Viggo Ullmann - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Wikipedia-import, på lokalhistoriewiki er det ikke nødvendig å skrive at at han var norsk

2022-01-04T09:30:50Z

Wikipedia-import, på lokalhistoriewiki er det ikke nødvendig å skrive at at han var norsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Viggo Ullmann komprimert.jpg\|thumb]]		[[Bilde:Viggo Ullmann komprimert.jpg\|thumb]]
	'''Johan Christian Viggo Ullmann''' (født [[21. desember]] [[1848]], død [[1910]]) var ~~en norsk~~ pedagog og politiker ([[Venstre]]). Han var sønn av forfatterinnen [[Vilhelmine Ullmann]], født Dunker, og kgl. fullmektig Jørgen N. A. Ullmann. Foreldrene ble skilt, og Viggo vokste opp hos sin mor. Viggo Ullmann var bror av kvinnesakskvinnen [[Ragna Nielsen]]. Han var gift med Marie Wilhelmine Eriksen (1853-1918).		'''Johan Christian Viggo Ullmann''' (født [[21. desember]] [[1848]], død [[1910]]) var pedagog og politiker ([[Venstre]]). Han var sønn av forfatterinnen [[Vilhelmine Ullmann]], født Dunker, og kgl. fullmektig Jørgen N. A. Ullmann. Foreldrene ble skilt, og Viggo vokste opp hos sin mor. Viggo Ullmann var bror av kvinnesakskvinnen [[Ragna Nielsen]]. Han var gift med Marie Wilhelmine Eriksen (1853-1918).

	== Pedagogisk karriere ==		== Pedagogisk karriere ==

Per Ormestøyl på 13. feb. 2019 kl. 11:55

2019-02-13T11:55:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2019 kl. 11:55
Linje 6:		Linje 6:

	==Telemark høgskule==		==Telemark høgskule==
	~~[[Bilde:~~Viggo Ullmann byste.JPG~~\|thumb~~\|Byste av Viggo Ullmann i Seljord sentrum ~~(Foto:~~ Siri Iversen)]]		{{thumb\|Viggo Ullmann byste.JPG\|Byste av Viggo Ullmann i Seljord sentrum. {{byline\|[[Siri Iversen]]\|2011}}}}
	Ullmann flyttet fra Nedenes til Seljord i 1880 der han startet skole på Bjørge gård. Medlærere var [[Oddmund Vik]] og [[Kr.Førland]]. Interessen for skolen var stor og det møtte over 400 mennesker til åpningsmøtet. Skolen fikk både venner og motstandere. Det ble hevdet at lærerne ikke hadde den rette «rene lære», de var [[Grundtvigianisme\|Grundtvigianere]] og kunne derfor påvirke elevene i feil retning.		Ullmann flyttet fra Nedenes til Seljord i 1880 der han startet skole på Bjørge gård. Medlærere var [[Oddmund Vik]] og [[Kr.Førland]]. Interessen for skolen var stor og det møtte over 400 mennesker til åpningsmøtet. Skolen fikk både venner og motstandere. Det ble hevdet at lærerne ikke hadde den rette «rene lære», de var [[Grundtvigianisme\|Grundtvigianere]] og kunne derfor påvirke elevene i feil retning.
	Det møtte 70 elever ved åpningen, 48 gutter og 28 jenter. Dette var det første forsøket med [[fellesskole]] for gutter og jenter. Presten var bekymret og mente at Ullmann måtte være «Antikrists forløber». Neste året var skolen i [[Drangedal]] og vinteren 1882-83 i [[Vinje]]. Fra Vinje ble det meldt at «.. elevernes antal steg veke for veke, saa der i den sidste tid gikk en 60-70. Det var både karle og kvinder, somme var 14 aar, og somme 18, 20, 25, 30 og videre oppover. Der gikk gamle mennesker paa 60-70 år paa skolen».		Det møtte 70 elever ved åpningen, 48 gutter og 28 jenter. Dette var det første forsøket med [[fellesskole]] for gutter og jenter. Presten var bekymret og mente at Ullmann måtte være «Antikrists forløber». Neste året var skolen i [[Drangedal]] og vinteren 1882-83 i [[Vinje]]. Fra Vinje ble det meldt at «.. elevernes antal steg veke for veke, saa der i den sidste tid gikk en 60-70. Det var både karle og kvinder, somme var 14 aar, og somme 18, 20, 25, 30 og videre oppover. Der gikk gamle mennesker paa 60-70 år paa skolen».
Linje 17:		Linje 17:

	== Politisk karriere ==		== Politisk karriere ==
	[[Bilde:Viggo Ullmann familegrav Oslo.jpg\|thumb\|Viggo Ullmann familiegrav, Vår Frelsers gravlund, Oslo.]]		[[Bilde:Viggo Ullmann familegrav Oslo.jpg\|thumb\|Viggo Ullmann familiegrav, Vår Frelsers gravlund, Oslo. {{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}]]
	Han var leder av partiet Venstre (1893-1894 og 1898-1900),		Han var leder av partiet Venstre (1893-1894 og 1898-1900),
	[[stortingsrepresentant]] for [[Bratsbergs amt]] i perioden 1885-1900, og		[[stortingsrepresentant]] for [[Bratsbergs amt]] i perioden 1885-1900, og

Vidariv: /* Eksterne kilder */ hbr

2019-02-13T11:46:22Z

Eksterne kilder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2019 kl. 11:46
Linje 41:		Linje 41:
	*Østvedt, Einar: "Viggo Ullmann" i Årbok for Telemark 1968		*Østvedt, Einar: "Viggo Ullmann" i Årbok for Telemark 1968
	*Telemarks-festskrift. Til Knut Loupedalen. ''Groven, Aslak: Litt um folkehøgskulen i Telemarki'' Skien. Lutlaget Norig, 1914		*Telemarks-festskrift. Til Knut Loupedalen. ''Groven, Aslak: Litt um folkehøgskulen i Telemarki'' Skien. Lutlaget Norig, 1914
			*{{hbr1-1\|pf01037177001329\|Viggo Ullmann}}

	{{Startboks}}		{{Startboks}}

Hans P. Hosar: Lenkjer

2017-11-14T07:07:11Z

Lenkjer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2017 kl. 07:07
Linje 7:		Linje 7:
	==Telemark høgskule==		==Telemark høgskule==
	[[Bilde:Viggo Ullmann byste.JPG\|thumb\|Byste av Viggo Ullmann i Seljord sentrum (Foto: Siri Iversen)]]		[[Bilde:Viggo Ullmann byste.JPG\|thumb\|Byste av Viggo Ullmann i Seljord sentrum (Foto: Siri Iversen)]]
	Ullmann flyttet fra Nedenes til Seljord i 1880 der han startet skole på Bjørge gård. Medlærere var Oddmund Vik og Kr.Førland. Interessen for skolen var stor og det møtte over 400 mennesker til åpningsmøtet. Skolen fikk både venner og motstandere. Det ble hevdet at lærerne ikke hadde den rette «rene lære», de var [[Grundtvigianisme\|Grundtvigianere]] og kunne derfor påvirke elevene i feil retning.		Ullmann flyttet fra Nedenes til Seljord i 1880 der han startet skole på Bjørge gård. Medlærere var [[Oddmund Vik]] og [[Kr.Førland]]. Interessen for skolen var stor og det møtte over 400 mennesker til åpningsmøtet. Skolen fikk både venner og motstandere. Det ble hevdet at lærerne ikke hadde den rette «rene lære», de var [[Grundtvigianisme\|Grundtvigianere]] og kunne derfor påvirke elevene i feil retning.
	Det møtte 70 elever ved åpningen, 48 gutter og 28 jenter. Dette var det første forsøket med [[fellesskole]] for gutter og jenter. Presten var bekymret og mente at Ullmann måtte være «Antikrists forløber». Neste året var skolen i [[Drangedal]] og vinteren 1882-83 i [[Vinje]]. Fra Vinje ble det meldt at «.. elevernes antal steg veke for veke, saa der i den sidste tid gikk en 60-70. Det var både karle og kvinder, somme var 14 aar, og somme 18, 20, 25, 30 og videre oppover. Der gikk gamle mennesker paa 60-70 år paa skolen».		Det møtte 70 elever ved åpningen, 48 gutter og 28 jenter. Dette var det første forsøket med [[fellesskole]] for gutter og jenter. Presten var bekymret og mente at Ullmann måtte være «Antikrists forløber». Neste året var skolen i [[Drangedal]] og vinteren 1882-83 i [[Vinje]]. Fra Vinje ble det meldt at «.. elevernes antal steg veke for veke, saa der i den sidste tid gikk en 60-70. Det var både karle og kvinder, somme var 14 aar, og somme 18, 20, 25, 30 og videre oppover. Der gikk gamle mennesker paa 60-70 år paa skolen».

