Waldemar Sommerfelt - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2: /* Tiden i London */

2023-07-26T10:36:16Z

Tiden i London

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 10:36
Linje 71:		Linje 71:
	Sommerfelt påbegynte i 1912 operaen ''Den gale spillemand'', som han også skrev teksten til. Handlingen foregikk et sted på Norges vestkyst. Partituret er forsvunnet.		Sommerfelt påbegynte i 1912 operaen ''Den gale spillemand'', som han også skrev teksten til. Handlingen foregikk et sted på Norges vestkyst. Partituret er forsvunnet.

	Det store forlaget Ascherberg, Hopwood & Crew arrangerte i London i 1911 en konsert som utelukkende bestod av Sommerfelts musikk, der blant annet sonaten «Ode til havet» og «Trois Morcaux» spilt. Avisa ''Daily Mail'' skrev svært anerkjennende: ''«Komposisjonene utmerker seg ved stor originalitet og det romantiske Nordens maleriske melodi, og vi kan trygt anbefale dem til pianister, som leter etter noe nytt og ualminnelig.»''		Det store forlaget Ascherberg, Hopwood & Crew arrangerte i London i 1911 en konsert som utelukkende bestod av Sommerfelts musikk, der blant annet sonaten «Ode til havet» og «Trois Morcaux» ble spilt. Avisa ''Daily Mail'' skrev svært anerkjennende: ''«Komposisjonene utmerker seg ved stor originalitet og det romantiske Nordens maleriske melodi, og vi kan trygt anbefale dem til pianister, som leter etter noe nytt og ualminnelig.»''

	== Konserten i Larvik ==		== Konserten i Larvik ==

Mbakkel2: /* Konserten i Larvik */

2023-07-26T10:35:33Z

Konserten i Larvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 10:35
Linje 77:		Linje 77:
	I 1913 besøkte Sommerfelt og hans hustru Larvik. Ved den anledning ble det 2. september samme år arrangert en konsert i [[Festiviteten (Larvik)\|Festiviteten]], der de begge medvirket. På programmet stod blant annet klaversonaten «Ode til havet», den nye komposisjonen «Høyfjellsbilder» samt «Papillion».		I 1913 besøkte Sommerfelt og hans hustru Larvik. Ved den anledning ble det 2. september samme år arrangert en konsert i [[Festiviteten (Larvik)\|Festiviteten]], der de begge medvirket. På programmet stod blant annet klaversonaten «Ode til havet», den nye komposisjonen «Høyfjellsbilder» samt «Papillion».

	Dagen etter skrev musikkanmelderen i ''Jarlsberg og Larviks Amtstidende'' dette: ''«Man hadde her i Byen imøteset denne Aften med megen Interesse, og det musikelskende Publikum la tydelig sin Begeistring for Dagen ved ihærdig Applaus. — Hr. Sommerfelt behandlet med overlegen Dygtighed sit Instrument. Han foredrog mest egne Kompositioner, hvorav Ode til Havet, der var en megtig og av Energi sprudlende Komposition, som i særlig grad tiltalte Publikum. Aftenen var en Sukces for de to Kunstnere og for Publikum en nydelsesrik ~~Stund»~~''.		Dagen etter skrev musikkanmelderen i ''Jarlsberg og Larviks Amtstidende'' dette: ''«Man hadde her i Byen imøteset denne Aften med megen Interesse, og det musikelskende Publikum la tydelig sin Begeistring for Dagen ved ihærdig Applaus. — Hr. Sommerfelt behandlet med overlegen Dygtighed sit Instrument. Han foredrog mest egne Kompositioner, hvorav Ode til Havet, der var en megtig og av Energi sprudlende Komposition, som i særlig grad tiltalte Publikum. Aftenen var en Sukces for de to Kunstnere og for Publikum en nydelsesrik Stund.»''

