Walter Emil Klausen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T07:17:14Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:17
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Sarpsborg kommune]]		[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
	[[Kategori:Illegale aviser]]		[[Kategori:Illegale aviser]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Brannmestere]]		[[Kategori:Brannmestere]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]

Rkstokke på 24. apr. 2023 kl. 08:50

2023-04-24T08:50:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 08:50
Linje 19:		Linje 19:
	'''Illegal avis – Norge vårt land'''		'''Illegal avis – Norge vårt land'''

	I samarbeid med [[Balzer Børsum\|Baltzer Børsum]], [[Johan Nicolay Tønnesen\|Johan Nicolay Tønnessen]] med flere drev Walter Klausen med familie den [[Den illegale presse\|illegale avisen]] «[[Norge vårt land]]» i 1940-41 på [[Grefsen]] i Oslo. <ref>Landstad, M.B.: ''1876 - 1956''. Utg. Kongsberg kommune. Kongsberg. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017032248089}}.</ref> Artiklene til avisen ble skrevet på grunnlag av nyhetene fra London. Brannsjef Klausen hadde i medfør av sin stilling beholdt radioapparatet. Fru Aagot Klausen var en meget aktiv deltager i arbeidet med den illegale avisen. Klausens to yngste barn, Toril Klausen (senere Stokke) og Arve Klausen deltok også i distribusjon av avisen. Stensilmaskinen stod hjemme hos Børsum, som gjorde avisen ferdig til utdeling.<ref>Luihn, Hans: ''frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45''. Utg. Nasjonalbiblioteket. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090100010}}.</ref> <ref>{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018110281040_001}}.</ref> <ref name=":3">Privatarkiv deponert til Nasjonalbiblioteket: L0176 Klausen, Walter; Fragmenter fra de første okkupasjonsår, Opptegnelser 1939ff av Walter Klausen, brannsjef i Aker, med bidrag av hustru og sønn. RAJ 508/1970, 624/1970 og 2314/1970. Jf. RAJ 702/1971.</ref>		I samarbeid med [[Balzer Børsum\|Baltzer Børsum]], [[Johan Nicolay Tønnesen\|Johan Nicolay Tønnessen]] med flere drev Walter Klausen med familie den [[Den illegale presse\|illegale avisen]] «[[Norge vårt land]]» i 1940-41 på [[Grefsen]] i Oslo. <ref>Landstad, M.B.: ''1876 - 1956''. Utg. Kongsberg kommune. Kongsberg. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017032248089}}.</ref> Artiklene til avisen ble skrevet på grunnlag av nyhetene fra London. Brannsjef Klausen hadde i medfør av sin stilling beholdt radioapparatet. Fru Aagot Klausen var en meget aktiv deltager i arbeidet med den illegale avisen. Klausens to yngste barn, Toril Klausen (senere Stokke) og [[Arve Klausen]] deltok også i distribusjon av avisen. Stensilmaskinen stod hjemme hos Børsum, som gjorde avisen ferdig til utdeling.<ref>Luihn, Hans: ''frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45''. Utg. Nasjonalbiblioteket. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090100010}}.</ref> <ref>{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018110281040_001}}.</ref> <ref name=":3">Privatarkiv deponert til Nasjonalbiblioteket: L0176 Klausen, Walter; Fragmenter fra de første okkupasjonsår, Opptegnelser 1939ff av Walter Klausen, brannsjef i Aker, med bidrag av hustru og sønn. RAJ 508/1970, 624/1970 og 2314/1970. Jf. RAJ 702/1971.</ref>

	'''Flyktningetransport / bistand til personer som måtte flykte fra tyskerne'''		'''Flyktningetransport / bistand til personer som måtte flykte fra tyskerne'''

Rkstokke på 21. apr. 2023 kl. 07:43

2023-04-21T07:43:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:43
Linje 31:		Linje 31:
	I forbindelse med egen flukt fikk Klausen også bistand fra «[[Sigurd Andreas Rasmussen\|Onkel Andreas]]» ([[Sigurd Andreas Rasmussen]]) og inspektør Skalemerud. <ref name=":3" />		I forbindelse med egen flukt fikk Klausen også bistand fra «[[Sigurd Andreas Rasmussen\|Onkel Andreas]]» ([[Sigurd Andreas Rasmussen]]) og inspektør Skalemerud. <ref name=":3" />

