Vikdalsætten - Sideversjonshistorikk

Andreas Mar-Nor på 22. mai 2018 kl. 20:43

2018-05-22T20:43:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2018 kl. 20:43
Linje 3:		Linje 3:
	Oluf i Vikdalen, som var [[bonde]] og [[skipper]], er i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)\|Alstahaug Kanikgjeld]]'' oppført som ættens stamfar.<ref>Jakobsen 1922:94.</ref> Men noen Oluf finnes det ikke i særbind 7a av [[Vefsn bygdebok]].<ref>Skorpen 2012:214ff.</ref> Ætten begynner således med Mikkel Olsson på [[Negarden (Vefsn gnr. 14/2)\|bruk nr. 2]], som var sønn av fiktive eller reelle Oluf.<ref>Skorpen 2012:217.</ref> Mikkel kjennes i ettertid for sin strid med naboen Sjur Torgeirsson på [[Øvergarden (Vefsn gnr. 14/1)\|bruk nr. 1]].<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Det hele skal ha begynt med kiv og trette, før det gikk over i håndgemeng, «ey allene paa gaarden men paa kirchevejen och paa Kirche gaarden alt till stor forargelse».<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Etter en rekke forliks- og rettssaker mellom [[1664]] og [[1673]] ble begge til slutt gitt store [[bøter]] og fradømt sine [[bygsler]], men det siste nektet de å etterkomme. Dermed havnet saken på [[Steigen lagting\|lovtinget i Steigen]]. Der ble Mikkel og Sjur i [[1675]] gitt betinget dom: de fikk bo i Vikdalen, men kom til å forvises – den ene sørover, den andre nordover – hvis de ble ved å krangle.		Oluf i Vikdalen, som var [[bonde]] og [[skipper]], er i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)\|Alstahaug Kanikgjeld]]'' oppført som ættens stamfar.<ref>Jakobsen 1922:94.</ref> Men noen Oluf finnes det ikke i særbind 7a av [[Vefsn bygdebok]].<ref>Skorpen 2012:214ff.</ref> Ætten begynner således med Mikkel Olsson på [[Negarden (Vefsn gnr. 14/2)\|bruk nr. 2]], som var sønn av fiktive eller reelle Oluf.<ref>Skorpen 2012:217.</ref> Mikkel kjennes i ettertid for sin strid med naboen Sjur Torgeirsson på [[Øvergarden (Vefsn gnr. 14/1)\|bruk nr. 1]].<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Det hele skal ha begynt med kiv og trette, før det gikk over i håndgemeng, «ey allene paa gaarden men paa kirchevejen och paa Kirche gaarden alt till stor forargelse».<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Etter en rekke forliks- og rettssaker mellom [[1664]] og [[1673]] ble begge til slutt gitt store [[bøter]] og fradømt sine [[bygsler]], men det siste nektet de å etterkomme. Dermed havnet saken på [[Steigen lagting\|lovtinget i Steigen]]. Der ble Mikkel og Sjur i [[1675]] gitt betinget dom: de fikk bo i Vikdalen, men kom til å forvises – den ene sørover, den andre nordover – hvis de ble ved å krangle.

