Vipo AS - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T13:19:23Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:19
Linje 52:		Linje 52:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]

Kallrustad: ligger nå i Drammen kommune

2022-04-28T07:30:01Z

ligger nå i Drammen kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 07:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vipo AS]]''' er en industribedrift innen gummiproduksjon i [[Krokstadelva]] i [[Nedre Eiker]]. Bedriften har hatt fire ulike navn opp gjennom årene. Den startet som Den norske Galoge- og Gummivarefabrik<ref>[https://eikerarkiv.no/den-norske-galoge-og-gummivarefabrikk-kalosjen/ Den Norske Galoge- og Gummivarefabrikk – “Kalosjen”: Om “Kalosjen” og noen av dens mange produkter]. Tekst: Gjermund Glittfjell. Foto og tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv NE.</ref> i 1896. På folkemunne ble bedriften kalt ''Kalosjen''. Et nytt navn kom ikke før i 1952 da den ble hetende A/S Mjøndalen Gummivarefabrikk. Som følge av integrering med andre bedrifter i konsernet fikk den i 1971 navnet Viking-Mjøndalen. AB-Trelleborg Industri kjøpte opp bedriften 1. januar 1987, og den tradisjonsrike fabrikken tok navneforandring til Trelleborg-Viking. Navnet var «Trelleborg Offshore Norway» fra 2009 og fram til 2021, da Trelleborg-konsernet solgte bedriften. Navnet ble da endret til Vipo AS, der «Vi» står for «Viking» og «po» står for «polymer», som er en kjemisk betegnelse på den typen materiale som produseres ved bedriften i dag.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Trelleborg_Offshore_Norway Wikipedia.no]</ref>		'''[[Vipo AS]]''' er en industribedrift innen gummiproduksjon i [[Krokstadelva]], [[Nedre Eiker]] i [[Drammen kommune]]. Bedriften har hatt fire ulike navn opp gjennom årene. Den startet som Den norske Galoge- og Gummivarefabrik<ref>[https://eikerarkiv.no/den-norske-galoge-og-gummivarefabrikk-kalosjen/ Den Norske Galoge- og Gummivarefabrikk – “Kalosjen”: Om “Kalosjen” og noen av dens mange produkter]. Tekst: Gjermund Glittfjell. Foto og tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv NE.</ref> i 1896. På folkemunne ble bedriften kalt ''Kalosjen''. Et nytt navn kom ikke før i 1952 da den ble hetende A/S Mjøndalen Gummivarefabrikk. Som følge av integrering med andre bedrifter i konsernet fikk den i 1971 navnet Viking-Mjøndalen. AB-Trelleborg Industri kjøpte opp bedriften 1. januar 1987, og den tradisjonsrike fabrikken tok navneforandring til Trelleborg-Viking. Navnet var «Trelleborg Offshore Norway» fra 2009 og fram til 2021, da Trelleborg-konsernet solgte bedriften. Navnet ble da endret til Vipo AS, der «Vi» står for «Viking» og «po» står for «polymer», som er en kjemisk betegnelse på den typen materiale som produseres ved bedriften i dag.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Trelleborg_Offshore_Norway Wikipedia.no]</ref>

	Industrielt er «Kalosjen» det store flaggskipet i Nedre Eiker. Bedriften betjener offshore-, forsvars- og bilindustrien, i tillegg til generell landbasert industri. Bedriftens satsingsområder har i mange år vært produkter for innvendig belegning, korrosjons-beskyttelse, brannbeskyttelse og termisk isolering, sammen med pressprodukter til biler og kjøleslanger til motorer. Bedriften er verdensledende innenfor sine produktområder.		Industrielt er «Kalosjen» det store flaggskipet i Nedre Eiker. Bedriften betjener offshore-, forsvars- og bilindustrien, i tillegg til generell landbasert industri. Bedriftens satsingsområder har i mange år vært produkter for innvendig belegning, korrosjons-beskyttelse, brannbeskyttelse og termisk isolering, sammen med pressprodukter til biler og kjøleslanger til motorer. Bedriften er verdensledende innenfor sine produktområder.

