Vosserødmarka Fellesbeite - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-06-03T09:14:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2021 kl. 09:14
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Gjerpen]]		[[Kategori:Gjerpen]]
	[[Kategori:Husdyrbruk]]		[[Kategori:Husdyrbruk]]
			{{bm}}

SteinarMeen på 23. mai 2021 kl. 20:25

2021-05-23T20:25:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2021 kl. 20:25
Linje 2:		Linje 2:

	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vosserødmarka Kart.jpg\|Område for fellesbeitet. (NB. Grensene er ganske unøyaktige.)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vosserødmarka Kart.jpg\|Område for fellesbeitet. (NB. Grensene er ganske unøyaktige.)}}
	Området ligger øst for Skifjellsvegen. Altså øst for Plassen, [[Hørta Meenseter\|Hørta]] og [[Vosserødseter]]. I nord gikk det til Skifjellsdalen og Mjøvannet. I syd gikk det til dalsøkket syd for Plassåsen. Altså der det renner en bekk ned til Løkkenberg. Derfra inn til Sannimyra. På kart ser man at navnet på området er '''Vossermarka'''. Skogeiendommene som området består av har nok alle gårdsnummer 70. Hvis det stemmer, så kan man lett finne utstrekningen. Torkelsåsen er sentral i området. Det er også Gamle Stulen, egentlig Gamle Vosserødseter. Ofte var dyra å finne på Gamle Stulen.		Området ligger øst for Skifjellsvegen. Altså øst for Plassen, [[Hørta Meenseter\|Hørta]] og [[Vosserødseter]]. I nord gikk det til Skifjellsdalen og Mjøvannet. I syd gikk det til dalsøkket syd for Plassåsen, Åsdal'n med Åsdalsbekken. Altså der det renner en bekk ned til Løkkenberg. Derfra inn til Sannimyra. På kart ser man at navnet på området er '''Vossermarka'''. Skogeiendommene som området består av har nok alle gårdsnummer 70. Hvis det stemmer, så kan man lett finne utstrekningen. Torkelsåsen er sentral i området. Det er også Gamle Stulen, egentlig Gamle Vosserødseter. Ofte var dyra å finne på Gamle Stulen.

	Grunneiere og andre med beiterett hadde hver et visst antall dyr som de kunne ha på beitet. De fleste av disse var nok gårder på Meen eller i nærheten. Hver vår ble det bestemt en dag da det var dugnad på gjerdene. Det var mange kilometer med gjerder. La oss gjette 5-8 km. Gjerdene ble bygd/reparert av trær man fant på stedet. John Buer (f. 1934) kommenterer det slik: Ofte ble man ikke i ferdig på en dag. Kanskje det måtte det til både 2 og 3 dager. Dette var midt i våronna nede i bygda, så for han som drev Buer Planteskole så var det vanskelig å slippe fra og bli med på dette. Han måtte sende en av sine ansatte.		Grunneiere og andre med beiterett hadde hver et visst antall dyr som de kunne ha på beitet. De fleste av disse var nok gårder på Meen eller i nærheten. Hver vår ble det bestemt en dag da det var dugnad på gjerdene. Det var mange kilometer med gjerder. La oss gjette 5-8 km. Gjerdene ble bygd/reparert av trær man fant på stedet. John Buer (f. 1934) kommenterer det slik: Ofte ble man ikke i ferdig på en dag. Kanskje det måtte det til både 2 og 3 dager. Dette var midt i våronna nede i bygda, så for han som drev Buer Planteskole så var det vanskelig å slippe fra og bli med på dette. Han måtte sende en av sine ansatte.

SteinarMeen: Tørkesommer

2019-11-02T21:41:25Z

Tørkesommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2019 kl. 21:41
Linje 12:		Linje 12:
	Når melkedyra på setrene i området ble tatt tilbake til bygda i slutten av august, ble ungdyra tatt ned fra fellesbeitet i skogen til seterbeitet, og de gikk der en til to måneder tid før de ble tatt hjem til bygda.		Når melkedyra på setrene i området ble tatt tilbake til bygda i slutten av august, ble ungdyra tatt ned fra fellesbeitet i skogen til seterbeitet, og de gikk der en til to måneder tid før de ble tatt hjem til bygda.

	Det skal finnes noen papirer som dokumenterer dette. Disse papirene er antagelig hos Ivar Meen. Om vi finner disse, kan opplysningene ovenfor berikes og korrigeres. I 2019 er papirene ennå ikke funnet.		Det skal finnes noen papirer som dokumenterer dette. Disse papirene er antagelig hos Ivar Meen. Om vi finner disse, kan opplysningene ovenfor berikes og korrigeres. I 2019 er papirene ennå ikke funnet.

