jobbet blant annet som lærer ved Vesten-universitetet i Moskva mens han studerte rettssystemet og den juridiske utviklinga i det kommunistiske landet. I 1930 publiserte han en artikkel om dette, «Om rettens utvikling i Sovjet-samfundet». En konklusjon han trakk under oppholdet var at et kommunistisk parti ikke kunne stå utenfor den kommunistiske verdensbevegelsen. Denne overbevisningen, kombinert med det Hansteen følte som et svik fra Erling Falk, førte til at da det ble bruddd mellom Mot Dag og NKP i 1928 brøt Hansteen med Mot Dag og ble værende i NKP.

	Hansteen gjenopptok da han kom tilbake til Norge sin advokatpraksis, og i [[1933]] fikk han også bevilling som høyesterettsadvokat. Før han dro til Sovjetunionen hadde han stått bak brosjyren ''Tukthuslovene'', som ble et viktig verk for [[arbeiderbevegelsen]]. Han hadde dermed allerede et ry innen bevegelsen, og dette ble styrka da han opptrådte som forsvarer for arbeidere i retten. Ikke minst gjorde han en dyktig innsats lagmannsretten for flere av de tiltalte etter [[Menstadslaget]] i [[1931]]. I [[1935]] ble [[Trygve Lie]] justisminister i [[Johan Nygaardsvolds regjering]], og Hansteen gikk inn som vikar ved LOs juridiske kontor. I [[1937]] ble han leder for kontoret. Han var også juridisk konsulent for den spanske republikken og for Sovjetunionens ~~legasjoner~~.		Hansteen gjenopptok da han kom tilbake til Norge sin advokatpraksis, og i [[1933]] fikk han også bevilling som høyesterettsadvokat. Før han dro til Sovjetunionen hadde han stått bak brosjyren ''Tukthuslovene'', som ble et viktig verk for [[arbeiderbevegelsen]]. Han hadde dermed allerede et ry innen bevegelsen, og dette ble styrka da han opptrådte som forsvarer for arbeidere i retten. Ikke minst gjorde han en dyktig innsats lagmannsretten for flere av de tiltalte etter [[Menstadslaget]] i [[1931]]. I [[1935]] ble [[Trygve Lie]] justisminister i [[Johan Nygaardsvolds regjering]], og Hansteen gikk inn som vikar ved LOs juridiske kontor. I [[1937]] ble han leder for kontoret. Han var også juridisk konsulent for den spanske republikken og for Sovjetunionens [[legasjon]]er.

	==Krigen==		==Krigen==

PaulVIF: /* Ettermæle */

2019-06-15T16:24:53Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2019 kl. 16:24
Linje 35:		Linje 35:

	[[28. juli]] [[1945]] ble levningene av Hansteen og Wickstrøm flytta til æreslunden på Vår Frelsers gravlund, der de ligger i en felles grav. Samme år ble to deler av [[Store Ringvei (Oslo)\|Store Ringvei]], den gang i [[Aker herred]], oppkalt etter dem: [[Viggo Hansteens vei (Oslo)\|Viggo Hansteens vei]] og [[Rolf Wickstrøms vei (Oslo)\|Rolf Wickstrøms vei]]. En bauta ble satt opp på retterstedet i [[1948]].		[[28. juli]] [[1945]] ble levningene av Hansteen og Wickstrøm flytta til æreslunden på Vår Frelsers gravlund, der de ligger i en felles grav. Samme år ble to deler av [[Store Ringvei (Oslo)\|Store Ringvei]], den gang i [[Aker herred]], oppkalt etter dem: [[Viggo Hansteens vei (Oslo)\|Viggo Hansteens vei]] og [[Rolf Wickstrøms vei (Oslo)\|Rolf Wickstrøms vei]]. En bauta ble satt opp på retterstedet i [[1948]].

			Han har følgende gater og veier oppkalt etter seg:
			* [[Viggo Hansteens vei (Lørenskog)]]
			* [[Viggo Hansteens vei (Oslo)]]
			* [[Viggo Hansteens gate (Fredrikstad)]]
			* [[Viggo Hansteens gate (Lillestrøm)]]
			* [[Viggo Hansteens gate (Notodden)]]

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: /* Kilder */

2016-10-11T07:54:47Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2016 kl. 07:54
Linje 43:		Linje 43:
	* Nøkleby, Berit: ''Josef Terboven - Hitlers mann i Norge'', Gyldendal, Oslo 1992		* Nøkleby, Berit: ''Josef Terboven - Hitlers mann i Norge'', Gyldendal, Oslo 1992
	* [[Asbjørn Sunde\|Sunde, Asbjørn]]: ''Menn i mørket'', Falken Forlag, Oslo 1987		* [[Asbjørn Sunde\|Sunde, Asbjørn]]: ''Menn i mørket'', Falken Forlag, Oslo 1987
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg på 15. feb. 2016 kl. 08:59

