Viljalmsætten - Sideversjonshistorikk

Andreas Mar-Nor på 3. sep. 2023 kl. 21:37

2023-09-03T21:37:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 21:37
Linje 89:		Linje 89:
	: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter GJertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''		: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter GJertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''

	På erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], ~~hans~~ kone Eline Kristiansdotter av [[Aspa-ætta\|Aspaætten]] og deres sønn Olav Hallandsfar frem et krav ~~til~~ Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop ~~Engebrekt~~. I ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (vol. XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.		På erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], på vegne av sin kone Eline Kristiansdotter av [[Aspa-ætta\|Aspaætten]] og deres sønn Olav Hallandsfar, frem et krav på Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Olav Engebrektsson. I ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (vol. XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Andreas Mar-Nor på 3. sep. 2023 kl. 17:28

2023-09-03T17:28:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 17:28
Linje 80:		Linje 80:
	* '''Kolbein Viljalmsson''' (nevnes rundt 1330)		* '''Kolbein Viljalmsson''' (nevnes rundt 1330)
	* '''Eirik Viljalmsson''' (nevnes 1334-1336), g.m. Cecilia Håkonsdotter, far sysselmann Håkon Ogmundsson [Bolt?]		* '''Eirik Viljalmsson''' (nevnes 1334-1336), g.m. Cecilia Håkonsdotter, far sysselmann Håkon Ogmundsson [Bolt?]
	* '''~~Brynhold~~ Kolbeinsdotter''' (nevnes 1427)		* '''Brynhild Kolbeinsdotter''' (nevnes 1427)

	=== Kognatisk avstamning ===		=== Kognatisk avstamning ===

Andreas Mar-Nor på 3. sep. 2023 kl. 17:26

2023-09-03T17:26:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 17:26
Linje 26:		Linje 26:
	Vi kjenner til Viljalm til Torgar (død [[1139]]), som var lendmann under kong [[Sigurd Munn\|Sigurd II Haraldsson]]. Hans sønn eller kanskje sønnesønn var lendmann Viljalm til Torgar (død [[1184]]), som i 1184 falt i [[slaget ved Fimreite]] mot kong [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]]. Den sistnevntes sønn eller sønnesønn var trolig den Viljalm til Torgar som sist i [[1230-årene]] stilte seg bak hertug Skule Bårdsson i dennes kamp mot [[Håkon IV Håkonsson]] om Norges trone. Viljalms sønn var antakelig Viljalm, som i [[1292]] nevnes som kongens [[sendemann]] til [[Skottland]]s parlament.		Vi kjenner til Viljalm til Torgar (død [[1139]]), som var lendmann under kong [[Sigurd Munn\|Sigurd II Haraldsson]]. Hans sønn eller kanskje sønnesønn var lendmann Viljalm til Torgar (død [[1184]]), som i 1184 falt i [[slaget ved Fimreite]] mot kong [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]]. Den sistnevntes sønn eller sønnesønn var trolig den Viljalm til Torgar som sist i [[1230-årene]] stilte seg bak hertug Skule Bårdsson i dennes kamp mot [[Håkon IV Håkonsson]] om Norges trone. Viljalms sønn var antakelig Viljalm, som i [[1292]] nevnes som kongens [[sendemann]] til [[Skottland]]s parlament.

	Av slektens senere medlemmer på Torgar kjennes Kolbein Viljalmsson, som rundt [[1330]] gav storgården Sømnes til ~~erkebiskopen~~. ~~En gang før 1400~~ selges Torgar til [[Sankt Olavs Stol]], det vil si Nidaros erkebispedømme. Etter dette forsvinner ~~slektens~~ hovedgren fra det historiske kildetilfanget. Slekten var dermed «antagelig utdødd,» skriver ''Store norske leksikon''. Det må imidlertid forutsettes at en rik og mektig slekt som Viljalmsætten i et tidsrom på over tre hundre år fikk mange mannlige etterkommere, fortrinnsvis av yngre slektsgrener som flyttet fra lendmannsgården Torgar til vanlige storgårder.		Av slektens senere medlemmer på Torgar kjennes Kolbein Viljalmsson, som rundt [[1330]] gav storgården Sømnes til [[Dominikanerordenen]]s kloster på [[Munkholmen]]. Ikke senere enn på erkebiskop Eskills tid (1402-1428) selges Torgar til [[Sankt Olavs Stol]], det vil si Nidaros erkebispedømme. Ifølge lokalhistoriker [[Einar Høvding]] (1959: 11) skjedde dette i 1427, da Brynhild Kolbeinsdotter solgte siste rest av gården. Deretter, på erkebiskop Aslak Bolts tid (1428-1450), dukker erkebiskopens setesvein Torstein Torsteinsson Kusse, gift med Anngjerd Arnesdotter, opp som ombudsmann på Torgar. Det er uklart om Kussene hadde slektsforbindelser til gården eller flyttet dit i embets medfør.

