Vinterkrigen - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2: /* Kjente frivillige */

2023-06-09T12:25:38Z

Kjente frivillige

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2023 kl. 12:25
Linje 11:		Linje 11:
	* [[Per Blindheim]] (1917–1943), sabotør i [[Kompani Linge]].		* [[Per Blindheim]] (1917–1943), sabotør i [[Kompani Linge]].
	* [[Lorentz Christopher Brun]] (1918–1940), falt under felttoget i 1940.		* [[Lorentz Christopher Brun]] (1918–1940), falt under felttoget i 1940.
			* [[Abraham Johan Christensen]] (1891–1940), én av to nordmenn som falt i Vinterkrigen.
	* [[Frithjof Meyer Haugland]] (1916–1943), telegrafist i [[Kompani Linge]].		* [[Frithjof Meyer Haugland]] (1916–1943), telegrafist i [[Kompani Linge]].
	* [[Fredrik Kayser]] (1918–2009), sabotør i [[Kompani Linge]].		* [[Fredrik Kayser]] (1918–2009), sabotør i [[Kompani Linge]].

Cnyborg på 27. jan. 2020 kl. 06:57

2020-01-27T06:57:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2020 kl. 06:57
Linje 19:		Linje 19:

	[[Martin Hjelmen]] står i en særstilling; som en av svært få nordmenn var han involvert i sabotasje bak de finske linjene til fordel for Sovjetunionen.		[[Martin Hjelmen]] står i en særstilling; som en av svært få nordmenn var han involvert i sabotasje bak de finske linjene til fordel for Sovjetunionen.

			==Fortsettelseskrigen==

			Omkring femten måneder etter Vinterkrigens slutt, i juli 1941, gikk Sovjetunionen igjen til angrep på Finland. Dette utløste [[den finske fortsettelseskrigen]], som ble avslutta med våpenstillstand i september 1944.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Cnyborg på 5. des. 2019 kl. 07:03

2019-12-05T07:03:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 07:03
Linje 4:		Linje 4:

	<onlyinclude>Da krigen brøt ut, var den norske regjeringen forsiktig, men pressen og opinionen støttet Finland fullt ut. 895 nordmenn kjempet som frivillige på finsk side, sammen med mange fra andre land som meldte seg til tjeneste. Det var en utbredt oppfatning at Finlands sak var Norges sak. Kort tid etter at de frivillige ble dimittert ble Norge [[angrepet på Norge 1940\|angrepet av Tyskland]]. </onlyinclude> Dette førte til at en del fikk et annet syn på krigen. Enkelte av de frivillige valgte å fortsette «kampen mot bolsjevismen»; noen av dem meldte seg som [[frontkjempere]] i tysk tjeneste. Andre følte at de hadde gjort det riktige ut fra de opplysningene de hadde, men at de nok ville valgt annerledes om de hadde kjent til de bakenforliggende årsaker til krigen. [[Max Manus]] omtaler det i sin bok ''Det vil helst gå godt'' som at pressen hadde villedet folk. Det var også bitterhet blant mange av de frivillige over at Norge var i ferd med å gi opp etter minimal motstand mot tyskerne, mens de selv hadde kjempet under ekstreme forhold til Finlands og Norges sak.		<onlyinclude>Da krigen brøt ut, var den norske regjeringen forsiktig, men pressen og opinionen støttet Finland fullt ut. 895 nordmenn kjempet som frivillige på finsk side, sammen med mange fra andre land som meldte seg til tjeneste. Det var en utbredt oppfatning at Finlands sak var Norges sak. Kort tid etter at de frivillige ble dimittert ble Norge [[angrepet på Norge 1940\|angrepet av Tyskland]]. </onlyinclude> Dette førte til at en del fikk et annet syn på krigen. Enkelte av de frivillige valgte å fortsette «kampen mot bolsjevismen»; noen av dem meldte seg som [[frontkjempere]] i tysk tjeneste. Andre følte at de hadde gjort det riktige ut fra de opplysningene de hadde, men at de nok ville valgt annerledes om de hadde kjent til de bakenforliggende årsaker til krigen. [[Max Manus]] omtaler det i sin bok ''Det vil helst gå godt'' som at pressen hadde villedet folk. Det var også bitterhet blant mange av de frivillige over at Norge var i ferd med å gi opp etter minimal motstand mot tyskerne, mens de selv hadde kjempet under ekstreme forhold til Finlands og Norges sak.

			I tillegg til at nordmenn reiste til Finland som frivillige var det også mye dugnadsarbeid i Norge. Blant annet ble det strikka varme sokker, votter og hetter – dette er grunnen til at vi kaller heldekkende hodeplagg [[finlandshette]].

