Wega (seiljakt på Mjøsa) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke

2020-07-24T12:50:04Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2020 kl. 12:50
Linje 60:		Linje 60:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	*Berg, Arne Julsrud: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i ''[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008''. Han bygger på:		*[[Berg, Arne Julsrud]]: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i ''[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008''. Han bygger på:
	**{{Folketelling\|pf01037044000270\|Kristofer Nilsen\|1900\|Feiring herred}}		**{{Folketelling\|pf01037044000270\|Kristofer Nilsen\|1900\|Feiring herred}}
	**Ati. (Anderssen, Ludvig): «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa», i Hamar stiftstidende nr. 267 (1928).		**Ati. (Anderssen, Ludvig): «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa», i Hamar stiftstidende nr. 267 (1928).

Kallrustad på 13. apr. 2018 kl. 12:00

2018-04-13T12:00:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2018 kl. 12:00
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Wega mjøsbåt Hamar.jpg\|Wega ved [[Hamar]].\|[[Hedmarksmuseet]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Wega mjøsbåt Hamar.jpg\|Wega ved [[Hamar]].\|[[Hedmarksmuseet]]}}
	'''[[Wega (seiljakt på Mjøsa)\|Wega]]''' var ei seiljakt på [[Mjøsa]], bygget rundt 1880 for gardbruker og gründer Thore Larsen Bjerke (1815–1887). Den fraktet gods for [[Nederkvern Bryggeri]] og [[Nederkvern Brænderi]] fram til 1897, da den forliste og ble solgt til [[Lynesdalens teglverk]]. I 1906 var Wega eid av [[Vormens Forenede teglverker]] og fraktet primært murstein. Rundt 1909 lå Wega i opplag i [[Minnesund\|Minnevika]], der den senere sank. Det ble aldri satt inn noen motor, noe som kan tyde på at årevis med frakt av murstein hadde gitt så stor strukturell slitasje at det ikke var lønnsomt å sette båten i stand. Med lengde på 18,5 meter, bredde på 6,5 meter og høyde på ca. 15 meter var Wega den fjerde største dokumenterte mjøsjakta. Haabet, Nordviken og Fram var større.		'''[[Wega (seiljakt på Mjøsa)\|Wega]]''' var ei seiljakt på [[Mjøsa]], bygget rundt 1880 for gardbruker og gründer Thore Larsen Bjerke (1815–1887). Den fraktet gods for [[Nederkvern Bryggeri]] og [[Nederkvern Brænderi]] fram til 1897, da den forliste og ble solgt til [[Lynesdalens teglverk]]. I 1906 var Wega eid av [[Vormens Forenede teglverker]] og fraktet primært murstein. Rundt 1909 lå Wega i opplag i [[Minnesund\|Minnevika]], der den senere sank. Det ble aldri satt inn noen motor, noe som kan tyde på at årevis med frakt av murstein hadde gitt så stor strukturell slitasje at det ikke var lønnsomt å sette båten i stand. Med lengde på 18,5 meter, bredde på 6,5 meter og høyde på ca. 15 meter var Wega den fjerde største dokumenterte mjøsjakta. Haabet, Nordviken og Fram var større.

Kallrustad: /* Kilder */

2018-04-13T10:31:52Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2018 kl. 10:31
Linje 61:		Linje 61:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	*Berg, Arne Julsrud: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i ''[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008''~~, s. XX~~. Han bygger på:		*Berg, Arne Julsrud: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i ''[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008''. Han bygger på:
	**{{Folketelling\|pf01037044000270\|Kristofer Nilsen\|1900\|Feiring herred}}		**{{Folketelling\|pf01037044000270\|Kristofer Nilsen\|1900\|Feiring herred}}
	**Ati. (Anderssen, Ludvig): «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa», i Hamar stiftstidende nr. 267 (1928).		**Ati. (Anderssen, Ludvig): «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa», i Hamar stiftstidende nr. 267 (1928).

