Von Stradonitz' system - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 27. apr. 2020 kl. 13:15

2020-04-27T13:15:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Von Stradonitz' system]]''' eller ''Kekule von Stradonitz' system'' er en nummereringsordning for [[anetavle]]r som ofte brukes i [[slektsforskning]]. Den er enkel å bruke, og den gir raskt grunnleggende informasjon om en person ut fra nummeret.		'''[[Von Stradonitz' system]]''' eller ''Kekule von Stradonitz' system'' er en nummereringsordning for [[anetavle]]r som ofte brukes i [[slektsforskning]]. Den er enkel å bruke, og den gir raskt grunnleggende informasjon om en person ut fra nummeret.

	Systemet baserer seg på at hovedpersonen, ''[[proband]]en'', får nummer 1. Probandens far blir nummer 2 ,og mor blir nummer 3, ut fra prinsippet om at far alltid er det dobbelte av barnet, og mor er det dobbelte pluss 1. I ei aneliste vil man derfor raskt kunne konstatere at f.eks. nr. 32 er mann (partall) og far til nr. 16 (halvparten av 32). Systemet har ingen øvre begrensning, slik at det kan brukes uansett hvor langt man kommer bakover i slekta.		Systemet baserer seg på at hovedpersonen, ''[[proband]]en'', får nummer 1. Probandens far blir nummer 2, og mor blir nummer 3, ut fra prinsippet om at far alltid er det dobbelte av barnet, og mor er det dobbelte pluss 1. I ei aneliste vil man derfor raskt kunne konstatere at f.eks. nr. 32 er mann (partall) og far til nr. 16 (halvparten av 32). Systemet har ingen øvre begrensning, slik at det kan brukes uansett hvor langt man kommer bakover i slekta.

	Von Stradonitz' system dekker kun aner, og brukes derfor bare til bakoverskuende slektshistorie i direkte ledd. Skal man ha med søsken må man bruke andre systemer; da vil det gjerne være mer hensiktsmessig å bruke et system for nummerering av etterslekt og begynne fra den andre enden slik vi gjerne finner det i gårds- og slektshistorier.		Von Stradonitz' system dekker kun aner, og brukes derfor bare til bakoverskuende slektshistorie i direkte ledd. Skal man ha med søsken, må man bruke andre systemer; da vil det gjerne være mer hensiktsmessig å bruke et system for nummerering av etterslekt og begynne fra den andre enden slik vi gjerne finner det i gårds- og slektshistorier.

	Utover å kunne lese ut av numrene hvem som er foreldre til hvem, får man også noen andre opplysninger servert når man har blitt fortrolig med systemet. På grunn av doblingen vil man ut fra nummeret se hvilken generasjon en person er i. Første halvdel av hver generasjons nummerrekke er på farssida, mens andre halvdel er på morssida. Hver generasjon starter også med et nummer som tilsvarer antall aner i den generasjonen (det vil si, antall teoretiske aner, når man ser bort fra [[anesammenfall]]).		Utover å kunne lese ut av numrene hvem som er foreldre til hvem, får man også noen andre opplysninger servert når man har blitt fortrolig med systemet. På grunn av doblingen vil man ut fra nummeret se hvilken generasjon en person er i. Første halvdel av hver generasjons nummerrekke er på farssida, mens andre halvdel er på morssida. Hver generasjon starter også med et nummer som tilsvarer antall aner i den generasjonen (det vil si, antall teoretiske aner, når man ser bort fra [[anesammenfall]]).

Kallrustad på 27. apr. 2020 kl. 13:14

2020-04-27T13:14:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 13:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Von Stradonitz' system]]''' eller ''Kekule von Stradonitz' system'' er en nummereringsordning for [[anetavle]]r som ofte brukes i [[slektsforskning]]. Den er enkel å bruke, og den gir raskt grunnleggende informasjon om en person ut fra nummeret.		'''[[Von Stradonitz' system]]''' eller ''Kekule von Stradonitz' system'' er en nummereringsordning for [[anetavle]]r som ofte brukes i [[slektsforskning]]. Den er enkel å bruke, og den gir raskt grunnleggende informasjon om en person ut fra nummeret.

	Systemet baserer seg på at hovedpersonen, ''[[proband]]en'', får nummer 1. Probandens far blir nummer 2 og mor blir nummer 3, ut fra prinsippet om at far alltid er det dobbelte av barnet, og mor er det dobbelte pluss 1. I ei aneliste vil man derfor raskt kunne konstatere at f.eks. nr. 32 er mann (partall) og far til nr. 16 (halvparten av 32). Systemet har ingen øvre begrensning, slik at det kan brukes uansett hvor langt man kommer bakover i slekta.		Systemet baserer seg på at hovedpersonen, ''[[proband]]en'', får nummer 1. Probandens far blir nummer 2 ,og mor blir nummer 3, ut fra prinsippet om at far alltid er det dobbelte av barnet, og mor er det dobbelte pluss 1. I ei aneliste vil man derfor raskt kunne konstatere at f.eks. nr. 32 er mann (partall) og far til nr. 16 (halvparten av 32). Systemet har ingen øvre begrensning, slik at det kan brukes uansett hvor langt man kommer bakover i slekta.

