Vilhelm II av Tyskland - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Norgesvenn */

2020-08-18T09:11:46Z

Norgesvenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2020 kl. 09:11
Linje 54:		Linje 54:
	I forbindelse med et av sine mange besøk ved [[Stalheim turisthotell]] ble det på mdten av 1890-tallet reist en minnestein med inskripsjonen «Til Minde om Keiser Wilhelm II besøg på Stalheim» på et av de fineste utsiktspunktene, og dette har siden hatt navnet Wilhelmshøi.		I forbindelse med et av sine mange besøk ved [[Stalheim turisthotell]] ble det på mdten av 1890-tallet reist en minnestein med inskripsjonen «Til Minde om Keiser Wilhelm II besøg på Stalheim» på et av de fineste utsiktspunktene, og dette har siden hatt navnet Wilhelmshøi.

	Da [[Bybrannen i Ålesund 1904\|Ålesund brant ned i 1904]] var keiseren i nærheten og han besøkte byen i juli samme året. Han organiserte hjelp og fikk raskt sendt et forsyningsskip med utstyr og hjelp til den utbrende byen. Han donerte store summer til gjenoppbyggingen, blant annet ga han de tre glassmaleriene som ~~hender~~ over hovedinngangen i [[Ålesund kirke]], og på et av sidevinduene er den ~~tysk~~ ørn, Hohenzollernes våpenskjold.		Da [[Bybrannen i Ålesund 1904\|Ålesund brant ned i 1904]] var keiseren i nærheten og han besøkte byen i juli samme året. Han organiserte hjelp og fikk raskt sendt et forsyningsskip med utstyr og hjelp til den utbrende byen. Han donerte store summer til gjenoppbyggingen, blant annet ga han de tre glassmaleriene som henger over hovedinngangen i [[Ålesund kirke]], og på et av sidevinduene er den tyske ørn, Hohenzollernes våpenskjold.

	I 1913 ga han stedet [[Vangsnes]] ved Sognefjorden en kjempestatue av vikinghelten [[Fridtjof den frøkne]] utformet av Max Unger 1910–1912. Vilhelm II var romantisk fascinert av [[vikingtiden]].		I 1913 ga han stedet [[Vangsnes]] ved Sognefjorden en kjempestatue av vikinghelten [[Fridtjof den frøkne]] utformet av Max Unger 1910–1912. Vilhelm II var romantisk fascinert av [[vikingtiden]].
Linje 63:		Linje 63:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references />

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-18T11:32:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2018 kl. 11:32
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Fødsler i 1859]]		[[Kategori:Fødsler i 1859]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1941]]		[[Kategori:Dødsfall i 1941]]
			{{bm}}

