Vor Frælsers kirkegård - Sideversjonshistorikk

Pmt: typo

2019-07-25T22:51:19Z

typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 22:51
Linje 5:		Linje 5:
	Kirkegården omfatta den østre delen av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]], og strakte seg ned til [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] der man nå finner [[Basarene (Oslo)\|Basarene]].		Kirkegården omfatta den østre delen av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]], og strakte seg ned til [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] der man nå finner [[Basarene (Oslo)\|Basarene]].

	I [[1805] kom det av hygieniske årsaker forbud med begravelser inne i kirkene og inne i selve byen. Dette førte til at man ikke lenger kunne bruke verken krypten under Oslo domkirke eller kirkegården. I og med at man ikke hadde noen ny kirkegård klar ble den allikevel brukt i noen få år til. Byen kjøpte i [[1807]] inn tomta hvor Vår Frelsers gravlund ligger, i [[1808]] ble den gamle kirkegården nedlagt.		I [[1805]] kom det av hygieniske årsaker forbud med begravelser inne i kirkene og inne i selve byen. Dette førte til at man ikke lenger kunne bruke verken krypten under Oslo domkirke eller kirkegården. I og med at man ikke hadde noen ny kirkegård klar ble den allikevel brukt i noen få år til. Byen kjøpte i [[1807]] inn tomta hvor Vår Frelsers gravlund ligger, i [[1808]] ble den gamle kirkegården nedlagt.

	I tillegg til vanlige graver var det fire gravkapeller ved kirkegården. Kapellene for slektene [[Anker (slekt)\|Anker]] og [[Vogt]] ble revet i 1818, mens kapellene til slektene [[Collett]] og [[Leuch]] ble innlemma i [[Brannvakten (Oslo)\|Brannvakten]] i 1840-åra. Den vestlige delen av kirkegården ble planert i 1814 og brukt til utvidelse av Stortorvet. Muren ble revet i 1819, og da ble Stortorvet ytterligere utvida. Resten av kirkegården ble utlagt til park i 1823. Den ble delvis bebygd da Basarene ble oppført mellom 1841 og 1858.		I tillegg til vanlige graver var det fire gravkapeller ved kirkegården. Kapellene for slektene [[Anker (slekt)\|Anker]] og [[Vogt]] ble revet i 1818, mens kapellene til slektene [[Collett]] og [[Leuch]] ble innlemma i [[Brannvakten (Oslo)\|Brannvakten]] i 1840-åra. Den vestlige delen av kirkegården ble planert i 1814 og brukt til utvidelse av Stortorvet. Muren ble revet i 1819, og da ble Stortorvet ytterligere utvida. Resten av kirkegården ble utlagt til park i 1823. Den ble delvis bebygd da Basarene ble oppført mellom 1841 og 1858.

Cnyborg: kat

2013-07-29T12:17:01Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2013 kl. 12:17
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Stortorvet (Oslo)]]		[[Kategori:Stortorvet (Oslo)]]
			[[Kategori:Oslo domkirke]]

Cnyborg på 6. mai 2013 kl. 08:03

2013-05-06T08:03:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2013 kl. 08:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|De gamle gravkapeller ved Vor frelsers kirke.png\|Gravkapellene ved domkirken var en del av Vor Frælsers kirkegård. (Jacob Munch, ca. 1820)}}		{{thumb\|De gamle gravkapeller ved Vor frelsers kirke.png\|Gravkapellene ved domkirken var en del av Vor Frælsers kirkegård. (Jacob Munch, ca. 1820)}}
			{{thumb\|Vor Frælsers kirkegård gravminne LumholtzOB.Z01629.jpg\|Nicolai Lumholtz' gravminne er det eneste som er bevart fra kirkegården.\|Fritz Holland (1937)}}
	'''Vor Frælsers kirkegård''', ikke å forveksle med [[Vår Frelsers gravlund]], var en kirkegård som lå rundt [[Oslo domkirke]], tidligere Vår Frelsers kirke. Kirkegården ble innvia i [[1697]], sammen med domkirken. Den var omgitt av en gråsteinsmur som har helt forsvunnet; det eneste spor av den er navnet [[Kirkeristen]] som viser til ferista som lå i åpningen i muren.		'''Vor Frælsers kirkegård''', ikke å forveksle med [[Vår Frelsers gravlund]], var en kirkegård som lå rundt [[Oslo domkirke]], tidligere Vår Frelsers kirke. Kirkegården ble innvia i [[1697]], sammen med domkirken. Den var omgitt av en gråsteinsmur som har helt forsvunnet; det eneste spor av den er navnet [[Kirkeristen]] som viser til ferista som lå i åpningen i muren.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|De gamle gravkapeller ved Vor frelsers kirke.png|Gravkapellene ved domkirken var en del av Vor Frælsers kirkegård. (Jacob Munch, ca. 1820)}} '''Vor Frælsers kirkegård''', ik...

2013-05-06T07:30:15Z

Ny side: {{thumb|De gamle gravkapeller ved Vor frelsers kirke.png|Gravkapellene ved domkirken var en del av Vor Frælsers kirkegård. (Jacob Munch, ca. 1820)}} '''Vor Frælsers kirkegård''', ik...

Ny side

{{thumb|De gamle gravkapeller ved Vor frelsers kirke.png|Gravkapellene ved domkirken var en del av Vor Frælsers kirkegård. (Jacob Munch, ca. 1820)}}

'''Vor Frælsers kirkegård''', ikke å forveksle med [[Vår Frelsers gravlund]], var en kirkegård som lå rundt [[Oslo domkirke]], tidligere Vår Frelsers kirke. Kirkegården ble innvia i [[1697]], sammen med domkirken. Den var omgitt av en gråsteinsmur som har helt forsvunnet; det eneste spor av den er navnet [[Kirkeristen]] som viser til ferista som lå i åpningen i muren.

Kirkegården omfatta den østre delen av [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]], og strakte seg ned til [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] der man nå finner [[Basarene (Oslo)|Basarene]].

I [[1805] kom det av hygieniske årsaker forbud med begravelser inne i kirkene og inne i selve byen. Dette førte til at man ikke lenger kunne bruke verken krypten under Oslo domkirke eller kirkegården. I og med at man ikke hadde noen ny kirkegård klar ble den allikevel brukt i noen få år til. Byen kjøpte i [[1807]] inn tomta hvor Vår Frelsers gravlund ligger, i [[1808]] ble den gamle kirkegården nedlagt.

I tillegg til vanlige graver var det fire gravkapeller ved kirkegården. Kapellene for slektene [[Anker (slekt)|Anker]] og [[Vogt]] ble revet i 1818, mens kapellene til slektene [[Collett]] og [[Leuch]] ble innlemma i [[Brannvakten (Oslo)|Brannvakten]] i 1840-åra. Den vestlige delen av kirkegården ble planert i 1814 og brukt til utvidelse av Stortorvet. Muren ble revet i 1819, og da ble Stortorvet ytterligere utvida. Resten av kirkegården ble utlagt til park i 1823. Den ble delvis bebygd da Basarene ble oppført mellom 1841 og 1858.

I 1810 ble det gitt dispensasjon til å anlegge en ny grav for stiftsprost [[Nicolai Lumholtz]] og hans hustruer. Prosten ble gravlagt der i 1819, og hans hustru ble i 1849 den siste som ble gravlagt på den da forlengst nedlagte kirkegården. Denne graven er den eneste som er bevart.

==Kilder==

* {{Oslo byleksikon 2010}}

[[Kategori:Gravlunder]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Stortorvet (Oslo)]]