Olve Utne: {{bm}}

2018-04-04T17:42:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 17:42
Linje 74:		Linje 74:

	[[Kategori:Mjøsbåter]]		[[Kategori:Mjøsbåter]]
			{{bm}}

Kallrustad på 4. apr. 2018 kl. 12:04

2018-04-04T12:04:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 12:04
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Wega (seiljakt på Mjøsa)\|Wega]]''' var ei seiljakt på [[Mjøsa]], bygget rundt 1880 for gardbruker og gründer Thore Larsen Bjerke (1815–1887). Den fraktet gods for [[Nederkvern Bryggeri]] og [[Nederkvern Brænderi]] fram til 1897, da den forliste og ble solgt til [[Lynesdalens teglverk]]. I 1906 var Wega eid av [[Vormens Forenede teglverker]] og fraktet primært murstein. Rundt 1909 lå Wega i opplag i [[Minnesund\|Minnevika]], der den senere sank. Det ble aldri satt inn noen motor, noe som kan tyde på at årevis med frakt av murstein hadde gitt så stor strukturell slitasje at det ikke var lønnsomt å sette båten i stand. Med lengde på 18,5 meter, bredde på 6,5 meter og høyde på ca. 15 meter var Wega den fjerde største dokumenterte mjøsjakta. Haabet, Nordviken og Fram var større.		'''[[Wega (seiljakt på Mjøsa)\|Wega]]''' var ei seiljakt på [[Mjøsa]], bygget rundt 1880 for gardbruker og gründer Thore Larsen Bjerke (1815–1887). Den fraktet gods for [[Nederkvern Bryggeri]] og [[Nederkvern Brænderi]] fram til 1897, da den forliste og ble solgt til [[Lynesdalens teglverk]]. I 1906 var Wega eid av [[Vormens Forenede teglverker]] og fraktet primært murstein. Rundt 1909 lå Wega i opplag i [[Minnesund\|Minnevika]], der den senere sank. Det ble aldri satt inn noen motor, noe som kan tyde på at årevis med frakt av murstein hadde gitt så stor strukturell slitasje at det ikke var lønnsomt å sette båten i stand. Med lengde på 18,5 meter, bredde på 6,5 meter og høyde på ca. 15 meter var Wega den fjerde største dokumenterte mjøsjakta. Haabet, Nordviken og Fram var større.

	I dag er de fleste av skipene i den store mjøsflåten hugget opp, men i Minnevika ligger det hele 3 skip som har sunket i opplagsbøya si. Dette er dampsluppen Duen fra ca. 1880, lastedampbåten Industri II bygget i 1895 og Mjøsas siste bevarte seiljakt, Wega. Båtene ligger rett utenfor museet [[Mjøssamlingene]].		I dag er de fleste av skipene i den store mjøsflåten hugget opp, men i Minnevika ligger det hele tre skip som har sunket i opplagsbøya si. Dette er dampsluppen Duen fra ca. 1880, lastedampbåten Industri II bygget i 1895 og Mjøsas siste bevarte seiljakt, Wega. Båtene ligger rett utenfor museet [[Mjøssamlingene]].

	På grunn av byggingen av den nye jernbanebrua over Minnesund, i regi av [[Bane NOR]], ble det inngått en avtale om å dokumentere Wega ved hjelp av fotogrammetri. Dette vil si at det tas en mengde bilder fra mange vinkler og at disse settes sammen av programvare til en tredimensjonal modell.</onlyinclude>		På grunn av byggingen av den nye jernbanebrua over Minnesund, i regi av [[Bane NOR]], ble det inngått en avtale om å dokumentere Wega ved hjelp av fotogrammetri. Dette vil si at det tas en mengde bilder fra mange vinkler og at disse settes sammen av programvare til en tredimensjonal modell.</onlyinclude>

Kallrustad: /* Kilder */

2018-04-04T11:57:25Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 11:57
Linje 62:		Linje 62:

	*Berg, Arne Julsrud: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i ''[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008'', s. XX. Han bygger på:		*Berg, Arne Julsrud: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i ''[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008'', s. XX. Han bygger på:
	**~~Folketellinga~~ 1900		**{{Folketelling\|pf01037044000270\|Kristofer Nilsen\|1900\|Feiring herred}}
	**Ati. (Anderssen, Ludvig): «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa», i Hamar stiftstidende nr. 267 (1928).		**Ati. (Anderssen, Ludvig): «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa», i Hamar stiftstidende nr. 267 (1928).
	**[[Bleken-Nilssen, Toralv\|Bleken-Nilssen, Toralv:]] ''Furnes bygdebok, bind II'' (1956).		**[[Bleken-Nilssen, Toralv\|Bleken-Nilssen, Toralv:]] ''Furnes bygdebok, bind II'' (1956).

