Vinger kommune - Sideversjonshistorikk

Per tore på 20. apr. 2023 kl. 12:15

2023-04-20T12:15:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 12:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vinger kommune]]''' i [[Hedmark]] ble oppretta i 1838 ut fra [[Vinger prestegjeld]] med et areal på 499 km<sup>2</sup>. Kommunen hadde navn etter bygda [[Vinger]], og omfatta [[Vinger sokn]] og [[Austmarka sokn]].		'''[[Vinger kommune]]''' i [[Hedmark]] ble oppretta i 1838 ut fra [[Vinger prestegjeld]] med et areal på 499 km<sup>2</sup>. Kommunen hadde navn etter bygda [[Vinger]], og omfatta [[Vinger sokn]] og [[Austmarka sokn]].
	{{thumb\|572 Vinger kinematograf - no-nb digifoto 20150803 00248 bldsa PK28522.jpg\|Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell. {{Byline\|Ukjent\|1924-29}}}}		{{thumb\|572 Vinger kinematograf - no-nb digifoto 20150803 00248 bldsa PK28522.jpg\|Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell. {{Byline\|Ukjent\|1924-29}}}}
	Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt Langeland Øvre i Vinger kommune avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra [[Kongsvinger festning]] og ned til [[Glomma]]. Etter at [[Grensebanen]] var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen på sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at [[Kongsvinger stasjon]] ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger.		Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt Langeland Øvre i Vinger kommune avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra [[Kongsvinger festning]] og ned til [[Glomma]]. Etter at [[Grensebanen]] var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen på sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at [[Kongsvinger stasjon]] fra da av ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger.

	Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.		Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T10:31:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 10:31
Linje 104:		Linje 104:
	[[Kategori:Etableringer i 1838]]		[[Kategori:Etableringer i 1838]]
	[[Kategori:Opphør i 1964]]		[[Kategori:Opphør i 1964]]
			{{bm}}

Per tore: Lagt inn bilde.

2022-11-04T09:17:13Z

Lagt inn bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2022 kl. 09:17
Linje 10:		Linje 10:
	== Ordførere i Vinger kommune ==		== Ordførere i Vinger kommune ==
	Tabellen viser funksjonsperiode og navn på ordførere i Vinger fra innføringen av formannskapslovene i 1837 og fram til etableringen av storkommunen Kongsvinger i 1964.		Tabellen viser funksjonsperiode og navn på ordførere i Vinger fra innføringen av formannskapslovene i 1837 og fram til etableringen av storkommunen Kongsvinger i 1964.
			{{thumb\|Ivar Færder (1886-1968) ordfører i Vinger.jpg\|Ivar Færder, ordfører i Vinger kommune i tre perioder. Maleri av K. M Førland (1956).}}
	{{thumb\|Tjernsberg Einar (1899-1966) ordfører i Vinger.jpg\|Einar Tjernsberg, siste ordfører i Vinger kommune. Maleri av K. M Førland (1956).}}		{{thumb\|Tjernsberg Einar (1899-1966) ordfører i Vinger.jpg\|Einar Tjernsberg, siste ordfører i Vinger kommune. Maleri av K. M Førland (1956).}}
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Per tore på 4. nov. 2022 kl. 09:06

2022-11-04T09:06:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2022 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vinger kommune]]''' i [[Hedmark]] ble oppretta i 1838 ut fra [[Vinger prestegjeld]] med et areal på 499 km<sup>2</sup>. Kommunen hadde navn etter bygda [[Vinger]], og omfatta [[Vinger sokn]] og [[Austmarka sokn]].		'''[[Vinger kommune]]''' i [[Hedmark]] ble oppretta i 1838 ut fra [[Vinger prestegjeld]] med et areal på 499 km<sup>2</sup>. Kommunen hadde navn etter bygda [[Vinger]], og omfatta [[Vinger sokn]] og [[Austmarka sokn]].
	{{thumb\|572 Vinger kinematograf - no-nb digifoto 20150803 00248 bldsa PK28522.jpg\|Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell. {{Byline\|Ukjent\|1924-29}}}}		{{thumb\|572 Vinger kinematograf - no-nb digifoto 20150803 00248 bldsa PK28522.jpg\|Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell. {{Byline\|Ukjent\|1924-29}}}}
	Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt Langeland Øvre i Vinger avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra [[Kongsvinger festning]] og ned til [[Glomma]]. Etter at [[Grensebanen]] var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen på sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at [[Kongsvinger stasjon]] ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger.		Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt Langeland Øvre i Vinger kommune avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra [[Kongsvinger festning]] og ned til [[Glomma]]. Etter at [[Grensebanen]] var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen på sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at [[Kongsvinger stasjon]] ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger.

	Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.		Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.

