Villa Grande - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T08:04:00Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 08:04
Linje 34:		Linje 34:

	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]

PaulVIF på 2. apr. 2020 kl. 15:35

2020-04-02T15:35:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 15:35
Linje 5:		Linje 5:
	Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)\|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude>		Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)\|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude>

	Våren [[1941]] ble eiendommen overført til [[Innenriksdepartementet]] etter et initiativ av [[De kommissariske statsråder\|den kommissariske statsråden]] [[Albert Viljam Hagelin]], da [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene forventet etter ~~forgandlinger~~ med Berlin, at [[Vidkun Quisling]] snart kunne tiltre som statsleder. Det ble da igangsatt fullføringen av innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm K. Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Det tok nesten et år å ferdigstille hele innredningsprosjektet med sine 82 ulike rom. Quisling tiltrådte som såkalt [[ministerpresident]] ved [[Statsakten på Akershus]] 1. februar 1942 og han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet ''[[Gimle]]'' etter stedet hvor menneskene i følge [[norrøn mytologi]] skulle bo etter [[Ragnarok]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.		Våren [[1941]] ble eiendommen overført til [[Innenriksdepartementet]] etter et initiativ av [[De kommissariske statsråder\|den kommissariske statsråden]] [[Albert Viljam Hagelin]], da [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene forventet etter forhandlinger med Berlin, at [[Vidkun Quisling]] snart kunne tiltre som statsleder. Det ble da igangsatt fullføringen av innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm K. Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Det tok nesten et år å ferdigstille hele innredningsprosjektet med sine 82 ulike rom. Quisling tiltrådte som såkalt [[ministerpresident]] ved [[Statsakten på Akershus]] 1. februar 1942 og han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet ''[[Gimle]]'' etter stedet hvor menneskene i følge [[norrøn mytologi]] skulle bo etter [[Ragnarok]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.

	Etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].		Etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].

PaulVIF på 2. apr. 2020 kl. 15:33

2020-04-02T15:33:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 15:33
Linje 5:		Linje 5:
	Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)\|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude>		Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)\|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude>

	I [[1941]] ble eiendommen ~~så overtatt~~ av Quisling, som ~~fikk fullført~~ innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm K. Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. ~~Han~~ bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet ''[[Gimle]]'' etter stedet hvor menneskene i følge [[norrøn mytologi]] skulle bo etter [[Ragnarok]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.		Våren [[1941]] ble eiendommen overført til [[Innenriksdepartementet]] etter et initiativ av [[De kommissariske statsråder\|den kommissariske statsråden]] [[Albert Viljam Hagelin]], da [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene forventet etter forgandlinger med Berlin, at [[Vidkun Quisling]] snart kunne tiltre som statsleder. Det ble da igangsatt fullføringen av innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm K. Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Det tok nesten et år å ferdigstille hele innredningsprosjektet med sine 82 ulike rom. Quisling tiltrådte som såkalt [[ministerpresident]] ved [[Statsakten på Akershus]] 1. februar 1942 og han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet ''[[Gimle]]'' etter stedet hvor menneskene i følge [[norrøn mytologi]] skulle bo etter [[Ragnarok]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.

	Etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].		Etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].

PaulVIF: /* Litteratur */

2020-04-02T15:24:15Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 15:24
Linje 26:		Linje 26:

	* [http://www.ra.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2948 Riksantikvarens fredningsvedtak] (lenke til Word-dokument på siden)		* [http://www.ra.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2948 Riksantikvarens fredningsvedtak] (lenke til Word-dokument på siden)
	* [~~http~~://www.hlsenteret.no/om/villa-grande HL-senterets hjemmeside]		* [https://www.hlsenteret.no/om/villa-grande/ HL-senterets hjemmeside]
	* [https://www.statsbygg.no/globalassets/files/publikasjoner/ferdigmeldinger/643_villagrande.pdf Villa Grande] på Statsbyggs hjemmeside.		* [https://www.statsbygg.no/globalassets/files/publikasjoner/ferdigmeldinger/643_villagrande.pdf Villa Grande] på Statsbyggs hjemmeside.

PaulVIF: /* Litteratur */ lenkefiks

2020-04-02T15:23:45Z

Litteratur: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 15:23
Linje 27:		Linje 27:
	* [http://www.ra.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2948 Riksantikvarens fredningsvedtak] (lenke til Word-dokument på siden)		* [http://www.ra.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2948 Riksantikvarens fredningsvedtak] (lenke til Word-dokument på siden)
	* [http://www.hlsenteret.no/om/villa-grande HL-senterets hjemmeside]		* [http://www.hlsenteret.no/om/villa-grande HL-senterets hjemmeside]
	* [~~http~~://www.statsbygg.no/~~Prosjekter-og-eiendommer~~/~~Eiendommer~~/~~Region-ost~~/~~00778-Villa-Grande-Oslo~~/ Villa Grande] på Statsbyggs hjemmeside.		* [https://www.statsbygg.no/globalassets/files/publikasjoner/ferdigmeldinger/643_villagrande.pdf Villa Grande] på Statsbyggs hjemmeside.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF på 31. mar. 2020 kl. 18:52

2020-03-31T18:52:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 18:52
Linje 5:		Linje 5:
	Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)\|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude>		Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)\|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude>

	I [[1941]] ble eiendommen så overtatt av Quisling, som fikk fullført innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm K. Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet ''[[Gimle]]'' etter ~~gudenes bolig~~ i [[norrøn mytologi]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.		I [[1941]] ble eiendommen så overtatt av Quisling, som fikk fullført innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm K. Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet ''[[Gimle]]'' etter stedet hvor menneskene i følge [[norrøn mytologi]] skulle bo etter [[Ragnarok]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.

	Etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].		Etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].