	Mikkel Olsson ble etterfulgt av sønnen Lars Mikkelsson. Rundt [[1690]] tok Lars over bruk nr. 1 etter at Sjur Torgeirsson døde.<ref>Skorpen 2012:214.</ref> Han fikk flere barn, som blant annet ble brukere og [[husmenn]] i Vikdalen. Sønnen Ole var bruker der fra [[1724]] til [[1756]], mens sønnesønnen Lars deretter var bruket frem til [[1789]]. I sitt andre ekteskap var Lars Olsson for øvrig gift med Maren [[Budde]]. Om Marens mor finnes det et sagn som kalles ''[[Russarane på Råsvoll]]''.<ref>Svare & Bakke 1973:106-108.</ref> Rundt [[1700]] skal et skip ha stevnet inn i [[Vefsnfjorden]], og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i. I en variant av sagnet het kvinnen Elsa (Elisabeth), og var en høyadelig kvinne som hadde flyktet fra [[Russland]]. ~~Marens mor~~ het vel å merke Lisbet (f. [[1710]]), men var bondedatter fra Ner-Luktvasslia. I en annen variant ble adelskvinnen – betegnende nok – gift på [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)\|Rossvoll]].		Mikkel Olsson ble etterfulgt av sønnen Lars Mikkelsson. Rundt [[1690]] tok Lars over bruk nr. 1 etter at Sjur Torgeirsson døde.<ref>Skorpen 2012:214.</ref> Han fikk flere barn, som blant annet ble brukere og [[husmenn]] i Vikdalen. Sønnen Ole var bruker der fra [[1724]] til [[1756]], mens sønnesønnen Lars deretter var bruket frem til [[1789]]. I sitt andre ekteskap var Lars Olsson for øvrig gift med Maren [[Budde]]. Om Marens mor finnes det et sagn som kalles ''[[Russarane på Råsvoll]]''.<ref>Svare & Bakke 1973:106-108.</ref> Rundt [[1700]] skal et skip ha stevnet inn i [[Vefsnfjorden]], og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i. I en variant av sagnet het kvinnen Elsa (Elisabeth), og var en høyadelig kvinne som hadde flyktet fra [[Russland]]. En datter av adelskvinnen ble etter sagnet gift med Lars Budde, som på sin side var far til Maren. Buddes kone het vel å merke Lisbet (f. [[1710]]), men var bondedatter fra Ner-Luktvasslia. I en annen variant ble adelskvinnen – betegnende nok – gift på [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)\|Rossvoll]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 22. mai 2018 kl. 20:19

2018-05-22T20:19:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2018 kl. 20:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vikdalsætten]]''' er [[Mikal Jakobsen]]s benevnelse av en [[slekt]] som fra [[1640]] finnes i [[Vikdalen (Vefsn gnr. 14)\|Vikdalen]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]].		'''[[Vikdalsætten]]''' er [[Mikal Jakobsen]]s benevnelse av en [[slekt]] som fra [[1640]] finnes i [[Vikdalen (Vefsn gnr. 14)\|Vikdalen]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]].

	Oluf i Vikdalen, som var [[bonde]] og [[skipper]], er i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)\|Alstahaug Kanikgjeld]]'' oppført som ættens stamfar.<ref>Jakobsen 1922:94.</ref> Men noen Oluf finnes det ikke i ~~bind~~ 7a av [[Vefsn bygdebok]].<ref>Skorpen 2012:214ff.</ref> Ætten begynner således med Mikkel Olsson på [[Negarden (Vefsn gnr. 14/2)\|bruk nr. 2]], som var sønn av fiktive eller reelle Oluf.<ref>Skorpen 2012:217.</ref> Mikkel kjennes i ettertid for sin strid med naboen Sjur Torgeirsson på [[Øvergarden (Vefsn gnr. 14/1)\|bruk nr. 1]].<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Det hele skal ha begynt med kiv og trette, før det gikk over i håndgemeng, «ey allene paa gaarden men paa kirchevejen och paa Kirche gaarden alt till stor forargelse».<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Etter en rekke forliks- og rettssaker mellom [[1664]] og [[1673]] ble begge til slutt gitt store [[bøter]] og fradømt sine [[bygsler]], men det siste nektet de å etterkomme. Dermed havnet saken på [[Steigen lagting\|lovtinget i Steigen]]. Der ble Mikkel og Sjur i [[1675]] gitt betinget dom: de fikk bo i Vikdalen, men kom til å forvises – den ene sørover, den andre nordover – hvis de ble ved å krangle.		Oluf i Vikdalen, som var [[bonde]] og [[skipper]], er i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)\|Alstahaug Kanikgjeld]]'' oppført som ættens stamfar.<ref>Jakobsen 1922:94.</ref> Men noen Oluf finnes det ikke i særbind 7a av [[Vefsn bygdebok]].<ref>Skorpen 2012:214ff.</ref> Ætten begynner således med Mikkel Olsson på [[Negarden (Vefsn gnr. 14/2)\|bruk nr. 2]], som var sønn av fiktive eller reelle Oluf.<ref>Skorpen 2012:217.</ref> Mikkel kjennes i ettertid for sin strid med naboen Sjur Torgeirsson på [[Øvergarden (Vefsn gnr. 14/1)\|bruk nr. 1]].<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Det hele skal ha begynt med kiv og trette, før det gikk over i håndgemeng, «ey allene paa gaarden men paa kirchevejen och paa Kirche gaarden alt till stor forargelse».<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Etter en rekke forliks- og rettssaker mellom [[1664]] og [[1673]] ble begge til slutt gitt store [[bøter]] og fradømt sine [[bygsler]], men det siste nektet de å etterkomme. Dermed havnet saken på [[Steigen lagting\|lovtinget i Steigen]]. Der ble Mikkel og Sjur i [[1675]] gitt betinget dom: de fikk bo i Vikdalen, men kom til å forvises – den ene sørover, den andre nordover – hvis de ble ved å krangle.