Per Ormestøyl: Telemark Folkehøgskule og Seljord Folkehøgskule er to forskjellige skular.

2017-07-12T09:40:55Z

Telemark Folkehøgskule og Seljord Folkehøgskule er to forskjellige skular.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2017 kl. 09:40
Linje 3:		Linje 3:

	== Pedagogisk karriere ==		== Pedagogisk karriere ==
	Han oppnådde filologisk [[embedseksamen]] (cand.phil) i [[1875]], hvorpå han arbeidet som lærer ved [[folkehøgskole]]ne i [[Nedenes amt\|Nedenes]] ([[Skjulestad]], [[Østre Moland]] og [[Landvik]]), [[Bratsberg]], [[Drangedal]], [[Gjerpen]], [[Vinje]]. Den frisinnede folkehøgskolen i [[Seljord]] ([[~~Seljord~~ Folkehøgskule]]) var hans verk ([[1880]]), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget [[Det Norske Samlaget]], samt redaktør for avisen ''[[Varden (avis)\|Varden]]''. Hans pedagogikk var preget av [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvig]]s idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra [[Henry George]]. Ullmann var målmann og spilte en helt sentral rolle da [[målparagrafen]] kom inn i folkeskolelovene i 1892.		Han oppnådde filologisk [[embedseksamen]] (cand.phil) i [[1875]], hvorpå han arbeidet som lærer ved [[folkehøgskole]]ne i [[Nedenes amt\|Nedenes]] ([[Skjulestad]], [[Østre Moland]] og [[Landvik]]), [[Bratsberg]], [[Drangedal]], [[Gjerpen]], [[Vinje]]. Den frisinnede folkehøgskolen som startet opp i [[Seljord]] ([[Telemark Folkehøgskule]]) var hans verk ([[1880]]), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget [[Det Norske Samlaget]], samt redaktør for avisen ''[[Varden (avis)\|Varden]]''. Hans pedagogikk var preget av [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvig]]s idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra [[Henry George]]. Ullmann var målmann og spilte en helt sentral rolle da [[målparagrafen]] kom inn i folkeskolelovene i 1892.

	==Telemark høgskule==		==Telemark høgskule==

PaulVIF: /* Eksterne kilder */

2017-05-21T08:32:51Z

Eksterne kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2017 kl. 08:32
Linje 45:		Linje 45:
	{{Verv\|Forgjenger=[[Ole Anton Qvam]]\|Hva=[[Venstre\|Leder for Venstre]]\|Startår=[[1898]]\|Sluttår=[[1900]]\|Etterfølger=[[Lars Holst]]}}		{{Verv\|Forgjenger=[[Ole Anton Qvam]]\|Hva=[[Venstre\|Leder for Venstre]]\|Startår=[[1898]]\|Sluttår=[[1900]]\|Etterfølger=[[Lars Holst]]}}
	{{Verv\|Forgjenger=[[Johannes Steen]]\|Hva=[[Venstre\|Leder for Venstre]]\|Startår=[[1893]]\|Sluttår=[[1894]]\|Etterfølger=[[Ole Anton Qvam]]}}		{{Verv\|Forgjenger=[[Johannes Steen]]\|Hva=[[Venstre\|Leder for Venstre]]\|Startår=[[1893]]\|Sluttår=[[1894]]\|Etterfølger=[[Ole Anton Qvam]]}}
	{{Verv\|Forgjenger=[[Thomas Cathinco Bang]], [[Sivert A. Nielsen]]<br>[[Olaus Olsen Eskeland]], [[Emil Stang d.e.]]\|Hva=[[Liste over stortingspresidenter\|Stortingspresident]]\|Startår=[[1892]]\|Sluttår=[[1900]]\|Etterfølger=[[Edvard A. Liljedahl]]<br>[[Carl C. Berner]]}}		{{Verv\|Forgjenger=[[Thomas Cathinco Bang]], [[Sivert A. Nielsen]]<br>[[Olaus Olsen Eskeland]], [[Emil Stang d.e.]]\|Hva=[[Liste over stortingspresidenter\|Stortingspresident]]\|Startår=[[1892]]\|Sluttår=[[1900]]\|Etterfølger=[[Edvard A. Liljedahl]]<br>[[Carl Berner (1841–1918)\|Carl C. Berner]]}}
	{{Sluttboks}}		{{Sluttboks}}