			== Tørkesommer ==
			En tørkesommer, antagelig 1974, var det vanskelig med vann til dyra. Da ble det sprengt opp en grøft i Sannimyra. Der var det vann. Dessverre satte flere dyr seg fast i grøfta med tragisk utfall. (Fortalt av Anne Marie Stubberød til Steinar Meen i oktober 2019.)

	[[Kategori:Skien kommune]]		[[Kategori:Skien kommune]]
	[[Kategori:Gjerpen]]		[[Kategori:Gjerpen]]
	[[Kategori:Husdyrbruk]]		[[Kategori:Husdyrbruk]]

SteinarMeen: papirene ennå ikke funnet

2019-11-02T21:35:29Z

papirene ennå ikke funnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2019 kl. 21:35
Linje 12:		Linje 12:
	Når melkedyra på setrene i området ble tatt tilbake til bygda i slutten av august, ble ungdyra tatt ned fra fellesbeitet i skogen til seterbeitet, og de gikk der en til to måneder tid før de ble tatt hjem til bygda.		Når melkedyra på setrene i området ble tatt tilbake til bygda i slutten av august, ble ungdyra tatt ned fra fellesbeitet i skogen til seterbeitet, og de gikk der en til to måneder tid før de ble tatt hjem til bygda.

	Det skal finnes noen papirer som dokumenterer dette. Disse papirene er antagelig hos Ivar Meen ~~hvis de er blitt tatt vare på~~. Om vi finner disse, kan opplysningene ovenfor berikes og korrigeres.		Det skal finnes noen papirer som dokumenterer dette. Disse papirene er antagelig hos Ivar Meen. Om vi finner disse, kan opplysningene ovenfor berikes og korrigeres. I 2019 er papirene ennå ikke funnet.

	[[Kategori:Skien kommune]]		[[Kategori:Skien kommune]]
	[[Kategori:Gjerpen]]		[[Kategori:Gjerpen]]
	[[Kategori:Husdyrbruk]]		[[Kategori:Husdyrbruk]]

SteinarMeen på 11. nov. 2017 kl. 07:35

2017-11-11T07:35:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2017 kl. 07:35
Linje 8:		Linje 8:
	Dyra ble sluppet på beitet i slutten av mai. På 60-tallet ble det gjort på en avtalt dag ved Vosserødseter. Dyra ble kjørt i dyretransport fra bygda.		Dyra ble sluppet på beitet i slutten av mai. På 60-tallet ble det gjort på en avtalt dag ved Vosserødseter. Dyra ble kjørt i dyretransport fra bygda.

	På begynnelsen av 60-tallet var Olaf Hørta ~~var~~ gjeter eller oppasser og passet på dyra i beitesesongen. Han bodde på [[Hørta (Skien, 70/37)\|gården Hørta]] sammen med sin kone Tora Marie. Når noe var galt kontaktet han eierne. Det kunne være når dyr var syke eller skadde eller når dyr hadde kommet seg utenfor gjerdet. Seinere hadde folket på Stubberud denne oppgaven til fellesbeitet opphørte, ca 1974. Anne Marie Stubberød og hennes mann hadde kontrakten, mens det var barna som gjorde mye av det praktiske arbeidet med å se etter dyra. Morten Stubberød var en av disse. Anne Marie og Morten bor begge på Stubberød fremdeles.		På begynnelsen av 60-tallet var Olaf Hørta gjeter eller oppasser og passet på dyra i beitesesongen. Han bodde på [[Hørta (Skien, 70/37)\|gården Hørta]] sammen med sin kone Tora Marie. Når noe var galt kontaktet han eierne. Det kunne være når dyr var syke eller skadde eller når dyr hadde kommet seg utenfor gjerdet. Seinere hadde folket på Stubberud denne oppgaven til fellesbeitet opphørte, ca 1974. Anne Marie Stubberød og hennes mann hadde kontrakten, mens det var barna som gjorde mye av det praktiske arbeidet med å se etter dyra. Morten Stubberød var en av disse. Anne Marie og Morten bor begge på Stubberød fremdeles.

	Når melkedyra på setrene i området ble tatt tilbake til bygda i slutten av august, ble ungdyra tatt ned fra fellesbeitet i skogen til seterbeitet, og de gikk der en til to måneder tid før de ble tatt hjem til bygda.		Når melkedyra på setrene i området ble tatt tilbake til bygda i slutten av august, ble ungdyra tatt ned fra fellesbeitet i skogen til seterbeitet, og de gikk der en til to måneder tid før de ble tatt hjem til bygda.