	==Kjente frivillige==		==Kjente frivillige==

Cnyborg: bilde

2019-05-08T13:36:08Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2019 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vinterkrigen norske frivillige.jpg\|Norske frivillige under Vinterkrigen\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vinterkrigen norske frivillige.jpg\|Norske frivillige under Vinterkrigen\|Ukjent}}
			{{thumb\|Finlandskrigen berørte Harstad Mandskor e.jpg\|Det ble mange innsamlinger rundt om i landet – her annonse for en konsert med flere kor i Harstad til inntekt for Finlands Røde Kors i januar 1940.}}
	'''[[Vinterkrigen]]''' var en krig mellom [[Finland]] og [[Sovjetunionen]] som varte fra [[30. november]] [[1939]] til [[13. mars]] [[1940]]. Finland kjempet en innbitt kamp mot overmakten. I fredsavtalen måtte Finland avstå omkring ti prosent av sitt territorium og tjue prosent av sin industrielle kapasitet. Dette var et nederlag, men i forhold til hva andre land opplevde i samme periode, vitner det om en enorm kampvilje og -evne fra finsk side. </onlyinclude>		'''[[Vinterkrigen]]''' var en krig mellom [[Finland]] og [[Sovjetunionen]] som varte fra [[30. november]] [[1939]] til [[13. mars]] [[1940]]. Finland kjempet en innbitt kamp mot overmakten. I fredsavtalen måtte Finland avstå omkring ti prosent av sitt territorium og tjue prosent av sin industrielle kapasitet. Dette var et nederlag, men i forhold til hva andre land opplevde i samme periode, vitner det om en enorm kampvilje og -evne fra finsk side. </onlyinclude>

Cnyborg: /* Kjente frivillige */

2019-01-08T08:57:37Z

Kjente frivillige

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 08:57
Linje 8:		Linje 8:
	* [[Per Blindheim]] (1917–1943), sabotør i [[Kompani Linge]].		* [[Per Blindheim]] (1917–1943), sabotør i [[Kompani Linge]].
	* [[Lorentz Christopher Brun]] (1918–1940), falt under felttoget i 1940.		* [[Lorentz Christopher Brun]] (1918–1940), falt under felttoget i 1940.
			* [[Frithjof Meyer Haugland]] (1916–1943), telegrafist i [[Kompani Linge]].
	* [[Fredrik Kayser]] (1918–2009), sabotør i [[Kompani Linge]].		* [[Fredrik Kayser]] (1918–2009), sabotør i [[Kompani Linge]].
	* [[Leif Andreas Larsen (1906–1990)\|Shetlands-Larsen]] (1906–1990), skipper i [[Shetlandsgjengen]].		* [[Leif Andreas Larsen (1906–1990)\|Shetlands-Larsen]] (1906–1990), skipper i [[Shetlandsgjengen]].

Siri J: /* Litteratur */ internlenke

2017-07-20T16:30:47Z

Litteratur: internlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2017 kl. 16:30
Linje 26:		Linje 26:
	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Vinterkrigen «Vinterkrigen»] på no.wikipedia.org		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Vinterkrigen «Vinterkrigen»] på no.wikipedia.org
	* {{Manus 1946 1}}.		* {{Manus 1946 1}}.
	* Tidemand-Johannessen, Birger: ''Den kalde fronten''. Oslo: Cappelen, 2000. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014120408073}}.		* [[Tidemand-Johannessen, Birger]]: ''Den kalde fronten''. Oslo: Cappelen, 2000. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014120408073}}.

	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]

Cnyborg på 18. apr. 2016 kl. 12:29

2016-04-18T12:29:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2016 kl. 12:29
Linje 3:		Linje 3:

	<onlyinclude>Da krigen brøt ut, var den norske regjeringen forsiktig, men pressen og opinionen støttet Finland fullt ut. 895 nordmenn kjempet som frivillige på finsk side, sammen med mange fra andre land som meldte seg til tjeneste. Det var en utbredt oppfatning at Finlands sak var Norges sak. Kort tid etter at de frivillige ble dimittert ble Norge [[angrepet på Norge 1940\|angrepet av Tyskland]]. </onlyinclude> Dette førte til at en del fikk et annet syn på krigen. Enkelte av de frivillige valgte å fortsette «kampen mot bolsjevismen»; noen av dem meldte seg som [[frontkjempere]] i tysk tjeneste. Andre følte at de hadde gjort det riktige ut fra de opplysningene de hadde, men at de nok ville valgt annerledes om de hadde kjent til de bakenforliggende årsaker til krigen. [[Max Manus]] omtaler det i sin bok ''Det vil helst gå godt'' som at pressen hadde villedet folk. Det var også bitterhet blant mange av de frivillige over at Norge var i ferd med å gi opp etter minimal motstand mot tyskerne, mens de selv hadde kjempet under ekstreme forhold til Finlands og Norges sak.		<onlyinclude>Da krigen brøt ut, var den norske regjeringen forsiktig, men pressen og opinionen støttet Finland fullt ut. 895 nordmenn kjempet som frivillige på finsk side, sammen med mange fra andre land som meldte seg til tjeneste. Det var en utbredt oppfatning at Finlands sak var Norges sak. Kort tid etter at de frivillige ble dimittert ble Norge [[angrepet på Norge 1940\|angrepet av Tyskland]]. </onlyinclude> Dette førte til at en del fikk et annet syn på krigen. Enkelte av de frivillige valgte å fortsette «kampen mot bolsjevismen»; noen av dem meldte seg som [[frontkjempere]] i tysk tjeneste. Andre følte at de hadde gjort det riktige ut fra de opplysningene de hadde, men at de nok ville valgt annerledes om de hadde kjent til de bakenforliggende årsaker til krigen. [[Max Manus]] omtaler det i sin bok ''Det vil helst gå godt'' som at pressen hadde villedet folk. Det var også bitterhet blant mange av de frivillige over at Norge var i ferd med å gi opp etter minimal motstand mot tyskerne, mens de selv hadde kjempet under ekstreme forhold til Finlands og Norges sak.

			==Kjente frivillige==

			* [[Per Blindheim]] (1917–1943), sabotør i [[Kompani Linge]].
			* [[Lorentz Christopher Brun]] (1918–1940), falt under felttoget i 1940.
			* [[Fredrik Kayser]] (1918–2009), sabotør i [[Kompani Linge]].
			* [[Leif Andreas Larsen (1906–1990)\|Shetlands-Larsen]] (1906–1990), skipper i [[Shetlandsgjengen]].
			* [[Kolbein Lauring]] (1914–1987), sabotør i [[Oslogjengen]].
			* [[Max Manus]] (1914–1996), sabotør i [[Kompani Linge]]/[[Oslogjengen]].
			* [[Karl A. Marthinsen]] (1896–1945), politigeneral.

			[[Martin Hjelmen]] står i en særstilling; som en av svært få nordmenn var han involvert i sabotasje bak de finske linjene til fordel for Sovjetunionen.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Aslak Kittelsen: /* Litteratur */

2015-11-11T23:42:20Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2015 kl. 23:42
Linje 13:		Linje 13:

	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Vinterkrigen «Vinterkrigen»] på no.wikipedia.org		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Vinterkrigen «Vinterkrigen»] på no.wikipedia.org
	* {{Manus 1946 1}}		* {{Manus 1946 1}}.
			* Tidemand-Johannessen, Birger: ''Den kalde fronten''. Oslo: Cappelen, 2000. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014120408073}}.

	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]

Kallrustad: Bilde fra Sandudden begravningsplats, Helsingfors.

2015-06-02T10:28:25Z

Bilde fra Sandudden begravningsplats, Helsingfors.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2015 kl. 10:28
Linje 3:		Linje 3:

	<onlyinclude>Da krigen brøt ut, var den norske regjeringen forsiktig, men pressen og opinionen støttet Finland fullt ut. 895 nordmenn kjempet som frivillige på finsk side, sammen med mange fra andre land som meldte seg til tjeneste. Det var en utbredt oppfatning at Finlands sak var Norges sak. Kort tid etter at de frivillige ble dimittert ble Norge [[angrepet på Norge 1940\|angrepet av Tyskland]]. </onlyinclude> Dette førte til at en del fikk et annet syn på krigen. Enkelte av de frivillige valgte å fortsette «kampen mot bolsjevismen»; noen av dem meldte seg som [[frontkjempere]] i tysk tjeneste. Andre følte at de hadde gjort det riktige ut fra de opplysningene de hadde, men at de nok ville valgt annerledes om de hadde kjent til de bakenforliggende årsaker til krigen. [[Max Manus]] omtaler det i sin bok ''Det vil helst gå godt'' som at pressen hadde villedet folk. Det var også bitterhet blant mange av de frivillige over at Norge var i ferd med å gi opp etter minimal motstand mot tyskerne, mens de selv hadde kjempet under ekstreme forhold til Finlands og Norges sak.		<onlyinclude>Da krigen brøt ut, var den norske regjeringen forsiktig, men pressen og opinionen støttet Finland fullt ut. 895 nordmenn kjempet som frivillige på finsk side, sammen med mange fra andre land som meldte seg til tjeneste. Det var en utbredt oppfatning at Finlands sak var Norges sak. Kort tid etter at de frivillige ble dimittert ble Norge [[angrepet på Norge 1940\|angrepet av Tyskland]]. </onlyinclude> Dette førte til at en del fikk et annet syn på krigen. Enkelte av de frivillige valgte å fortsette «kampen mot bolsjevismen»; noen av dem meldte seg som [[frontkjempere]] i tysk tjeneste. Andre følte at de hadde gjort det riktige ut fra de opplysningene de hadde, men at de nok ville valgt annerledes om de hadde kjent til de bakenforliggende årsaker til krigen. [[Max Manus]] omtaler det i sin bok ''Det vil helst gå godt'' som at pressen hadde villedet folk. Det var også bitterhet blant mange av de frivillige over at Norge var i ferd med å gi opp etter minimal motstand mot tyskerne, mens de selv hadde kjempet under ekstreme forhold til Finlands og Norges sak.