PaulVIF: /* Telemark høgskule */

2017-05-13T15:09:17Z

Telemark høgskule

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2017 kl. 15:09
Linje 7:		Linje 7:
	==Telemark høgskule==		==Telemark høgskule==
	[[Bilde:Viggo Ullmann byste.JPG\|thumb\|Byste av Viggo Ullmann i Seljord sentrum (Foto: Siri Iversen)]]		[[Bilde:Viggo Ullmann byste.JPG\|thumb\|Byste av Viggo Ullmann i Seljord sentrum (Foto: Siri Iversen)]]
	Ullmann flyttet fra Nedenes til Seljord i 1880 der han startet skole på Bjørge gård. Medlærere var Oddmund Vik og Kr.Førland. Interessen for skolen var stor og det møtte over 400 mennesker til åpningsmøtet. Skolen fikk både venner og motstandere. Det ble hevdet at lærerne ikke hadde den rette «rene lære», de var [[Grundtvigianere]] og kunne derfor påvirke elevene i feil retning.		Ullmann flyttet fra Nedenes til Seljord i 1880 der han startet skole på Bjørge gård. Medlærere var Oddmund Vik og Kr.Førland. Interessen for skolen var stor og det møtte over 400 mennesker til åpningsmøtet. Skolen fikk både venner og motstandere. Det ble hevdet at lærerne ikke hadde den rette «rene lære», de var [[Grundtvigianisme\|Grundtvigianere]] og kunne derfor påvirke elevene i feil retning.
	Det møtte 70 elever ved åpningen, 48 gutter og 28 jenter. Dette var det første forsøket med [[fellesskole]] for gutter og jenter. Presten var bekymret og mente at Ullmann måtte være «Antikrists forløber». Neste året var skolen i [[Drangedal]] og vinteren 1882-83 i [[Vinje]]. Fra Vinje ble det meldt at «.. elevernes antal steg veke for veke, saa der i den sidste tid gikk en 60-70. Det var både karle og kvinder, somme var 14 aar, og somme 18, 20, 25, 30 og videre oppover. Der gikk gamle mennesker paa 60-70 år paa skolen».		Det møtte 70 elever ved åpningen, 48 gutter og 28 jenter. Dette var det første forsøket med [[fellesskole]] for gutter og jenter. Presten var bekymret og mente at Ullmann måtte være «Antikrists forløber». Neste året var skolen i [[Drangedal]] og vinteren 1882-83 i [[Vinje]]. Fra Vinje ble det meldt at «.. elevernes antal steg veke for veke, saa der i den sidste tid gikk en 60-70. Det var både karle og kvinder, somme var 14 aar, og somme 18, 20, 25, 30 og videre oppover. Der gikk gamle mennesker paa 60-70 år paa skolen».