PaulVIF på 14. aug. 2018 kl. 09:34

2018-08-14T09:34:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 09:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb~~\|Vilhelm II av Tyskland, av Russell & Sons, c1890.jpg\|Vilhelm fra den tiden han ble keiser, og besøkte Norge årlig.\|James Russell and Sons\|1889}}		{{Infoboks monark
			\| bgfarge =
			\| navn = Vilhelm II
			\| bilde = Vilhelm II av Tyskland, av Russell & Sons, c1890.jpg
			\| bildestr =
			\| bildetekst = Vilhelm fra den tiden han ble keiser, og besøkte Norge årlig.{{byline\|James Russell and Sons\|1889}}
			\| tittel = Konge av [[Preussen]]<br />Keiser av [[Tyskland]]
			\| regjeringstid = [[1888]]–[[1918]]
			\| valgspråk =
			\| fødselsnavn = Friedrich Wilhelm Viktor Albert von Preußen
			\| fødselsdato = [[27. januar]] [[1859]]
			\| fødselsted = [[Berlin]]
			\| bortgang = [[4. juni]] [[1941]]
			\| dødssted = Huis Doorn, [[Nederland]]
			\| foreldre = Frederik III og<br />Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha
			\| ektefelle = Auguste Viktoria von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg<br />Hermine, Prinzessin Reuß zu Greiz
			\| barn = Syv barn
			}}
	'''[[Vilhelm II av Tyskland\|Vilhelm II]]''', ([[tysk]]: ''Friedrich Wilhelm Viktor Albert von Preußen'') ((født [[27. januar]] [[1859]] i [[Berlin]], død [[4. juni]] [[1941]] i Doorn, [[Nederland]]) ) var [[Tyskland]]s siste keiser, fra 1888 til 1918. Han var sønn av [[Fredrik III av Tyskland\|Fredrik III]] og prinsesse Viktoria, og barnebarn av dronning [[Victoria av Storbritannia]]. Han hadde arverett som konge av Preussen, og dette medførte at han etter den tyske forfatningen av 1871 også hadde arverett som tysk keiser. Han var bare 29 år da han ble keiser og etterfulgte i realiteten sin farfar [[Vilhelm I av Tyskland\|Vilhelm I]] da faren Fredrik III døde av kreft etter bare 99 dager på tronen og var syk i hele perioden. Vilhelm II satt som tysk keiser i 30 år, men måtte abdisere etter nederlaget i [[første verdenskrig]]. Han gikk da i eksil i [[Nederland]], hvor han levde i 23 år, fram til sin død.		'''[[Vilhelm II av Tyskland\|Vilhelm II]]''', ([[tysk]]: ''Friedrich Wilhelm Viktor Albert von Preußen'') ((født [[27. januar]] [[1859]] i [[Berlin]], død [[4. juni]] [[1941]] i Doorn, [[Nederland]]) ) var [[Tyskland]]s siste keiser, fra 1888 til 1918. Han var sønn av [[Fredrik III av Tyskland\|Fredrik III]] og prinsesse Viktoria, og barnebarn av dronning [[Victoria av Storbritannia]]. Han hadde arverett som konge av Preussen, og dette medførte at han etter den tyske forfatningen av 1871 også hadde arverett som tysk keiser. Han var bare 29 år da han ble keiser og etterfulgte i realiteten sin farfar [[Vilhelm I av Tyskland\|Vilhelm I]] da faren Fredrik III døde av kreft etter bare 99 dager på tronen og var syk i hele perioden. Vilhelm II satt som tysk keiser i 30 år, men måtte abdisere etter nederlaget i [[første verdenskrig]]. Han gikk da i eksil i [[Nederland]], hvor han levde i 23 år, fram til sin død.

PaulVIF: /* Norgesvenn */

2018-07-02T16:53:00Z

Norgesvenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2018 kl. 16:53
Linje 34:		Linje 34:

	2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.		2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.

			I forbindelse med et av sine mange besøk ved [[Stalheim turisthotell]] ble det på mdten av 1890-tallet reist en minnestein med inskripsjonen «Til Minde om Keiser Wilhelm II besøg på Stalheim» på et av de fineste utsiktspunktene, og dette har siden hatt navnet Wilhelmshøi.

	Da [[Bybrannen i Ålesund 1904\|Ålesund brant ned i 1904]] var keiseren i nærheten og han besøkte byen i juli samme året. Han organiserte hjelp og fikk raskt sendt et forsyningsskip med utstyr og hjelp til den utbrende byen. Han donerte store summer til gjenoppbyggingen, blant annet ga han de tre glassmaleriene som hender over hovedinngangen i [[Ålesund kirke]], og på et av sidevinduene er den tysk ørn, Hohenzollernes våpenskjold.		Da [[Bybrannen i Ålesund 1904\|Ålesund brant ned i 1904]] var keiseren i nærheten og han besøkte byen i juli samme året. Han organiserte hjelp og fikk raskt sendt et forsyningsskip med utstyr og hjelp til den utbrende byen. Han donerte store summer til gjenoppbyggingen, blant annet ga han de tre glassmaleriene som hender over hovedinngangen i [[Ålesund kirke]], og på et av sidevinduene er den tysk ørn, Hohenzollernes våpenskjold.

Stigrp: /* Kilder */ Ålesund

2017-09-13T22:02:10Z

Kilder: Ålesund

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2017 kl. 22:02
Linje 47:		Linje 47:

	==Kilder==		==Kilder==
			{{thumb\|Wilhelm II minnesmerke Ålesund 2017.JPG\|Minnesmerke over keiseren i byparken i Ålesund, som takk for støtten byen fikk etter bybrannen i 1904.\|Elin Olsen (2017)}}
	* [http://snl.no/Vilhelm_2/tysk_keiser_1888-1918 Vilhelm 2 - tysk keiser 1888–1918] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Vilhelm_2/tysk_keiser_1888-1918 Vilhelm 2 - tysk keiser 1888–1918] i ''Store norske leksikon''
	* [http://snl.no/Balestrand_tettsted Balestrand tettsted] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Balestrand_tettsted Balestrand tettsted] i ''Store norske leksikon''

PaulVIF: /* Norgesvenn */

2017-08-25T09:43:10Z

Norgesvenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2017 kl. 09:43
Linje 35:		Linje 35:
	2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.		2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.

	Da [[Bybrannen i Ålesund 1904\|Ålesund brant ned i 1904]] var keiseren i nærheten og han besøkte byen i juli samme året. Han organiserte hjelp og donerte store summer til gjenoppbyggingen.		Da [[Bybrannen i Ålesund 1904\|Ålesund brant ned i 1904]] var keiseren i nærheten og han besøkte byen i juli samme året. Han organiserte hjelp og fikk raskt sendt et forsyningsskip med utstyr og hjelp til den utbrende byen. Han donerte store summer til gjenoppbyggingen, blant annet ga han de tre glassmaleriene som hender over hovedinngangen i [[Ålesund kirke]], og på et av sidevinduene er den tysk ørn, Hohenzollernes våpenskjold.

	I 1913 ga han stedet [[Vangsnes]] ved Sognefjorden en kjempestatue av vikinghelten [[Fridtjof den frøkne]] utformet av Max Unger 1910–1912. Vilhelm II var romantisk fascinert av [[vikingtiden]].		I 1913 ga han stedet [[Vangsnes]] ved Sognefjorden en kjempestatue av vikinghelten [[Fridtjof den frøkne]] utformet av Max Unger 1910–1912. Vilhelm II var romantisk fascinert av [[vikingtiden]].

PaulVIF: /* Keiser */

2017-08-22T17:44:08Z

Keiser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2017 kl. 17:44
Linje 14:		Linje 14:

	== Keiser ==		== Keiser ==
			{{thumb\|Huis Doorn.JPG\|Vilhelm II bodde med sin kone i det gamlet adelssetet Doorn fra han abdiserte og fram til sin død. Eiendommen er i dag åpen for publikum, og er bevart slik det sto da Vilhelm II døde.}}
	Da Vilhelm ble keiser i 1888 ville han samarbeide med Bismarck, men forholdet mellom de to ble vanskelig. Vilhelm kom i konflikt mellom sin bakgrunn og Bismarcks ambisjoner på vegne av ham og for Tyskland. Bismarck ble tvunget til å gå av etter ei krise i 1890. Vilhelm ville gjøre Tyskland til en sterk stormakt, og var spesielt opptatt av utenriks- og kolonipolitikk. Han styrket hæren og marinen, med tydelige offensive hensikter. Hans politikk var ofte uklar etter at Bismarck forsvant fra scenen. I stedet for å finne en ny sterk rikskansler plasserte han svake personer i embetet. Den usikkerhet han skapte førte til tap av anseelse, og til sterk kritikk fra sosialdemokratene. Han var en viktig faktor i prosessen som førte fram til utbruddet av [[første verdenskrig]], men da krigen var et faktum kom han i bakgrunnen. Ved krigens slutt i november 1918 nekta ententen å slutte fred med keiseren, og han måtte derfor abdisere den 9. november 1918. To dager senere ble våpenhvile inngått. Keiseren fikk asyl i [[Nederland]], og bodde i Doorn til sin død i 1941.		Da Vilhelm ble keiser i 1888 ville han samarbeide med Bismarck, men forholdet mellom de to ble vanskelig. Vilhelm kom i konflikt mellom sin bakgrunn og Bismarcks ambisjoner på vegne av ham og for Tyskland. Bismarck ble tvunget til å gå av etter ei krise i 1890. Vilhelm ville gjøre Tyskland til en sterk stormakt, og var spesielt opptatt av utenriks- og kolonipolitikk. Han styrket hæren og marinen, med tydelige offensive hensikter. Hans politikk var ofte uklar etter at Bismarck forsvant fra scenen. I stedet for å finne en ny sterk rikskansler plasserte han svake personer i embetet. Den usikkerhet han skapte førte til tap av anseelse, og til sterk kritikk fra sosialdemokratene. Han var en viktig faktor i prosessen som førte fram til utbruddet av [[første verdenskrig]], men da krigen var et faktum kom han i bakgrunnen. Ved krigens slutt i november 1918 nekta ententen å slutte fred med keiseren, og han måtte derfor abdisere den 9. november 1918. To dager senere ble våpenhvile inngått. Keiseren fikk asyl i [[Nederland]], og bodde i Doorn til sin død i 1941.

PaulVIF: /* Norgesvenn */

2017-08-21T17:57:48Z

Norgesvenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2017 kl. 17:57
Linje 30:		Linje 30:
	{{thumb\| Holmenkollen bauta 1890.jpg\| Bauta ved Holmenkollen i Oslo med signaturene til keiser Vilhelm II og Oscar II fra 1890, til minne om veiåpningen mellom [[Holmenkollen]] og [[Frognerseteren]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb\| Holmenkollen bauta 1890.jpg\| Bauta ved Holmenkollen i Oslo med signaturene til keiser Vilhelm II og Oscar II fra 1890, til minne om veiåpningen mellom [[Holmenkollen]] og [[Frognerseteren]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i tiden før [[første verdenskrig]] reiste han hver sommer på det såkalte ''Nordlandfahrt'', et tokt med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Han høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».		Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i tiden før [[første verdenskrig]] reiste han hver sommer på det såkalte ''Nordlandfahrt'', et tokt med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Han høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. De keiserlige besøkene kunne også medføre gaver av lokal betydning, som for eksepel [[Brannhydranten i Folgefonngata (Odda)\|Brannhydranten i Folgefonngata i Odda]], bybrannen i Ålesund, statuen av Fridtjof den frøkne, nm.m. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».

	2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.		2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.

PaulVIF: /* Norgesvenn */

2017-08-21T17:53:48Z

Norgesvenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2017 kl. 17:53
Linje 30:		Linje 30:
	{{thumb\| Holmenkollen bauta 1890.jpg\| Bauta ved Holmenkollen i Oslo med signaturene til keiser Vilhelm II og Oscar II fra 1890, til minne om veiåpningen mellom [[Holmenkollen]] og [[Frognerseteren]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb\| Holmenkollen bauta 1890.jpg\| Bauta ved Holmenkollen i Oslo med signaturene til keiser Vilhelm II og Oscar II fra 1890, til minne om veiåpningen mellom [[Holmenkollen]] og [[Frognerseteren]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i tiden før [[første verdenskrig]] reiste han hver sommer på det såkalte ''Nordlandfahrt'', et tokt med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».		Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i tiden før [[første verdenskrig]] reiste han hver sommer på det såkalte ''Nordlandfahrt'', et tokt med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Han høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».

	2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.		2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.

PaulVIF: /* Norgesvenn */

2017-08-21T17:50:09Z

Norgesvenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2017 kl. 17:50
Linje 34:		Linje 34:
	2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.		2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.

	Da [[Bybrannen i Ålesund 1904\|Ålesund brant ned i 1904]] var keiseren i nærheten. Han organiserte hjelp og donerte store summer til gjenoppbyggingen.		Da [[Bybrannen i Ålesund 1904\|Ålesund brant ned i 1904]] var keiseren i nærheten og han besøkte byen i juli samme året. Han organiserte hjelp og donerte store summer til gjenoppbyggingen.

	I 1913 ga han stedet [[Vangsnes]] ved Sognefjorden en kjempestatue av vikinghelten [[Fridtjof den frøkne]] utformet av Max Unger 1910–1912. Vilhelm II var romantisk fascinert av [[vikingtiden]].		I 1913 ga han stedet [[Vangsnes]] ved Sognefjorden en kjempestatue av vikinghelten [[Fridtjof den frøkne]] utformet av Max Unger 1910–1912. Vilhelm II var romantisk fascinert av [[vikingtiden]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2017 kl. 17:57
Linje 30:		Linje 30:
	{{thumb\| Holmenkollen bauta 1890.jpg\| Bauta ved Holmenkollen i Oslo med signaturene til keiser Vilhelm II og Oscar II fra 1890, til minne om veiåpningen mellom [[Holmenkollen]] og [[Frognerseteren]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb\| Holmenkollen bauta 1890.jpg\| Bauta ved Holmenkollen i Oslo med signaturene til keiser Vilhelm II og Oscar II fra 1890, til minne om veiåpningen mellom [[Holmenkollen]] og [[Frognerseteren]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i tiden før [[første verdenskrig]] reiste han hver sommer på det såkalte ''Nordlandfahrt'', et tokt med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Han høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».		Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i tiden før [[første verdenskrig]] reiste han hver sommer på det såkalte ''Nordlandfahrt'', et tokt med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Han høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. De keiserlige besøkene kunne også medføre gaver av lokal betydning, som for eksepel [[Brannhydranten i Folgefonngata (Odda)\|Brannhydranten i Folgefonngata i Odda]], bybrannen i Ålesund, statuen av Fridtjof den frøkne, nm.m. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».

	2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.		2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.