2016-02-15T08:59:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2016 kl. 08:59
Linje 6:		Linje 6:
	<onlyinclude>'''[[Viggo Hansteen\|Harald Viggo Hansteen]]''' (født [[13. september]] [[1900]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[10. september]] [[1941]] i [[Østre Aker]]) var jurist og politiker. Han var sentral i [[Mot Dag]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] i [[1930-åra]]. Da Norge ble invadert april [[1940]], jobbet han som jurist i [[Landsorganisasjonen]], og han deltok i organiseringa av den illegale fagbevegelsen. Som en følge av [[melkestreiken]] i Oslo i september 1941 ble han arrestert sammen med [[Rolf Wickstrøm]]. Begge ble dømt til døden og henrettet ved skyting på [[Østre skytterlag]]s bane på [[Årvoll (strøk)\|Årvoll]]. I [[1945]] ble de to gravlagt i æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Viggo Hansteen\|Harald Viggo Hansteen]]''' (født [[13. september]] [[1900]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[10. september]] [[1941]] i [[Østre Aker]]) var jurist og politiker. Han var sentral i [[Mot Dag]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] i [[1930-åra]]. Da Norge ble invadert april [[1940]], jobbet han som jurist i [[Landsorganisasjonen]], og han deltok i organiseringa av den illegale fagbevegelsen. Som en følge av [[melkestreiken]] i Oslo i september 1941 ble han arrestert sammen med [[Rolf Wickstrøm]]. Begge ble dømt til døden og henrettet ved skyting på [[Østre skytterlag]]s bane på [[Årvoll (strøk)\|Årvoll]]. I [[1945]] ble de to gravlagt i æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Han var sønn av lege [[Edvard Heiberg Hansteen]] og Engel Henriette Antonie Heiberg, sønnesønns sønn av [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Christopher Hansteen]], brorsønn av [[Kristofer Hansteen]], grandnevø av [[Aasta Hansteen]] og svoger til [[Karl Evang]]. Han gifta seg den 3. juli [[1930]] med [[Kirsten Hansteen]], f. Moe. Oppveksten hadde han i et akademikermiljø i Kristiania. Det var en frilynt familie. Grandtanta Aasta Hansteen var en pioner for kvinnesaken, mens onkelen Kristofer Hansteen har blitt kalt «Norges første anarkist». På skolen utmerket han seg både i realfag og humanistiske fag, og han fikk toppkarakter på [[examen artium]] i [[1918]]. Deretter fulgte jusstudier, og juridisk embetseksamen med ren laud i [[1923]]. ~~</onlyinclude>~~ Allerede samme år fikk han sin bevilling som overrettssakfører, og åpna egen praksis. Fra [[1924]] til [[1928]] drev han denne sammen med [[Aake Anker Ording]].		==Slekt==

			<onlyinclude>Han var sønn av lege [[Edvard Heiberg Hansteen]] og Engel Henriette Antonie Heiberg, sønnesønns sønn av [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Christopher Hansteen]], brorsønn av [[Kristofer Hansteen]], grandnevø av [[Aasta Hansteen]] og svoger til [[Karl Evang]]. Han gifta seg den 3. juli [[1930]] med [[Kirsten Hansteen]], f. Moe. Oppveksten hadde han i et akademikermiljø i Kristiania. Det var en frilynt familie. Grandtanta Aasta Hansteen var en pioner for kvinnesaken, mens onkelen Kristofer Hansteen har blitt kalt «Norges første anarkist». </onlyinclude>

			==Skolegang, studier og karriere==

			På skolen utmerket han seg både i realfag og humanistiske fag, og han fikk toppkarakter på [[examen artium]] i [[1918]]. Deretter fulgte jusstudier, og juridisk embetseksamen med ren laud i [[1923]]. Allerede samme år fikk han sin bevilling som overrettssakfører, og åpna egen praksis. Fra [[1924]] til [[1928]] drev han denne sammen med [[Aake Anker Ording]].

	Mens han studerte, hadde Hansteen meldt seg inn i [[Arbeiderpartiet]]. Han kom i kontakt med [[Erling Falk]], og var med på å starte tidsskriftet ''[[Mot Dag (tidsskrift)\|Mot Dag]]'' og å grunnlegge organisasjonen med samme navn. I [[1925]] ble motdagistene, inkludert Falk og Hansteen, ekskludert fra Arbeiderpartiet. Bakgrunnen var [[militærstreiken 1925\|militærstreikaksjonen]], som Mot Dag ville fortsette mens partiledelsen ville avslutte den. Hansteen hadde hatt en ledende rolle i denne aksjonen. Mot Dag rettet blikket mot [[Det Norske Studentersamfund]] (DNS). Hansteen ble formann der fra oktober 1925 og ut vårsemesteret [[1926]]. Ved årsskiftet 1926/1927 gikk Mot Dag inn i Norges Kommunistiske Parti (NKP). Falk og Hansteen utnyttet da sine verv i Studentersamfundet til å låne penger fra DNS og byggekomitéen for nytt studenthus, og brukte dette på kriseramma NKP-aviser. Dette ble oppaget, og de måtte trekke seg fra sine verv og slippe til konservative i DNS.		Mens han studerte, hadde Hansteen meldt seg inn i [[Arbeiderpartiet]]. Han kom i kontakt med [[Erling Falk]], og var med på å starte tidsskriftet ''[[Mot Dag (tidsskrift)\|Mot Dag]]'' og å grunnlegge organisasjonen med samme navn. I [[1925]] ble motdagistene, inkludert Falk og Hansteen, ekskludert fra Arbeiderpartiet. Bakgrunnen var [[militærstreiken 1925\|militærstreikaksjonen]], som Mot Dag ville fortsette mens partiledelsen ville avslutte den. Hansteen hadde hatt en ledende rolle i denne aksjonen. Mot Dag rettet blikket mot [[Det Norske Studentersamfund]] (DNS). Hansteen ble formann der fra oktober 1925 og ut vårsemesteret [[1926]]. Ved årsskiftet 1926/1927 gikk Mot Dag inn i Norges Kommunistiske Parti (NKP). Falk og Hansteen utnyttet da sine verv i Studentersamfundet til å låne penger fra DNS og byggekomitéen for nytt studenthus, og brukte dette på kriseramma NKP-aviser. Dette ble oppaget, og de måtte trekke seg fra sine verv og slippe til konservative i DNS.
Linje 12:		Linje 18:
	I årene 1927 til 1929 var Hansteen på et stipendopphold i [[Sovjetunionen]]. Faktisk hadde han reist før lånene i DNS ble tatt opp av Falk, og han følte seg sviktet fordi han fikk en del av skylden for dette. Han jobbet blant annet som lærer ved Vesten-universitetet i Moskva mens han studerte rettssystemet og den juridiske utviklinga i det kommunistiske landet. I 1930 publiserte han en artikkel om dette, «Om rettens utvikling i Sovjet-samfundet». En konklusjon han trakk under oppholdet var at et kommunistisk parti ikke kunne stå utenfor den kommunistiske verdensbevegelsen. Denne overbevisningen, kombinert med det Hansteen følte som et svik fra Erling Falk, førte til at da det ble bruddd mellom Mot Dag og NKP i 1928 brøt Hansteen med Mot Dag og ble værende i NKP.		I årene 1927 til 1929 var Hansteen på et stipendopphold i [[Sovjetunionen]]. Faktisk hadde han reist før lånene i DNS ble tatt opp av Falk, og han følte seg sviktet fordi han fikk en del av skylden for dette. Han jobbet blant annet som lærer ved Vesten-universitetet i Moskva mens han studerte rettssystemet og den juridiske utviklinga i det kommunistiske landet. I 1930 publiserte han en artikkel om dette, «Om rettens utvikling i Sovjet-samfundet». En konklusjon han trakk under oppholdet var at et kommunistisk parti ikke kunne stå utenfor den kommunistiske verdensbevegelsen. Denne overbevisningen, kombinert med det Hansteen følte som et svik fra Erling Falk, førte til at da det ble bruddd mellom Mot Dag og NKP i 1928 brøt Hansteen med Mot Dag og ble værende i NKP.