Bent: +om Trelleborgs salg og navneendringen

2022-04-26T15:41:09Z

+om Trelleborgs salg og navneendringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 15:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[~~Trelleborg Offshore - Krokstadelva~~]]''' er en industribedrift innen gummiproduksjon i [[Krokstadelva]] i [[Nedre Eiker]]. Bedriften har hatt fire ulike navn opp gjennom årene. Den startet som Den norske Galoge- og Gummivarefabrik<ref>[https://eikerarkiv.no/den-norske-galoge-og-gummivarefabrikk-kalosjen/ Den Norske Galoge- og Gummivarefabrikk – “Kalosjen”: Om “Kalosjen” og noen av dens mange produkter]. Tekst: Gjermund Glittfjell. Foto og tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv NE.</ref> i 1896. På folkemunne ble bedriften kalt ''Kalosjen''. Et nytt navn kom ikke før i 1952 da den ble hetende A/S Mjøndalen Gummivarefabrikk. Som følge av integrering med andre bedrifter i konsernet fikk den i 1971 navnet Viking-Mjøndalen. AB-Trelleborg Industri kjøpte opp bedriften 1. januar 1987, og den tradisjonsrike fabrikken tok navneforandring til Trelleborg-Viking.		'''[[Vipo AS]]''' er en industribedrift innen gummiproduksjon i [[Krokstadelva]] i [[Nedre Eiker]]. Bedriften har hatt fire ulike navn opp gjennom årene. Den startet som Den norske Galoge- og Gummivarefabrik<ref>[https://eikerarkiv.no/den-norske-galoge-og-gummivarefabrikk-kalosjen/ Den Norske Galoge- og Gummivarefabrikk – “Kalosjen”: Om “Kalosjen” og noen av dens mange produkter]. Tekst: Gjermund Glittfjell. Foto og tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv NE.</ref> i 1896. På folkemunne ble bedriften kalt ''Kalosjen''. Et nytt navn kom ikke før i 1952 da den ble hetende A/S Mjøndalen Gummivarefabrikk. Som følge av integrering med andre bedrifter i konsernet fikk den i 1971 navnet Viking-Mjøndalen. AB-Trelleborg Industri kjøpte opp bedriften 1. januar 1987, og den tradisjonsrike fabrikken tok navneforandring til Trelleborg-Viking. Navnet var «Trelleborg Offshore Norway» fra 2009 og fram til 2021, da Trelleborg-konsernet solgte bedriften. Navnet ble da endret til Vipo AS, der «Vi» står for «Viking» og «po» står for «polymer», som er en kjemisk betegnelse på den typen materiale som produseres ved bedriften i dag.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Trelleborg_Offshore_Norway Wikipedia.no]</ref>

	Industrielt er ~~Trelleborg-Viking~~ det store flaggskipet i Nedre Eiker. Bedriften betjener offshore-, forsvars- og bilindustrien, i tillegg til generell landbasert industri. Bedriftens satsingsområder har i mange år vært produkter for innvendig belegning, korrosjons-beskyttelse, brannbeskyttelse og termisk isolering, sammen med pressprodukter til biler og kjøleslanger til motorer. Bedriften er verdensledende innenfor sine produktområder.		Industrielt er «Kalosjen» det store flaggskipet i Nedre Eiker. Bedriften betjener offshore-, forsvars- og bilindustrien, i tillegg til generell landbasert industri. Bedriftens satsingsområder har i mange år vært produkter for innvendig belegning, korrosjons-beskyttelse, brannbeskyttelse og termisk isolering, sammen med pressprodukter til biler og kjøleslanger til motorer. Bedriften er verdensledende innenfor sine produktområder.

	== Fra starten og frem til 1. verdenskrig ==		== Fra starten og frem til 1. verdenskrig ==

Bent: Bent flyttet siden Trelleborg Offshore - Krokstadelva til Vipo AS: Bedriften har endret navn

2022-04-26T15:26:44Z

Bent flyttet siden Trelleborg Offshore - Krokstadelva til Vipo AS: Bedriften har endret navn

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 15:26
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: korr.

2022-04-26T15:03:36Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 15:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Trelleborg Offshore - Krokstadelva]]''' er en industribedrift innen gummiproduksjon i [[Krokstadelva]] i [[Nedre Eiker]]. Bedriften har hatt fire ulike navn opp gjennom årene. Den startet som Den norske Galoge- og Gummivarefabrik<ref>Den Norske Galoge- og Gummivarefabrikk – “Kalosjen”		'''[[Trelleborg Offshore - Krokstadelva]]''' er en industribedrift innen gummiproduksjon i [[Krokstadelva]] i [[Nedre Eiker]]. Bedriften har hatt fire ulike navn opp gjennom årene. Den startet som Den norske Galoge- og Gummivarefabrik<ref>[https://eikerarkiv.no/den-norske-galoge-og-gummivarefabrikk-kalosjen/ Den Norske Galoge- og Gummivarefabrikk – “Kalosjen”: Om “Kalosjen” og noen av dens mange produkter]. Tekst: Gjermund Glittfjell. Foto og tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv NE.</ref> i 1896. På folkemunne ble bedriften kalt ''Kalosjen''. Et nytt navn kom ikke før i 1952 da den ble hetende A/S Mjøndalen Gummivarefabrikk. Som følge av integrering med andre bedrifter i konsernet fikk den i 1971 navnet Viking-Mjøndalen. AB-Trelleborg Industri kjøpte opp bedriften 1. januar 1987, og den tradisjonsrike fabrikken tok navneforandring til Trelleborg-Viking.

	~~Om “Kalosjen” og noen av dens mange produkter~~		Industrielt er Trelleborg-Viking det store flaggskipet i Nedre Eiker. Bedriften betjener offshore-, forsvars- og bilindustrien, i tillegg til generell landbasert industri. Bedriftens satsingsområder har i mange år vært produkter for innvendig belegning, korrosjons-beskyttelse, brannbeskyttelse og termisk isolering, sammen med pressprodukter til biler og kjøleslanger til motorer. Bedriften er verdensledende innenfor sine produktområder.