	== I London igjen ==		== I London igjen ==

Mbakkel2: /* Tiden i Tyskland */

2023-07-26T10:34:32Z

Tiden i Tyskland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 10:34
Linje 48:		Linje 48:
	Sommerfelt tok undervisning i klaverspill hos Königlich Sächsischen Kammervirtuos, professor Hermann Scholtz. Sommerfelt studerte komposisjon med den norske komponisten [[Gerhard Schjelderup]]. Han var på den tiden én av de ledende operakomponistene internasjonalt.		Sommerfelt tok undervisning i klaverspill hos Königlich Sächsischen Kammervirtuos, professor Hermann Scholtz. Sommerfelt studerte komposisjon med den norske komponisten [[Gerhard Schjelderup]]. Han var på den tiden én av de ledende operakomponistene internasjonalt.

	Nordheim skrev at det var sikkert at Sommerfelt hadde stort utbytte av undervisningen hos Schjelderup. Allerede etter to år fikk han oppført et symfonisk dikt for orkester, «Sommeraften», på Brülsche Terrasse. Det hadde ikke vært mulig for Nordheim å oppspore kritikken fra uroppførelsen, men etter en oppførelse ved «De unges konsert» i Kristiania i 1920 skrev en kritiker i ''Norsk Musikerblad'' dette: ''~~«Sommernatt~~ eier så megen fin lyrikk, en så fin poetisk stemning i melodisk og instrumental henseende at man uvilkårlig spør om ikke dette talent hadde en meget stor fremtid for seg...»''		Nordheim skrev at det var sikkert at Sommerfelt hadde stort utbytte av undervisningen hos Schjelderup. Allerede etter to år fikk han oppført et symfonisk dikt for orkester, «Sommeraften», på Brülsche Terrasse. Det hadde ikke vært mulig for Nordheim å oppspore kritikken fra uroppførelsen, men etter en oppførelse ved «De unges konsert» i Kristiania i 1920 skrev en kritiker i ''Norsk Musikerblad'' dette: ''««Sommernatt» eier så megen fin lyrikk, en så fin poetisk stemning i melodisk og instrumental henseende at man uvilkårlig spør om ikke dette talent hadde en meget stor fremtid for seg...»''

	Høsten 1907 flyttet Sommerfelt til Frankfurt am Main og ble der ansatt som korrepetitør ved operaen.		Høsten 1907 flyttet Sommerfelt til Frankfurt am Main og ble der ansatt som korrepetitør ved operaen.

Mbakkel2: /* Unge år i Larvik */

2023-07-26T10:33:28Z

Unge år i Larvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 10:33
Linje 24:		Linje 24:
	Sommerfelt viste tidlig utpregede musikalske anlegg og interesser. Nordheim bemerket i sin artikkel at det hadde vært vanskelig å finne ut ''hvor'' tidlig hans anlegg for musikk først viste seg og måtte ty til en anekdote fra barneårene: ''«Engang Waldemars tante var på besøk underholdt hun familien om kvelden med sang. Barna var forlengst gått til sengs. Moren merket så at noen rørte seg bak portierene, og da hun skulle se efter fant hun Waldemar stående der — i bare skjorten. — «Jeg kunne ikke legge meg», sa han unnskyldende til moren, «jeg måtte høre på tante Sofie. Hun synger så pent.»»''		Sommerfelt viste tidlig utpregede musikalske anlegg og interesser. Nordheim bemerket i sin artikkel at det hadde vært vanskelig å finne ut ''hvor'' tidlig hans anlegg for musikk først viste seg og måtte ty til en anekdote fra barneårene: ''«Engang Waldemars tante var på besøk underholdt hun familien om kvelden med sang. Barna var forlengst gått til sengs. Moren merket så at noen rørte seg bak portierene, og da hun skulle se efter fant hun Waldemar stående der — i bare skjorten. — «Jeg kunne ikke legge meg», sa han unnskyldende til moren, «jeg måtte høre på tante Sofie. Hun synger så pent.»»''

	Nordheim mente at dette lille trekket vitnet om at han allerede tidlig må ha hatt en sterk lengsel etter å høre musikk. Nordheim skrev at det vel også var fra den tiden at Sommerfelt begynte å få undervisning i pianospill, først av moren og siden av Caroline Hysing. Det varte ikke lenge før han ble meget dyktig og kunne opptre offentlig. Sommerfelt spilte som 15-åring i 1900 Griegs store ~~''Ballade~~ i G-moll op. ~~24''~~ på en konsert som Larvik Musikselskab arrangerte i Festiviteten. Nordheim framholdt at da man tenkte på dette krevende verk, måtte Sommerfelt allerede den gang ha hatt en glimrende teknikk: ''«Griegs ballade er skrevet i variasjonsform, det vil si et tema med 14 variasjoner. Nettopp variasjonsformen krever sin mann fullt ut, — ikke bare en teknisk begavelse, men også en musiker med sans for form og helhet.»''		Nordheim mente at dette lille trekket vitnet om at han allerede tidlig må ha hatt en sterk lengsel etter å høre musikk. Nordheim skrev at det vel også var fra den tiden at Sommerfelt begynte å få undervisning i pianospill, først av moren og siden av Caroline Hysing. Det varte ikke lenge før han ble meget dyktig og kunne opptre offentlig. Sommerfelt spilte som 15-åring i 1900 Griegs store «Ballade i G-moll op. 24» på en konsert som Larvik Musikselskab arrangerte i Festiviteten. Nordheim framholdt at da man tenkte på dette krevende verk, måtte Sommerfelt allerede den gang ha hatt en glimrende teknikk: ''«Griegs ballade er skrevet i variasjonsform, det vil si et tema med 14 variasjoner. Nettopp variasjonsformen krever sin mann fullt ut, — ikke bare en teknisk begavelse, men også en musiker med sans for form og helhet.»''

	Gutteklubben «Spøg og Alvor» besto bare av Sommerfelt selv og hans venn, Fritz Salicath, som var sønn av Larviks daværende politimester. Det ser ut som om dette var en klubb hvor guttene leste for hverandre og musiserte sammen.		Gutteklubben «Spøg og Alvor» besto bare av Sommerfelt selv og hans venn, Fritz Salicath, som var sønn av Larviks daværende politimester. Det ser ut som om dette var en klubb hvor guttene leste for hverandre og musiserte sammen.

Mbakkel2 på 26. jul. 2023 kl. 10:31

2023-07-26T10:31:25Z

Vis endringer

Mbakkel2 på 30. jun. 2023 kl. 05:01

2023-06-30T05:01:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2023 kl. 05:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Waldemar Sommerfelt\|Waldemar Ebbesen Sommerfelt]]''' (født [[5. juni]] [[1885]] i [[Larvik]], død [[21. mars]] [[1919]] samme sted) var [[pianist]] og [[komponist]]. Han ble ansett som lovende i sin samtid, men døde ung av spanskesyken og er nokså glemt i dag. Larvik-komponisten [[Arne Nordheim]] ivret imidlertid for at han skulle trekkes fram fra glemselen.		'''[[Waldemar Sommerfelt\|Waldemar Ebbesen Sommerfelt]]''' (født [[5. juni]] [[1885]] i [[Larvik]], død [[21. mars]] [[1919]] samme sted) var [[pianist]] og [[komponist]]. Han ble ansett som lovende i sin samtid, men døde ung av spanskesyken og er nokså glemt i dag. Larvik-komponisten [[Arne Nordheim]] ivret imidlertid for at han skulle trekkes fram fra glemselen.

	I et intervju med ''Jarlsberg og Larviks Amtstidende''~~, som kom på trykk~~ i avisas utgave av 30. august 1913, fortalte Sommerfelt at han hadde skrevet en god del piano- og fiolinkomposisjoner, men at hans egentlige felt var opera. Sommerfelt utviklet i Tyskland og England både norske nasjonalromantiske og wagnerske drag i sin musikk.		I et intervju med ''Jarlsberg og Larviks Amtstidende'' i avisas utgave av 30. august 1913 fortalte Sommerfelt at han hadde skrevet en god del piano- og fiolinkomposisjoner, men at hans egentlige felt var opera. Sommerfelt utviklet i Tyskland og England både norske nasjonalromantiske og wagnerske drag i sin musikk.