	Mikkel Olsson ble etterfulgt av sønnen Lars Mikkelsson. Rundt [[1690]] tok Lars over bruk nr. 1 etter at Sjur Torgeirsson døde.<ref>Skorpen 2012:214.</ref> Han fikk flere barn, som blant annet ble brukere og [[husmenn]] i Vikdalen. Sønnen Ole var bruker der fra [[1724]] til [[1756]], mens sønnesønnen Lars deretter var bruket frem til [[1789]]. I sitt andre ekteskap var Lars Olsson for øvrig gift med Maren [[Budde]]. Om Marens mor finnes det et sagn som kalles ''[[Russarane på Råsvoll]]''.<ref>Svare & Bakke 1973:106-108.</ref> Rundt [[1700]] skal et skip ha stevnet inn i [[Vefsnfjorden]], og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i. I en variant av sagnet het kvinnen Elsa (Elisabeth), og var en høyadelig kvinne som hadde flyktet fra [[Russland]]. Marens mor het vel å merke Lisbet (f. [[1710]]), men var bondedatter fra Ner-Luktvasslia. I en annen variant ble adelskvinnen – betegnende nok – gift på [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)\|Rossvoll]].		Mikkel Olsson ble etterfulgt av sønnen Lars Mikkelsson. Rundt [[1690]] tok Lars over bruk nr. 1 etter at Sjur Torgeirsson døde.<ref>Skorpen 2012:214.</ref> Han fikk flere barn, som blant annet ble brukere og [[husmenn]] i Vikdalen. Sønnen Ole var bruker der fra [[1724]] til [[1756]], mens sønnesønnen Lars deretter var bruket frem til [[1789]]. I sitt andre ekteskap var Lars Olsson for øvrig gift med Maren [[Budde]]. Om Marens mor finnes det et sagn som kalles ''[[Russarane på Råsvoll]]''.<ref>Svare & Bakke 1973:106-108.</ref> Rundt [[1700]] skal et skip ha stevnet inn i [[Vefsnfjorden]], og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i. I en variant av sagnet het kvinnen Elsa (Elisabeth), og var en høyadelig kvinne som hadde flyktet fra [[Russland]]. Marens mor het vel å merke Lisbet (f. [[1710]]), men var bondedatter fra Ner-Luktvasslia. I en annen variant ble adelskvinnen – betegnende nok – gift på [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)\|Rossvoll]].

Andreas Mar-Nor på 22. mai 2018 kl. 20:10

2018-05-22T20:10:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2018 kl. 20:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vikdalsætten]]''' er [[Mikal Jakobsen]]s benevnelse av en [[slekt]] som fra [[1640]] finnes i [[Vikdalen (Vefsn gnr. 14)\|Vikdalen]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]].		'''[[Vikdalsætten]]''' er [[Mikal Jakobsen]]s benevnelse av en [[slekt]] som fra [[1640]] finnes i [[Vikdalen (Vefsn gnr. 14)\|Vikdalen]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]].