Kallrustad: /* Kilder */

2018-04-04T11:48:40Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 11:48
Linje 61:		Linje 61:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	*Berg, Arne Julsrud: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i [[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008, s. XX. Han bygger på:		*Berg, Arne Julsrud: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i ''[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008'', s. XX. Han bygger på:
	**Folketellinga 1900		**Folketellinga 1900
	**~~'''~~Ati. (Anderssen, Ludvig):~~'''~~ «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa». Hamar stiftstidende nr. 267 (1928)~~<br>~~		**Ati. (Anderssen, Ludvig): «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa», i Hamar stiftstidende nr. 267 (1928).
	**[[Bleken-Nilssen, Toralv\|Bleken-Nilssen, Toralv:]] Furnes bygdebok, bind II(1956)~~<br>~~		**[[Bleken-Nilssen, Toralv\|Bleken-Nilssen, Toralv:]] ''Furnes bygdebok, bind II'' (1956).
	**~~'''~~Alm, Jens M:''' Den norske dram (1979)~~<br>~~		**Alm, Jens M: ''Den norske dram'' (1979).
	**Store Norske Leksikon''' (1991)~~<br>~~		**''Store Norske Leksikon'' (1991).
	**Lunde, Aage:''' Feirings historie, Bind 1 (1983)~~<br>~~		**Lunde, Aage: ''Feirings historie, Bind 1'' (1983).
	**Aalholm, Olav A:''' Furnæsætten Bjerke og ophavet deres i andre Hedmarksætter (1944).		**Aalholm, Olav A: ''Furnæsætten Bjerke og ophavet deres i andre Hedmarksætter'' (1944).
	**Intervjuer med: Einar Haugland (1980) og Håken Sanderud (1979, 1981).		**Intervjuer med Einar Haugland (1980) og Håken Sanderud (1979, 1981).
	**Samtale med Nils Karlsen (1982)		**Samtale med Nils Karlsen (1982).
	*[https://marmuseum.no/wega-den-siste-mjosjakt Norsk Maritimt Museum: «Wega – den siste mjøsjakta» (lest 4. april 2018).]		*[https://marmuseum.no/wega-den-siste-mjosjakt Norsk Maritimt Museum: «Wega – den siste mjøsjakta» (lest 4. april 2018).]

	[[Kategori:Mjøsbåter]]		[[Kategori:Mjøsbåter]]