	== Familie ==		== Familie ==

Mbakkel2: /* Død */

2023-06-22T13:35:54Z

Død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 13:35
Linje 90:		Linje 90:

	== Død ==		== Død ==
			{{thumb\|Sommerfelts familiegravsted.jpg\|Sommerfelts familiegravsted, Undersbo kirkegård.\|Morten Bakkeli (2023)}}
	Etter en ukes sykeleie avgikk Sommerfelt ved døden 21. mars 1919 og ble begravet på [[Undersbo kirkegård]] 25. mars. Det finnes et gravminne nær inngangen til det gamle kapellet.		Etter en ukes sykeleie avgikk Sommerfelt ved døden 21. mars 1919 og ble begravet på [[Undersbo kirkegård]] 25. mars. Det finnes et gravminne nær inngangen til det gamle kapellet.

Mbakkel2: /* Tilbake i Norge */

2023-06-22T04:08:44Z

Tilbake i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 04:08
Linje 87:		Linje 87:
	Under Larvik-besøket i 1913 fortalte Sommerfelt til avisene at han gjerne ville bo i Norge, dersom det var mulighet for å få en fast opera her hjemme. [[Christoffer Hannevig]] tilbød seg i 1917 å finansiere oppføringen av et operahus i Kristiania. Nordheim mente at det vel var disse fantastiske planene som lokket Sommerfelt hjem fra England. Endelig skulle Norge også få sin opera, og Sommerfelt kunne kanskje få sine verker oppført i hjemlandet.		Under Larvik-besøket i 1913 fortalte Sommerfelt til avisene at han gjerne ville bo i Norge, dersom det var mulighet for å få en fast opera her hjemme. [[Christoffer Hannevig]] tilbød seg i 1917 å finansiere oppføringen av et operahus i Kristiania. Nordheim mente at det vel var disse fantastiske planene som lokket Sommerfelt hjem fra England. Endelig skulle Norge også få sin opera, og Sommerfelt kunne kanskje få sine verker oppført i hjemlandet.

	Ved juletider 1918 vendte han med godt håp og god arbeidslyst hjem til Larvik, der han møtte en ny vanskelighet: bolignøden. Sommerfelt strevde hele vinteren med å skaffe et hjem til familien.		Ved juletider 1918 vendte han med godt håp og god arbeidslyst hjem til Larvik, der han møtte en ny vanskelighet: bolignøden. Sommerfelt strevde hele vinteren med å skaffe et hjem til familien. I begynnelsen av mars 1919 dro han til Kristiania for muligens å finne et hus der. I hovedstaden var det imidlertid verre enn andre steder, og Sommerfelt vendte skuffet og syk hjem. Under sitt opphold i Kristiania hadde han pådratt seg en forkjølelse som senere utviklet seg til [[spanskesyken]].

			== Død ==
			Etter en ukes sykeleie avgikk Sommerfelt ved døden 21. mars 1919 og ble begravet på [[Undersbo kirkegård]] 25. mars. Det finnes et gravminne nær inngangen til det gamle kapellet.
	I mars ~~1918 flyttet Sommerfelt tilbake til Norge, nærmere bestemt til~~ [[~~Nanset~~]] ~~utenfor Larvik~~. ~~Han døde bare 33 år gammel under [[spanskesyken]]~~. Det finnes et gravminne nær inngangen til det gamle kapellet ~~på [[Undersbo kirkegård]]~~.

	== Sven Ulsaker ==		== Sven Ulsaker ==

Mbakkel2: /* I London igjen */

2023-06-22T04:01:40Z

I London igjen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 04:01
Linje 82:		Linje 82:
	Utpå høsten 1913 reiste ekteparet tilbake til London. Da den første verdenskrig brøt ut i 1914, måtte Covent Garden stenge, og Sommerfelt mistet sitt arbeid. Da også flere av hans mannlige elever ble utkalt til militærtjeneste, måtte han ta seg arbeid som postsensor for å klare seg økonomisk.		Utpå høsten 1913 reiste ekteparet tilbake til London. Da den første verdenskrig brøt ut i 1914, måtte Covent Garden stenge, og Sommerfelt mistet sitt arbeid. Da også flere av hans mannlige elever ble utkalt til militærtjeneste, måtte han ta seg arbeid som postsensor for å klare seg økonomisk.