	Oluf i Vikdalen, som var [[bonde]] og [[skipper]], er i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)\|Alstahaug Kanikgjeld]]'' oppført som ættens stamfar. Men noen Oluf finnes det ikke i bind 7a av [[Vefsn bygdebok]].<ref>Skorpen 2012:214ff.</ref> Ætten begynner således med Mikkel Olsson på [[Negarden (Vefsn gnr. 14/2)\|bruk nr. 2]], som var sønn av fiktive eller reelle Oluf.<ref>Skorpen 2012:217.</ref> Mikkel kjennes i ettertid for sin strid med naboen Sjur Torgeirsson på [[Øvergarden (Vefsn gnr. 14/1)\|bruk nr. 1]].<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Det hele skal ha begynt med kiv og trette, før det gikk over i håndgemeng, «ey allene paa gaarden men paa kirchevejen och paa Kirche gaarden alt till stor forargelse».<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Etter en rekke forliks- og rettssaker mellom [[1664]] og [[1673]] ble begge til slutt gitt store [[bøter]] og fradømt sine [[bygsler]], men det siste nektet de å etterkomme. Dermed havnet saken på [[Steigen lagting\|lovtinget i Steigen]]. Der ble Mikkel og Sjur i [[1675]] gitt betinget dom: de fikk bo i Vikdalen, men kom til å forvises – den ene sørover, den andre nordover – hvis de ble ved å krangle.		Oluf i Vikdalen, som var [[bonde]] og [[skipper]], er i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)\|Alstahaug Kanikgjeld]]'' oppført som ættens stamfar.<ref>Jakobsen 1922:94.</ref> Men noen Oluf finnes det ikke i bind 7a av [[Vefsn bygdebok]].<ref>Skorpen 2012:214ff.</ref> Ætten begynner således med Mikkel Olsson på [[Negarden (Vefsn gnr. 14/2)\|bruk nr. 2]], som var sønn av fiktive eller reelle Oluf.<ref>Skorpen 2012:217.</ref> Mikkel kjennes i ettertid for sin strid med naboen Sjur Torgeirsson på [[Øvergarden (Vefsn gnr. 14/1)\|bruk nr. 1]].<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Det hele skal ha begynt med kiv og trette, før det gikk over i håndgemeng, «ey allene paa gaarden men paa kirchevejen och paa Kirche gaarden alt till stor forargelse».<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Etter en rekke forliks- og rettssaker mellom [[1664]] og [[1673]] ble begge til slutt gitt store [[bøter]] og fradømt sine [[bygsler]], men det siste nektet de å etterkomme. Dermed havnet saken på [[Steigen lagting\|lovtinget i Steigen]]. Der ble Mikkel og Sjur i [[1675]] gitt betinget dom: de fikk bo i Vikdalen, men kom til å forvises – den ene sørover, den andre nordover – hvis de ble ved å krangle.

	Mikkel Olsson ble etterfulgt av sønnen Lars Mikkelsson. Rundt [[1690]] tok Lars over bruk nr. 1 etter at Sjur Torgeirsson døde.<ref>Skorpen 2012:214.</ref> Han fikk flere barn, som blant annet ble brukere og [[husmenn]] i Vikdalen. Sønnen Ole var bruker der fra [[1724]] til [[1756]], mens sønnesønnen Lars deretter var bruket frem til [[1789]]. I sitt andre ekteskap var Lars Olsson for øvrig gift med Maren [[Budde]]. Om Marens mor finnes det et sagn som kalles ''[[Russarane på Råsvoll]]''.<ref>Svare & Bakke 1973:106-108.</ref> Rundt [[1700]] skal et skip ha stevnet inn i [[Vefsnfjorden]], og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i. I en variant av sagnet het kvinnen Elsa (Elisabeth), og var en høyadelig kvinne som hadde flyktet fra [[Russland]]. Marens mor het vel å merke Lisbet (f. [[1710]]), men var bondedatter fra Ner-Luktvasslia. I en annen variant ble adelskvinnen – betegnende nok – gift på [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)\|Rossvoll]].		Mikkel Olsson ble etterfulgt av sønnen Lars Mikkelsson. Rundt [[1690]] tok Lars over bruk nr. 1 etter at Sjur Torgeirsson døde.<ref>Skorpen 2012:214.</ref> Han fikk flere barn, som blant annet ble brukere og [[husmenn]] i Vikdalen. Sønnen Ole var bruker der fra [[1724]] til [[1756]], mens sønnesønnen Lars deretter var bruket frem til [[1789]]. I sitt andre ekteskap var Lars Olsson for øvrig gift med Maren [[Budde]]. Om Marens mor finnes det et sagn som kalles ''[[Russarane på Råsvoll]]''.<ref>Svare & Bakke 1973:106-108.</ref> Rundt [[1700]] skal et skip ha stevnet inn i [[Vefsnfjorden]], og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i. I en variant av sagnet het kvinnen Elsa (Elisabeth), og var en høyadelig kvinne som hadde flyktet fra [[Russland]]. Marens mor het vel å merke Lisbet (f. [[1710]]), men var bondedatter fra Ner-Luktvasslia. I en annen variant ble adelskvinnen – betegnende nok – gift på [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)\|Rossvoll]].

