Vistehola - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Lang brukstid og tjukke kulturlag */

2023-05-15T11:44:50Z

Lang brukstid og tjukke kulturlag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 11:44
Linje 6:		Linje 6:

	==Lang brukstid og tjukke kulturlag==		==Lang brukstid og tjukke kulturlag==
			{{thumb\|Visteguten 01.jpg\|Den såkalla «Visteguten» – eigentleg er ein usikker på kjønet – som ble funne i hola i 1917. Utstilt på Stavanger arkeologiske museum.\|Chris Nyborg\|2022}}
	Vistehola har fungert som bustad for menneske i periodar over eit tidsrom på meir enn 6000 år. Omkring 6000 før Kristus blei hola teken i bruk. Det er busetjing her i dei første 2000-3000 åra som har sett mest spor etter seg, men Vistehola vart nytta heilt fram til folkevandringstid på 500-talet etter Kristus. Brøgger undersøkte avfallslag på opptil 60 cm tjukkleik, medan Egenæs Lund på dei djupaste stadane påviste lag på heile 1,6 meter. Kven som nytta Vistehola så seint som i folkevandringstid, er eit interessant spørsmål. Var det folk frå gardar andre stader på Nord-Jæren som oppheldt seg her i kortare periodar, til dømes i samband med jakt og fiske? Eller budde det folk meir permanent i hola, og hadde desse i så fall eit anna næringsgrunnlag og ein annan sosial status enn bondefamiliane i området?		Vistehola har fungert som bustad for menneske i periodar over eit tidsrom på meir enn 6000 år. Omkring 6000 før Kristus blei hola teken i bruk. Det er busetjing her i dei første 2000-3000 åra som har sett mest spor etter seg, men Vistehola vart nytta heilt fram til folkevandringstid på 500-talet etter Kristus. Brøgger undersøkte avfallslag på opptil 60 cm tjukkleik, medan Egenæs Lund på dei djupaste stadane påviste lag på heile 1,6 meter. Kven som nytta Vistehola så seint som i folkevandringstid, er eit interessant spørsmål. Var det folk frå gardar andre stader på Nord-Jæren som oppheldt seg her i kortare periodar, til dømes i samband med jakt og fiske? Eller budde det folk meir permanent i hola, og hadde desse i så fall eit anna næringsgrunnlag og ein annan sosial status enn bondefamiliane i området?

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T09:23:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 09:23
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Randaberg kommune]]		[[Kategori:Randaberg kommune]]

	{{f1}}		{{f1}}{{nn}}

Cnyborg: /* Litteratur */

2013-04-26T20:51:53Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2013 kl. 20:51
Linje 15:		Linje 15:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	Bang-Andersen, Sveinung: ''Svarthåla på Viste - boplass i 6000 år''. Arkeologisk museum i Stavanger, 1983.		* Bang-Andersen, Sveinung: ''Svarthåla på Viste - boplass i 6000 år''. Arkeologisk museum i Stavanger, 1983.
			* Brøgger, Anton W.: Vistefundet. En ældre stenalders kjøkkenmødding fra Jæderen. I: ''Stavanger Museums Aarshefte''. 1907.
	Brøgger, Anton W.: Vistefundet. En ældre stenalders kjøkkenmødding fra Jæderen. I: ''Stavanger Museums Aarshefte''. 1907.		* Lund, Harald E.: ''Fangstboplassen i Vistehulen''. Stavanger Museum, 1951.

	Lund, Harald E.: ''Fangstboplassen i Vistehulen''. Stavanger Museum, 1951.

	[[Kategori:Grotter]]		[[Kategori:Grotter]]

Cnyborg på 26. apr. 2013 kl. 20:51

2013-04-26T20:51:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2013 kl. 20:51
Linje 21:		Linje 21:
	Lund, Harald E.: ''Fangstboplassen i Vistehulen''. Stavanger Museum, 1951.		Lund, Harald E.: ''Fangstboplassen i Vistehulen''. Stavanger Museum, 1951.

			[[Kategori:Grotter]]
	[[Kategori:Hellerbosettinger]]		[[Kategori:Hellerbosettinger]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-09T12:36:04Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2013 kl. 12:36
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori:Hellerbosettinger]]		[[Kategori:Hellerbosettinger]]
	[[Kategori:Kulturminner ~~i Rogaland~~]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Kulturminner fra steinalderen]]		[[Kategori:Kulturminner fra steinalderen]]
	[[Kategori:Randaberg kommune]]		[[Kategori:Randaberg kommune]]

	{{f1}}		{{f1}}

Marthe Glad: kat

2010-12-06T12:53:21Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2010 kl. 12:53
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Vistehola]]''' ligg på garden [[Viste]] i [[Randaberg kommune]]. Dei gode bevaringstilhøva for organisk materiale i denne hola har avslørt meny og levevis hos steinaldermenneska på Sørvestlandet. Vistehola høyrer såleis med til dei klassiske lokalitetane i norsk [[arkeologi]].</onlyinclude>		'''[[Vistehola]]''' ligg på garden [[Viste]] i [[Randaberg kommune]]. Dei gode bevaringstilhøva for organisk materiale i denne hola har avslørt meny og levevis hos steinaldermenneska på Sørvestlandet. Vistehola høyrer såleis med til dei klassiske lokalitetane i norsk [[arkeologi]].</onlyinclude>

	===Frå Svartehålå til Vistehålå===		==Frå Svartehålå til Vistehålå==
	<onlyinclude>Hola er 8-9 meter djup og 5-6 meter vid. Ho ligg godt skjerma ved foten av ein bratt knaus med fritt utsyn mot sjøen. Landhevinga har medført at avstanden til stranda i Vistevika i dag er eit par hundre meter, men i steinalderen låg hola nær sjøen. Opphavleg var namnet "Svartehålå" på lokaldialekten, noko som nok hang saman med at hola på avstand verka djup og mørk. Etter at interessante arkeologiske funn byrja å koma for dagen, skifta namnet til "Vistehålå". Det var ein lokal randabergbu som i 1900 oppdaga mellom anna flint, dyrebein og trekol i hola. Konservator T. Helliesen frå [[Stavanger Museum]] gjennomførte i 1907 ein mindre gransking. Den kjende arkeologen [[Anton Wilhelm Brøgger\|A.W. Brøgger]] heldt fram arbeidet i 1907 og 1910. Endeleg stod [[H. Egenæs Lund]] for utgravingar i 1939 og 1941.</onlyinclude>		<onlyinclude>Hola er 8-9 meter djup og 5-6 meter vid. Ho ligg godt skjerma ved foten av ein bratt knaus med fritt utsyn mot sjøen. Landhevinga har medført at avstanden til stranda i Vistevika i dag er eit par hundre meter, men i steinalderen låg hola nær sjøen. Opphavleg var namnet "Svartehålå" på lokaldialekten, noko som nok hang saman med at hola på avstand verka djup og mørk. Etter at interessante arkeologiske funn byrja å koma for dagen, skifta namnet til "Vistehålå". Det var ein lokal randabergbu som i 1900 oppdaga mellom anna flint, dyrebein og trekol i hola. Konservator T. Helliesen frå [[Stavanger Museum]] gjennomførte i 1907 ein mindre gransking. Den kjende arkeologen [[Anton Wilhelm Brøgger\|A.W. Brøgger]] heldt fram arbeidet i 1907 og 1910. Endeleg stod [[H. Egenæs Lund]] for utgravingar i 1939 og 1941.</onlyinclude>

	===Lang brukstid og tjukke kulturlag===		==Lang brukstid og tjukke kulturlag==
	Vistehola har fungert som bustad for menneske i periodar over eit tidsrom på meir enn 6000 år. Omkring 6000 før Kristus blei hola teken i bruk. Det er busetjing her i dei første 2000-3000 åra som har sett mest spor etter seg, men Vistehola vart nytta heilt fram til folkevandringstid på 500-talet etter Kristus. Brøgger undersøkte avfallslag på opptil 60 cm tjukkleik, medan Egenæs Lund på dei djupaste stadane påviste lag på heile 1,6 meter. Kven som nytta Vistehola så seint som i folkevandringstid, er eit interessant spørsmål. Var det folk frå gardar andre stader på Nord-Jæren som oppheldt seg her i kortare periodar, til dømes i samband med jakt og fiske? Eller budde det folk meir permanent i hola, og hadde desse i så fall eit anna næringsgrunnlag og ein annan sosial status enn bondefamiliane i området?		Vistehola har fungert som bustad for menneske i periodar over eit tidsrom på meir enn 6000 år. Omkring 6000 før Kristus blei hola teken i bruk. Det er busetjing her i dei første 2000-3000 åra som har sett mest spor etter seg, men Vistehola vart nytta heilt fram til folkevandringstid på 500-talet etter Kristus. Brøgger undersøkte avfallslag på opptil 60 cm tjukkleik, medan Egenæs Lund på dei djupaste stadane påviste lag på heile 1,6 meter. Kven som nytta Vistehola så seint som i folkevandringstid, er eit interessant spørsmål. Var det folk frå gardar andre stader på Nord-Jæren som oppheldt seg her i kortare periodar, til dømes i samband med jakt og fiske? Eller budde det folk meir permanent i hola, og hadde desse i så fall eit anna næringsgrunnlag og ein annan sosial status enn bondefamiliane i området?

	===Menykartet===		==Menykartet==
	I Vistehola er det påvist bein etter over 30 fugleartar, meir enn 20 pattedyr og om lag 10 fiskeartar. Så lenge furuskogen dominerte i området, var elgen viktigaste kjøtdyret. I takt med varmare klima og eikeblandingsskogen sin frammarsj, overtok villsvinet denne rolla. Av andre landdyr er bein frå hjort, hare, ekorn, gaupe, rev, bjørn, mår, grevling og oter representert. Mellom fugleslaga holefolka jakta på var lomvi, geirfugl, lundefugl og alke. Gråsel eller havert utgjorde ein viktig ressurs. Blant fiskeslaga på menyen stod i første rekkje torsk, men også til dømes sei og ål. Bein frå ei over to meter lang lange vitnar om djupvassfiske. Fint tilskorne fiskekrokar av bein er funne i hola. Ei føde av kjøt, fisk og fugl, blei supplert med hasselnøtter, bær, plantar og sist, men ikkje minst skjell. Tjukke lag med blåskjell, østers, strandsnegl, albogeskjell og hjertemusling er eit klart vitnemål om at menneska i hola sette pris på slik kost som var lett å hausta i strandsona. Kulturlaga dominert av skjell minner om "kjøkkenmøddingane" til den danske Ertebøllekulturen. Vistehola kan stundom ha vore i bruk året rundt, men funna peikar meir mot vinterbusetjing enn sommaropphald. Djupt nede i kulturlaga kom menneskeskjelett for dagen, så dei som heldt til her på den tida desse personane døde, har ikkje skilt mellom bustad og gravplass.		I Vistehola er det påvist bein etter over 30 fugleartar, meir enn 20 pattedyr og om lag 10 fiskeartar. Så lenge furuskogen dominerte i området, var elgen viktigaste kjøtdyret. I takt med varmare klima og eikeblandingsskogen sin frammarsj, overtok villsvinet denne rolla. Av andre landdyr er bein frå hjort, hare, ekorn, gaupe, rev, bjørn, mår, grevling og oter representert. Mellom fugleslaga holefolka jakta på var lomvi, geirfugl, lundefugl og alke. Gråsel eller havert utgjorde ein viktig ressurs. Blant fiskeslaga på menyen stod i første rekkje torsk, men også til dømes sei og ål. Bein frå ei over to meter lang lange vitnar om djupvassfiske. Fint tilskorne fiskekrokar av bein er funne i hola. Ei føde av kjøt, fisk og fugl, blei supplert med hasselnøtter, bær, plantar og sist, men ikkje minst skjell. Tjukke lag med blåskjell, østers, strandsnegl, albogeskjell og hjertemusling er eit klart vitnemål om at menneska i hola sette pris på slik kost som var lett å hausta i strandsona. Kulturlaga dominert av skjell minner om "kjøkkenmøddingane" til den danske Ertebøllekulturen. Vistehola kan stundom ha vore i bruk året rundt, men funna peikar meir mot vinterbusetjing enn sommaropphald. Djupt nede i kulturlaga kom menneskeskjelett for dagen, så dei som heldt til her på den tida desse personane døde, har ikkje skilt mellom bustad og gravplass.

	===Eit godt liv?===		==Eit godt liv?==
	I dei første 2-3000 åra Vistehola var i bruk, må talet på menneske som nytta området ha vore lite i høve til dei rike ressursane. Truleg trong ikkje dei som levde her bruka så mykje tid på å skaffa seg rikeleg og velsmakande mat. Skinn gav varme klede, og gjennomsnittstemperaturen var dessutan fleire grader høgare enn i dag. Kanskje har holefolka på Viste levd eit betre liv enn me er i stand til å førestilla oss?		I dei første 2-3000 åra Vistehola var i bruk, må talet på menneske som nytta området ha vore lite i høve til dei rike ressursane. Truleg trong ikkje dei som levde her bruka så mykje tid på å skaffa seg rikeleg og velsmakande mat. Skinn gav varme klede, og gjennomsnittstemperaturen var dessutan fleire grader høgare enn i dag. Kanskje har holefolka på Viste levd eit betre liv enn me er i stand til å førestilla oss?

	===Litteratur===		==Litteratur==
	Bang-Andersen, Sveinung: ''Svarthåla på Viste - boplass i 6000 år''. Arkeologisk museum i Stavanger, 1983.		Bang-Andersen, Sveinung: ''Svarthåla på Viste - boplass i 6000 år''. Arkeologisk museum i Stavanger, 1983.

Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Kulturminner fra steinalderen]]		[[Kategori:Kulturminner fra steinalderen]]
	[[Kategori:Randaberg kommune]]		[[Kategori:Randaberg kommune]]
	{{Q2}}
			{{f1}}

Olve Utne: lenke i oppslagsordet

2008-09-03T22:54:10Z

lenke i oppslagsordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2008 kl. 22:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vistehola01.jpg\|Vistehola i 2007}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vistehola01.jpg\|Vistehola i 2007}}
	'''Vistehola''' ligg på garden [[Viste]] i [[Randaberg kommune]]. Dei gode bevaringstilhøva for organisk materiale i denne hola har avslørt meny og levevis hos steinaldermenneska på Sørvestlandet. Vistehola høyrer såleis med til dei klassiske lokalitetane i norsk [[arkeologi]].</onlyinclude>		'''[[Vistehola]]''' ligg på garden [[Viste]] i [[Randaberg kommune]]. Dei gode bevaringstilhøva for organisk materiale i denne hola har avslørt meny og levevis hos steinaldermenneska på Sørvestlandet. Vistehola høyrer såleis med til dei klassiske lokalitetane i norsk [[arkeologi]].</onlyinclude>

	===Frå Svartehålå til Vistehålå===		===Frå Svartehålå til Vistehålå===

Cnyborg på 12. aug. 2008 kl. 00:29

2008-08-12T00:29:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2008 kl. 00:29
Linje 21:		Linje 21:
	Lund, Harald E.: ''Fangstboplassen i Vistehulen''. Stavanger Museum, 1951.		Lund, Harald E.: ''Fangstboplassen i Vistehulen''. Stavanger Museum, 1951.

	[[Kategori:~~Hellerbosetting~~]]		[[Kategori:Hellerbosettinger]]
	[[Kategori:Kulturminner i Rogaland]]		[[Kategori:Kulturminner i Rogaland]]
	[[Kategori:Kulturminner fra steinalderen]]		[[Kategori:Kulturminner fra steinalderen]]
	[[Kategori:Randaberg kommune]]		[[Kategori:Randaberg kommune]]
	{{Q2}}		{{Q2}}

Cnyborg på 3. jun. 2008 kl. 10:05

2008-06-03T10:05:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2008 kl. 10:05
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Hellerbosetting]]		[[Kategori:Hellerbosetting]]
	[[Kategori:Kulturminner i Rogaland]]		[[Kategori:Kulturminner i Rogaland]]
			[[Kategori:Kulturminner fra steinalderen]]
	[[Kategori:Randaberg kommune]]		[[Kategori:Randaberg kommune]]
	{{Q2}}		{{Q2}}

Cnyborg på 3. jun. 2008 kl. 08:52

2008-06-03T08:52:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2008 kl. 08:52
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Kulturminner i Rogaland]]		[[Kategori:Kulturminner i Rogaland]]
	[[Kategori:Randaberg kommune]]		[[Kategori:Randaberg kommune]]
	{{Q1}}		{{Q2}}