Kallrustad: /* Kilder */

2018-04-04T11:45:02Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 11:45
Linje 61:		Linje 61:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	~~Artikkelen har tidligere stått på trykk~~ i [[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008. ~~Forfatter~~: ~~Arne Julsrud Berg.~~		*Berg, Arne Julsrud: «Wega - Mjøsa siste seiljakt», i [[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok 2008, s. XX. Han bygger på:
			**Folketellinga 1900
	Folketellinga 1900~~<br>~~		**'''Ati. (Anderssen, Ludvig):''' «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa». Hamar stiftstidende nr. 267 (1928)<br>
	'''Ati. (Anderssen, Ludvig):''' «Fra seiljaktenes tid på Mjøsa». Hamar stiftstidende nr. 267 (1928)<br>		**[[Bleken-Nilssen, Toralv\|Bleken-Nilssen, Toralv:]] Furnes bygdebok, bind II(1956)<br>
	[[Bleken-Nilssen, Toralv\|Bleken-Nilssen, Toralv:]] Furnes bygdebok, bind II(1956)<br>		**'''Alm, Jens M:''' Den norske dram (1979)<br>
	'''Alm, Jens M:''' Den norske dram (1979)<br>		**Store Norske Leksikon''' (1991)<br>
	~~'''~~Store Norske Leksikon''' (1991)<br>		**Lunde, Aage:''' Feirings historie, Bind 1 (1983)<br>
	~~'''~~Lunde, Aage:''' Feirings historie, Bind 1 (1983)<br>		**Aalholm, Olav A:''' Furnæsætten Bjerke og ophavet deres i andre Hedmarksætter (1944).
	~~'''~~Aalholm, Olav A:''' Furnæsætten Bjerke og ophavet deres i andre Hedmarksætter (1944)~~<br>~~		**Intervjuer med: Einar Haugland (1980) og Håken Sanderud (1979, 1981).
	Intervjuer med: Einar Haugland (1980) og Håken Sanderud (1979, 1981)~~<br>~~		**Samtale med Nils Karlsen (1982)
	Samtale med Nils Karlsen (1982)~~<br>~~		*[https://marmuseum.no/wega-den-siste-mjosjakt Norsk Maritimt Museum: «Wega – den siste mjøsjakta» (lest 4. april 2018).]

	[[Kategori:Mjøsbåter]]		[[Kategori:Mjøsbåter]]

Kallrustad: /* Sprit og poteter i Brumunddalen */

2018-04-04T11:38:08Z

Sprit og poteter i Brumunddalen

Vis endringer

Kallrustad på 4. apr. 2018 kl. 11:27

2018-04-04T11:27:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 11:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Wega mjøsbåt Hamar.jpg\|Wega ved [[Hamar]].\|[[Hedmarksmuseet]]}}		{{under arbeid}}
	'''[[Wega (seiljakt på Mjøsa)\|Wega]]''' var en seiljakt på [[Mjøsa]], bygget rundt 1880 for gardbruker og gründer Thore Larsen Bjerke (1815–1887). Den fraktet gods for [[Nederkvern Bryggeri]] og [[Nederkvern Brænderi]] fram til 1897, da den forliste og ble solgt til [[Lynesdalens teglverk]]. I 1906 var Wega eid av [[Vormens Forenede teglverker]] og fraktet primært murstein. Rundt 1909 lå Wega i opplag i [[Minnesund\|Minnevika]], der den senere sank. Det ble aldri satt inn noen motor, noe som kan tyde på at årevis med frakt av murstein hadde gitt så stor strukturell slitasje at det ikke var lønnsomt å sette båten i stand. Med lengde på 18,5 meter, bredde på 6,5 meter og høyde på ca. 15 meter var Wega den fjerde største dokumenterte ~~mjøsjakten~~. Haabet, Nordviken og Fram var større.		<onlyinclude>{{thumb\|Wega mjøsbåt Hamar.jpg\|Wega ved [[Hamar]].\|[[Hedmarksmuseet]]}}
			'''[[Wega (seiljakt på Mjøsa)\|Wega]]''' var ei seiljakt på [[Mjøsa]], bygget rundt 1880 for gardbruker og gründer Thore Larsen Bjerke (1815–1887). Den fraktet gods for [[Nederkvern Bryggeri]] og [[Nederkvern Brænderi]] fram til 1897, da den forliste og ble solgt til [[Lynesdalens teglverk]]. I 1906 var Wega eid av [[Vormens Forenede teglverker]] og fraktet primært murstein. Rundt 1909 lå Wega i opplag i [[Minnesund\|Minnevika]], der den senere sank. Det ble aldri satt inn noen motor, noe som kan tyde på at årevis med frakt av murstein hadde gitt så stor strukturell slitasje at det ikke var lønnsomt å sette båten i stand. Med lengde på 18,5 meter, bredde på 6,5 meter og høyde på ca. 15 meter var Wega den fjerde største dokumenterte mjøsjakta. Haabet, Nordviken og Fram var større.