Andreas Mar-Nor: Ny.

2018-05-22T20:01:48Z

Ny.

Ny side

'''[[Vikdalsætten]]''' er [[Mikal Jakobsen]]s benevnelse av en [[slekt]] som fra [[1640]] finnes i [[Vikdalen (Vefsn gnr. 14)|Vikdalen]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]].

Oluf i Vikdalen, som var [[bonde]] og [[skipper]], er i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' oppført som ættens stamfar. Men noen Oluf finnes det ikke i bind 7a av [[Vefsn bygdebok]].<ref>Skorpen 2012:214ff.</ref> Ætten begynner således med Mikkel Olsson på [[Negarden (Vefsn gnr. 14/2)|bruk nr. 2]], som var sønn av fiktive eller reelle Oluf.<ref>Skorpen 2012:217.</ref> Mikkel kjennes i ettertid for sin strid med naboen Sjur Torgeirsson på [[Øvergarden (Vefsn gnr. 14/1)|bruk nr. 1]].<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Det hele skal ha begynt med kiv og trette, før det gikk over i håndgemeng, «ey allene paa gaarden men paa kirchevejen och paa Kirche gaarden alt till stor forargelse».<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Etter en rekke forliks- og rettssaker mellom [[1664]] og [[1673]] ble begge til slutt gitt store [[bøter]] og fradømt sine [[bygsler]], men det siste nektet de å etterkomme. Dermed havnet saken på [[Steigen lagting|lovtinget i Steigen]]. Der ble Mikkel og Sjur i [[1675]] gitt betinget dom: de fikk bo i Vikdalen, men kom til å forvises – den ene sørover, den andre nordover – hvis de ble ved å krangle.

Mikkel Olsson ble etterfulgt av sønnen Lars Mikkelsson. Rundt [[1690]] tok Lars over bruk nr. 1 etter at Sjur Torgeirsson døde.<ref>Skorpen 2012:214.</ref> Han fikk flere barn, som blant annet ble brukere og [[husmenn]] i Vikdalen. Sønnen Ole var bruker der fra [[1724]] til [[1756]], mens sønnesønnen Lars deretter var bruket frem til [[1789]]. I sitt andre ekteskap var Lars Olsson for øvrig gift med Maren [[Budde]]. Om Marens mor finnes det et sagn som kalles ''[[Russarane på Råsvoll]]''.<ref>Svare & Bakke 1973:106-108.</ref> Rundt [[1700]] skal et skip ha stevnet inn i [[Vefsnfjorden]], og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i. I en variant av sagnet het kvinnen Elsa (Elisabeth), og var en høyadelig kvinne som hadde flyktet fra [[Russland]]. Marens mor het vel å merke Lisbet (f. [[1710]]), men var bondedatter fra Ner-Luktvasslia. I en annen variant ble adelskvinnen – betegnende nok – gift på [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)|Rossvoll]].

== Referanser ==
<small>{{Reflist}}</small>

== Litteratur ==
* {{Jakobsen 1922}}
* {{Skorpen 2012}}
* {{Svare/Bakke 1973}}

{{DEFAULTSORT:Vikdalsætten}}
[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
{{bm}}