Per tore: /* Ordførere i Vinger kommune */

2022-11-01T08:35:23Z

Ordførere i Vinger kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 08:35
Linje 36:		Linje 36:
	\|Mentz Rynning (1807−1882)		\|Mentz Rynning (1807−1882)
	\|-		\|-
	\|~~1870~~ - ~~1870~~		\|1869 - 1871
	\|Peter Holm (1812–1876)		\|Peter Holm (1812–1876)
	\|-		\|-

Per tore: /* Ordførere i Vinger kommune */

2022-11-01T08:32:03Z

Ordførere i Vinger kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 08:32
Linje 21:		Linje 21:
	\|[[Michael Strøm Lie (1807−1852)]]		\|[[Michael Strøm Lie (1807−1852)]]
	\|-		\|-
	\|~~1844~~ - 1847		\|1843 - 1847
	\|Mentz Rynning		\|Mentz Rynning (1807−1882)
	\|-		\|-
	\|1847 - 1852		\|1847 - 1852
Linje 34:		Linje 34:
	\|-		\|-
	\|1859 - 1869		\|1859 - 1869
	\|Mentz Rynning		\|Mentz Rynning (1807−1882)
	\|-		\|-
	\|1870 - 1870		\|1870 - 1870

Per tore på 30. okt. 2022 kl. 08:35

2022-10-30T08:35:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2022 kl. 08:35
Linje 28:		Linje 28:
	\|-		\|-
	\|1853 - 1854		\|1853 - 1854
	\|~~Sigvald~~ Rynning (1809–1871)		\|Sigvard Rynning (1809–1871)
	\|-		\|-
	\|1855 - 1859		\|1855 - 1859

Per tore på 30. okt. 2022 kl. 08:31

2022-10-30T08:31:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2022 kl. 08:31
Linje 28:		Linje 28:
	\|-		\|-
	\|1853 - 1854		\|1853 - 1854
	\|Sigvald Rynning (~~d.1871~~)		\|Sigvald Rynning (1809–1871)
	\|-		\|-
	\|1855 - 1859		\|1855 - 1859

Per tore på 26. okt. 2022 kl. 09:25

2022-10-26T09:25:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2022 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Vinger kommune]]''' i [[Hedmark]] ble oppretta i 1838 ut fra [[Vinger prestegjeld]] med et areal på 499 km<sup>2</sup>. Kommunen hadde navn etter bygda [[Vinger]], og omfatta [[Vinger sokn]] og [[Austmarka sokn]].
	{{thumb\|572 Vinger kinematograf - no-nb digifoto 20150803 00248 bldsa PK28522.jpg\|Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell. {{Byline\|Ukjent\|1924-29}}}}		{{thumb\|572 Vinger kinematograf - no-nb digifoto 20150803 00248 bldsa PK28522.jpg\|Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell. {{Byline\|Ukjent\|1924-29}}}}
	'''[[Vinger kommune]]''' i [[Hedmark]] ble oppretta i 1838 ut fra [[Vinger prestegjeld]] med et areal på 499 km<sup>2</sup>. Kommunen hadde navn etter bygda [[Vinger]], og omfatta [[Vinger sokn]] og [[Austmarka sokn]].

	Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt Langeland Øvre i Vinger avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra [[Kongsvinger festning]] og ned til [[Glomma]]. Etter at [[Grensebanen]] var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen på sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at [[Kongsvinger stasjon]] ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger.		Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt Langeland Øvre i Vinger avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra [[Kongsvinger festning]] og ned til [[Glomma]]. Etter at [[Grensebanen]] var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen på sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at [[Kongsvinger stasjon]] ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger.

Per tore: Gjort noen endringer og tilføyelser.

2022-10-26T09:24:15Z

Gjort noen endringer og tilføyelser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2022 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|572 Vinger kinematograf - no-nb digifoto 20150803 00248 bldsa PK28522.jpg\|Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell. {{Byline\|Ukjent\|1924-29}}}}		{{thumb\|572 Vinger kinematograf - no-nb digifoto 20150803 00248 bldsa PK28522.jpg\|Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell. {{Byline\|Ukjent\|1924-29}}}}
	'''[[Vinger kommune]]''' i [[Hedmark]] ble oppretta i 1838 ut fra [[Vinger prestegjeld]] med et areal på 499 km<sup>2</sup>. Kommunen hadde navn etter bygda [[Vinger]], og omfatta [[Vinger sokn]] og [[Austmarka sokn]].		'''[[Vinger kommune]]''' i [[Hedmark]] ble oppretta i 1838 ut fra [[Vinger prestegjeld]] med et areal på 499 km<sup>2</sup>. Kommunen hadde navn etter bygda [[Vinger]], og omfatta [[Vinger sokn]] og [[Austmarka sokn]].

	Kongsvinger ~~by ble utskilt~~ fra ~~Vinger kommune i~~ 1855, og ~~1876~~ ble ~~nok et område utskilt~~, nå på ~~sørsida~~ av Glomma. ~~Etter dette var byens areal økte til~~ 0,8 km<sup>2</sup>. Vinger kirke ~~ble liggende i Vinger kommune~~, og da Kongsvinger folkeskole ~~ble bygd~~ i 1925, ~~ble~~ også den ~~plassert~~ i Vinger.		Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt Langeland Øvre i Vinger avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra [[Kongsvinger festning]] og ned til [[Glomma]]. Etter at [[Grensebanen]] var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen på sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at [[Kongsvinger stasjon]] ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger.

			Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.

			Eidskog ble utskilt fra Vinger som egen kommune i 1861. Etter dette grenset Vinger til kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Brandval i Hedmark fylke samt Eda og Torsby i Wärmlands län.

	I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune\|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].		I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune\|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].