Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. jun. 2023 kl. 07:28

2023-06-20T07:28:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 07:28
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Opphør i 1968]]		[[Kategori:Opphør i 1968]]
	{{artikkelkoord\|59.922271\|N\|10.751758\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.922271\|N\|10.751758\|Ø}}
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:20:36Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:20
Linje 23:		Linje 23:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Om Vibe: Nils Vibe: «Ingse Vibe» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'', nr 1/2019, side 39-42, ISBN 978-82-923292-72-7.		* Om Vibe: Nils Vibe: «Ingse Vibe» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'', nr 1/2019, side 39-42, ISBN 978-82-923292-72-7.
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]

PaulVIF: /* Galleri */

2023-03-14T11:34:59Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:34
Linje 13:		Linje 13:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
			Fil:Bagaas Brug.jpg\|Industritomta sett fra [[Grünerbrua]] før Vulkan: [[Bagaas Brug]] med Bagaas Badehus, på den høyre bredden ligger [[Nedre Foss mølle]].{{byline\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|ant. 1866}}
	Fil: Vulkan merke Numedalsbanen Skagsoset 1925.jpg\|Vulkan-merke på liten jernbanebro på [[Numedalsbanen]], merket 1925. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil: Vulkan merke Numedalsbanen Skagsoset 1925.jpg\|Vulkan-merke på liten jernbanebro på [[Numedalsbanen]], merket 1925. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Vulkan Smith.jpg\|Skilt fra [[Vulkan Smith AS]] på leskurstolpene på [[Gjettum stasjon]] på [[Kolsåsbanen]].{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2019}}		Fil:Vulkan Smith.jpg\|Skilt fra [[Vulkan Smith AS]] på leskurstolpene på [[Gjettum stasjon]] på [[Kolsåsbanen]].{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2019}}

PaulVIF på 14. mar. 2023 kl. 11:04

2023-03-14T11:04:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg\|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.\|Norsk Teknisk Museum}}		{{thumb\|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg\|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.\|Norsk Teknisk Museum}}
	{{thumb\|Vulkan Oslo.jpg\|Maleri av Vulkan sett mot nord til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]].\|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb\|Vulkan Oslo.jpg\|Maleri av Vulkan sett mot nord til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]].\|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan.		'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan. De første årene ble området også delt med blant andre [[Tobiassens teglverk]] og i åra 1888 til 1894 [[O. Jakobsons Maskinverksted]].

	Første eier og direktør var ingeniør [[Ferdinand Ludvig Vibe (1838-1912)\|Ferdinand Ludvig Vibe]] (1838-1912), sønn av rektor ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]], [[Frederik Ludvig Vibe (1803–1881)\|Frederik Ludvig Vibe]]. Vibe gikk imidlertid konkurs i 1884 som følge av andre investeringer, og måtte da selge Vulkan.		Første eier og direktør var ingeniør [[Ferdinand Ludvig Vibe (1838-1912)\|Ferdinand Ludvig Vibe]] (1838-1912), sønn av rektor ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]], [[Frederik Ludvig Vibe (1803–1881)\|Frederik Ludvig Vibe]]. Vibe gikk imidlertid konkurs i 1884 som følge av andre investeringer, og måtte da selge Vulkan.

PaulVIF på 4. feb. 2022 kl. 16:16

2022-02-04T16:16:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 16:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg\|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.\|Norsk Teknisk Museum}}		{{thumb\|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg\|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.\|Norsk Teknisk Museum}}
	{{thumb\|Vulkan Oslo.jpg\|Maleri av Vulkan til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]].\|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb\|Vulkan Oslo.jpg\|Maleri av Vulkan sett mot nord til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]].\|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan.		'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan.

PaulVIF på 4. feb. 2022 kl. 15:50

2022-02-04T15:50:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 15:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg\|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.\|Norsk Teknisk Museum}}		{{thumb\|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg\|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.\|Norsk Teknisk Museum}}
			{{thumb\|Vulkan Oslo.jpg\|Maleri av Vulkan til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]].\|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan.		'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan.