			Etter dette forsvinner Viljalmsættens hovedgren fra det historiske kildetilfanget. Slekten var dermed «antagelig utdødd,» skriver ''Store norske leksikon''. Det må imidlertid forutsettes at en rik og mektig slekt som Viljalmsætten i et tidsrom på over tre hundre år fikk mange mannlige etterkommere, fortrinnsvis av yngre slektsgrener som flyttet fra lendmannsgården Torgar til vanlige storgårder.

	== Genealogi ==		== Genealogi ==
Linje 75:		Linje 77:
	* '''Viljalm til Torgar''' (død 1184), lendmann under kong Magnus V Erlingsson; trolig far eller farfar til:		* '''Viljalm til Torgar''' (død 1184), lendmann under kong Magnus V Erlingsson; trolig far eller farfar til:
	* '''Viljalm til Torgar''' (nevnes i 1230-årene), alliert med hertug Skule Bårdsson (se over)		* '''Viljalm til Torgar''' (nevnes i 1230-årene), alliert med hertug Skule Bårdsson (se over)
	* '''Viljalm til Torgar''', i [[1292]] [[sendemann]] til [[Skottland]], kanskje g.m. Brynhild		* '''Viljalm til Torgar''', i [[1292]] [[sendemann]] til [[Skottland]], kanskje g.m. Brynhild
	* '''Kolbein Viljalmsson''' (nevnes rundt 1330)		* '''Kolbein Viljalmsson''' (nevnes rundt 1330)
	* '''Eirik Viljalmsson''' (nevnes 1334-1336), g.m. Cecilia Håkonsdotter, far sysselmann Håkon Ogmundsson [Bolt?]		* '''Eirik Viljalmsson''' (nevnes 1334-1336), g.m. Cecilia Håkonsdotter, far sysselmann Håkon Ogmundsson [Bolt?]
			* '''Brynhold Kolbeinsdotter''' (nevnes 1427)

	=== Kognatisk avstamning ===		=== Kognatisk avstamning ===
Linje 86:		Linje 89:
	: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter GJertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''		: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter GJertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''

	I erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], hans kone Eline Kristiansdotter av [[Aspa-ætta\|Aspaætten]] og deres sønn Olav Hallandsfar frem et krav til Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Engebrekt. I ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (vol. XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.		På erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], hans kone Eline Kristiansdotter av [[Aspa-ætta\|Aspaætten]] og deres sønn Olav Hallandsfar frem et krav til Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Engebrekt. I ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (vol. XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [[Birgitta Berglund\|Berglund, Birgitta]] (red.) [[1994]]. ''Helgeland historie : Fra middelalderens begynnelse ca. 1030 til reformasjonen 1537'' [[Mosjøen]]: [[Helgeland Historielag]]. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082107099		* [[Birgitta Berglund\|Berglund, Birgitta]] (red.) [[1994]]. ''Helgeland historie : Fra middelalderens begynnelse ca. 1030 til reformasjonen 1537'' [[Mosjøen]]: [[Helgeland Historielag]]. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082107099
	* [[Axel Coldevin\|Coldevin, Axel]] [[1943]]. ''Jordegods og storgårder i Nord-Norge : historie, arbeidsliv, kultur'' [[Trondheim]]: [[F. Bruns Bokhandels Forlag]]. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800088		* [[Axel Coldevin\|Coldevin, Axel]] [[1943]]. ''Jordegods og storgårder i Nord-Norge : historie, arbeidsliv, kultur'' [[Trondheim]]: [[F. Bruns Bokhandels Forlag]]. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800088
			* [[Einar Høvding\|Høvding, Einar]] [[1959]]. ''Torghatten via Brønnøysund'' [Sted ikke angitt]: [eget forlag]. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011708070
	* Nepstad, Johannes T. 1962. ''Riksråd Paal Eriksens ætt i Valdres'' [[Gjøvik]]: [eget forlag]. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017101048020		* Nepstad, Johannes T. 1962. ''Riksråd Paal Eriksens ætt i Valdres'' [[Gjøvik]]: [eget forlag]. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017101048020
	* [[Lorentz Ulrik Pedersen\|Lorentzen, Ulrik Pedersen]] 1994. ''Fra Brønnøys fortid'' [Sted ikke angitt]: Brønnøysund Bokhandel. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052108125		* [[Lorentz Ulrik Pedersen\|Lorentzen, Ulrik Pedersen]] 1994. ''Fra Brønnøys fortid'' [Sted ikke angitt]: Brønnøysund Bokhandel. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052108125