SteinarMeen: Redigert avsnitt om gjeterne.

2017-01-15T14:00:12Z

Redigert avsnitt om gjeterne.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2017 kl. 14:00
Linje 8:		Linje 8:
	Dyra ble sluppet på beitet i slutten av mai. På 60-tallet ble det gjort på en avtalt dag ved Vosserødseter. Dyra ble kjørt i dyretransport fra bygda.		Dyra ble sluppet på beitet i slutten av mai. På 60-tallet ble det gjort på en avtalt dag ved Vosserødseter. Dyra ble kjørt i dyretransport fra bygda.

	Olaf Hørta var gjeter eller oppasser og passet på dyra i beitesesongen. Når noe var galt kontaktet han eierne. Det kunne være når dyr var syke eller skadde eller når dyr hadde kommet seg utenfor gjerdet.		På begynnelsen av 60-tallet var Olaf Hørta var gjeter eller oppasser og passet på dyra i beitesesongen. Han bodde på [[Hørta (Skien, 70/37)\|gården Hørta]] sammen med sin kone Tora Marie. Når noe var galt kontaktet han eierne. Det kunne være når dyr var syke eller skadde eller når dyr hadde kommet seg utenfor gjerdet. Seinere hadde folket på Stubberud denne oppgaven til fellesbeitet opphørte, ca 1974. Anne Marie Stubberød og hennes mann hadde kontrakten, mens det var barna som gjorde mye av det praktiske arbeidet med å se etter dyra. Morten Stubberød var en av disse. Anne Marie og Morten bor begge på Stubberød fremdeles.

	Når melkedyra på setrene i området ble tatt tilbake til bygda i slutten av august, ble ungdyra tatt ned fra fellesbeitet i skogen til seterbeitet, og de gikk der en til to måneder tid før de ble tatt hjem til bygda.		Når melkedyra på setrene i området ble tatt tilbake til bygda i slutten av august, ble ungdyra tatt ned fra fellesbeitet i skogen til seterbeitet, og de gikk der en til to måneder tid før de ble tatt hjem til bygda.

SteinarMeen på 4. mai 2016 kl. 04:34

2016-05-04T04:34:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2016 kl. 04:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vosserødmarka Fellesbeite]]''' ligger i [[Gjerpen]] i [[Skien kommune]]. På midten av 1900-tallet ble det organisert fellesbeite i Vosserrødmarka, som var et skogsområde. Her beitet ungdyr (kvier), men også hester.		'''[[Vosserødmarka Fellesbeite]]''' ligger i [[Gjerpen]] i [[Skien kommune]]. På midten av 1900-tallet ble det organisert fellesbeite i Vosserrødmarka, som var et skogsområde. Her beitet ungdyr (kvier), men også hester.

	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vosserødmarka Kart.jpg\|Område for fellesbeitet.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vosserødmarka Kart.jpg\|Område for fellesbeitet. (NB. Grensene er ganske unøyaktige.)}}
	Området ligger øst for Skifjellsvegen. Altså øst for Plassen, [[Hørta Meenseter\|Hørta]] og [[Vosserødseter]]. I nord gikk det til Skifjellsdalen og Mjøvannet. I syd gikk det til dalsøkket syd for Plassåsen. Altså der det renner en bekk ned til Løkkenberg. Derfra inn til Sannimyra. På kart ser man at navnet på området er '''Vossermarka'''. Skogeiendommene som området består av har nok alle gårdsnummer 70. Hvis det stemmer, så kan man lett finne utstrekningen. Torkelsåsen er sentral i området. Det er også Gamle Stulen, egentlig Gamle Vosserødseter. Ofte var dyra å finne på Gamle Stulen.		Området ligger øst for Skifjellsvegen. Altså øst for Plassen, [[Hørta Meenseter\|Hørta]] og [[Vosserødseter]]. I nord gikk det til Skifjellsdalen og Mjøvannet. I syd gikk det til dalsøkket syd for Plassåsen. Altså der det renner en bekk ned til Løkkenberg. Derfra inn til Sannimyra. På kart ser man at navnet på området er '''Vossermarka'''. Skogeiendommene som området består av har nok alle gårdsnummer 70. Hvis det stemmer, så kan man lett finne utstrekningen. Torkelsåsen er sentral i området. Det er også Gamle Stulen, egentlig Gamle Vosserødseter. Ofte var dyra å finne på Gamle Stulen.