	Hansteen gjenopptok da han kom tilbake til Norge sin advokatpraksis, og i [[1933]] fikk han også bevilling som høyesterettsadvokat. Før han dro til Sovjetunionen hadde han stått bak brosjyren ''Tukthuslovene'', som ble et viktig verk for [[arbeiderbevegelsen]]. Han hadde dermed allerede et ry innen bevegelsen, og dette ble styrka da han opptrådte som forsvarer for arbeidere i retten. Ikke minst gjorde han en dyktig innsats lagmannsretten for flere av de tiltalte etter [[Menstadslaget]] i [[1931]]. I [[1935]] ble [[Trygve Lie]] justisminister i [[Johan Nygaardsvolds regjering]], og Hansteen gikk inn som vikar ved LOs juridiske kontor. I [[1937]] ble han leder for kontoret. Han var også juridisk konsulent for den spanske republikken og for Sovjetunionens legasjoner.		Hansteen gjenopptok da han kom tilbake til Norge sin advokatpraksis, og i [[1933]] fikk han også bevilling som høyesterettsadvokat. Før han dro til Sovjetunionen hadde han stått bak brosjyren ''Tukthuslovene'', som ble et viktig verk for [[arbeiderbevegelsen]]. Han hadde dermed allerede et ry innen bevegelsen, og dette ble styrka da han opptrådte som forsvarer for arbeidere i retten. Ikke minst gjorde han en dyktig innsats lagmannsretten for flere av de tiltalte etter [[Menstadslaget]] i [[1931]]. I [[1935]] ble [[Trygve Lie]] justisminister i [[Johan Nygaardsvolds regjering]], og Hansteen gikk inn som vikar ved LOs juridiske kontor. I [[1937]] ble han leder for kontoret. Han var også juridisk konsulent for den spanske republikken og for Sovjetunionens legasjoner.

			==Krigen==

	Ved årsskiftet [[1939]]/1940 meldte Hansteen seg ut av NKP. Årsaken til dette var Sovjetunionens opprettelse av Kuusinenregjeringa i Terijoki [[vinterkrigen]] i Finland, som Hansteen mente var et brudd med kommunistiske prinsipper. Hans engasjement for LO fortsatte, og ble intensivert i og med at han ikke lenger var med i partiet. Da Tyskland angrep Norge den 9. april 1940 fulgte deler av LOs ledelse regjeringa nordover. Hansteen og LO-forman [[Konrad Nordahl]] ble med til [[Tromsø]]. Den 19. juni dro de tilbake til Oslo, der Nordahl ble utestengt fra å jobbe i LO av okkupasjonsmakta, mens Hansteen fikk gjenoppta sin stilling. Strategien var på dette tidspunkt å opprettholde LO som en lovlig organisasjon med indre selvstyre. Hansteens juridiske erfaring satte ham i stand til å bruke gjeldende lover og regler mot okkupasjonsmyndighetene, og han var også dyktig til å spille tyskerne og [[Nasjonal Samling]] opp mot hverandre.		Ved årsskiftet [[1939]]/1940 meldte Hansteen seg ut av NKP. Årsaken til dette var Sovjetunionens opprettelse av Kuusinenregjeringa i Terijoki [[vinterkrigen]] i Finland, som Hansteen mente var et brudd med kommunistiske prinsipper. Hans engasjement for LO fortsatte, og ble intensivert i og med at han ikke lenger var med i partiet. Da Tyskland angrep Norge den 9. april 1940 fulgte deler av LOs ledelse regjeringa nordover. Hansteen og LO-forman [[Konrad Nordahl]] ble med til [[Tromsø]]. Den 19. juni dro de tilbake til Oslo, der Nordahl ble utestengt fra å jobbe i LO av okkupasjonsmakta, mens Hansteen fikk gjenoppta sin stilling. Strategien var på dette tidspunkt å opprettholde LO som en lovlig organisasjon med indre selvstyre. Hansteens juridiske erfaring satte ham i stand til å bruke gjeldende lover og regler mot okkupasjonsmyndighetene, og han var også dyktig til å spille tyskerne og [[Nasjonal Samling]] opp mot hverandre.
Linje 23:		Linje 31:

	Viggo Hansteen og [[Rolf Wickstrøm]], klubbformannen ved [[Skabo Jernbanevognfabrikk]], ble bare timer etter at de ble pågrepet og dømt ført til Østre Skytterlags bane på [[Stig (strøk)\|Stig]] ved [[Årvoll (strøk)\|Årvoll]] i [[Østre Aker]], i dag i Oslo. De ble skutt kl. 17.38 av en tysk særkommando under ledelse av SS-Hauptsturmführer [[Oskar Hans]], og gravlagt på retterstedet. De var de første nordmennene som ble henretta av politiske grunner under okkupasjonen. Etter at det første sjokket hadde lagt seg fikk henrettelsene den motsatte effekt av hva Terboven hadde håpet. I stedet for å la seg skremme bort fra motstandsarbeid så mange at motstandsbevegelsen måtte styrkes og profesjonaliseres, og motstandsviljen økte kraftig. [[Asbjørn Sunde]] nevnte senere henrettelsene som en hendelse som virkelig fikk realitetene til å gå opp for folk. Tapet av Hansteen var allikevel tungt for motstandsbevegelsen ikke bare på grunn av det personlige tapet mange opplevde, men også fordi Hansteen hadde vært en svært dyktig organisator og et viktig bindeledd mellom ulike grupper. [[Nordahl Grieg]], som kjente Hansteen godt, skrev mellom september 1942 og juli 1943 en syklus på sju dikt om ham hvor nettopp tapet av en god venn preger diktene.		Viggo Hansteen og [[Rolf Wickstrøm]], klubbformannen ved [[Skabo Jernbanevognfabrikk]], ble bare timer etter at de ble pågrepet og dømt ført til Østre Skytterlags bane på [[Stig (strøk)\|Stig]] ved [[Årvoll (strøk)\|Årvoll]] i [[Østre Aker]], i dag i Oslo. De ble skutt kl. 17.38 av en tysk særkommando under ledelse av SS-Hauptsturmführer [[Oskar Hans]], og gravlagt på retterstedet. De var de første nordmennene som ble henretta av politiske grunner under okkupasjonen. Etter at det første sjokket hadde lagt seg fikk henrettelsene den motsatte effekt av hva Terboven hadde håpet. I stedet for å la seg skremme bort fra motstandsarbeid så mange at motstandsbevegelsen måtte styrkes og profesjonaliseres, og motstandsviljen økte kraftig. [[Asbjørn Sunde]] nevnte senere henrettelsene som en hendelse som virkelig fikk realitetene til å gå opp for folk. Tapet av Hansteen var allikevel tungt for motstandsbevegelsen ikke bare på grunn av det personlige tapet mange opplevde, men også fordi Hansteen hadde vært en svært dyktig organisator og et viktig bindeledd mellom ulike grupper. [[Nordahl Grieg]], som kjente Hansteen godt, skrev mellom september 1942 og juli 1943 en syklus på sju dikt om ham hvor nettopp tapet av en god venn preger diktene.

			==Ettermæle==

	[[28. juli]] [[1945]] ble levningene av Hansteen og Wickstrøm flytta til æreslunden på Vår Frelsers gravlund, der de ligger i en felles grav. Samme år ble to deler av [[Store Ringvei (Oslo)\|Store Ringvei]], den gang i [[Aker herred]], oppkalt etter dem: [[Viggo Hansteens vei (Oslo)\|Viggo Hansteens vei]] og [[Rolf Wickstrøms vei (Oslo)\|Rolf Wickstrøms vei]]. En bauta ble satt opp på retterstedet i [[1948]].		[[28. juli]] [[1945]] ble levningene av Hansteen og Wickstrøm flytta til æreslunden på Vår Frelsers gravlund, der de ligger i en felles grav. Samme år ble to deler av [[Store Ringvei (Oslo)\|Store Ringvei]], den gang i [[Aker herred]], oppkalt etter dem: [[Viggo Hansteens vei (Oslo)\|Viggo Hansteens vei]] og [[Rolf Wickstrøms vei (Oslo)\|Rolf Wickstrøms vei]]. En bauta ble satt opp på retterstedet i [[1948]].

Cnyborg på 15. feb. 2016 kl. 08:52

2016-02-15T08:52:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2016 kl. 08:52
Linje 33:		Linje 33:
	* Nøkleby, Berit: ''Josef Terboven - Hitlers mann i Norge'', Gyldendal, Oslo 1992		* Nøkleby, Berit: ''Josef Terboven - Hitlers mann i Norge'', Gyldendal, Oslo 1992
	* [[Asbjørn Sunde\|Sunde, Asbjørn]]: ''Menn i mørket'', Falken Forlag, Oslo 1987		* [[Asbjørn Sunde\|Sunde, Asbjørn]]: ''Menn i mørket'', Falken Forlag, Oslo 1987
	* ~~Tvedt, Knut Are (red.): ''[[~~Oslo byleksikon~~]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo~~ 2010		* {{Oslo byleksikon 2010}}.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036392012310\|Viggo Hansteen}}.

	{{DEFAULTSORT:Hansteen, Viggo}}		{{DEFAULTSORT:Hansteen, Viggo}}

Cnyborg på 12. mai 2015 kl. 08:36

2015-05-12T08:36:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 08:36
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Landsorganisasjonen]]		[[Kategori:Landsorganisasjonen]]
	[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]]		[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]]
	[[Kategori:~~Falne~~ under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Henretta under andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Fødsler i 1900]]		[[Kategori:Fødsler i 1900]]
	[[kategori:Dødsfall i 1941]]		[[kategori:Dødsfall i 1941]]
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg på 21. mai 2014 kl. 08:08

2014-05-21T08:08:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2014 kl. 08:08
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]]		[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]]
	[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
	~~[[Kategori:Henrettede personer]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1900]]		[[Kategori:Fødsler i 1900]]
	[[kategori:Dødsfall i 1941]]		[[kategori:Dødsfall i 1941]]
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg: /* Kilder */

2013-12-29T12:34:48Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2013 kl. 12:34
Linje 30:		Linje 30:
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Viggo_Hansteen/utdypning Viggo Hansteen] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Viggo_Hansteen/utdypning Viggo Hansteen] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Rolf_Wickstr%C3%B8m/utdypning Rolf Wickstrøm] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Rolf_Wickstr%C3%B8m/utdypning Rolf Wickstrøm] i ''Norsk biografisk leksikon''
			* Grieg, Nordahl: ''Friheten''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1945.
	* Nøkleby, Berit: ''Josef Terboven - Hitlers mann i Norge'', Gyldendal, Oslo 1992		* Nøkleby, Berit: ''Josef Terboven - Hitlers mann i Norge'', Gyldendal, Oslo 1992
	* [[Asbjørn Sunde\|Sunde, Asbjørn]]: ''Menn i mørket'', Falken Forlag, Oslo 1987		* [[Asbjørn Sunde\|Sunde, Asbjørn]]: ''Menn i mørket'', Falken Forlag, Oslo 1987