	I april 1942 hadde familien [[Kurt Vogel]] i dekning. Han ble hos familien i over 3 uker. Vogel var tysk politisk flykning, og var kommet til Norge ~~i 1935~~. Han hadde et stivt ben og var derfor vanskelig å smugle over grensen til Sverige<ref name=":3" />~~. Vogel var god venn av [[Viggo Hansteen]]~~. Før de hjalp han med å flykte ble han forhørt flere ganger hjemme hos Klausens, bla. av flere illegale politigrupper, hvorav en bestod bla. av bla [[Ragnar Frisell]]. Det antydes av Aagot Klausen at det også var kommunistiske motstandsgrupper innom brannsjefboligen på Grefsen.<ref name=":3" /> Vogel ble i perioden han var hos Klausens som et familiemedlem. Han deltok (under falskt navn) i konfirmasjon i familien og stensilerte nyheter fra London til den illegale avisen «[[Norge vårt land]]».<ref name=":3" />		I april 1942 hadde familien [[Kurt Vogel]] i dekning. Han ble hos familien i over 3 uker. Vogel var tysk politisk flykning, og var kommet til Norge midt på 1930-tallet. Han hadde et stivt ben og var derfor vanskelig å smugle over grensen til Sverige<ref name=":3" />. Før de hjalp han med å flykte ble han forhørt flere ganger hjemme hos Klausens, bla. av flere illegale politigrupper, hvorav en bestod bla. av bla [[Ragnar Frisell]]. Det antydes av Aagot Klausen at det også var kommunistiske motstandsgrupper innom brannsjefboligen på Grefsen.<ref name=":3" /> Vogel ble i perioden han var hos Klausens som et familiemedlem. Han deltok (under falskt navn) i konfirmasjon i familien og stensilerte nyheter fra London til den illegale avisen «[[Norge vårt land]]».<ref name=":3" />

	'''Arkivtransport'''		'''Arkivtransport'''

Rkstokke på 13. apr. 2023 kl. 19:43

2023-04-13T19:43:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 19:43
Linje 31:		Linje 31:
	I forbindelse med egen flukt fikk Klausen også bistand fra «[[Sigurd Andreas Rasmussen\|Onkel Andreas]]» ([[Sigurd Andreas Rasmussen]]) og inspektør Skalemerud. <ref name=":3" />		I forbindelse med egen flukt fikk Klausen også bistand fra «[[Sigurd Andreas Rasmussen\|Onkel Andreas]]» ([[Sigurd Andreas Rasmussen]]) og inspektør Skalemerud. <ref name=":3" />

	I april 1942 hadde familien [[Kurt Vogel]] i dekning. Han ble hos familien i over 3 uker. Vogel var ~~østerisk~~ politisk flykning, og var kommet til Norge i 1935. Han hadde et stivt ben og var derfor vanskelig å smugle over grensen til Sverige<ref name=":3" />. Vogel var god venn av [[Viggo Hansteen]]. Før de hjalp han med å flykte ble han forhørt flere ganger hjemme hos Klausens, bla. av flere illegale politigrupper, hvorav en bestod bla. av bla [[Ragnar Frisell]]. Det antydes av Aagot Klausen at det også var kommunistiske motstandsgrupper innom brannsjefboligen på Grefsen.<ref name=":3" /> Vogel ble i perioden han var hos Klausens som et familiemedlem. Han deltok (under falskt navn) i konfirmasjon i familien og stensilerte nyheter fra London til den illegale avisen «[[Norge vårt land]]».<ref name=":3" />		I april 1942 hadde familien [[Kurt Vogel]] i dekning. Han ble hos familien i over 3 uker. Vogel var tysk politisk flykning, og var kommet til Norge i 1935. Han hadde et stivt ben og var derfor vanskelig å smugle over grensen til Sverige<ref name=":3" />. Vogel var god venn av [[Viggo Hansteen]]. Før de hjalp han med å flykte ble han forhørt flere ganger hjemme hos Klausens, bla. av flere illegale politigrupper, hvorav en bestod bla. av bla [[Ragnar Frisell]]. Det antydes av Aagot Klausen at det også var kommunistiske motstandsgrupper innom brannsjefboligen på Grefsen.<ref name=":3" /> Vogel ble i perioden han var hos Klausens som et familiemedlem. Han deltok (under falskt navn) i konfirmasjon i familien og stensilerte nyheter fra London til den illegale avisen «[[Norge vårt land]]».<ref name=":3" />