SteinarMeen: Vossermarka

2013-12-28T21:06:35Z

Vossermarka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2013 kl. 21:06
Linje 2:		Linje 2:

	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vosserødmarka Kart.jpg\|Område for fellesbeitet.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vosserødmarka Kart.jpg\|Område for fellesbeitet.}}
	Området ligger øst for Skifjellsvegen. Altså øst for Plassen, [[Hørta Meenseter\|Hørta]] og [[Vosserødseter]]. I nord gikk det til Skifjellsdalen og Mjøvannet. I syd gikk det til dalsøkket syd for Plassåsen. Altså der det renner en bekk ned til Løkkenberg. Derfra inn til Sannimyra. Skogeiendommene som området består av har nok alle gårdsnummer 70. Hvis det stemmer, så kan man lett finne utstrekningen. Torkelsåsen er sentral i området. Det er også Gamle Stulen, egentlig Gamle Vosserødseter. Ofte var dyra å finne på Gamle Stulen.		Området ligger øst for Skifjellsvegen. Altså øst for Plassen, [[Hørta Meenseter\|Hørta]] og [[Vosserødseter]]. I nord gikk det til Skifjellsdalen og Mjøvannet. I syd gikk det til dalsøkket syd for Plassåsen. Altså der det renner en bekk ned til Løkkenberg. Derfra inn til Sannimyra. På kart ser man at navnet på området er '''Vossermarka'''. Skogeiendommene som området består av har nok alle gårdsnummer 70. Hvis det stemmer, så kan man lett finne utstrekningen. Torkelsåsen er sentral i området. Det er også Gamle Stulen, egentlig Gamle Vosserødseter. Ofte var dyra å finne på Gamle Stulen.

	Grunneiere og andre med beiterett hadde hver et visst antall dyr som de kunne ha på beitet. De fleste av disse var nok gårder på Meen eller i nærheten. Hver vår ble det bestemt en dag da det var dugnad på gjerdene. Det var mange kilometer med gjerder. La oss gjette 5-8 km. Gjerdene ble bygd/reparert av trær man fant på stedet. John Buer (f. 1934) kommenterer det slik: Ofte ble man ikke i ferdig på en dag. Kanskje det måtte det til både 2 og 3 dager. Dette var midt i våronna nede i bygda, så for han som drev Buer Planteskole så var det vanskelig å slippe fra og bli med på dette. Han måtte sende en av sine ansatte.		Grunneiere og andre med beiterett hadde hver et visst antall dyr som de kunne ha på beitet. De fleste av disse var nok gårder på Meen eller i nærheten. Hver vår ble det bestemt en dag da det var dugnad på gjerdene. Det var mange kilometer med gjerder. La oss gjette 5-8 km. Gjerdene ble bygd/reparert av trær man fant på stedet. John Buer (f. 1934) kommenterer det slik: Ofte ble man ikke i ferdig på en dag. Kanskje det måtte det til både 2 og 3 dager. Dette var midt i våronna nede i bygda, så for han som drev Buer Planteskole så var det vanskelig å slippe fra og bli med på dette. Han måtte sende en av sine ansatte.

SteinarMeen: Stavefeil

2013-12-28T21:01:45Z

Stavefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2013 kl. 21:01
Linje 6:		Linje 6:
	Grunneiere og andre med beiterett hadde hver et visst antall dyr som de kunne ha på beitet. De fleste av disse var nok gårder på Meen eller i nærheten. Hver vår ble det bestemt en dag da det var dugnad på gjerdene. Det var mange kilometer med gjerder. La oss gjette 5-8 km. Gjerdene ble bygd/reparert av trær man fant på stedet. John Buer (f. 1934) kommenterer det slik: Ofte ble man ikke i ferdig på en dag. Kanskje det måtte det til både 2 og 3 dager. Dette var midt i våronna nede i bygda, så for han som drev Buer Planteskole så var det vanskelig å slippe fra og bli med på dette. Han måtte sende en av sine ansatte.		Grunneiere og andre med beiterett hadde hver et visst antall dyr som de kunne ha på beitet. De fleste av disse var nok gårder på Meen eller i nærheten. Hver vår ble det bestemt en dag da det var dugnad på gjerdene. Det var mange kilometer med gjerder. La oss gjette 5-8 km. Gjerdene ble bygd/reparert av trær man fant på stedet. John Buer (f. 1934) kommenterer det slik: Ofte ble man ikke i ferdig på en dag. Kanskje det måtte det til både 2 og 3 dager. Dette var midt i våronna nede i bygda, så for han som drev Buer Planteskole så var det vanskelig å slippe fra og bli med på dette. Han måtte sende en av sine ansatte.