Andreas Mar-Nor på 3. sep. 2023 kl. 06:54

2023-09-03T06:54:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 06:54
Linje 86:		Linje 86:
	: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter GJertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''		: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter GJertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''

	I erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], hans kone Eline Kristiansdotter av ~~slekten~~ [[Aspa]] og deres sønn Olav Hallandsfar frem et krav til Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Engebrekt. I ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (vol. XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.		I erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], hans kone Eline Kristiansdotter av [[Aspa-ætta\|Aspaætten]] og deres sønn Olav Hallandsfar frem et krav til Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Engebrekt. I ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (vol. XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Andreas Mar-Nor på 3. sep. 2023 kl. 06:53

2023-09-03T06:53:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 06:53
Linje 86:		Linje 86:
	: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter GJertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''		: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter GJertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''

	I erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], hans kone Eline Kristiansdotter av slekten [[Aspa]] og deres sønn Olav Hallandsfar frem et krav til Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Engebrekt. I ''[[Norsk ~~slektshistorisk tidsskrift~~]]'' (XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.		I erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], hans kone Eline Kristiansdotter av slekten [[Aspa]] og deres sønn Olav Hallandsfar frem et krav til Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Engebrekt. I ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (vol. XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Andreas Mar-Nor på 3. sep. 2023 kl. 06:52

2023-09-03T06:52:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 06:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''Viljalmsætten''' (også kalt den yngre [[Torgarætten]]) var en norsk [[stormannsslekt]] som dessuten skal ha vært en gren av den engelske [[jarl]]e- og kongeslekten Godwin. De innvandret til [[Norge]] i andre halvdel av [[1000-tallet]], nærmere bestemt sommeren [[1067]], da [[Kjetil Krok]] – brorsønn av kong Harald II av England – kom hit som del av kong [[Olav Kyrre\|Olav III Kyrres]] følge etter [[slaget ved Stamford bro]] året før. De hadde deretter sete på storgården [[Torgar]] (Torget) i dagens [[Brønnøy kommune]], [[Nordland]]. Slekten hadde [[lendmann]]~~sverighet~~. Fra sin spede begynnelse for snart tusen år siden spredte Viljalmsætten seg på Sør-Helgeland og antakelig videre utover.		'''Viljalmsætten''' (også kalt den yngre [[Torgarætten]]) var en norsk [[stormannsslekt]] som dessuten skal ha vært en gren av den engelske [[jarl]]e- og kongeslekten Godwin. De innvandret til [[Norge]] i andre halvdel av [[1000-tallet]], nærmere bestemt sommeren [[1067]], da [[Kjetil Krok]] – brorsønn av kong Harald II av England – kom hit som del av kong [[Olav Kyrre\|Olav III Kyrres]] følge etter [[slaget ved Stamford bro]] året før. De hadde deretter sete på storgården [[Torgar]] (Torget) i dagens [[Brønnøy kommune]], [[Nordland]]. Slekten hadde [[lendmann]]sverdighet. Fra sin spede begynnelse for snart tusen år siden spredte Viljalmsætten seg på Sør-Helgeland og antakelig videre utover.