PaulVIF på 29. mar. 2019 kl. 14:10

2019-03-29T14:10:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 14:10
Linje 13:		Linje 13:
	<gallery>		<gallery>
	Fil: Vulkan merke Numedalsbanen Skagsoset 1925.jpg\|Vulkan-merke på liten jernbanebro på [[Numedalsbanen]], merket 1925. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil: Vulkan merke Numedalsbanen Skagsoset 1925.jpg\|Vulkan-merke på liten jernbanebro på [[Numedalsbanen]], merket 1925. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Vulkan Smith.jpg\|Skilt fra [[Vulkan Smith AS]] på leskurstolpene på [[Gjettum stasjon]] på [[Kolsåsbanen]].{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2019}}
	Fil:Mathallen Oslo desember 2015.jpg\|[[Mathallen Oslo]] etablerte seg i Vulkans gamle lokaler i 2012.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Mathallen Oslo desember 2015.jpg\|[[Mathallen Oslo]] etablerte seg i Vulkans gamle lokaler i 2012.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Kilder */

2019-03-13T14:34:02Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 14:34
Linje 19:		Linje 19:

	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Om Vibe: Nils Vibe: «Ingse Vibe» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'', nr 1/2019, side 39-42		* Om Vibe: Nils Vibe: «Ingse Vibe» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'', nr 1/2019, side 39-42, ISBN 978-82-923292-72-7.
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF på 13. mar. 2019 kl. 14:32

2019-03-13T14:32:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 14:32
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan.		'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan.

	Første eier og direktør var ingeniør [[Ferdinand Ludvig Vibe (1838-1912)\|Ferdinand Ludvig Vibe]] (1838-1912), sønn av rektor ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]], [[Frederik Ludvig Vibe (1803–1881)\|Frederik Ludvig Vibe]].		Første eier og direktør var ingeniør [[Ferdinand Ludvig Vibe (1838-1912)\|Ferdinand Ludvig Vibe]] (1838-1912), sønn av rektor ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]], [[Frederik Ludvig Vibe (1803–1881)\|Frederik Ludvig Vibe]]. Vibe gikk imidlertid konkurs i 1884 som følge av andre investeringer, og måtte da selge Vulkan.

	~~Firmaet eier~~ og direktør gjennom mange år ~~var~~ ingeniør [[Axel Ingvald Spone Amundsen]]. Han ble bestyrer og medeier i 1884 og eneeier i 1897, og leda firmaet fram til sin død i 1939. Etter hans tid ble firmaet et aksjeselskap. I den første tida fokuserte støperiet på produksjon av brannsikre pengeskap og støpegods, og etterhvert også på dampkjeler og dampmaskiner. Under Amundsens ledelse begynte støperiet å produsere bruelementer og varme- og ventilasjonsanlegg. I 1886 ble de første bruene levert til [[Norges statsbaner]] og [[Statens vegvesen]]. Flere hundre bruer og industrielle stålkonstruksjoner ble produsert av Vulkan.		Blant de nye eierne var den senere eneeier og direktør gjennom mange år, ingeniør [[Axel Ingvald Spone Amundsen]]. Han ble bestyrer og medeier i 1884 og eneeier i 1897, og leda firmaet fram til sin død i 1939. Etter hans tid ble firmaet et aksjeselskap. I den første tida fokuserte støperiet på produksjon av brannsikre pengeskap og støpegods, og etterhvert også på dampkjeler og dampmaskiner. Under Amundsens ledelse begynte støperiet å produsere bruelementer og varme- og ventilasjonsanlegg. I 1886 ble de første bruene levert til [[Norges statsbaner]] og [[Statens vegvesen]]. Flere hundre bruer og industrielle stålkonstruksjoner ble produsert av Vulkan.

	I 1968 ble jernstøperiet lagt ned. Firmaet flytta til [[Furuset (Oslo)\|Furuset]], der det etterhvert ble slått sammen med [[Intervison]] og [[Ingeniør Christen Smith (foretak)\|firma Ingeniør Christen Smith]] til [[Vulkan Smith]], med base i [[Bærum kommune\|Bærum]].		I 1968 ble jernstøperiet lagt ned. Firmaet flytta til [[Furuset (Oslo)\|Furuset]], der det etterhvert ble slått sammen med [[Intervison]] og [[Ingeniør Christen Smith (foretak)\|firma Ingeniør Christen Smith]] til [[Vulkan Smith]], med base i [[Bærum kommune\|Bærum]].
Linje 19:		Linje 19:

	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
			* Om Vibe: Nils Vibe: «Ingse Vibe» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'', nr 1/2019, side 39-42
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF på 13. mar. 2019 kl. 14:02

2019-03-13T14:02:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 14:02
Linje 4:		Linje 4:
	Første eier og direktør var ingeniør [[Ferdinand Ludvig Vibe (1838-1912)\|Ferdinand Ludvig Vibe]] (1838-1912), sønn av rektor ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]], [[Frederik Ludvig Vibe (1803–1881)\|Frederik Ludvig Vibe]].		Første eier og direktør var ingeniør [[Ferdinand Ludvig Vibe (1838-1912)\|Ferdinand Ludvig Vibe]] (1838-1912), sønn av rektor ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]], [[Frederik Ludvig Vibe (1803–1881)\|Frederik Ludvig Vibe]].