Cnyborg på 29. des. 2013 kl. 12:34

2013-12-29T12:34:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2013 kl. 12:34
Linje 22:		Linje 22:
	25 av de arresterte ble stilt for standrett i lokalene til [[SS- und Polizeigericht IX]] i [[Kristinelundveien]] 22 samme dag som de ble pågrepet. Standretten var en militær domstol med sterkt forenklede prosedyrer, som i utgangspunktet bare hadde en straffereaksjon, døden. Den var sammensatt av følgende personer: [[Heinrich Fehlis]] (sjef for [[Sipo]] i Norge) som formann, SS-Sturmbannführer [[Rudolf Schiedermair]] (jurist) og oberst [[Kurst Gross]] (tysk ordenspoliti) som meddommere og SS-Sturmbannführer [[Werner Knab]] (sjef for [[Gestapo]] i Norge) som aktor. Fem av dem ble dømt til døden, hvorav tre ble benåda til livsvarig tukthus. Den eneste av de tre som overlevde krigen var [[Josef Larsson]], formann i [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]].		25 av de arresterte ble stilt for standrett i lokalene til [[SS- und Polizeigericht IX]] i [[Kristinelundveien]] 22 samme dag som de ble pågrepet. Standretten var en militær domstol med sterkt forenklede prosedyrer, som i utgangspunktet bare hadde en straffereaksjon, døden. Den var sammensatt av følgende personer: [[Heinrich Fehlis]] (sjef for [[Sipo]] i Norge) som formann, SS-Sturmbannführer [[Rudolf Schiedermair]] (jurist) og oberst [[Kurst Gross]] (tysk ordenspoliti) som meddommere og SS-Sturmbannführer [[Werner Knab]] (sjef for [[Gestapo]] i Norge) som aktor. Fem av dem ble dømt til døden, hvorav tre ble benåda til livsvarig tukthus. Den eneste av de tre som overlevde krigen var [[Josef Larsson]], formann i [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]].

	Viggo Hansteen og [[Rolf Wickstrøm]], klubbformannen ved [[Skabo Jernbanevognfabrikk]], ble bare timer etter at de ble pågrepet og dømt ført til Østre Skytterlags bane på [[Stig (strøk)\|Stig]] ved [[Årvoll (strøk)\|Årvoll]] i [[Østre Aker]], i dag i Oslo. De ble skutt kl. 17.38 av en tysk særkommando under ledelse av SS-Hauptsturmführer [[Oskar Hans]], og gravlagt på retterstedet. De var de første nordmennene som ble henretta av politiske grunner under okkupasjonen. Etter at det første sjokket hadde lagt seg fikk henrettelsene den motsatte effekt av hva Terboven hadde håpet. I stedet for å la seg skremme bort fra motstandsarbeid så mange at motstandsbevegelsen måtte styrkes og profesjonaliseres, og motstandsviljen økte kraftig. [[Asbjørn Sunde]] nevnte senere henrettelsene som en hendelse som virkelig fikk realitetene til å gå opp for folk. Tapet av Hansteen var allikevel tungt for motstandsbevegelsen ikke bare på grunn av det personlige tapet mange opplevde, men også fordi Hansteen hadde vært en svært dyktig organisator og et viktig bindeledd mellom ulike grupper.		Viggo Hansteen og [[Rolf Wickstrøm]], klubbformannen ved [[Skabo Jernbanevognfabrikk]], ble bare timer etter at de ble pågrepet og dømt ført til Østre Skytterlags bane på [[Stig (strøk)\|Stig]] ved [[Årvoll (strøk)\|Årvoll]] i [[Østre Aker]], i dag i Oslo. De ble skutt kl. 17.38 av en tysk særkommando under ledelse av SS-Hauptsturmführer [[Oskar Hans]], og gravlagt på retterstedet. De var de første nordmennene som ble henretta av politiske grunner under okkupasjonen. Etter at det første sjokket hadde lagt seg fikk henrettelsene den motsatte effekt av hva Terboven hadde håpet. I stedet for å la seg skremme bort fra motstandsarbeid så mange at motstandsbevegelsen måtte styrkes og profesjonaliseres, og motstandsviljen økte kraftig. [[Asbjørn Sunde]] nevnte senere henrettelsene som en hendelse som virkelig fikk realitetene til å gå opp for folk. Tapet av Hansteen var allikevel tungt for motstandsbevegelsen ikke bare på grunn av det personlige tapet mange opplevde, men også fordi Hansteen hadde vært en svært dyktig organisator og et viktig bindeledd mellom ulike grupper. [[Nordahl Grieg]], som kjente Hansteen godt, skrev mellom september 1942 og juli 1943 en syklus på sju dikt om ham hvor nettopp tapet av en god venn preger diktene.

	[[28. juli]] [[1945]] ble levningene av Hansteen og Wickstrøm flytta til æreslunden på Vår Frelsers gravlund, der de ligger i en felles grav. Samme år ble to deler av [[Store Ringvei (Oslo)\|Store Ringvei]], den gang i [[Aker herred]], oppkalt etter dem: [[Viggo Hansteens vei (Oslo)\|Viggo Hansteens vei]] og [[Rolf Wickstrøms vei (Oslo)\|Rolf Wickstrøms vei]]. En bauta ble satt opp på retterstedet i [[1948]].		[[28. juli]] [[1945]] ble levningene av Hansteen og Wickstrøm flytta til æreslunden på Vår Frelsers gravlund, der de ligger i en felles grav. Samme år ble to deler av [[Store Ringvei (Oslo)\|Store Ringvei]], den gang i [[Aker herred]], oppkalt etter dem: [[Viggo Hansteens vei (Oslo)\|Viggo Hansteens vei]] og [[Rolf Wickstrøms vei (Oslo)\|Rolf Wickstrøms vei]]. En bauta ble satt opp på retterstedet i [[1948]].

Kallrustad: korrektur

2013-10-21T07:11:58Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2013 kl. 07:11
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Viggo Hansteens vei (Oslo) 2013.jpg\|En del av Store Ringvei i Aker, nå Oslo, fikk i 1945 navn etter Viggo Hansteen. En annen del av veien ble oppkalt etter Wickstrøm.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}		{{thumb\|Viggo Hansteens vei (Oslo) 2013.jpg\|En del av Store Ringvei i Aker, nå Oslo, fikk i 1945 navn etter Viggo Hansteen. En annen del av veien ble oppkalt etter Wickstrøm.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	{{thumb\|Vår Frelsers gravlund Hansteen og Wickstrøm 1953 OB.Ø53 0653.jpg\|Bekransning av Hansteen og Wickstrøms grav under LO-kongressen i 1953\|Leif Ørnelund (1953)}}		{{thumb\|Vår Frelsers gravlund Hansteen og Wickstrøm 1953 OB.Ø53 0653.jpg\|Bekransning av Hansteen og Wickstrøms grav under LO-kongressen i 1953\|Leif Ørnelund (1953)}}
	<onlyinclude>'''[[Viggo Hansteen\|Harald Viggo Hansteen]]''' (født [[13. september]] [[1900]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[10. september]] [[1941]] i [[Østre Aker]]) var jurist og politiker. Han var sentral i [[Mot Dag]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] i [[1930-åra]]. Da Norge ble invadert april [[1940]] jobbet han som jurist i [[Landsorganisasjonen]], og han deltok i organiseringa av den illegale fagbevegelsen. Som en følge av [[melkestreiken]] i Oslo i september 1941 ble han arrestert sammen med [[Rolf Wickstrøm]]. Begge ble dømt til døden og henrettet ved skyting på [[Østre skytterlag]]s bane på [[Årvoll (strøk)\|Årvoll]]. I [[1945]] ble de to gravlagt i æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Viggo Hansteen\|Harald Viggo Hansteen]]''' (født [[13. september]] [[1900]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[10. september]] [[1941]] i [[Østre Aker]]) var jurist og politiker. Han var sentral i [[Mot Dag]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] i [[1930-åra]]. Da Norge ble invadert april [[1940]], jobbet han som jurist i [[Landsorganisasjonen]], og han deltok i organiseringa av den illegale fagbevegelsen. Som en følge av [[melkestreiken]] i Oslo i september 1941 ble han arrestert sammen med [[Rolf Wickstrøm]]. Begge ble dømt til døden og henrettet ved skyting på [[Østre skytterlag]]s bane på [[Årvoll (strøk)\|Årvoll]]. I [[1945]] ble de to gravlagt i æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Han var sønn av lege [[Edvard Heiberg Hansteen]] og Engel Henriette Antonie Heiberg, sønnesønns sønn av [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Christopher Hansteen]], brorsønn av [[Kristofer Hansteen]], grandnevø av [[Aasta Hansteen]] og svoger til [[Karl Evang]]. Han gifta seg den 3. juli [[1930]] med [[Kirsten Hansteen]], f. Moe. Oppveksten hadde han i et akademikermiljø i Kristiania. Det var en frilynt familie. Grandtanta Aasta Hansteen var en pioner for kvinnesaken, mens onkelen Kristofer Hansteen har blitt kalt «Norges første anarkist». På skolen utmerket han seg både i realfag og humanistiske fag, og han fikk toppkarakter på [[examen artium]] i [[1918]]. Deretter fulgte jusstudier, og juridisk embetseksamen med ren laud i [[1923]]. </onlyinclude> Allerede samme år fikk han sin bevilling som overrettssakfører, og åpna egen praksis. Fra [[1924]] til [[1928]] drev han denne sammen med [[Aake Anker Ording]].		<onlyinclude>Han var sønn av lege [[Edvard Heiberg Hansteen]] og Engel Henriette Antonie Heiberg, sønnesønns sønn av [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Christopher Hansteen]], brorsønn av [[Kristofer Hansteen]], grandnevø av [[Aasta Hansteen]] og svoger til [[Karl Evang]]. Han gifta seg den 3. juli [[1930]] med [[Kirsten Hansteen]], f. Moe. Oppveksten hadde han i et akademikermiljø i Kristiania. Det var en frilynt familie. Grandtanta Aasta Hansteen var en pioner for kvinnesaken, mens onkelen Kristofer Hansteen har blitt kalt «Norges første anarkist». På skolen utmerket han seg både i realfag og humanistiske fag, og han fikk toppkarakter på [[examen artium]] i [[1918]]. Deretter fulgte jusstudier, og juridisk embetseksamen med ren laud i [[1923]]. </onlyinclude> Allerede samme år fikk han sin bevilling som overrettssakfører, og åpna egen praksis. Fra [[1924]] til [[1928]] drev han denne sammen med [[Aake Anker Ording]].