	'''Arkivtransport'''		'''Arkivtransport'''

Kallrustad: korr.

2023-02-13T15:09:43Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 15:09
Linje 4:		Linje 4:
	Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].		Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].

	Klausen ble uteksaminert fra Horten tekniske skole (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]]. Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han i 1943 ~~ble han~~ kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. 19590727. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>		Klausen ble uteksaminert fra Horten tekniske skole (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]]. Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han ble i 1943 kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. 19590727. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>

	== Arbeid ==		== Arbeid ==

Rkstokke på 13. feb. 2023 kl. 11:34

2023-02-13T11:34:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 11:34
Linje 4:		Linje 4:
	Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].		Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].

	Klausen ble uteksaminert fra Horten tekniske skole (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]]. Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen ~~med sin familie~~ flykte til Sverige~~, og~~ ble ~~derfra~~ kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. 19590727. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>		Klausen ble uteksaminert fra Horten tekniske skole (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]]. Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han i 1943 ble han kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. 19590727. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>

	== Arbeid ==		== Arbeid ==

Cnyborg på 27. jan. 2023 kl. 08:59

2023-01-27T08:59:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{DISPLAYTITLE:Walter Klausen}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Walterklausen.jpg\|Brannsjef og motstandsmann Walter Emil Klausen\|Ukjent}}'''[[Walter Emil Klausen]]''' (født 27. juli 1889 i [[Bergen]], død 2. januar 1973 i [[Oslo]]) var [[Aker herred\|Aker kommune]]s første brannsjef og aktiv [[Hjemmefronten\|motstandsmann]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Walterklausen.jpg\|Brannsjef og motstandsmann Walter Emil Klausen\|Ukjent}}'''[[Walter Emil Klausen]]''' (født 27. juli 1889 i [[Bergen]], død 2. januar 1973 i [[Oslo]]) var [[Aker herred\|Aker kommune]]s første brannsjef og aktiv [[Hjemmefronten\|motstandsmann]].</onlyinclude>

Stigrp: tar vekk lenke til wikipedia-artikkel i løpende tekst, vi gjør ikke det her

2023-01-18T22:06:10Z

tar vekk lenke til wikipedia-artikkel i løpende tekst, vi gjør ikke det her

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 22:06
Linje 44:		Linje 44:
	Radiooperatøren var [[Ernst Kirkebye Jacobsen]]. Han og [[Einar Nord Stenersen]] var sendt av [[Kompani Linge]] som [[Special Operations Executive\|SOE]] agenter fra England. Oppdraget var å opprette en radiostasjon og verve geriljaelementer i Østfold. Kirkebye Jacobsen ankom Norge og Måløy med båt i slutten av mars 1942. Kontaktene i Østfold skulle bistå med å finne et hus som kunne være stasjon for senderen og hjelpe med å organisere 10-mannsgrupper som skulle aksjonere mot militære mål i Østfold i tilfelle av en alliert invasjon. Operasjonen fikk navnet «[[Crow]]». <ref>''Motstandskamp og dagligliv i Mossedistriktet 1940-1945''. Utg. Hjemmefrontens venner. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010041903052}}.</ref>		Radiooperatøren var [[Ernst Kirkebye Jacobsen]]. Han og [[Einar Nord Stenersen]] var sendt av [[Kompani Linge]] som [[Special Operations Executive\|SOE]] agenter fra England. Oppdraget var å opprette en radiostasjon og verve geriljaelementer i Østfold. Kirkebye Jacobsen ankom Norge og Måløy med båt i slutten av mars 1942. Kontaktene i Østfold skulle bistå med å finne et hus som kunne være stasjon for senderen og hjelpe med å organisere 10-mannsgrupper som skulle aksjonere mot militære mål i Østfold i tilfelle av en alliert invasjon. Operasjonen fikk navnet «[[Crow]]». <ref>''Motstandskamp og dagligliv i Mossedistriktet 1940-1945''. Utg. Hjemmefrontens venner. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010041903052}}.</ref>