	I dag er de fleste av skipene i den store mjøsflåten hugget opp, men i Minnevika ligger det hele 3 skip som har sunket i opplagsbøya si. Dette er dampsluppen Duen fra ca. 1880, lastedampbåten Industri II bygget i 1895 og Mjøsas siste bevarte seiljakt, Wega.		I dag er de fleste av skipene i den store mjøsflåten hugget opp, men i Minnevika ligger det hele 3 skip som har sunket i opplagsbøya si. Dette er dampsluppen Duen fra ca. 1880, lastedampbåten Industri II bygget i 1895 og Mjøsas siste bevarte seiljakt, Wega. Båtene ligger rett utenfor museet [[Mjøssamlingene]].

	~~== Mjøsas siste seiljakt ==~~		På grunn av byggingen av den nye jernbanebrua over Minnesund, i regi av [[Bane NOR]], ble det inngått en avtale om å dokumentere Wega ved hjelp av fotogrammetri. Dette vil si at det tas en mengde bilder fra mange vinkler og at disse settes sammen av programvare til en tredimensjonal modell.</onlyinclude>

	~~Etter at det første dampskipet kom på Mjøsa i 1840,~~ utviklet ~~også de gamle flatbunnede føringsbåtene~~ seg. De ble bygget større, fikk rette stevner og ble mer djuptgående. Disse føringsbåtene kunne ikke lenger bare trekkes litt opp på land på ei god sandstrand. De trengte lune ankringsviker der de kunne ligge i opplag mens isen lå på fjorden. Fra midten på 1800-tallet ble Minnevika ei oppankringsvik der det kunne ligge over 10 dampbåter og seiljakter i vinteropplag.		== Føringsbåtene utviklet seg ==

			Etter at det første dampskipet kom på Mjøsa i 1840, utviklet også de gamle flatbunnede føringsbåtene seg. De ble bygget større, fikk rette stevner og ble mer djuptgående. Disse føringsbåtene kunne ikke lenger bare trekkes litt opp på land på ei god sandstrand. De trengte lune ankringsviker der de kunne ligge i opplag mens isen lå på fjorden. Fra midten på 1800-tallet ble Minnevika ei oppankringsvik der det kunne ligge over 10 dampbåter og seiljakter i vinteropplag. Dette er ei lun og fin vik der seilende som kommer nordantil Mjøsa kan finne ly for den harde nordavinden. Vika er djup og har mye strøm i seg som dannes i bakevja til den sterke strømmen i Minnestryken.

			De gamle føringsbåtene på Mjøsa var store åpne båter på fra 10 – til 20-meters lengde. De kunne minne om vikingenes handelsfartøyer. De hadde ett stort firkantet råseil, men ble også rodd når vinden ikke var gunstig. 2-4 mann satt da i forskipet og rodde den tunge båten med hver sin lange åre. Disse klinkbygde båtene hadde ikke noe dekk og ble i 1830-åra utsatt for hard kritikk for langsom seilas, flere forlis og skader på lasta fra regnvær og bølgeskvulp. Da dampskipene kom på Mjøsa på midten av 1800-tallet, kom det også nye impulser fra kysten. Dampskipene tok over trafikken for føringsbåtene, men det åpnet seg nye markeder for seilas på Mjøsa. Utviklingen av byer og brennerier skapte behov for transport av bulkvarer som ved, poteter, sprit, teglstein, grus og sand.

	De ~~gamle føringsbåtene~~ på Mjøsa var ~~store åpne båter på fra 10 – til 20-meters lengde~~. ~~De kunne minne om vikingenes handelsfartøyer~~. De hadde ~~ett stort firkantet råseil, men~~ ble ~~også rodd når vinden ikke~~ var ~~gunstig. 2-4 mann satt da i forskipet~~ og ~~rodde~~ den ~~tunge båten med hver sin lange åre~~. ~~Disse klinkbygde båtene hadde ikke noe dekk og ble i 1830-åra utsatt for hard kritikk for langsom seilas~~, ~~flere forlis~~ og ~~skader~~ på ~~lasta fra regnvær~~ og ~~bølgeskvulp~~. ~~Da dampskipene kom~~ på Mjøsa på ~~midten av 1800-tallet, kom det også nye impulser~~ fra ~~kysten~~. ~~Dampskipene tok~~ over ~~trafikken for føringsbåtene, men det åpnet seg nye markeder for seilas på~~ Mjøsa. ~~Utviklingen av byer~~ og ~~brennerier skapte behov~~ for ~~transport~~ av ~~bulkvarer som ved~~, ~~poteter~~, ~~sprit, teglstein, grus og sand~~.		== De gaffelriggede seiljaktene på Mjøsa ==