	~~Tekst: Gjermund Glittfjell~~

	~~Foto og tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv NE~~

	https://eikerarkiv.no/den-norske-galoge-og-gummivarefabrikk-kalosjen/</ref> i 1896. På folkemunne ble bedriften kalt ''Kalosjen''. Et nytt navn kom ikke før i 1952 da den ble hetende A/S Mjøndalen Gummivarefabrikk. Som følge av integrering med andre bedrifter i konsernet fikk den i 1971 navnet Viking-Mjøndalen. AB-Trelleborg Industri kjøpte opp bedriften 01. januar 1987, og den tradisjonsrike fabrikken tok navneforandring til Trelleborg-Viking.

	Industrielt er Trelleborg-Viking det store flaggskipet i Nedre Eiker. Bedriften betjener ~~i dag~~ offshore-, forsvars- og bilindustrien, i tillegg til generell landbasert industri. Bedriftens satsingsområder har i mange år vært produkter for innvendig ~~belegging~~, korrosjons-beskyttelse, brannbeskyttelse og termisk isolering, sammen med pressprodukter til biler og kjøleslanger til motorer. Bedriften er verdensledende ~~innnefor~~ sine produktområder.

	== Fra starten og frem til 1. verdenskrig ==		== Fra starten og frem til 1. verdenskrig ==
Linje 15:		Linje 7:
	Fabrikken oppstod i Krokstadelva, men assosiasjonen og navnet fra Mjøndalen var helt fra begynnelsen sterk pga avhengigheten av jernbanen. All transport inn og ut av fabrikken gikk med jernbane og deretter med båt og hest og kjerre over elva inntil Mjøndalsbrua kom i 1912. Tidlig industri på tettstedet i form av møller og sagbruk ble i 1890-årene faset ut fordi ny teknologi med dampkraft og lokal fossekraft åpnet for langt større produksjonsmuligheter.		Fabrikken oppstod i Krokstadelva, men assosiasjonen og navnet fra Mjøndalen var helt fra begynnelsen sterk pga avhengigheten av jernbanen. All transport inn og ut av fabrikken gikk med jernbane og deretter med båt og hest og kjerre over elva inntil Mjøndalsbrua kom i 1912. Tidlig industri på tettstedet i form av møller og sagbruk ble i 1890-årene faset ut fordi ny teknologi med dampkraft og lokal fossekraft åpnet for langt større produksjonsmuligheter.

	Den 22. oktober 1896 ble et nytt selskap notert på Drammen Børs med en innbetalt aksjekapital på 312.000 kroner fordelt på 125 aksjer. Mannen som tok initiativet til å starte opp en kalosjefabrikk i Krokstadelva, var Nicolai Andreas Bull Kiøsterud (født 1856). Som 20-åring hadde han overtatt ledelsen av Krokstad Spikerfabrikk, som imidlertid ble nedlagt i 1895. Kiøsterud kontrollerte vannfallene		Den 22. oktober 1896 ble et nytt selskap notert på Drammen Børs med en innbetalt aksjekapital på 312.000 kroner fordelt på 125 aksjer. Mannen som tok initiativet til å starte opp en kalosjefabrikk i Krokstadelva, var Nicolai Andreas Bull Kiøsterud (født 1856). Som 20-åring hadde han overtatt ledelsen av Krokstad Spikerfabrikk, som imidlertid ble nedlagt i 1895. Kiøsterud kontrollerte vannfallene i Krokstadbekken, og han hadde sett mulighetene som lå i dampkraft og fossefall til å utvikle ny industri på stedet som erstatning for møller og sagbruk. Krogstad Cellulose begynte sin produksjon i 1893 på grunnlag av fossekraften og store mengder tømmer i nærheten. Den samme utviklingen med cellulose- og papirindustri som erstatning for møller og sagbruk begynte på samme tid i de nærliggende tettstedene Hokksund, Vestfossen og Skotselv, og de fire fabrikkene ble til langvarige hjørnesteinsbedrifter.
	i Krokstadbekken, og han hadde sett mulighetene som lå i dampkraft og fossefall til å utvikle ny industri på stedet som erstatning for møller og sagbruk. Krogstad Cellulose begynte sin produksjon i 1893 på grunnlag av fossekraften og store mengder tømmer i nærheten. Den samme utviklingen med cellulose- og papirindustri som erstatning for møller og sagbruk begynte på samme tid i de nærliggende tettstedene Hokksund, Vestfossen og Skotselv, og de fire fabrikkene ble til langvarige hjørnesteinsbedrifter.