	Radiotelegrafist og [[Special Operations Executive\|SOE]] agent Kirkebye Jacobsen kom første gang «på luften» i mai 1942. Crow-senderen ble pleilet av [[Gestapo\|tyskerne]], og det er sannsynlig at denne innpeilingen var direkte årsak til at Jacobsen ble tatt 26.juli 1942. Det er mulig at [[Gestapo]]<nowiki/>s mistanke til Crows nærvær i Østfold utsprang fra opplysninger Gestapo hadde fått under arrestasjonen av [~~https://no.wikipedia.org/wiki/Torbj%C3%B8rn_G%C3%BCtzler_Gulbrandsen~~ Thorbjørn Gulbrandsen] (Storetor). <ref>Kjeldstadli, Sverre: ''Hjemmestyrkene''. Utg. Bokstav & bilde. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014090908073}}.</ref>		Radiotelegrafist og [[Special Operations Executive\|SOE]] agent Kirkebye Jacobsen kom første gang «på luften» i mai 1942. Crow-senderen ble pleilet av [[Gestapo\|tyskerne]], og det er sannsynlig at denne innpeilingen var direkte årsak til at Jacobsen ble tatt 26.juli 1942. Det er mulig at [[Gestapo]]<nowiki/>s mistanke til Crows nærvær i Østfold utsprang fra opplysninger Gestapo hadde fått under arrestasjonen av [[Thorbjørn Gulbrandsen]] (Storetor). <ref>Kjeldstadli, Sverre: ''Hjemmestyrkene''. Utg. Bokstav & bilde. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014090908073}}.</ref>

	==Utmerkelser==		==Utmerkelser==

Rkstokke på 17. jan. 2023 kl. 08:44

2023-01-17T08:44:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2023 kl. 08:44
Linje 5:		Linje 5:
	Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].		Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].

	Klausen ble uteksaminert fra Horten tekniske skole (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til ~~han flyktet under krigen (~~juli~~/august~~ 1942) var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]]. Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen med sin familie flykte til Sverige, og ble derfra kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. 19590727. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>		Klausen ble uteksaminert fra Horten tekniske skole (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]]. Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen med sin familie flykte til Sverige, og ble derfra kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. 19590727. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>

	== Arbeid ==		== Arbeid ==

Rkstokke på 17. jan. 2023 kl. 08:43

2023-01-17T08:43:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2023 kl. 08:43
Linje 5:		Linje 5:
	Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].		Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i [[Sarpsborg]].

	Klausen ble uteksaminert fra Horten tekniske skole (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til han flyktet under krigen (juli/august 1942) var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]]. Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref>		Klausen ble uteksaminert fra Horten tekniske skole (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i [[Kongsberg (by)\|Kongsberg]]. <ref>''75 års biografisk jubileums-festskrift''. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.</ref> Fra 1935 til han flyktet under krigen (juli/august 1942) var han den første brannsjef i [[Aker brannvesen]]. Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. <ref>Ødegaard, J.: ''Brandvernet i Norge''. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111907652}}.</ref> <ref>Borg, Per: ''Oslo brannvesen under krigen 1940-1945''. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062506028}}.</ref> <ref>''Aker 1837-1937''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}.</ref> <ref>''Fra håndkraft til høytrykk''. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407076}}.</ref> I juli 1942 måtte Klausen med sin familie flykte til Sverige, og ble derfra kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. <ref>''Morgenbladet 1959.07.27''. 19590727. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19590727_141_171_1}}.</ref>

	== Arbeid ==		== Arbeid ==