			I 1859 ble Mjøsas første seiljakt bygget. Dette var Haabet som ble bygget i Dytterudevja rett sør for Minnevika. Dette var en nyvinning. Jakta var dekket og hadde lasterom slik at lasta ble godt beskyttet. Den var vesentlig høgere enn de gamle føringsbåtene og sist men ikke minst hadde den en moderne og tidsmessig rigg. Denne gaffelriggen, som besto av storseil på en stor bom, fokk foran masta og klyver spent ut på en klyverbom foran baugen, hadde helt andre seilegenskaper enn den gamle råseilriggen. Haabet kunne krysse seg opp Minnestryken, krysse opp mot vinden og seile om natta. Dette var en teknologisk nyvinning som fikk stor betydning for seilskutemiljøet på Mjøsa. I alt ser det ut til at det ble bygget minst 20 slike seiljakter på Mjøsa i perioden fra 1859 til 1914. Disse utgjorde ryggraden i bulktransporten av viktige varer over Mjøsa. Varer som bokstavelig talt bygde opp byene [[Hamar]], [[Gjøvik]] og [[Lillehammer]], og var helt nødvendige for utviklingen av jordbruk og industrielt næringsliv rundt Norges største innsjø. Disse seiljaktene dannet et særegent båtbygger- og sjøfartsmiljø på Mjøsa i hundreårsperioden fra Haabet ble bygget i 1859 til den siste jakta, Løven, ble hugget i [[Totenvika]] i 1958.

	~~'''De gaffelriggede seiljaktene på Mjøsa'''<br />~~		== Jakta Wega ==
	~~I 1859 ble Mjøsas første seiljakt bygget. Dette var Haabet som ble bygget i Dytterudevja rett sør for Minnevika. Dette var en nyvinning.~~ Jakta var dekket og hadde lasterom slik at lasta ble godt beskyttet. Den var vesentlig høgere enn de gamle føringsbåtene og sist men ikke minst hadde den en moderne og tidsmessig rigg. Denne gaffelriggen, som besto av storseil på en stor bom, fokk foran masta og klyver spent ut på en klyverbom foran baugen, hadde helt andre seilegenskaper enn den gamle råseilriggen. Haabet kunne krysse seg opp Minnestryken, krysse opp mot vinden og seile om natta. Dette var en teknologisk nyvinning som fikk stor betydning for seilskutemiljøet på Mjøsa. I alt ser det ut til at det ble bygget minst 20 slike seiljakter på Mjøsa i perioden fra 1859 til 1914. Disse utgjorde ryggraden i bulktranspor-ten av viktige varer over Mjøsa. Varer som bokstavelig talt bygde opp byene Hamar, Gjøvik og Lillehammer, og var helt nødvendige for utviklingen av jordbruk og industrielt næringsliv rundt Norges største innsjø. Disse seiljaktene dannet et særegent båtbygger- og sjøfartsmiljø på Mjøsa i hundreårsperioden fra Haabet ble bygget i 1859 til den siste jakta, Løven, ble hugget i Totenvika i 1958.

	~~'''Jakta Wega''' <br />~~
	Wega er navnet på den lyssterkeste stjernen i stjernebildet Lyren. Mange båter på 1800-tallet fikk navn etter stjerner. Navnet Vega ble populært etter at den finsk-svenske polarforskeren Adolf Erik Nordenskiöld seilte gjennom Nordostpassasjen med dampskipet Vega i 1878-79. Dette kan være en god indikasjon på at jakta Wega ble bygget etter 1879.		Wega er navnet på den lyssterkeste stjernen i stjernebildet Lyren. Mange båter på 1800-tallet fikk navn etter stjerner. Navnet Vega ble populært etter at den finsk-svenske polarforskeren Adolf Erik Nordenskiöld seilte gjennom Nordostpassasjen med dampskipet Vega i 1878-79. Dette kan være en god indikasjon på at jakta Wega ble bygget etter 1879.

