Waisenhuset (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-06-10T13:14:38Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 13:14
Linje 33:		Linje 33:
	I katolsk tid var omsorg for samfunnets utsatte, herunder foreldreløse barn, en del av kirkens virkeområde, slike det fortsatt er innen [[den katolske kirke]]s sosiallære. Dette ble imidlertid borte etter [[reformasjonen]], hvor staten tok over den katolske kirkes eiendommer, uten å ta på seg det sosiale ansvaret som den katolske kirken hadde tatt. Det ble derfor i første omgang et tilbakeslag for denne typen sosialt ansvar og omsorg.		I katolsk tid var omsorg for samfunnets utsatte, herunder foreldreløse barn, en del av kirkens virkeområde, slike det fortsatt er innen [[den katolske kirke]]s sosiallære. Dette ble imidlertid borte etter [[reformasjonen]], hvor staten tok over den katolske kirkes eiendommer, uten å ta på seg det sosiale ansvaret som den katolske kirken hadde tatt. Det ble derfor i første omgang et tilbakeslag for denne typen sosialt ansvar og omsorg.

	Den sosiale samvittigheten våknet imidlertid etter hvert, og det ble opprettet i Europa en del instituasjoner for foreldreløse barn, disse var imidlertid ofte knyttet til [[tukthus]]-vesenet, og dette ble et uheldig miljø for de ubefestede, foreldreløse barna. I de nordiske landene ble barnehjemstekningen ofte knyttet til [[Pietisme\|den pietistiske bevegelsen]]. Waisenhuset i Halle fra [[1695]], den gang hovedstad i Hertugdømmet Magdeburg, i dagens tyske delstat ~~Sachen~~-Anhalt, var også en del av den pietistiske bevegelsen og dannet modell for tilsvarende institusjoner i det protestantiske og pietistiske Norden. Så også i Trondheim, men her kunne den knytte seg til to allerede eksisterende barneverninstitusjoner.		Den sosiale samvittigheten våknet imidlertid etter hvert, og det ble opprettet i Europa en del instituasjoner for foreldreløse barn, disse var imidlertid ofte knyttet til [[tukthus]]-vesenet, og dette ble et uheldig miljø for de ubefestede, foreldreløse barna. I de nordiske landene ble barnehjemstekningen ofte knyttet til [[Pietisme\|den pietistiske bevegelsen]]. Waisenhuset i Halle fra [[1695]], den gang hovedstad i Hertugdømmet Magdeburg, i dagens tyske delstat [[Sachsen-Anhalt]], var også en del av den pietistiske bevegelsen og dannet modell for tilsvarende institusjoner i det protestantiske og pietistiske Norden. Så også i Trondheim, men her kunne den knytte seg til to allerede eksisterende barneverninstitusjoner.

	== Forløpere ==		== Forløpere ==

PaulVIF på 13. okt. 2021 kl. 08:03

2021-10-13T08:03:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2021 kl. 08:03
Linje 26:		Linje 26:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|Waisenhuset i Trondheim~~, fotografert i~~ 2007 ~~av Jensens.~~}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|Waisenhuset i Trondheim\|Jensens\|2007}}</includeonly>
	'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamente at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>		'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamente at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>

Kallrustad: korr.

2019-09-11T06:31:38Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 06:31
Linje 27:		Linje 27:
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|Waisenhuset i Trondheim, fotografert i 2007 av Jensens.}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|Waisenhuset i Trondheim, fotografert i 2007 av Jensens.}}</includeonly>
	'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt ~~testamentet~~ at stiftelsen skulle få ⅙ av ~~avkastelsen~~ fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>		'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamente at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Kallrustad på 10. sep. 2019 kl. 11:22

2019-09-10T11:22:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 11:22
Linje 26:		Linje 26:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}

	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|Waisenhuset i Trondheim, fotografert i 2007 av Jensens.}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|Waisenhuset i Trondheim, fotografert i 2007 av Jensens.}}</includeonly>
	'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamentet at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastelsen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>		'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamentet at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastelsen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>

Kallrustad på 10. sep. 2019 kl. 11:20

2019-09-10T11:20:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 11:20
Linje 26:		Linje 26:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
	<onlyinclude>'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamentet at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastelsen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>
			<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|Waisenhuset i Trondheim, fotografert i 2007 av Jensens.}}</includeonly>
			'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamentet at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastelsen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Kallrustad: Utdrag, F2

2019-09-10T11:16:30Z

Utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 11:16
Linje 26:		Linje 26:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
	'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamentet at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastelsen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].		<onlyinclude>'''[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamentet at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastelsen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:Etableringer i 1732]]		[[Kategori:Etableringer i 1732]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]
	{{bm}}{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{bm}}
			{{F2}}

PaulVIF på 21. jan. 2019 kl. 12:31

2019-01-21T12:31:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2019 kl. 12:31
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:Etableringer i 1732]]		[[Kategori:Etableringer i 1732]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]
	{{bm}}		{{bm}}{{F-merkingsforslag}}

PaulVIF på 22. jul. 2018 kl. 21:08

2018-07-22T21:08:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2018 kl. 21:08
Linje 39:		Linje 39:
	''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629\|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)\|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.		''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629\|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)\|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.

	Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens Munkegata 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)\|Østre gate]].		Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)\|Østre gate]].

	=== Blåskolen fra 1719 ===		=== Blåskolen fra 1719 ===

PaulVIF: /* Barnehuset fra 1637 */

2018-06-14T10:48:02Z

Barnehuset fra 1637

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2018 kl. 10:48
Linje 37:		Linje 37:
	=== Barnehuset fra 1637 ===		=== Barnehuset fra 1637 ===
	{{Utdypende artikkel\|Barnehuset}}		{{Utdypende artikkel\|Barnehuset}}
	''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629\|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)\|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros ~~bispeddømme~~\|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.		''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629\|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)\|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.

	Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens Munkegata 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)\|Østre gate]].		Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens Munkegata 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)\|Østre gate]].

PaulVIF: /* Barnehuset fra 1637 */

2018-06-14T10:21:05Z

Barnehuset fra 1637

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2018 kl. 10:21
Linje 37:		Linje 37:
	=== Barnehuset fra 1637 ===		=== Barnehuset fra 1637 ===
	{{Utdypende artikkel\|Barnehuset}}		{{Utdypende artikkel\|Barnehuset}}
	''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629\|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop Peder ~~Schieldrup~~, og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.		''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629\|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)\|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros bispeddømme\|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.

	Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens Munkegata 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)\|Østre gate]].		Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens Munkegata 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)\|Østre gate]].