PaulVIF på 31. mar. 2020 kl. 18:50

2020-03-31T18:50:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 18:50
Linje 5:		Linje 5:
	Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)\|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude>		Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)\|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude>

	I [[1941]] ble eiendommen så overtatt av Quisling, som fikk fullført innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm K. Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet Gimle etter gudenes bolig i [[norrøn mytologi]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.		I [[1941]] ble eiendommen så overtatt av Quisling, som fikk fullført innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm K. Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet ''[[Gimle]]'' etter gudenes bolig i [[norrøn mytologi]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.

	Etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].		Etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].

PaulVIF på 19. des. 2019 kl. 20:53

2019-12-19T20:53:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 20:53
Linje 5:		Linje 5:
	Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)\|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude>		Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)\|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude>

	I [[1941]] ble eiendommen så overtatt av Quisling, som fikk fullført innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet Gimle etter gudenes bolig i [[norrøn mytologi]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.		I [[1941]] ble eiendommen så overtatt av Quisling, som fikk fullført innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm K. Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet Gimle etter gudenes bolig i [[norrøn mytologi]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.

	Etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].		Etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].

Kallrustad: retter utdrag

2018-08-03T08:22:29Z

retter utdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2018 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Villa Grande 2008.jpg\|Villa Grande i 2008\|Espen Solberg}}		<onlyinclude>{{thumb\|Villa Grande 2008.jpg\|Villa Grande i 2008.\|Espen Solberg}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>{{thumb\|Trapp Villa Grande Bygdøy.jpg\|Trapp i Villa Grande.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2007)		{{thumb\|Trapp Villa Grande Bygdøy.jpg\|Trapp i Villa Grande.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2007)}}
	}}		<onlyinclude>'''[[Villa Grande]]''', [[Huk aveny]] 56, er en eiendom med standsmessig villa med 82 værelser og brutto gulvareal på omkring 3420 kvadratmeter i nordisk romantisk stil på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Den er særlig kjent for å ha vært førerbolig for [[Vidkun Quisling]] under [[andre verdenskrig]], da under navnet ''Gimle''.
	'''[[Villa Grande]]''', [[Huk aveny]] 56, er en eiendom med standsmessig villa med 82 værelser og brutto gulvareal på omkring 3420 kvadratmeter i nordisk romantisk stil på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Den er særlig kjent for å ha vært førerbolig for [[Vidkun Quisling]] under [[andre verdenskrig]], da under navnet ''Gimle''.

	Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)\|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.		Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)\|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude>

	I [[1941]] ble eiendommen så overtatt av Quisling, som fikk fullført innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet Gimle etter gudenes bolig i [[norrøn mytologi]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.~~</onlyinclude>~~		I [[1941]] ble eiendommen så overtatt av Quisling, som fikk fullført innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet Gimle etter gudenes bolig i [[norrøn mytologi]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.

	Etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].		Etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].

PaulVIF på 19. des. 2017 kl. 20:05

2017-12-19T20:05:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2017 kl. 20:05
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Villa Grande]]''', [[Huk aveny]] 56, er en eiendom med standsmessig villa med 82 værelser og brutto gulvareal på omkring 3420 kvadratmeter i nordisk romantisk stil på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Den er særlig kjent for å ha vært førerbolig for [[Vidkun Quisling]] under [[andre verdenskrig]], da under navnet ''Gimle''.		'''[[Villa Grande]]''', [[Huk aveny]] 56, er en eiendom med standsmessig villa med 82 værelser og brutto gulvareal på omkring 3420 kvadratmeter i nordisk romantisk stil på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Den er særlig kjent for å ha vært førerbolig for [[Vidkun Quisling]] under [[andre verdenskrig]], da under navnet ''Gimle''.

	Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. ~~Bygget~~ ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)\|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.		Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)\|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.

	I [[1941]] ble eiendommen så overtatt av Quisling, som fikk fullført innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet Gimle etter gudenes bolig i [[norrøn mytologi]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.</onlyinclude>		I [[1941]] ble eiendommen så overtatt av Quisling, som fikk fullført innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet Gimle etter gudenes bolig i [[norrøn mytologi]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 15:35
Linje 5:		Linje 5:
	Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)\|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude>		Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)\|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude>

	Våren [[1941]] ble eiendommen overført til [[Innenriksdepartementet]] etter et initiativ av [[De kommissariske statsråder\|den kommissariske statsråden]] [[Albert Viljam Hagelin]], da [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene forventet etter ~~forgandlinger~~ med Berlin, at [[Vidkun Quisling]] snart kunne tiltre som statsleder. Det ble da igangsatt fullføringen av innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm K. Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Det tok nesten et år å ferdigstille hele innredningsprosjektet med sine 82 ulike rom. Quisling tiltrådte som såkalt [[ministerpresident]] ved [[Statsakten på Akershus]] 1. februar 1942 og han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet ''[[Gimle]]'' etter stedet hvor menneskene i følge [[norrøn mytologi]] skulle bo etter [[Ragnarok]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.		Våren [[1941]] ble eiendommen overført til [[Innenriksdepartementet]] etter et initiativ av [[De kommissariske statsråder\|den kommissariske statsråden]] [[Albert Viljam Hagelin]], da [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene forventet etter forhandlinger med Berlin, at [[Vidkun Quisling]] snart kunne tiltre som statsleder. Det ble da igangsatt fullføringen av innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm K. Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Det tok nesten et år å ferdigstille hele innredningsprosjektet med sine 82 ulike rom. Quisling tiltrådte som såkalt [[ministerpresident]] ved [[Statsakten på Akershus]] 1. februar 1942 og han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet ''[[Gimle]]'' etter stedet hvor menneskene i følge [[norrøn mytologi]] skulle bo etter [[Ragnarok]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.

	Etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].		Etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].