	Kiøsterud var interessert i cellulose, men å starte med kalosjeproduksjon, dvs. fottøy, så han som viktig for å få ned importen og erstatte den med lokal fabrikasjon. En viktig omstendighet var at importen av skotøy var tollbelagt. Selve fabrikken lå på Eknes-jordet og ble oppført som en to-etasjes murbygning på hele 70 meter med teknisk avdeling, blanderi og maskinsal i 1. etasje og kalosjeproduksjon i 2. etasje. Teknisk avdeling fikk forholdsvis større betydning hvor nye produkter ble utviklet til husholdninger og til bedrifter. Først var det buffere, slanger, pakningsplater og dørmatter. Snart tok bedriften også på seg å reparere gummivalser for treforedlingsindustrien. Allerede her ser vi kimen til noen av bedriftens satsinger langt inn i framtida. Ny tomt ble kjøpt opp, og flere nødvendige bygninger ble bygget. En ny kraftstasjon vakte stor oppsikt på stedet med sin kapasitet på 500 hk og en spenning på 3000 volt. Bedriften gikk selvsagt ikke uten problemer, men et nært samarbeid med Krokstad Cellulose hadde betydning i begynnelsen med tomtekjøpet og etablering av den nye kraftstasjonen. I 1915 ble den overtatt av Krokstad. "Kalosjen" knyttet seg istedet til Drammen E-verks nett.		Kiøsterud var interessert i cellulose, men å starte med kalosjeproduksjon, dvs. fottøy, så han som viktig for å få ned importen og erstatte den med lokal fabrikasjon. En viktig omstendighet var at importen av skotøy var tollbelagt. Selve fabrikken lå på Eknes-jordet og ble oppført som en to-etasjes murbygning på hele 70 meter med teknisk avdeling, blanderi og maskinsal i 1. etasje og kalosjeproduksjon i 2. etasje. Teknisk avdeling fikk forholdsvis større betydning hvor nye produkter ble utviklet til husholdninger og til bedrifter. Først var det buffere, slanger, pakningsplater og dørmatter. Snart tok bedriften også på seg å reparere gummivalser for treforedlingsindustrien. Allerede her ser vi kimen til noen av bedriftens satsinger langt inn i framtida. Ny tomt ble kjøpt opp, og flere nødvendige bygninger ble bygget. En ny kraftstasjon vakte stor oppsikt på stedet med sin kapasitet på 500 hk og en spenning på 3000 volt. Bedriften gikk selvsagt ikke uten problemer, men et nært samarbeid med Krokstad Cellulose hadde betydning i begynnelsen med tomtekjøpet og etablering av den nye kraftstasjonen. I 1915 ble den overtatt av Krokstad. "Kalosjen" knyttet seg istedet til Drammen E-verks nett.
Linje 26:		Linje 17:
	== Brannen i 1919 ==		== Brannen i 1919 ==

	"Tilbake til det normale" var parolen i norsk industri like etter 1. verdenskrig, men slik gikk det ikke. Ikke her hjemme og ikke ute i den store verden. 17. mai 1919 brøt det ut en eksplosiv brann i blandingsrommet på Kalosjen kl. 7.00, og da de fleste ansatte hadde fri, var det kun 4 arbeidere til å slukke. Fabrikkbygningen brant helt ned sammen med snekkerverkstedet, det mekaniske verksted og kullhuset. De 200 ansatte stod på bar bakke, men det var heldigvis ingen lagerbeholdning, og et stort parti gummi under snekkerverkstedet var intakt. Brannen hadde kostet rundt 1 million kroner. En ekstraordinær generalforsamling bestemte etter mye nøling at bedriften skulle gjenoppbygges, men kun langsomt og forsiktig. Noen av de mannlige ansatte fikk jobb under ~~gjenoppbyggigen~~, men bedriftsleder August Fladmark ønsket å benytte anledningen til å kvitte seg med noen av de mest radikale fagforeningslederne. Denne konflikten endte i en streik som varte fra november 1919 til april 1920. Høykonjunkturen etter krigen gjorde at produksjonen atter dreide seg om sko, og salget kom helt opp i 276.000 par i 1922. Teknisk avdeling måtte derfor begrense sin produksjon som vesentlig var rettet mot andre bedrifter. Men arbeiderne fikk ikke beholde sine fordeler. Dyrtidsinflasjon ble avløst av store prisfall, og dette hadde sammenheng med gjenoppretting av gullstandarden. Det innebar å komme tilbake til prisnivået fra 1914, et mål som gjaldt for hele industrien på den tiden. I 1920 hadde de ansatte oppnådd en timelønn for menn på kroner 2.20 og kroner 1.35 for kvinner og hele 14 dagers ferie med lønn. Men i 1922 måtte de tåle et fall i lønningene på hele 25% og kun 8 dagers ferie. Dette var noe som ble gjennomført i alle bransjer, og reallønnen falt.		"Tilbake til det normale" var parolen i norsk industri like etter 1. verdenskrig, men slik gikk det ikke. Ikke her hjemme og ikke ute i den store verden. 17. mai 1919 brøt det ut en eksplosiv brann i blandingsrommet på Kalosjen kl. 7.00, og da de fleste ansatte hadde fri, var det kun 4 arbeidere til å slukke. Fabrikkbygningen brant helt ned sammen med snekkerverkstedet, det mekaniske verksted og kullhuset. De 200 ansatte stod på bar bakke, men det var heldigvis ingen lagerbeholdning, og et stort parti gummi under snekkerverkstedet var intakt. Brannen hadde kostet rundt 1 million kroner. En ekstraordinær generalforsamling bestemte etter mye nøling at bedriften skulle gjenoppbygges, men kun langsomt og forsiktig. Noen av de mannlige ansatte fikk jobb under gjenoppbyggingen, men bedriftsleder August Fladmark ønsket å benytte anledningen til å kvitte seg med noen av de mest radikale fagforeningslederne. Denne konflikten endte i en streik som varte fra november 1919 til april 1920. Høykonjunkturen etter krigen gjorde at produksjonen atter dreide seg om sko, og salget kom helt opp i 276.000 par i 1922. Teknisk avdeling måtte derfor begrense sin produksjon som vesentlig var rettet mot andre bedrifter. Men arbeiderne fikk ikke beholde sine fordeler. Dyrtidsinflasjon ble avløst av store prisfall, og dette hadde sammenheng med gjenoppretting av gullstandarden. Det innebar å komme tilbake til prisnivået fra 1914, et mål som gjaldt for hele industrien på den tiden. I 1920 hadde de ansatte oppnådd en timelønn for menn på kroner 2.20 og kroner 1.35 for kvinner og hele 14 dagers ferie med lønn. Men i 1922 måtte de tåle et fall i lønningene på hele 25% og kun 8 dagers ferie. Dette var noe som ble gjennomført i alle bransjer, og reallønnen falt.

	Forklaringen på dette tilbakeslaget for de ansatte var at antall medlemmer i fagforeningen hadde gått ned til kun 65 etter den store brannen. Derfor var lønnsutsiktene små, men 2 år senere hadde 185 meldt seg inn. Med to streiker i tillegg gav det det en forøket timelønn på 12% og ett tillegg på 15% i kvinnenes akkord. I 1924 lå omsetningen på hele 2 millioner kroner og stigende. Men i 1925 var det atter tid for et angrep på lønningene idet kronekursen hadde steget svært mye. Dette året gav derfor nok engang lønnsnedsettelser og utvidet arbeidstid med en halvtime. Det var også vanlig på bedriften å si opp mange ansatte utover vinteren. Det samme gjentok seg i 1927, men nå ble samtlige ansatte oppsagt. 1920-årene bød altså som helhet på urolige tider. Den nye Askim Gummivarefabrikk, som hadde startet i 1920, ble hurtig en farlig konkurrent for Kalosjen, og beskyttelsestollen ble omtrent samtidig redusert med 20%. Men kvaliteten og utvalget var det ikke noe å si på til tross for store lagerbeholdninger. Et problem i produksjonen ble løst med at den unge ingeniøren Sverre Hassel ble sendt til USA, og som kom hjem med vulkasitter, som gjorde vulkaniseringen mye raskere uten det gamle problemet med svovel som skapte feil farge. Ofte hadde utvidelsen av kapasiteten gått på bekostning av ny teknologi og økt produktivitet i seg selv, men vulkasitten var den viktigste nyvinningen i 1920-årene. I 1930 kom satsingen på produksjon og ikke bare vedlikehold av gummibelagte valser til treforedlingsindustrien, noe som ble viktig i mange årtier fremover.		Forklaringen på dette tilbakeslaget for de ansatte var at antall medlemmer i fagforeningen hadde gått ned til kun 65 etter den store brannen. Derfor var lønnsutsiktene små, men 2 år senere hadde 185 meldt seg inn. Med to streiker i tillegg gav det det en forøket timelønn på 12% og ett tillegg på 15% i kvinnenes akkord. I 1924 lå omsetningen på hele 2 millioner kroner og stigende. Men i 1925 var det atter tid for et angrep på lønningene idet kronekursen hadde steget svært mye. Dette året gav derfor nok engang lønnsnedsettelser og utvidet arbeidstid med en halvtime. Det var også vanlig på bedriften å si opp mange ansatte utover vinteren. Det samme gjentok seg i 1927, men nå ble samtlige ansatte oppsagt. 1920-årene bød altså som helhet på urolige tider. Den nye Askim Gummivarefabrikk, som hadde startet i 1920, ble hurtig en farlig konkurrent for Kalosjen, og beskyttelsestollen ble omtrent samtidig redusert med 20%. Men kvaliteten og utvalget var det ikke noe å si på til tross for store lagerbeholdninger. Et problem i produksjonen ble løst med at den unge ingeniøren Sverre Hassel ble sendt til USA, og som kom hjem med vulkasitter, som gjorde vulkaniseringen mye raskere uten det gamle problemet med svovel som skapte feil farge. Ofte hadde utvidelsen av kapasiteten gått på bekostning av ny teknologi og økt produktivitet i seg selv, men vulkasitten var den viktigste nyvinningen i 1920-årene. I 1930 kom satsingen på produksjon og ikke bare vedlikehold av gummibelagte valser til treforedlingsindustrien, noe som ble viktig i mange årtier fremover.
Linje 42:		Linje 33:
	== Etterkrigstid og brannen i 1947 ==		== Etterkrigstid og brannen i 1947 ==

	Like etter krigen var parolen i norsk industri: Samarbeid. Det handlet om å få gang produksjonen i gang igjen. På alle større bedrifter skulle det nedsettes produksjonsutvalg. På Viking ble det første møtet		Like etter krigen var parolen i norsk industri: Samarbeid. Det handlet om å få gang produksjonen i gang igjen. På alle større bedrifter skulle det nedsettes produksjonsutvalg. På Viking ble det første møtet av dette slaget arrangert ikke før i september 1946. Ansatte og ledelse gikk sammen om forslag til forbedringer i produktiviteten, for sunn rasjonalisering og en økt produksjon. Til gjengjeld gikk ledelsen med på at de skulle slutte med all hemmeligholdelse av sine planer for framtida, for uekspansjon og disposisjoner osv. Tidsstudier var et nymotens ord som kom fra USA, men hadde skapt noe strid på Mjøndalen fordi de ansatte innså at de knapt nok ville ha noen nytte av nye tiltak om de ikke ble trukket aktivt med i prosessen fra begynnelsen av. Syntetisk gummi kom i bruk under krigen, men hadde noen ulemper selv om naturgummi nå var umulig å få tak i.
	av dette slaget arrangert ikke før i september 1946. Ansatte og ledelse gikk sammen om forslag til forbedringer i produktiviteten, for sunn rasjonalisering og en økt produksjon. Til gjengjeld gikk ledelsen med på at de skulle slutte med all hemmeligholdelse av sine planer for framtida, for uekspansjon og ~~dispoisjoner~~ osv. Tidsstudier var et nymotens ord som kom fra USA, men hadde skapt noe strid på Mjøndalen fordi de ansatte innså at de knapt nok ville ha noen nytte av nye tiltak om de ikke ble trukket aktivt med i prosessen fra begynnelsen av. Syntetisk gummi kom i bruk under krigen, men hadde noen ulemper selv om naturgummi nå var umulig å få tak i.

	I 1947 la ingeniør Sverre Hassel fram "En omfattende rasjonaliseringsplan", som gikk langt utover tidsstudier i seg selv. 1. Innkjøp. 2. Veiing. Brekking. 4. Blanding. 5. Kalandrering. 6. Planavdeling. 7. Konfeksjonering og vulkanisering. 8. Kontroll. 9. Alminnelig maskinelt utstyr. 10. Organisasjonsplan. Tidsstudiene ble imidlertid ikke avskaffet. Fortsatt gikk det ansatte med stoppeklokke i flere år.		I 1947 la ingeniør Sverre Hassel fram "En omfattende rasjonaliseringsplan", som gikk langt utover tidsstudier i seg selv. 1. Innkjøp. 2. Veiing. Brekking. 4. Blanding. 5. Kalandrering. 6. Planavdeling. 7. Konfeksjonering og vulkanisering. 8. Kontroll. 9. Alminnelig maskinelt utstyr. 10. Organisasjonsplan. Tidsstudiene ble imidlertid ikke avskaffet. Fortsatt gikk det ansatte med stoppeklokke i flere år.
	Andre tiltak pekte fremover mot en aktiv velferdsstat, nemlig sykelønnsordning, bedriftshelsetjeneste og en helt ny pensjonsordning, som riktignok var ganske beskjeden.		Andre tiltak pekte fremover mot en aktiv velferdsstat, nemlig sykelønnsordning, bedriftshelsetjeneste og en helt ny pensjonsordning, som riktignok var ganske beskjeden.