	Von Stradonitz' system dekker kun aner, og brukes derfor bare til bakoverskuende slektshistorie i direkte ledd. Skal man ha med søsken må man bruke andre systemer; da vil det gjerne være mer hensiktsmessig å bruke et system for nummerering av etterslekt og begynne fra den andre enden slik vi gjerne finner det i gårds- og slektshistorier.		Von Stradonitz' system dekker kun aner, og brukes derfor bare til bakoverskuende slektshistorie i direkte ledd. Skal man ha med søsken må man bruke andre systemer; da vil det gjerne være mer hensiktsmessig å bruke et system for nummerering av etterslekt og begynne fra den andre enden slik vi gjerne finner det i gårds- og slektshistorier.

Cnyborg på 27. mar. 2020 kl. 08:22

2020-03-27T08:22:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2020 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Von Stradonitz' system]]''' eller ''Kekule von Stradonitz' system'' er en nummereringsordning for ~~anelister~~ som ofte brukes i [[slektsforskning]]. Den er enkel å bruke, og den gir raskt grunnleggende informasjon om en person ut fra nummeret.		'''[[Von Stradonitz' system]]''' eller ''Kekule von Stradonitz' system'' er en nummereringsordning for [[anetavle]]r som ofte brukes i [[slektsforskning]]. Den er enkel å bruke, og den gir raskt grunnleggende informasjon om en person ut fra nummeret.

	Systemet baserer seg på at hovedpersonen, ''[[proband]]en'', får nummer 1. Probandens far blir nummer 2 og mor blir nummer 3, ut fra prinsippet om at far alltid er det dobbelte av barnet, og mor er det dobbelte pluss 1. I ei aneliste vil man derfor raskt kunne konstatere at f.eks. nr. 32 er mann (partall) og far til nr. 16 (halvparten av 32). Systemet har ingen øvre begrensning, slik at det kan brukes uansett hvor langt man kommer bakover i slekta.		Systemet baserer seg på at hovedpersonen, ''[[proband]]en'', får nummer 1. Probandens far blir nummer 2 og mor blir nummer 3, ut fra prinsippet om at far alltid er det dobbelte av barnet, og mor er det dobbelte pluss 1. I ei aneliste vil man derfor raskt kunne konstatere at f.eks. nr. 32 er mann (partall) og far til nr. 16 (halvparten av 32). Systemet har ingen øvre begrensning, slik at det kan brukes uansett hvor langt man kommer bakover i slekta.

Cnyborg på 20. jan. 2020 kl. 10:21

2020-01-20T10:21:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 10:21
Linje 21:		Linje 21:
	* 7 x tipp: 1024-2047		* 7 x tipp: 1024-2047
	osv.		osv.

			==Se også==

			* [[Hagers system]].
			* [[Lorenz' system]].

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 19. mar. 2019 kl. 08:54

2019-03-19T08:54:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2019 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Von Stradonitz' system]]''' eller ''Kekule von Stradonitz' system'' er en nummereringsordning for anelister som ofte brukes i [[slektsforskning]]. Den er enkel å bruke, og den gir raskt grunnleggende informasjon om en person ut fra nummeret.		'''[[Von Stradonitz' system]]''' eller ''Kekule von Stradonitz' system'' er en nummereringsordning for anelister som ofte brukes i [[slektsforskning]]. Den er enkel å bruke, og den gir raskt grunnleggende informasjon om en person ut fra nummeret.

	Systemet baserer seg på at hovedpersonen, ''[[proband]]en'', får nummer 1. Probandens far blir nummer 2 og mor blir nummer 3, ut fra prinsippet om at far alltid er det dobbelte av barnet, og mor er det ~~dobbelt~~ pluss 1. I ei aneliste vil man derfor raskt kunne konstatere at f.eks. nr. 32 er mann (partall) og far til nr. 16 (halvparten av 32). Systemet har ingen øvre begrensning, slik at det kan brukes uansett hvor langt man kommer bakover i slekta.		Systemet baserer seg på at hovedpersonen, ''[[proband]]en'', får nummer 1. Probandens far blir nummer 2 og mor blir nummer 3, ut fra prinsippet om at far alltid er det dobbelte av barnet, og mor er det dobbelte pluss 1. I ei aneliste vil man derfor raskt kunne konstatere at f.eks. nr. 32 er mann (partall) og far til nr. 16 (halvparten av 32). Systemet har ingen øvre begrensning, slik at det kan brukes uansett hvor langt man kommer bakover i slekta.

	Von Stradonitz' system dekker kun aner, og brukes derfor bare til bakoverskuende slektshistorie i direkte ledd. Skal man ha med søsken må man bruke andre systemer; da vil det gjerne være mer hensiktsmessig å bruke et system for nummerering av etterslekt og begynne fra den andre enden slik vi gjerne finner det i gårds- og slektshistorier.		Von Stradonitz' system dekker kun aner, og brukes derfor bare til bakoverskuende slektshistorie i direkte ledd. Skal man ha med søsken må man bruke andre systemer; da vil det gjerne være mer hensiktsmessig å bruke et system for nummerering av etterslekt og begynne fra den andre enden slik vi gjerne finner det i gårds- og slektshistorier.