	== Historie ==		== Historie ==

Andreas Mar-Nor på 3. sep. 2023 kl. 06:38

2023-09-03T06:38:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 06:38
Linje 86:		Linje 86:
	: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter GJertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''		: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter GJertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''

	I erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], hans kone Eline Kristiansdotter av slekten [[Aspa]] og deres sønn Olav Hallandsfar frem et krav til ~~Togargodset~~. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Engebrekt. I ''[[Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'' (XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.		I erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], hans kone Eline Kristiansdotter av slekten [[Aspa]] og deres sønn Olav Hallandsfar frem et krav til Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Engebrekt. I ''[[Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'' (XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Andreas Mar-Nor på 3. sep. 2023 kl. 06:31

2023-09-03T06:31:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 06:31
Linje 86:		Linje 86:
	: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter GJertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''		: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter GJertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''

	I erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens Hallandsfar, hans kone Eline Kristiansdotter av slekten Aspa og deres sønn Olav ~~Jensson~~ frem et krav til Togargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Engebrekt. I ''[[Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'' (XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.		I erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens [[Hallandsfar]], hans kone Eline Kristiansdotter av slekten [[Aspa]] og deres sønn Olav Hallandsfar frem et krav til Togargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Engebrekt. I ''[[Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'' (XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Andreas Mar-Nor på 3. sep. 2023 kl. 04:50

2023-09-03T04:50:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 04:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Viljalmsætten''' (også kalt den yngre [[Torgarætten]]) var en norsk [[stormannsslekt]] som dessuten skal ha vært en gren av den engelske [[jarl]]e- og kongeslekten Godwin. De innvandret til [[Norge]] i andre halvdel av [[1000-tallet]], nærmere bestemt sommeren [[1067]], da [[Kjetil Krok]] – brorsønn av kong Harald II av England – kom hit som del av kong [[Olav Kyrre\|Olav III Kyrres]] følge etter [[slaget ved Stamford bro]] året før. De hadde deretter sete på storgården [[Torgar]] (Torget) i dagens [[Brønnøy kommune]], [[Nordland]]. ~~Medlemmer av slekten~~ hadde [[lendmann]]sverighet. Fra sin spede begynnelse for snart tusen år siden spredte Viljalmsætten seg på Sør-Helgeland og antakelig videre utover.		'''Viljalmsætten''' (også kalt den yngre [[Torgarætten]]) var en norsk [[stormannsslekt]] som dessuten skal ha vært en gren av den engelske [[jarl]]e- og kongeslekten Godwin. De innvandret til [[Norge]] i andre halvdel av [[1000-tallet]], nærmere bestemt sommeren [[1067]], da [[Kjetil Krok]] – brorsønn av kong Harald II av England – kom hit som del av kong [[Olav Kyrre\|Olav III Kyrres]] følge etter [[slaget ved Stamford bro]] året før. De hadde deretter sete på storgården [[Torgar]] (Torget) i dagens [[Brønnøy kommune]], [[Nordland]]. Slekten hadde [[lendmann]]sverighet. Fra sin spede begynnelse for snart tusen år siden spredte Viljalmsætten seg på Sør-Helgeland og antakelig videre utover.

	== Historie ==		== Historie ==

Andreas Mar-Nor på 3. sep. 2023 kl. 04:23

2023-09-03T04:23:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 04:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Viljalmsætten''' var en norsk [[stormannsslekt]] som dessuten skal ha vært en gren av den engelske [[jarl]]e- og kongeslekten Godwin. De innvandret til [[Norge]] i andre halvdel av [[1000-tallet]], nærmere bestemt sommeren [[1067]], da [[Kjetil Krok]] – brorsønn av kong Harald II av England – kom hit som del av ~~følget til~~ kong [[Olav Kyrre\|Olav ~~IIIs~~]] etter [[slaget ved Stamford bro]] ~~i [[1066]]~~. De hadde deretter sete på storgården [[Torgar]] (Torget) i dagens [[Brønnøy kommune]], [[Nordland]]. Medlemmer av slekten hadde [[lendmann]]sverighet. Fra sin spede begynnelse for snart tusen år siden spredte Viljalmsætten seg på Sør-Helgeland og antakelig videre utover.		'''Viljalmsætten''' (også kalt den yngre [[Torgarætten]]) var en norsk [[stormannsslekt]] som dessuten skal ha vært en gren av den engelske [[jarl]]e- og kongeslekten Godwin. De innvandret til [[Norge]] i andre halvdel av [[1000-tallet]], nærmere bestemt sommeren [[1067]], da [[Kjetil Krok]] – brorsønn av kong Harald II av England – kom hit som del av kong [[Olav Kyrre\|Olav III Kyrres]] følge etter [[slaget ved Stamford bro]] året før. De hadde deretter sete på storgården [[Torgar]] (Torget) i dagens [[Brønnøy kommune]], [[Nordland]]. Medlemmer av slekten hadde [[lendmann]]sverighet. Fra sin spede begynnelse for snart tusen år siden spredte Viljalmsætten seg på Sør-Helgeland og antakelig videre utover.