PaulVIF: /* Pedagogisk karriere */

2017-05-13T15:04:29Z

Pedagogisk karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2017 kl. 15:04
Linje 3:		Linje 3:

	== Pedagogisk karriere ==		== Pedagogisk karriere ==
	Han oppnådde filologisk [[embedseksamen]] (cand.phil) i [[1875]], hvorpå han arbeidet som lærer ved [[folkehøgskole]]ne i [[Nedenes amt\|Nedenes]] ([[Skjulestad]], [[Østre Moland]] og [[Landvik]]), [[Bratsberg]], [[Drangedal]], [[Gjerpen]], [[Vinje]]. Den frisinnede folkehøgskolen i [[Seljord]] ([[Seljord Folkehøgskule]]) var hans verk ([[1880]]), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget [[Det Norske Samlaget]], samt redaktør for avisen ''[[Varden (avis)\|Varden]]''. Hans pedagogikk var preget av [[Grundtvig]]s idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra [[Henry George]]. Ullmann var målmann og spilte en helt sentral rolle da [[målparagrafen]] kom inn i folkeskolelovene i 1892.		Han oppnådde filologisk [[embedseksamen]] (cand.phil) i [[1875]], hvorpå han arbeidet som lærer ved [[folkehøgskole]]ne i [[Nedenes amt\|Nedenes]] ([[Skjulestad]], [[Østre Moland]] og [[Landvik]]), [[Bratsberg]], [[Drangedal]], [[Gjerpen]], [[Vinje]]. Den frisinnede folkehøgskolen i [[Seljord]] ([[Seljord Folkehøgskule]]) var hans verk ([[1880]]), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget [[Det Norske Samlaget]], samt redaktør for avisen ''[[Varden (avis)\|Varden]]''. Hans pedagogikk var preget av [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvig]]s idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra [[Henry George]]. Ullmann var målmann og spilte en helt sentral rolle da [[målparagrafen]] kom inn i folkeskolelovene i 1892.

	==Telemark høgskule==		==Telemark høgskule==

Siri J: /* Pedagogisk karriere */ lenkefiks, puss

2016-06-17T12:16:00Z

Pedagogisk karriere: lenkefiks, puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2016 kl. 12:16
Linje 3:		Linje 3:

	== Pedagogisk karriere ==		== Pedagogisk karriere ==
	Han oppnådde filologisk [[embedseksamen]] (cand.phil) i [[1875]], hvorpå han arbeidet som lærer ved [[folkehøgskole]]ne i [[Nedenes amt\|Nedenes]] ([[Skjulestad]], [[Østre Moland]] og [[Landvik]]), [[Bratsberg]], [[Drangedal]], [[Gjerpen]], [[Vinje]]. Den frisinnede folkehøgskolen i [[Seljord]] ([[Seljord Folkehøgskule]]) var hans verk ([[1880]]), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget [[Det Norske Samlaget]], samt redaktør for avisen [[Varden]]. Hans pedagogikk var preget av [[Grundtvig]]s idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra [[Henry George]]. Ullmann var målmann og spilte en helt sentral rolle da [[målparagrafen]] kom inn i folkeskolelovene i 1892.		Han oppnådde filologisk [[embedseksamen]] (cand.phil) i [[1875]], hvorpå han arbeidet som lærer ved [[folkehøgskole]]ne i [[Nedenes amt\|Nedenes]] ([[Skjulestad]], [[Østre Moland]] og [[Landvik]]), [[Bratsberg]], [[Drangedal]], [[Gjerpen]], [[Vinje]]. Den frisinnede folkehøgskolen i [[Seljord]] ([[Seljord Folkehøgskule]]) var hans verk ([[1880]]), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget [[Det Norske Samlaget]], samt redaktør for avisen ''[[Varden (avis)\|Varden]]''. Hans pedagogikk var preget av [[Grundtvig]]s idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra [[Henry George]]. Ullmann var målmann og spilte en helt sentral rolle da [[målparagrafen]] kom inn i folkeskolelovene i 1892.

	==Telemark høgskule==		==Telemark høgskule==

Cnyborg på 24. apr. 2014 kl. 12:36

2014-04-24T12:36:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2014 kl. 12:36
Linje 49:		Linje 49:

	{{DEFAULTSORT:Ullmann, Viggo}}		{{DEFAULTSORT:Ullmann, Viggo}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Stortingspresidenter]]		[[Kategori:Stortingspresidenter]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter ~~1886–1888]]~~		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	~~[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1889–1891]]~~
	~~[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1892–1894]]~~
	~~[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1895–1897]]~~
	~~[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1898–1900~~]]
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]		[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]