	Mens han studerte hadde Hansteen meldt seg inn i [[Arbeiderpartiet]]. Han kom i kontakt med [[Erling Falk]], og var med på å starte tidsskriftet ''[[Mot Dag (tidsskrift)\|Mot Dag]]'' og å grunnlegge organisasjonen med samme navn. I [[1925]] ble motdagistene, inkludert Falk og Hansteen, ekskludert fra Arbeiderpartiet. Bakgrunnen var [[militærstreiken 1925\|militærstreikaksjonen]], som Mot Dag ville fortsette mens partiledelsen ville avslutte den. Hansteen hadde hatt en ledende rolle i denne aksjonen. Mot Dag rettet blikket mot [[Det Norske Studentersamfund]] (DNS). Hansteen ble formann der fra oktober 1925 og ut vårsemesteret [[1926]]. Ved årsskiftet 1926/1927 gikk Mot Dag inn i Norges Kommunistiske Parti (NKP). Falk og Hansteen utnyttet da sine verv i Studentersamfundet til å låne penger fra DNS og byggekomitéen for nytt studenthus, og brukte dette på kriseramma NKP-aviser. Dette ble oppaget, og de måtte trekke seg fra sine verv og slippe til konservative i DNS.		Mens han studerte, hadde Hansteen meldt seg inn i [[Arbeiderpartiet]]. Han kom i kontakt med [[Erling Falk]], og var med på å starte tidsskriftet ''[[Mot Dag (tidsskrift)\|Mot Dag]]'' og å grunnlegge organisasjonen med samme navn. I [[1925]] ble motdagistene, inkludert Falk og Hansteen, ekskludert fra Arbeiderpartiet. Bakgrunnen var [[militærstreiken 1925\|militærstreikaksjonen]], som Mot Dag ville fortsette mens partiledelsen ville avslutte den. Hansteen hadde hatt en ledende rolle i denne aksjonen. Mot Dag rettet blikket mot [[Det Norske Studentersamfund]] (DNS). Hansteen ble formann der fra oktober 1925 og ut vårsemesteret [[1926]]. Ved årsskiftet 1926/1927 gikk Mot Dag inn i Norges Kommunistiske Parti (NKP). Falk og Hansteen utnyttet da sine verv i Studentersamfundet til å låne penger fra DNS og byggekomitéen for nytt studenthus, og brukte dette på kriseramma NKP-aviser. Dette ble oppaget, og de måtte trekke seg fra sine verv og slippe til konservative i DNS.

	I årene 1927 til 1929 var Hansteen på et stipendopphold i [[Sovjetunionen]]. Faktisk hadde han reist før lånene i DNS ble tatt opp av Falk, og han følte seg sviktet fordi han fikk en del av skylden for dette. Han jobbet blant annet som lærer ved Vesten-universitetet i Moskva mens han studerte rettssystemet og den juridiske utviklinga i det kommunistiske landet. I 1930 publiserte han en artikkel om dette, «Om rettens utvikling i Sovjet-samfundet». En konklusjon han trakk under oppholdet var at et kommunistisk parti ikke kunne stå utenfor den kommunistiske verdensbevegelsen. Denne overbevisningen, kombinert med det Hansteen følte som et svik fra Erling Falk, førte til at da det ble bruddd mellom Mot Dag og NKP i 1928 brøt Hansteen med Mot Dag og ble værende i NKP.		I årene 1927 til 1929 var Hansteen på et stipendopphold i [[Sovjetunionen]]. Faktisk hadde han reist før lånene i DNS ble tatt opp av Falk, og han følte seg sviktet fordi han fikk en del av skylden for dette. Han jobbet blant annet som lærer ved Vesten-universitetet i Moskva mens han studerte rettssystemet og den juridiske utviklinga i det kommunistiske landet. I 1930 publiserte han en artikkel om dette, «Om rettens utvikling i Sovjet-samfundet». En konklusjon han trakk under oppholdet var at et kommunistisk parti ikke kunne stå utenfor den kommunistiske verdensbevegelsen. Denne overbevisningen, kombinert med det Hansteen følte som et svik fra Erling Falk, førte til at da det ble bruddd mellom Mot Dag og NKP i 1928 brøt Hansteen med Mot Dag og ble værende i NKP.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2013 kl. 07:11
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Viggo Hansteens vei (Oslo) 2013.jpg\|En del av Store Ringvei i Aker, nå Oslo, fikk i 1945 navn etter Viggo Hansteen. En annen del av veien ble oppkalt etter Wickstrøm.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}		{{thumb\|Viggo Hansteens vei (Oslo) 2013.jpg\|En del av Store Ringvei i Aker, nå Oslo, fikk i 1945 navn etter Viggo Hansteen. En annen del av veien ble oppkalt etter Wickstrøm.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	{{thumb\|Vår Frelsers gravlund Hansteen og Wickstrøm 1953 OB.Ø53 0653.jpg\|Bekransning av Hansteen og Wickstrøms grav under LO-kongressen i 1953\|Leif Ørnelund (1953)}}		{{thumb\|Vår Frelsers gravlund Hansteen og Wickstrøm 1953 OB.Ø53 0653.jpg\|Bekransning av Hansteen og Wickstrøms grav under LO-kongressen i 1953\|Leif Ørnelund (1953)}}
	<onlyinclude>'''[[Viggo Hansteen\|Harald Viggo Hansteen]]''' (født [[13. september]] [[1900]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[10. september]] [[1941]] i [[Østre Aker]]) var jurist og politiker. Han var sentral i [[Mot Dag]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] i [[1930-åra]]. Da Norge ble invadert april [[1940]] jobbet han som jurist i [[Landsorganisasjonen]], og han deltok i organiseringa av den illegale fagbevegelsen. Som en følge av [[melkestreiken]] i Oslo i september 1941 ble han arrestert sammen med [[Rolf Wickstrøm]]. Begge ble dømt til døden og henrettet ved skyting på [[Østre skytterlag]]s bane på [[Årvoll (strøk)\|Årvoll]]. I [[1945]] ble de to gravlagt i æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Viggo Hansteen\|Harald Viggo Hansteen]]''' (født [[13. september]] [[1900]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[10. september]] [[1941]] i [[Østre Aker]]) var jurist og politiker. Han var sentral i [[Mot Dag]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] i [[1930-åra]]. Da Norge ble invadert april [[1940]], jobbet han som jurist i [[Landsorganisasjonen]], og han deltok i organiseringa av den illegale fagbevegelsen. Som en følge av [[melkestreiken]] i Oslo i september 1941 ble han arrestert sammen med [[Rolf Wickstrøm]]. Begge ble dømt til døden og henrettet ved skyting på [[Østre skytterlag]]s bane på [[Årvoll (strøk)\|Årvoll]]. I [[1945]] ble de to gravlagt i æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Han var sønn av lege [[Edvard Heiberg Hansteen]] og Engel Henriette Antonie Heiberg, sønnesønns sønn av [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Christopher Hansteen]], brorsønn av [[Kristofer Hansteen]], grandnevø av [[Aasta Hansteen]] og svoger til [[Karl Evang]]. Han gifta seg den 3. juli [[1930]] med [[Kirsten Hansteen]], f. Moe. Oppveksten hadde han i et akademikermiljø i Kristiania. Det var en frilynt familie. Grandtanta Aasta Hansteen var en pioner for kvinnesaken, mens onkelen Kristofer Hansteen har blitt kalt «Norges første anarkist». På skolen utmerket han seg både i realfag og humanistiske fag, og han fikk toppkarakter på [[examen artium]] i [[1918]]. Deretter fulgte jusstudier, og juridisk embetseksamen med ren laud i [[1923]]. </onlyinclude> Allerede samme år fikk han sin bevilling som overrettssakfører, og åpna egen praksis. Fra [[1924]] til [[1928]] drev han denne sammen med [[Aake Anker Ording]].		<onlyinclude>Han var sønn av lege [[Edvard Heiberg Hansteen]] og Engel Henriette Antonie Heiberg, sønnesønns sønn av [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Christopher Hansteen]], brorsønn av [[Kristofer Hansteen]], grandnevø av [[Aasta Hansteen]] og svoger til [[Karl Evang]]. Han gifta seg den 3. juli [[1930]] med [[Kirsten Hansteen]], f. Moe. Oppveksten hadde han i et akademikermiljø i Kristiania. Det var en frilynt familie. Grandtanta Aasta Hansteen var en pioner for kvinnesaken, mens onkelen Kristofer Hansteen har blitt kalt «Norges første anarkist». På skolen utmerket han seg både i realfag og humanistiske fag, og han fikk toppkarakter på [[examen artium]] i [[1918]]. Deretter fulgte jusstudier, og juridisk embetseksamen med ren laud i [[1923]]. </onlyinclude> Allerede samme år fikk han sin bevilling som overrettssakfører, og åpna egen praksis. Fra [[1924]] til [[1928]] drev han denne sammen med [[Aake Anker Ording]].