			== Galleri ==

			<gallery>
			Fil:Vinterkrigen minnesmerke Helsingfors.jpeg\|Minnesmerke over nordmennene som falt i Vinterkrigen, Sandudden begravningsplats i Helsingfors.{{byline\|Trond Nygård (2015)}}
			</gallery>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Kallrustad på 26. mai 2015 kl. 12:57

2015-05-26T12:57:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2015 kl. 12:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vinterkrigen norske frivillige.jpg\|Norske frivillige under Vinterkrigen\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vinterkrigen norske frivillige.jpg\|Norske frivillige under Vinterkrigen\|Ukjent}}
	'''[[Vinterkrigen]]''' var en krig mellom [[Finland]] og [[Sovjetunionen]] som varte fra [[30. november]] [[1939]] til [[13. mars]] [[1940]]. Finland kjempet en innbitt kamp mot overmakten. I fredsavtalen måtte Finland avstå omkring ti prosent av sitt territorium og tjue prosent av sin industrielle kapasitet. Dette var et nederlag, men i forhold til hva andre land opplevde i samme periode vitner det om en enorm kampvilje og -evne fra finsk side. </onlyinclude>		'''[[Vinterkrigen]]''' var en krig mellom [[Finland]] og [[Sovjetunionen]] som varte fra [[30. november]] [[1939]] til [[13. mars]] [[1940]]. Finland kjempet en innbitt kamp mot overmakten. I fredsavtalen måtte Finland avstå omkring ti prosent av sitt territorium og tjue prosent av sin industrielle kapasitet. Dette var et nederlag, men i forhold til hva andre land opplevde i samme periode, vitner det om en enorm kampvilje og -evne fra finsk side. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Da krigen brøt ut, var den norske regjeringen forsiktig, men pressen og opinionen støttet Finland fullt ut. 895 nordmenn kjempet som frivillige på finsk side, sammen med mange fra andre land som meldte seg til tjeneste. Det var en utbredt oppfatning at Finlands sak var Norges sak. Kort tid etter at de frivillige ble dimittert ble Norge [[angrepet på Norge 1940\|angrepet av Tyskland]]. </onlyinclude> Dette førte til at en del fikk et annet syn på krigen. Enkelte av de frivillige valgte å fortsette «kampen mot bolsjevismen»; noen av dem meldte seg som [[frontkjempere]] i tysk tjeneste. Andre følte at de hadde gjort det riktige ut fra de opplysningene de hadde, men at de nok ville valgt annerledes om de hadde kjent til de bakenforliggende årsaker til krigen. [[Max Manus]] omtaler det i sin bok ''Det vil helst gå godt'' som at pressen hadde villedet folk. Det var også bitterhet blant mange av de frivillige over at Norge var i ferd med å gi opp etter minimal motstand mot tyskerne, mens de selv hadde kjempet under ekstreme forhold til Finlands og Norges sak.		<onlyinclude>Da krigen brøt ut, var den norske regjeringen forsiktig, men pressen og opinionen støttet Finland fullt ut. 895 nordmenn kjempet som frivillige på finsk side, sammen med mange fra andre land som meldte seg til tjeneste. Det var en utbredt oppfatning at Finlands sak var Norges sak. Kort tid etter at de frivillige ble dimittert ble Norge [[angrepet på Norge 1940\|angrepet av Tyskland]]. </onlyinclude> Dette førte til at en del fikk et annet syn på krigen. Enkelte av de frivillige valgte å fortsette «kampen mot bolsjevismen»; noen av dem meldte seg som [[frontkjempere]] i tysk tjeneste. Andre følte at de hadde gjort det riktige ut fra de opplysningene de hadde, men at de nok ville valgt annerledes om de hadde kjent til de bakenforliggende årsaker til krigen. [[Max Manus]] omtaler det i sin bok ''Det vil helst gå godt'' som at pressen hadde villedet folk. Det var også bitterhet blant mange av de frivillige over at Norge var i ferd med å gi opp etter minimal motstand mot tyskerne, mens de selv hadde kjempet under ekstreme forhold til Finlands og Norges sak.