	Dyra ble ~~slippet~~ på beitet i slutten av mai. På 60-tallet ble det gjort på en avtalt dag ved Vosserødseter. Dyra ble kjørt i dyretransport fra bygda.		Dyra ble sluppet på beitet i slutten av mai. På 60-tallet ble det gjort på en avtalt dag ved Vosserødseter. Dyra ble kjørt i dyretransport fra bygda.

	Olaf Hørta var gjeter eller oppasser og passet på dyra i beitesesongen. Når noe var galt kontaktet han eierne. Det kunne være når dyr var syke eller skadde eller når dyr hadde kommet seg utenfor gjerdet.		Olaf Hørta var gjeter eller oppasser og passet på dyra i beitesesongen. Når noe var galt kontaktet han eierne. Det kunne være når dyr var syke eller skadde eller når dyr hadde kommet seg utenfor gjerdet.

SteinarMeen: Kart over området

2013-12-28T20:59:26Z

Kart over området

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2013 kl. 20:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vosserødmarka Fellesbeite]]''' ligger i [[Gjerpen]] i [[Skien kommune]]. På midten av 1900-tallet ble det organisert fellesbeite i Vosserrødmarka, som var et skogsområde. Her beitet ungdyr (kvier), men også hester.		'''[[Vosserødmarka Fellesbeite]]''' ligger i [[Gjerpen]] i [[Skien kommune]]. På midten av 1900-tallet ble det organisert fellesbeite i Vosserrødmarka, som var et skogsområde. Her beitet ungdyr (kvier), men også hester.

			<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vosserødmarka Kart.jpg\|Område for fellesbeitet.}}
	Området ligger øst for Skifjellsvegen. Altså øst for Plassen, [[Hørta Meenseter\|Hørta]] og [[Vosserødseter]]. I nord gikk det til Skifjellsdalen og Mjøvannet. I syd gikk det til dalsøkket syd for Plassåsen. Altså der det renner en bekk ned til Løkkenberg. Derfra inn til Sannimyra. Skogeiendommene som området består av har nok alle gårdsnummer 70. Hvis det stemmer, så kan man lett finne utstrekningen. Torkelsåsen er sentral i området. Det er også Gamle Stulen, egentlig Gamle Vosserødseter. Ofte var dyra å finne på Gamle Stulen.		Området ligger øst for Skifjellsvegen. Altså øst for Plassen, [[Hørta Meenseter\|Hørta]] og [[Vosserødseter]]. I nord gikk det til Skifjellsdalen og Mjøvannet. I syd gikk det til dalsøkket syd for Plassåsen. Altså der det renner en bekk ned til Løkkenberg. Derfra inn til Sannimyra. Skogeiendommene som området består av har nok alle gårdsnummer 70. Hvis det stemmer, så kan man lett finne utstrekningen. Torkelsåsen er sentral i området. Det er også Gamle Stulen, egentlig Gamle Vosserødseter. Ofte var dyra å finne på Gamle Stulen.
	~~<onlyinclude>{{thumb høyre\|Vosserødmarka Kart.png\|Område for fellesbeitet.}}~~

	Grunneiere og andre med beiterett hadde hver et visst antall dyr som de kunne ha på beitet. De fleste av disse var nok gårder på Meen eller i nærheten. Hver vår ble det bestemt en dag da det var dugnad på gjerdene. Det var mange kilometer med gjerder. La oss gjette 5-8 km. Gjerdene ble bygd/reparert av trær man fant på stedet. John Buer (f. 1934) kommenterer det slik: Ofte ble man ikke i ferdig på en dag. Kanskje det måtte det til både 2 og 3 dager. Dette var midt i våronna nede i bygda, så for han som drev Buer Planteskole så var det vanskelig å slippe fra og bli med på dette. Han måtte sende en av sine ansatte.		Grunneiere og andre med beiterett hadde hver et visst antall dyr som de kunne ha på beitet. De fleste av disse var nok gårder på Meen eller i nærheten. Hver vår ble det bestemt en dag da det var dugnad på gjerdene. Det var mange kilometer med gjerder. La oss gjette 5-8 km. Gjerdene ble bygd/reparert av trær man fant på stedet. John Buer (f. 1934) kommenterer det slik: Ofte ble man ikke i ferdig på en dag. Kanskje det måtte det til både 2 og 3 dager. Dette var midt i våronna nede i bygda, så for han som drev Buer Planteskole så var det vanskelig å slippe fra og bli med på dette. Han måtte sende en av sine ansatte.