	Mens han studerte hadde Hansteen meldt seg inn i [[Arbeiderpartiet]]. Han kom i kontakt med [[Erling Falk]], og var med på å starte tidsskriftet ''[[Mot Dag (tidsskrift)\|Mot Dag]]'' og å grunnlegge organisasjonen med samme navn. I [[1925]] ble motdagistene, inkludert Falk og Hansteen, ekskludert fra Arbeiderpartiet. Bakgrunnen var [[militærstreiken 1925\|militærstreikaksjonen]], som Mot Dag ville fortsette mens partiledelsen ville avslutte den. Hansteen hadde hatt en ledende rolle i denne aksjonen. Mot Dag rettet blikket mot [[Det Norske Studentersamfund]] (DNS). Hansteen ble formann der fra oktober 1925 og ut vårsemesteret [[1926]]. Ved årsskiftet 1926/1927 gikk Mot Dag inn i Norges Kommunistiske Parti (NKP). Falk og Hansteen utnyttet da sine verv i Studentersamfundet til å låne penger fra DNS og byggekomitéen for nytt studenthus, og brukte dette på kriseramma NKP-aviser. Dette ble oppaget, og de måtte trekke seg fra sine verv og slippe til konservative i DNS.		Mens han studerte, hadde Hansteen meldt seg inn i [[Arbeiderpartiet]]. Han kom i kontakt med [[Erling Falk]], og var med på å starte tidsskriftet ''[[Mot Dag (tidsskrift)\|Mot Dag]]'' og å grunnlegge organisasjonen med samme navn. I [[1925]] ble motdagistene, inkludert Falk og Hansteen, ekskludert fra Arbeiderpartiet. Bakgrunnen var [[militærstreiken 1925\|militærstreikaksjonen]], som Mot Dag ville fortsette mens partiledelsen ville avslutte den. Hansteen hadde hatt en ledende rolle i denne aksjonen. Mot Dag rettet blikket mot [[Det Norske Studentersamfund]] (DNS). Hansteen ble formann der fra oktober 1925 og ut vårsemesteret [[1926]]. Ved årsskiftet 1926/1927 gikk Mot Dag inn i Norges Kommunistiske Parti (NKP). Falk og Hansteen utnyttet da sine verv i Studentersamfundet til å låne penger fra DNS og byggekomitéen for nytt studenthus, og brukte dette på kriseramma NKP-aviser. Dette ble oppaget, og de måtte trekke seg fra sine verv og slippe til konservative i DNS.

	I årene 1927 til 1929 var Hansteen på et stipendopphold i [[Sovjetunionen]]. Faktisk hadde han reist før lånene i DNS ble tatt opp av Falk, og han følte seg sviktet fordi han fikk en del av skylden for dette. Han jobbet blant annet som lærer ved Vesten-universitetet i Moskva mens han studerte rettssystemet og den juridiske utviklinga i det kommunistiske landet. I 1930 publiserte han en artikkel om dette, «Om rettens utvikling i Sovjet-samfundet». En konklusjon han trakk under oppholdet var at et kommunistisk parti ikke kunne stå utenfor den kommunistiske verdensbevegelsen. Denne overbevisningen, kombinert med det Hansteen følte som et svik fra Erling Falk, førte til at da det ble bruddd mellom Mot Dag og NKP i 1928 brøt Hansteen med Mot Dag og ble værende i NKP.		I årene 1927 til 1929 var Hansteen på et stipendopphold i [[Sovjetunionen]]. Faktisk hadde han reist før lånene i DNS ble tatt opp av Falk, og han følte seg sviktet fordi han fikk en del av skylden for dette. Han jobbet blant annet som lærer ved Vesten-universitetet i Moskva mens han studerte rettssystemet og den juridiske utviklinga i det kommunistiske landet. I 1930 publiserte han en artikkel om dette, «Om rettens utvikling i Sovjet-samfundet». En konklusjon han trakk under oppholdet var at et kommunistisk parti ikke kunne stå utenfor den kommunistiske verdensbevegelsen. Denne overbevisningen, kombinert med det Hansteen følte som et svik fra Erling Falk, førte til at da det ble bruddd mellom Mot Dag og NKP i 1928 brøt Hansteen med Mot Dag og ble værende i NKP.