Olve Utne på 11. mai 2015 kl. 23:58

2015-05-11T23:58:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2015 kl. 23:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Von Stradonitz' system]]''' eller ''Kekule von Stradonitz' system'' er en nummereringsordning for anelister som ofte brukes i [[slektsforskning]]. Den er enkel og bruke, og gir raskt grunnleggende informasjon om en person ut fra nummeret.		'''[[Von Stradonitz' system]]''' eller ''Kekule von Stradonitz' system'' er en nummereringsordning for anelister som ofte brukes i [[slektsforskning]]. Den er enkel å bruke, og den gir raskt grunnleggende informasjon om en person ut fra nummeret.

	Systemet baserer seg på at hovedpersonen, ''[[proband]]en'', får nummer 1. Probandens far blir nummer 2 og mor blir nummer 3, ut fra prinsippet om at far alltid er det dobbelte av barnet, og mor er det dobbelt pluss 1. I ei aneliste vil man derfor raskt kunne konstatere at f.eks. nr. 32 er mann (partall) og far til nr. 16 (halvparten av 32). Systemet har ingen øvre begrensning, slik at det kan brukes uansett hvor langt man kommer bakover i slekta.		Systemet baserer seg på at hovedpersonen, ''[[proband]]en'', får nummer 1. Probandens far blir nummer 2 og mor blir nummer 3, ut fra prinsippet om at far alltid er det dobbelte av barnet, og mor er det dobbelt pluss 1. I ei aneliste vil man derfor raskt kunne konstatere at f.eks. nr. 32 er mann (partall) og far til nr. 16 (halvparten av 32). Systemet har ingen øvre begrensning, slik at det kan brukes uansett hvor langt man kommer bakover i slekta.

Cnyborg på 23. apr. 2014 kl. 10:35

2014-04-23T10:35:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2014 kl. 10:35
Linje 26:		Linje 26:
	* {{Stoa 1992}}		* {{Stoa 1992}}

	[[Kategori:~~Lokal- og slektshistorie~~]]		[[Kategori:Slektshistorie]]

Cnyborg: Ny side: '''Von Stradonitz' system''' eller ''Kekule von Stradonitz' system'' er en nummereringsordning for anelister som ofte brukes i slektsforskning. Den er enkel og bruke, og gir rask...

2014-02-06T07:51:39Z

Ny side: '''Von Stradonitz' system''' eller ''Kekule von Stradonitz' system'' er en nummereringsordning for anelister som ofte brukes i slektsforskning. Den er enkel og bruke, og gir rask...

Ny side

'''[[Von Stradonitz' system]]''' eller ''Kekule von Stradonitz' system'' er en nummereringsordning for anelister som ofte brukes i [[slektsforskning]]. Den er enkel og bruke, og gir raskt grunnleggende informasjon om en person ut fra nummeret.

Systemet baserer seg på at hovedpersonen, ''[[proband]]en'', får nummer 1. Probandens far blir nummer 2 og mor blir nummer 3, ut fra prinsippet om at far alltid er det dobbelte av barnet, og mor er det dobbelt pluss 1. I ei aneliste vil man derfor raskt kunne konstatere at f.eks. nr. 32 er mann (partall) og far til nr. 16 (halvparten av 32). Systemet har ingen øvre begrensning, slik at det kan brukes uansett hvor langt man kommer bakover i slekta.

Von Stradonitz' system dekker kun aner, og brukes derfor bare til bakoverskuende slektshistorie i direkte ledd. Skal man ha med søsken må man bruke andre systemer; da vil det gjerne være mer hensiktsmessig å bruke et system for nummerering av etterslekt og begynne fra den andre enden slik vi gjerne finner det i gårds- og slektshistorier.

Utover å kunne lese ut av numrene hvem som er foreldre til hvem, får man også noen andre opplysninger servert når man har blitt fortrolig med systemet. På grunn av doblingen vil man ut fra nummeret se hvilken generasjon en person er i. Første halvdel av hver generasjons nummerrekke er på farssida, mens andre halvdel er på morssida. Hver generasjon starter også med et nummer som tilsvarer antall aner i den generasjonen (det vil si, antall teoretiske aner, når man ser bort fra [[anesammenfall]]).

Generasjonenes nummerrekker er:

* Proband: 1
* Foreldre: 2-3
* Besteforeldre: 4-7
* Oldeforeldre: 8-15
* Tippoldeforeldre: 16-31
* 2 x tipp: 32-63
* 3 x tipp: 64-127
* 4 x tipp: 128-255
* 5 x tipp: 256-511
* 6 x tipp: 512-1023
* 7 x tipp: 1024-2047
osv.

==Kilder==

* {{Stoa 1992}}

[[Kategori:Lokal- og slektshistorie]]