	Firmaet eier og direktør gjennom mange år var ingeniør [[Axel Ingvald Spone Amundsen]]. Han ble bestyrer og medeier i 1884 og eneeier i 1897, og leda firmaet fram til sin død i 1939. Etter hans tid ble firmaet et aksjeselskap. I den første tida fokuserte støperiet på produksjon av brannsikre pengeskap og støpegods, og etterhvert også på dampkjeler og dampmaskiner. Under Amundsens ledelse begynte støperiet å produsere bruelementer og varme- og ventilasjonsanlegg. I 1886 ble de første bruene levert til [[Norges statsbaner]] og [[Statens ~~veivesen~~]]. Flere hundre bruer og industrielle stålkonstruksjoner ble produsert av Vulkan.		Firmaet eier og direktør gjennom mange år var ingeniør [[Axel Ingvald Spone Amundsen]]. Han ble bestyrer og medeier i 1884 og eneeier i 1897, og leda firmaet fram til sin død i 1939. Etter hans tid ble firmaet et aksjeselskap. I den første tida fokuserte støperiet på produksjon av brannsikre pengeskap og støpegods, og etterhvert også på dampkjeler og dampmaskiner. Under Amundsens ledelse begynte støperiet å produsere bruelementer og varme- og ventilasjonsanlegg. I 1886 ble de første bruene levert til [[Norges statsbaner]] og [[Statens vegvesen]]. Flere hundre bruer og industrielle stålkonstruksjoner ble produsert av Vulkan.

	I 1968 ble jernstøperiet lagt ned. Firmaet flytta til [[Furuset (Oslo)\|Furuset]], der det etterhvert ble slått sammen med [[Intervison]] og [[Ingeniør Christen Smith (foretak)\|firma Ingeniør Christen Smith]] til [[Vulkan Smith]], med base i [[Bærum kommune\|Bærum]].		I 1968 ble jernstøperiet lagt ned. Firmaet flytta til [[Furuset (Oslo)\|Furuset]], der det etterhvert ble slått sammen med [[Intervison]] og [[Ingeniør Christen Smith (foretak)\|firma Ingeniør Christen Smith]] til [[Vulkan Smith]], med base i [[Bærum kommune\|Bærum]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg\|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.\|Norsk Teknisk Museum}}		{{thumb\|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg\|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.\|Norsk Teknisk Museum}}
	{{thumb\|Vulkan Oslo.jpg\|Maleri av Vulkan sett mot nord til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]].\|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb\|Vulkan Oslo.jpg\|Maleri av Vulkan sett mot nord til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]].\|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan.		'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan. De første årene ble området også delt med blant andre [[Tobiassens teglverk]] og i åra 1888 til 1894 [[O. Jakobsons Maskinverksted]].

	Første eier og direktør var ingeniør [[Ferdinand Ludvig Vibe (1838-1912)\|Ferdinand Ludvig Vibe]] (1838-1912), sønn av rektor ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]], [[Frederik Ludvig Vibe (1803–1881)\|Frederik Ludvig Vibe]]. Vibe gikk imidlertid konkurs i 1884 som følge av andre investeringer, og måtte da selge Vulkan.		Første eier og direktør var ingeniør [[Ferdinand Ludvig Vibe (1838-1912)\|Ferdinand Ludvig Vibe]] (1838-1912), sønn av rektor ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]], [[Frederik Ludvig Vibe (1803–1881)\|Frederik Ludvig Vibe]]. Vibe gikk imidlertid konkurs i 1884 som følge av andre investeringer, og måtte da selge Vulkan.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 16:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg\|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.\|Norsk Teknisk Museum}}		{{thumb\|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg\|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.\|Norsk Teknisk Museum}}
	{{thumb\|Vulkan Oslo.jpg\|Maleri av Vulkan til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]].\|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb\|Vulkan Oslo.jpg\|Maleri av Vulkan sett mot nord til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]].\|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan.		'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 15:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg\|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.\|Norsk Teknisk Museum}}		{{thumb\|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg\|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.\|Norsk Teknisk Museum}}
			{{thumb\|Vulkan Oslo.jpg\|Maleri av Vulkan til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]].\|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan.		'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan.