Voksen (gård i Oslo) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: 1903-matrikkelen

2020-11-10T12:31:39Z

1903-matrikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2020 kl. 12:31
Linje 24:		Linje 24:

	Kjører vi utover [[Sørkedalsveien]], ser vi på toppen av en bakke før [[Bogstad golfbane]] to store hvite våningshus på høyre hånd. Vi registrerer med en gang at dette er husene til en storgård. Våningshuset langs Sørkedalsveien tilhører Vestre Voksen, ble bygd rundt 1750 og er fredet. Huset har en inngang fra hovedveien inn til et firkantet tun, slik det er på de største gårdene i Aker, som [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstad]]. Våningshuset til Østre Voksen danner en rett vinkel på nabogården. Det ble bygd femti år senere da gården ble delt.		Kjører vi utover [[Sørkedalsveien]], ser vi på toppen av en bakke før [[Bogstad golfbane]] to store hvite våningshus på høyre hånd. Vi registrerer med en gang at dette er husene til en storgård. Våningshuset langs Sørkedalsveien tilhører Vestre Voksen, ble bygd rundt 1750 og er fredet. Huset har en inngang fra hovedveien inn til et firkantet tun, slik det er på de største gårdene i Aker, som [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstad]]. Våningshuset til Østre Voksen danner en rett vinkel på nabogården. Det ble bygd femti år senere da gården ble delt.

			Senere har begge gårdene blitt sterkt utparsellert. Alt i 1903 var det 22 bruksnummer.

	Navnet kommer fra «vágr», 'våg', og «vin», 'naturlig eng'; våg brukt om hele eller den østre del av [[Bogstadvannet]] nord for gården.		Navnet kommer fra «vágr», 'våg', og «vin», 'naturlig eng'; våg brukt om hele eller den østre del av [[Bogstadvannet]] nord for gården.
Linje 62:		Linje 64:
	*[https://www.sorkedalen.no/befolkningshistorie/Voksen.htm Voksen] i Sørkedalens bosetningshistorie		*[https://www.sorkedalen.no/befolkningshistorie/Voksen.htm Voksen] i Sørkedalens bosetningshistorie
	*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.		*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.
			*{{Matrikkel Akershus amt 1904}}, s. 92-93.
	*{{kulturminne\|86194}}		*{{kulturminne\|86194}}

Kallrustad: setter inn ubrukt bilde

2020-11-10T12:18:50Z

setter inn ubrukt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2020 kl. 12:18
Linje 36:		Linje 36:

	== Deling ==		== Deling ==
	~~{{thumb\|Hans Johan Voxen gravminne.jpg\|Gravminnet til Hans Johan og Else Woxen på Østre Voksen.}}~~
	Ved skjøte 17. august 1801 ble Voksen delt mellom brødrene, Jon og Lars Larssønner Woxen. En tredje bror arvet Hoff og skiftet navn fra Woxen til Hoff. En datter arvet Nedre Smestad gård. Hun og ektemannen kjøpte storgården [[Holmen (gård i Oslo)\|Holmen]]. Deres to eldste sønner delte Holmen i Østre og Vestre Holmen, mens den yngste broren arvet Nedre Smestad. Da satt seks fettere av Woxenslekten som selveier på hver sin store gård, uvanlig etter norske forhold. Bøndene i Woxenslekten var rike og driftige.		Ved skjøte 17. august 1801 ble Voksen delt mellom brødrene, Jon og Lars Larssønner Woxen. En tredje bror arvet Hoff og skiftet navn fra Woxen til Hoff. En datter arvet Nedre Smestad gård. Hun og ektemannen kjøpte storgården [[Holmen (gård i Oslo)\|Holmen]]. Deres to eldste sønner delte Holmen i Østre og Vestre Holmen, mens den yngste broren arvet Nedre Smestad. Da satt seks fettere av Woxenslekten som selveier på hver sin store gård, uvanlig etter norske forhold. Bøndene i Woxenslekten var rike og driftige.

Linje 56:		Linje 56:

	== Fredning ==		== Fredning ==
			{{thumb\|Hans Johan Voxen gravminne.jpg\|Gravminnet til Hans Johan (1824–1887) og Else Woxen (1839–1910) på Østre Voksen.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Våningshuset på Vestre Voksen ble vedtaksfredet 27. februar 1924 i henhold til den daværende Bygningsfredningsloven av 1920. Syv øvrige bygninger og området rundt ble regulert tilbevaring i henhold til Plan- og bygningsloven 27. september 1979.		Våningshuset på Vestre Voksen ble vedtaksfredet 27. februar 1924 i henhold til den daværende Bygningsfredningsloven av 1920. Syv øvrige bygninger og området rundt ble regulert tilbevaring i henhold til Plan- og bygningsloven 27. september 1979.

Kallrustad: /* Deling */

2020-11-10T12:10:37Z

Deling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2020 kl. 12:10
Linje 36:		Linje 36:

	== Deling ==		== Deling ==
			{{thumb\|Hans Johan Voxen gravminne.jpg\|Gravminnet til Hans Johan og Else Woxen på Østre Voksen.}}
	Ved skjøte 17. august 1801 ble Voksen delt mellom brødrene, Jon og Lars Larssønner Woxen. En tredje bror arvet Hoff og skiftet navn fra Woxen til Hoff. En datter arvet Nedre Smestad gård. Hun og ektemannen kjøpte storgården [[Holmen (gård i Oslo)\|Holmen]]. Deres to eldste sønner delte Holmen i Østre og Vestre Holmen, mens den yngste broren arvet Nedre Smestad. Da satt seks fettere av Woxenslekten som selveier på hver sin store gård, uvanlig etter norske forhold. Bøndene i Woxenslekten var rike og driftige.		Ved skjøte 17. august 1801 ble Voksen delt mellom brødrene, Jon og Lars Larssønner Woxen. En tredje bror arvet Hoff og skiftet navn fra Woxen til Hoff. En datter arvet Nedre Smestad gård. Hun og ektemannen kjøpte storgården [[Holmen (gård i Oslo)\|Holmen]]. Deres to eldste sønner delte Holmen i Østre og Vestre Holmen, mens den yngste broren arvet Nedre Smestad. Da satt seks fettere av Woxenslekten som selveier på hver sin store gård, uvanlig etter norske forhold. Bøndene i Woxenslekten var rike og driftige.

PaulVIF: /* Allsidig næringsvirksomhet */

2020-06-17T11:16:04Z

Allsidig næringsvirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 11:16
Linje 51:		Linje 51:
	Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.		Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.

	[[Voksen teglverk]] kom i gang på 1700-tallet ved Ankerveien, ~~ved~~ krysset med dagens [[Olaf Bulls vei (Oslo)\|Olaf Bulls vei]]. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.		[[Voksen teglverk]] kom i gang på 1700-tallet ved Ankerveien, sør for krysset med dagens [[Olaf Bulls vei (Oslo)\|Olaf Bulls vei]] og sørvest for plassen [[Grindbakken under Voksen\|Grindbakken]]. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.

	Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.		Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.

PaulVIF: /* Allsidig næringsvirksomhet */

2020-06-17T07:10:21Z

Allsidig næringsvirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 07:10
Linje 51:		Linje 51:
	Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.		Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.

	[[Voksen teglverk]] kom i gang på 1700-tallet ved Ankerveien, ~~mellom Voksen gård og husmannsplassene~~ [[~~Nordre Jarbakken under Voksen~~\|~~Nordre]] og [[Søndre Jarbakken under Voksen\|Søndre Jarbakken~~]]. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.		[[Voksen teglverk]] kom i gang på 1700-tallet ved Ankerveien, ved krysset med dagens [[Olaf Bulls vei (Oslo)\|Olaf Bulls vei]]. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.

	Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.		Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.

PaulVIF: /* Allsidig næringsvirksomhet */

2020-06-11T12:22:06Z

Allsidig næringsvirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2020 kl. 12:22
Linje 51:		Linje 51:
	Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.		Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.

	[[Voksen teglverk]] kom i gang på 1700-tallet ved Ankerveien, mellom Voksen gård og husmannsplassene [[Nordre Jarbakken under Voksen\|Nordre]] og [[~~Nordre~~ Jarbakken under Voksen\|Søndre Jarbakken]]. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.		[[Voksen teglverk]] kom i gang på 1700-tallet ved Ankerveien, mellom Voksen gård og husmannsplassene [[Nordre Jarbakken under Voksen\|Nordre]] og [[Søndre Jarbakken under Voksen\|Søndre Jarbakken]]. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.

	Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.		Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.

PaulVIF: /* Allsidig næringsvirksomhet */

2020-06-11T12:20:50Z

Allsidig næringsvirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2020 kl. 12:20
Linje 51:		Linje 51:
	Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.		Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.

	[[Voksen teglverk]] kom i gang på 1700-tallet ved Ankerveien, mellom Voksen gård og ~~husmannsplassen~~ [[Jarbakken ~~(Oslo)~~\|Jarbakken]]. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.		[[Voksen teglverk]] kom i gang på 1700-tallet ved Ankerveien, mellom Voksen gård og husmannsplassene [[Nordre Jarbakken under Voksen\|Nordre]] og [[Nordre Jarbakken under Voksen\|Søndre Jarbakken]]. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.

	Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.		Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.

PaulVIF: /* Fredrning */

2020-02-22T20:54:54Z

Fredrning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2020 kl. 20:54
Linje 55:		Linje 55:
	Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.		Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.

	== ~~Fredrning~~ ==		== Fredning ==
	Våningshuset på Vestre Voksen ble vedtaksfredet 27. februar 1924 i henhold til den daværende Bygningsfredningsloven av 1920. Syv øvrige bygninger og området rundt ble regulert tilbevaring i henhold til Plan- og bygningsloven 27. september 1979.		Våningshuset på Vestre Voksen ble vedtaksfredet 27. februar 1924 i henhold til den daværende Bygningsfredningsloven av 1920. Syv øvrige bygninger og området rundt ble regulert tilbevaring i henhold til Plan- og bygningsloven 27. september 1979.

PaulVIF på 19. nov. 2019 kl. 10:02

2019-11-19T10:02:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 10:02
Linje 64:		Linje 64:

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==
			* {{Akersgårder 1947}}
	*~~Sollied, Henning: ''~~Akersgårder~~: Hovedbølenes eierrekker''. Oslo.~~ 1947~~. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001~~}}

	{{Artikkelkoord\|59.9605\|N\|10.6420\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9605\|N\|10.6420\|Ø}}

PaulVIF på 7. sep. 2019 kl. 12:01

2019-09-07T12:01:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2019 kl. 12:01
Linje 71:		Linje 71:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]		[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
			[[Kategori:Aker]]
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	{{bm}}		{{bm}}