	I påsken 1947 brant Viking ned for andre gang. Men brannen ble begrenset takket være branndører og bedre slukkingsmuligheter og rammet pikesal, systue, tilskjæreri og vulkaniseringsavdeling. Det var ingen tvil om gjenreisningen, og det endte etter en kort gjenoppbyggingsperiode som en mer moderne bedrift hvor de gamle murveggene forsvant og erstattet med glass og fasader, en utvidelse av fyrhuset og en helt ny 3. etasje på hele 1700 kvm. Det gav bedre plass og bedre mulighet for ekspansjon i etterkrigstidens gjenoppbygging. Produksjonen økte raskt, og en sterk etterspørsel som Viking klarte å møte og med høyere fortjeneste. Samtidig var det restriksjoner på konkurransedyktig import for å spare valuta. I slutten av 1949 hadde denne situasjonen sin ende idet mange gummiartikler kom på friliste. Det var fortsatt tollbeskyttelse, men et enda større problem ble det for bedriften da prisen på naturgummi økte mer enn 100 % på 2 år. Det hadde også sin årsak i utbruddet av Korea-krigen som skapte en internasjonal høykonjunktur. Derfor oppnådde ikke Viking ikke større profitter selv om en mulighet var å øke prisene på det ferdige produktet. Konkurransen gjorde i stedet at prisene begynte å falle. Etter gode ~~netterkigsår~~ var man derfor tilbake til hverdagen hvor oppsigelser fulgte annullerte ordrer. Et svar var nok en gang å utvide produktspekteret bl.a. med campingutstyr. Naturgummien var stadig en hjørnesak fordi den fortsatt var ~~billiegre~~ en syntetisk gummi på tross av de store prisstigningene. ~~dernmed~~ kom det fart i arbeidet med å finne en fullgod erstatter i en ny type syntetisk gummi.		I påsken 1947 brant Viking ned for andre gang. Men brannen ble begrenset takket være branndører og bedre slukkingsmuligheter og rammet pikesal, systue, tilskjæreri og vulkaniseringsavdeling. Det var ingen tvil om gjenreisningen, og det endte etter en kort gjenoppbyggingsperiode som en mer moderne bedrift hvor de gamle murveggene forsvant og erstattet med glass og fasader, en utvidelse av fyrhuset og en helt ny 3. etasje på hele 1700 kvm. Det gav bedre plass og bedre mulighet for ekspansjon i etterkrigstidens gjenoppbygging. Produksjonen økte raskt, og en sterk etterspørsel som Viking klarte å møte og med høyere fortjeneste. Samtidig var det restriksjoner på konkurransedyktig import for å spare valuta. I slutten av 1949 hadde denne situasjonen sin ende idet mange gummiartikler kom på friliste. Det var fortsatt tollbeskyttelse, men et enda større problem ble det for bedriften da prisen på naturgummi økte mer enn 100 % på 2 år. Det hadde også sin årsak i utbruddet av Korea-krigen som skapte en internasjonal høykonjunktur. Derfor oppnådde ikke Viking ikke større profitter selv om en mulighet var å øke prisene på det ferdige produktet. Konkurransen gjorde i stedet at prisene begynte å falle. Etter gode etterkrigsår var man derfor tilbake til hverdagen hvor oppsigelser fulgte annullerte ordrer. Et svar var nok en gang å utvide produktspekteret bl.a. med campingutstyr. Naturgummien var stadig en hjørnesak fordi den fortsatt var billigere en syntetisk gummi på tross av de store prisstigningene. Dermed kom det fart i arbeidet med å finne en fullgod erstatter i en ny type syntetisk gummi.

	Trelleborg-konsernet kjøpte bedriften i 1994 Bedriften produserte tidligere Viking gummistøvler og gummiringen [[Norgesring]].		Trelleborg-konsernet kjøpte bedriften i 1994 Bedriften produserte tidligere Viking gummistøvler og gummiringen [[Norgesring]].

			== Fotnoter ==
			<references />

	==Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur ==

Egil Øygard: /* Kilder og litteratur */ La inn referanse til eikerarkiv.no

2021-05-17T07:31:21Z

Kilder og litteratur: La inn referanse til eikerarkiv.no

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2021 kl. 07:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Trelleborg Offshore - Krokstadelva]]''' er en industribedrift innen gummiproduksjon i [[Krokstadelva]] i [[Nedre Eiker]]. Bedriften har hatt fire ulike navn opp gjennom årene. Den startet som Den norske Galoge- og Gummivarefabrik i 1896. På folkemunne ble bedriften kalt ''Kalosjen''. Et nytt navn kom ikke før i 1952 da den ble hetende A/S Mjøndalen Gummivarefabrikk. Som følge av integrering med andre bedrifter i konsernet fikk den i 1971 navnet Viking-Mjøndalen. AB-~~Trelleborg Industri kjøpte opp bedriften 01. januar 1987,~~ og ~~den tradisjonsrike fabrikken tok navneforandring til Trelleborg-Viking.~~		'''[[Trelleborg Offshore - Krokstadelva]]''' er en industribedrift innen gummiproduksjon i [[Krokstadelva]] i [[Nedre Eiker]]. Bedriften har hatt fire ulike navn opp gjennom årene. Den startet som Den norske Galoge- og Gummivarefabrik<ref>Den Norske Galoge- og Gummivarefabrikk – “Kalosjen”

	Industrielt er Trelleborg-Viking det store flaggskipet i Nedre Eiker. Bedriften betjener i dag offshore-, forsvars- og bilindustrien, i tillegg til generell landbasert industri. Bedriftens satsingsområder har i mange år vært produkter for innvendig belegging, korrosjons-beskyttelse, brannbeskyttelse og termisk isolering, sammen med pressprodukter til biler og kjøleslanger til motorer.		Om “Kalosjen” og noen av dens mange produkter
	Bedriften er verdensledende ~~innefor~~ sine produktområder.
			Tekst: Gjermund Glittfjell

			Foto og tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv NE

			https://eikerarkiv.no/den-norske-galoge-og-gummivarefabrikk-kalosjen/</ref> i 1896. På folkemunne ble bedriften kalt ''Kalosjen''. Et nytt navn kom ikke før i 1952 da den ble hetende A/S Mjøndalen Gummivarefabrikk. Som følge av integrering med andre bedrifter i konsernet fikk den i 1971 navnet Viking-Mjøndalen. AB-Trelleborg Industri kjøpte opp bedriften 01. januar 1987, og den tradisjonsrike fabrikken tok navneforandring til Trelleborg-Viking.

			Industrielt er Trelleborg-Viking det store flaggskipet i Nedre Eiker. Bedriften betjener i dag offshore-, forsvars- og bilindustrien, i tillegg til generell landbasert industri. Bedriftens satsingsområder har i mange år vært produkter for innvendig belegging, korrosjons-beskyttelse, brannbeskyttelse og termisk isolering, sammen med pressprodukter til biler og kjøleslanger til motorer. Bedriften er verdensledende innnefor sine produktområder.

	== Fra starten og frem til 1. verdenskrig ==		== Fra starten og frem til 1. verdenskrig ==
Linje 49:		Linje 56:
	*Opplev Nedre Eiker [http://bkmediaa.no.ezpublish10.ezdeal.no/site/Nedre-Eiker/Fakta-om-kommunen]		*Opplev Nedre Eiker [http://bkmediaa.no.ezpublish10.ezdeal.no/site/Nedre-Eiker/Fakta-om-kommunen]
	*Tom Helgesen, Svein Grønvold, Tor Møllebak og Tom Schandy: ''Drammensvassdraget- fra fjell til fjord.''		*Tom Helgesen, Svein Grønvold, Tor Møllebak og Tom Schandy: ''Drammensvassdraget- fra fjell til fjord.''
			*Gjermund Glittfjell/Eikerarkiv.no: Den norske Galoge- og Gummivarefabrik
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Bent på 14. okt. 2020 kl. 15:48

2020-10-14T15:48:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 15:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Trelleborg-~~Viking~~]]''' er en industribedrift innen gummiproduksjon i [[Krokstadelva]] i [[Nedre Eiker]]. Bedriften har hatt fire ulike navn opp gjennom årene. Den startet som Den norske Galoge- og Gummivarefabrik i 1896. På folkemunne ble bedriften kalt ''Kalosjen''. Et nytt navn kom ikke før i 1952 da den ble hetende A/S Mjøndalen Gummivarefabrikk. Som følge av integrering med andre bedrifter i konsernet fikk den i 1971 navnet Viking-Mjøndalen. AB-Trelleborg Industri kjøpte opp bedriften 01. januar 1987, og den tradisjonsrike fabrikken tok navneforandring til Trelleborg-Viking.		'''[[Trelleborg Offshore - Krokstadelva]]''' er en industribedrift innen gummiproduksjon i [[Krokstadelva]] i [[Nedre Eiker]]. Bedriften har hatt fire ulike navn opp gjennom årene. Den startet som Den norske Galoge- og Gummivarefabrik i 1896. På folkemunne ble bedriften kalt ''Kalosjen''. Et nytt navn kom ikke før i 1952 da den ble hetende A/S Mjøndalen Gummivarefabrikk. Som følge av integrering med andre bedrifter i konsernet fikk den i 1971 navnet Viking-Mjøndalen. AB-Trelleborg Industri kjøpte opp bedriften 01. januar 1987, og den tradisjonsrike fabrikken tok navneforandring til Trelleborg-Viking.

	Industrielt er Trelleborg-Viking det store flaggskipet i Nedre Eiker. Bedriften betjener i dag offshore-, forsvars- og bilindustrien, i tillegg til generell landbasert industri. Bedriftens satsingsområder har i mange år vært produkter for innvendig belegging, korrosjons-beskyttelse, brannbeskyttelse og termisk isolering, sammen med pressprodukter til biler og kjøleslanger til motorer.		Industrielt er Trelleborg-Viking det store flaggskipet i Nedre Eiker. Bedriften betjener i dag offshore-, forsvars- og bilindustrien, i tillegg til generell landbasert industri. Bedriftens satsingsområder har i mange år vært produkter for innvendig belegging, korrosjons-beskyttelse, brannbeskyttelse og termisk isolering, sammen med pressprodukter til biler og kjøleslanger til motorer.

Bent: Bent flyttet siden Trelleborg-Viking til Trelleborg Offshore - Krokstadelva: Bedriftens navn i dag

2020-10-14T15:47:54Z

Bent flyttet siden Trelleborg-Viking til Trelleborg Offshore - Krokstadelva: Bedriftens navn i dag

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 15:47
(Ingen forskjell)

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:23:59Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:23
Linje 52:		Linje 52:

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]

Kallrustad: har flytta et par avsnitt, men artikkelstrukturen bør åkkesom gås gjennom av lokalkjente

2018-01-23T08:16:22Z

har flytta et par avsnitt, men artikkelstrukturen bør åkkesom gås gjennom av lokalkjente

Vis endringer