	== Historie ==		== Historie ==
	[[Fil:Haalogaland kart.jpg\|miniatyr\|Torgar var det sørligste av stormannssetene i Hålogaland.]]		[[Fil:Haalogaland kart.jpg\|miniatyr\|Torgar var det sørligste av stormannssetene i Hålogaland i yngre jernalder og vikingtiden.]]

	=== Fra England til Norge ===		=== Fra England til Norge ===
	Som slektens eldste sikre historiske person regnes i alminnelighet Wulfnoth Child (død senest [[1014]]), kongens tegn i ~~South~~ Sussex. Hans sønn var Godwin, Earl of Wessex (død [[1053]]), gift med danske Gyda Torkjellsdotter, som på sin side blant andre var far til Harold II Godwinson, konge av [[England]] i [[1066]], og Tostig Godwinson, Earl of Northumbria (død 1066).		Som slektens eldste sikre historiske person regnes i alminnelighet Wulfnoth Child (død senest [[1014]]), kongens [[tegn]] i Sussex. Hans sønn var Godwin, Earl of Wessex (død [[1053]]), gift med danske Gyda Torkjellsdotter, som på sin side blant andre var far til Harold II Godwinson, konge av [[England]] i [[1066]], og Tostig Godwinson, Earl of Northumbria (død 1066).

	På [[1000-tallet]] var huset Godwin Englands mektigste [[adel]]sslekt. Godwin og hans sønner innehadde fem av landets sju jarledømmer, nemlig Wessex, Northumberland, Herefordshire, East Anglia og Kent. Tostig, på norsk også kjent som Toste, giftet seg i [[1051]] med grevinne Juditha av Flanderen (død [[1095]]). Før dette kan Toste ha hatt en dansk-engelsk kvinne.		På [[1000-tallet]] var huset Godwin Englands mektigste [[adel]]sslekt. Godwin og hans sønner innehadde fem av landets sju jarledømmer, nemlig Wessex, Northumberland, Herefordshire, East Anglia og Kent. Tostig, på norsk også kjent som Toste, giftet seg i [[1051]] med grevinne Juditha av Flanderen (død [[1095]]). Før dette kan Toste ha hatt en dansk-engelsk kvinne.
Linje 13:		Linje 13:
	Harold ble engelsk konge etter Edvards død 4. eller 5. januar 1066. Da [[Harald Hardråde \|Harald III Hardråde]] 25. september 1066 møtte Harold II Godwinson i [[slaget ved Stamford bro]], var Toste del av Hardrådes følge. Både Hardråde og Toste falt i slaget, og Hardrådes sønn [[Olav Kyrre\|Olav III Kyrre]] tok Tostes sønner [[Skule Kongsfostre\|Skule]] (Kongsfostre) og [[Kjetil Krok\|Kjetil]] (Krok) med seg til Norge, beretter sagaen.		Harold ble engelsk konge etter Edvards død 4. eller 5. januar 1066. Da [[Harald Hardråde \|Harald III Hardråde]] 25. september 1066 møtte Harold II Godwinson i [[slaget ved Stamford bro]], var Toste del av Hardrådes følge. Både Hardråde og Toste falt i slaget, og Hardrådes sønn [[Olav Kyrre\|Olav III Kyrre]] tok Tostes sønner [[Skule Kongsfostre\|Skule]] (Kongsfostre) og [[Kjetil Krok\|Kjetil]] (Krok) med seg til Norge, beretter sagaen.

	Skule og Kjetil var neppe sønner av grevinne Juditha, men trolig en dansk-engelsk kvinne. I ''[[Store norske leksikon]]'' skriver [[Terje Bratberg]] for øvrig at det er «bestridt av både eldre og nyere forskere» at Skule var ~~Tostens~~ sønn.		Skule og Kjetil var neppe sønner av grevinne Juditha, men trolig en dansk-engelsk kvinne. I ''[[Store norske leksikon]]'' skriver [[Terje Bratberg]] for øvrig at det er «bestridt av både eldre og nyere forskere» at Skule var Tostes sønn.

	Ikke desto mindre ble Skule Kongsfostre stamfar til [[Reinsætten]]. Han var far til [[Åsulv til Rein]], farfar til [[Guttorm til Rein]], farfars far til lendmann [[Bård Guttormsson]] (død [[1195]]), farfars farfar til kong [[Inge Bårdsson]] (død [[1217]]) og [[hertug]] [[Skule Bårdsson]] (død [[1240]]), og endelig farfars farfars far til dronning [[Margrete Skulesdatter]] (død [[1270]]).		Ikke desto mindre ble Skule Kongsfostre stamfar til [[Reinsætten]]. Han var far til [[Åsulv til Rein]], farfar til [[Guttorm til Rein]], farfars far til lendmann [[Bård Guttormsson]] (død [[1195]]), farfars farfar til kong [[Inge Bårdsson]] (død [[1217]]) og [[hertug]] [[Skule Bårdsson]] (død [[1240]]), og endelig farfars farfars far til dronning [[Margrete Skulesdatter]] (død [[1270]]).

	=== Kjetil Kroks etterkommere ===		=== Kjetil Kroks etterkommere ===
	Kjetil Krok ble av Olav III Kyrre gitt et godt giftermål i Hålogaland, beretter sagaen. Det er uklart om Kjetil giftet seg til gods eller fikk gods forlent fra kongen. Det er heller ikke kjent hvor Kjetil slo seg ned. Hans antatte etterkommere hadde imidlertid et gods med storgården Torgar, i dag Torget, som sete. Det er ukjent hvor omfattende godset var. Foruten jord i dagens Brønnøy og [[Sømna kommune]]r, herunder storgårdene ~~Indretorget, Ytretorget~~ og Sømnes, kan godset rimeligvis ha omfattet jord videre innover på [[Helgeland]], kanskje i det som i dag er [[Vefsn kommune\|Vefsn]], [[Grane kommune\|Grane]] og [[Hattfjelldal kommune]]r. Til godset hørte [[Leksikon:Finneskatt\|finneferden]].		Kjetil Krok ble av Olav III Kyrre gitt et godt giftermål i Hålogaland, beretter sagaen. Det er uklart om Kjetil giftet seg til gods eller fikk gods forlent fra kongen. Det er heller ikke kjent hvor Kjetil slo seg ned. Hans antatte etterkommere hadde imidlertid et gods med storgården Torgar, i dag Torget, som sete. Det er ukjent hvor omfattende godset var. Foruten jord i dagens Brønnøy og [[Sømna kommune]]r, herunder storgårdene Torget og Sømnes, kan godset rimeligvis ha omfattet jord videre innover på [[Helgeland]], kanskje i det som i dag er [[Vefsn kommune\|Vefsn]], [[Grane kommune\|Grane]] og [[Hattfjelldal kommune]]r (se [[Herøy halvfylke]]). Til godset hørte [[Leksikon:Finneskatt\|finneferden]].

	Slekten etter Kjetil Krok kjennes i dag som Viljalmsætten, hvor Viljalm er den gammelnorske utgaven av navnet William. Huset Godwin regnet seg som [[frende]]r av hertug Wilhelm av Normandie alias Vilhelm Erobreren, som i 1066 tok makten i England. Slektskapet lå i Vilhelm Erobrerens ekteskap med Mathilda av Flandern, brordatter av jarl Godwins kone Juditha av Flandern.		Slekten etter Kjetil Krok kjennes i dag som Viljalmsætten, hvor Viljalm er den gammelnorske utgaven av navnet William. Huset Godwin regnet seg som [[frende]]r av hertug Wilhelm av Normandie alias Vilhelm Erobreren, som i 1066 tok makten i England. Slektskapet lå i Vilhelm Erobrerens ekteskap med Mathilda av Flandern, brordatter av jarl Godwins kone Juditha av Flandern.