	Det er selvinnlysende at under slike forhold gikk det dårlig med Sommerfelts meget skapende arbeid. I denne ~~tiden~~ fikk han bare fullført operaen ''Den gale spillemand'', som han hadde påbegynt i 1912. Den ville sannsynligvis ha kommet opp på Opera Comique i Kristiania, da forhandlinger om dette var begynt. Sommerfelt døde imidlertid.		Det er selvinnlysende at under slike forhold gikk det dårlig med Sommerfelts meget skapende arbeid. I denne perioden fikk han bare fullført operaen ''Den gale spillemand'', som han hadde påbegynt i 1912. Den ville sannsynligvis ha kommet opp på Opera Comique i Kristiania, da forhandlinger om dette var begynt. Sommerfelt døde imidlertid.

	== Tilbake i Norge ==		== Tilbake i Norge ==

Mbakkel2: /* Unge år i Larvik */

2023-06-22T03:59:38Z

Unge år i Larvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 03:59
Linje 30:		Linje 30:
	I intervjuet i ''Jarlsberg og Larviks Amtstidende'' ble Sommerfelt spurt om når han begynte å komponere. Han svarte: ''«Det var visst i 11, 12-årsalderen. Det hadde ikke stor verdi. Jeg hadde jo heller ikke den gang fått noe undervisning i harmonilære.»'' Sommerfelt fortalte også om sin første komposisjon: ''«Den første som er verdt å nevne var en norsk dans, som ble utgitt hos Wilhelm Hansen. Jeg spilte den i musikkforeningen, kan jeg huske. Jeg var den gang 14–15 år.»'' Ved morens død skrev Sommerfelt en sørgemarsj for klaver, som han ofte måtte spille for å trøste sin far. Sommerfelt var da 15 år gammel.		I intervjuet i ''Jarlsberg og Larviks Amtstidende'' ble Sommerfelt spurt om når han begynte å komponere. Han svarte: ''«Det var visst i 11, 12-årsalderen. Det hadde ikke stor verdi. Jeg hadde jo heller ikke den gang fått noe undervisning i harmonilære.»'' Sommerfelt fortalte også om sin første komposisjon: ''«Den første som er verdt å nevne var en norsk dans, som ble utgitt hos Wilhelm Hansen. Jeg spilte den i musikkforeningen, kan jeg huske. Jeg var den gang 14–15 år.»'' Ved morens død skrev Sommerfelt en sørgemarsj for klaver, som han ofte måtte spille for å trøste sin far. Sommerfelt var da 15 år gammel.

	Hans høyeste ønske var selvfølgelig å bli musiker. Hans far mente at først måtte sønnen ta examen artium og helst studere ett eller annet «nyttig» før han ga seg i kast med den lite sikre veien som musikken nå en gang er. Waldemar Sommerfelt ga etter for faren i dette, og i 1901 ble han skrevet inn som elev ved det nyopprettede gymnasium ved Larvik Middelskole. Det var kun to elever som meldte seg, og da det neste år ikke meldte seg noen nye, ble det foreløpig nedlagt. Sommerfelt reiste så til Kristiania, der han ble skrevet inn som elev ved Katedralskolen~~. Der begynte~~ et nytt avsnitt i livet hans.		Hans høyeste ønske var selvfølgelig å bli musiker. Hans far mente at først måtte sønnen ta examen artium og helst studere ett eller annet «nyttig» før han ga seg i kast med den lite sikre veien som musikken nå en gang er. Waldemar Sommerfelt ga etter for faren i dette, og i 1901 ble han skrevet inn som elev ved det nyopprettede gymnasium ved Larvik Middelskole. Det var kun to elever som meldte seg, og da det neste år ikke meldte seg noen nye, ble det foreløpig nedlagt. Sommerfelt reiste så til Kristiania, der han ble skrevet inn som elev ved Katedralskolen og et nytt avsnitt begynte i livet hans.

	== Studieår i Kristiania og tiden i København ==		== Studieår i Kristiania og tiden i København ==