	Blant Kjetil Kroks mannlige etterkommere finner vi en hovedgren som satt på Torgar senest fra [[1130-årene]] til rundt [[1400]], et tidsrom på tre hundre år år. Utover hovedgrenen hadde Viljalmsætten med sikkerhet både døtre giftet seg inn i andre adelsslekter og yngre sønner som med århundrenes løp arvet (ytre) deler av ~~Brønnøygodset~~ og bosatte seg på andre deler av Helgeland.		Blant Kjetil Kroks mannlige etterkommere finner vi en hovedgren som satt på Torgar senest fra [[1130-årene]] til rundt [[1400]], et tidsrom på tre hundre år år. Utover hovedgrenen hadde Viljalmsætten med sikkerhet både døtre giftet seg inn i andre adelsslekter og yngre sønner som med århundrenes løp arvet (ytre) deler av Torgargodset og bosatte seg på andre deler av Helgeland.

	Vi kjenner til Viljalm til Torgar (død [[1139]]), som var lendmann under kong [[Sigurd Munn\|Sigurd II Haraldsson]]. Hans sønn eller kanskje sønnesønn var lendmann Viljalm til Torgar (død [[1184]]), som i 1184 falt i [[slaget ved Fimreite]] mot kong [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]]. Den sistnevntes sønn eller sønnesønn var trolig den Viljalm til Torgar som sist i [[1230-årene]] stilte seg bak hertug Skule Bårdsson i dennes kamp mot [[Håkon IV Håkonsson]] om Norges trone. Viljalms sønn var antakelig Viljalm, som i [[1292]] nevnes som kongens [[sendemann]] til [[Skottland]]s parlament.		Vi kjenner til Viljalm til Torgar (død [[1139]]), som var lendmann under kong [[Sigurd Munn\|Sigurd II Haraldsson]]. Hans sønn eller kanskje sønnesønn var lendmann Viljalm til Torgar (død [[1184]]), som i 1184 falt i [[slaget ved Fimreite]] mot kong [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]]. Den sistnevntes sønn eller sønnesønn var trolig den Viljalm til Torgar som sist i [[1230-årene]] stilte seg bak hertug Skule Bårdsson i dennes kamp mot [[Håkon IV Håkonsson]] om Norges trone. Viljalms sønn var antakelig Viljalm, som i [[1292]] nevnes som kongens [[sendemann]] til [[Skottland]]s parlament.
Linje 59:		Linje 59:
	*** '''Wulfnoth Godwinson''' †		*** '''Wulfnoth Godwinson''' †

	Fra Toste kan slekten følges i Norge. Det kan her gjentas av flere forskere mener at Skule Kongsfostre ikke kunne ha vært sønn av Toste~~. I følgende oversikt representerer «...» en eller flere udokumenterte personer~~.		Fra Toste kan slekten følges i Norge. Det kan her gjentas at flere forskere mener at Skule Kongsfostre ikke kunne ha vært sønn av Toste.

	* 1. '''Toste Godwinson''' (død 1066), jarl av Northumberland		* 1. '''Toste Godwinson''' (død 1066), jarl av Northumberland
Linje 66:		Linje 66:
	**** '''[[Guttorm til Rein]]'''		**** '''[[Guttorm til Rein]]'''
	***** '''[[Bård Guttormsson]] til Rein''' (død [[1195]]), lendmann		***** '''[[Bård Guttormsson]] til Rein''' (død [[1195]]), lendmann
	****** '''[[Inge Bårdsson]] (død [[1217]]), konge ~~av Norge~~		****** '''[[Inge Bårdsson]] (død [[1217]]), Norges konge
	****** '''[[Skule Bårdsson]] (død [[1240]]), hertug		****** '''[[Skule Bårdsson]] (død [[1240]]), hertug
	******* '''[[Margrete Skulesdatter]]''' (død [[1270]]), dronning av Norge		******* '''[[Margrete Skulesdatter]]''' (død [[1270]]), dronning av Norge
	*** ii. '''Ragnhild Skulesdatter''', g.m. Orm Sveinsson, farmor til [[Erling Skakke]]		*** ii. '''Ragnhild Skulesdatter''', g.m. Orm Sveinsson, farmor til [[Erling Skakke]]
	** b. '''Kjetil Krok Tostesson''', kanskje til Torgar på Helgeland		** b. '''Kjetil Krok Tostesson''', kanskje til Torgar på Helgeland, trolig far til:
	*** i. '''Viljalm til Torgar''' (død 1139), lendmann under kong Sigurd II Haraldsson; far eller farfar til:
	~~**~~ '''Viljalm til Torgar''' (død 1184), lendmann under kong Magnus V Erlingsson; far eller farfar til:		* '''Viljalm til Torgar''' (død 1139), lendmann under kong Sigurd II Haraldsson; trolig far eller farfar til:
	~~***~~ '''Viljalm til Torgar''' (nevnes i 1230-årene), alliert med hertug Skule Bårdsson		* '''Viljalm til Torgar''' (død 1184), lendmann under kong Magnus V Erlingsson; trolig far eller farfar til:
	~~****~~ '''Viljalm til Torgar''', i [[1292]] [[sendemann]] til [[Skottland]].		* '''Viljalm til Torgar''' (nevnes i 1230-årene), alliert med hertug Skule Bårdsson (se over)
	******* ...		* '''Viljalm til Torgar''', i [[1292]] [[sendemann]] til [[Skottland]], kanskje g.m. Brynhild
	~~******~~ '''Kolbein Viljalmsson''' (nevnes rundt 1330)		* '''Kolbein Viljalmsson''' (nevnes rundt 1330)
			* '''Eirik Viljalmsson''' (nevnes 1334-1336), g.m. Cecilia Håkonsdotter, far sysselmann Håkon Ogmundsson [Bolt?]

	=== Kognatisk avstamning ===		=== Kognatisk avstamning ===
	Rimeligvis var Kjetil Krok også kognatisk forfar til flere adelsslekter på Helgeland. I boken ''Fra Brønnøys fortid'' (1994:60) poengterer Lorentz Ulrik Pedersen navnelikheten mellom Kjetil Krok (levde antakelig frem til rundt 1100) og [[Kjetil Fluga]] til Tjøtta (falt i slaget på Fimreite i 1184).		Rimeligvis var Kjetil Krok også kognatisk forfar til flere adelsslekter på Helgeland. I boken ''Fra Brønnøys fortid'' (1994: 60) poengterer Lorentz Ulrik Pedersen navnelikheten mellom Kjetil Krok (levde antakelig frem til rundt 1100) og [[Kjetil Fluga]] til Tjøtta (falt i slaget på Fimreite i 1184).

			En stormannsætt i [[Valdres]] på [[1300-tallet]] skal ha vært Kjetil Kroks etterkommere. Dette var sannsynligvis gjennom kvinneledd, og navnet til [[riksråd]] [[Pål Eriksson]]s kone – Sigrid Håreksdotter – mer enn antyder et helgelandsk opphav, jevnfør aristokrater som [[Hårek på Tjøtta]] og [[Sigrid på Sandnes]], den sistnevnte gift med Bård Brynjulvsson til Torgar og deretter med Torolv Kveldulvsson til Torgar. Fra Johannes T. Nepstads bok ''Riksråd Paal Eriksens ætt i Valdres'' (1962: 10):

			: ''Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter GJertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.''

	~~En stormannsætt~~ i ~~[[Valdres]] skal ha vært Kjetil Kroks etterkommere~~. ~~Dette var sannsynligvis gjennom kvinneledd~~, og ~~navnet~~ til [[~~riksråd~~]] ~~[[Pål Eriksson]]s kone –~~ Sigrid ~~Håreksdotter – mer enn antyder et helgelandsk opphav~~, ~~jevnfør aristokrater~~ som ~~[[Hårek~~ på ~~Tjøtta]]~~ og ~~[[Sigrid~~ på ~~Sandnes]], den sistnevnte gift med Bård Brynjulvsson til Torgar og deretter med Torolv Kveldulvsson til Torgar~~.		I erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens Hallandsfar, hans kone Eline Kristiansdotter av slekten Aspa og deres sønn Olav Jensson frem et krav til Togargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Engebrekt. I ''[[Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'' (XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==