	Vi har en god skriftlig kilde om ~~Mjøsjakta~~ Wega. Det er et avisintervju med den gamle jakteskipperen Ole Sandvold fra 1928. Ole Sandvold var født i Totenvika i 1856 og tilhørte en av de slektene med flest jakteskippere på Mjøsa. Han var skipper på Haabet i perioden 1884-1918. Med Haabet seilte han over hele Mjøsa, men først og fremst med kassebord fra Lillehammer Dampsag og til melkefabrikkene på Kapp og Hamar. Han forteller at Wega ble bygget for den driftige gardbrukeren og gründeren Thore Larsen Bjerke (1815–1887) på Nederkvern i ~~Brummunddalen~~. Bjerke drev Nederkvern Bryggeri (1853-1905) og Nederkvern Brænderi (1864- 1957) og hadde først ei lita jakt som fraktet poteter fra gardene og inn til brenneriet. Denne seilinga ble kalt for «potetronning». Denne jakta kan ha vært Svanen/Grønnjakta. Grønnjakta havnet seinere i Totenvika med Sanderud-kara som eiere. Denne forliste og han anskaffet seg da ei ny og større jakt – Wega. ~~I følge~~ boka ~~«Den~~ norske ~~dram»,~~ var det i 1875 spørsmål om å kjøpe en tidsmessig båt til Nederkvern Brænderi etter at det året før var bevilget penger til en veg til Granerudstranda i Veldre.		Vi har en god skriftlig kilde om mjøsjakta Wega. Det er et avisintervju med den gamle jakteskipperen Ole Sandvold fra 1928. Ole Sandvold var født i Totenvika i 1856 og tilhørte en av de slektene med flest jakteskippere på Mjøsa. Han var skipper på Haabet i perioden 1884-1918. Med Haabet seilte han over hele Mjøsa, men først og fremst med kassebord fra [[Lillehammer Dampsag]] og til melkefabrikkene på [[Kapp mjølkefabrikk\|Kapp]] og [[Hamar mjølkefabrikk\|Hamar]]. Han forteller at Wega ble bygget for den driftige gardbrukeren og gründeren Thore Larsen Bjerke (1815–1887) på Nederkvern i Brumunddalen. Bjerke drev Nederkvern Bryggeri (1853-1905) og Nederkvern Brænderi (1864- 1957) og hadde først ei lita jakt som fraktet poteter fra gardene og inn til brenneriet. Denne seilinga ble kalt for «potetronning». Denne jakta kan ha vært Svanen/Grønnjakta. Grønnjakta havnet seinere i Totenvika med Sanderud-kara som eiere. Denne forliste og han anskaffet seg da ei ny og større jakt – Wega. Ifølge boka Den norske dram var det i 1875 spørsmål om å kjøpe en tidsmessig båt til Nederkvern Brænderi etter at det året før var bevilget penger til en veg til Granerudstranda i [[Veldre]].

	~~'''~~Sprit og poteter i ~~Brummunddalen''' <br />~~		== Sprit og poteter i Brumunddalen ==
	I Furnes bygdebok står det at Nederkvern Bryggeri hadde egen båt med mast. «Paul båtmann» fra Stor-Ileeie var mest på farten. Paul Nicolaisen var jamt på farten, hentet poteter frå Nes og frå Stein nord på Ringsaker, fraktet ner ved frå Biri og ferdigvarer sørover til Hamar og inn i Åkersvika til Sælilandet. Dette var transport for brenneriet. I bygdeboka står det at Paul Nicolaisen (1836-) var født på Buttekverneie. I tida omkring 1875 var han bosatt på Romskog under Stor-Ile, ved Jesnes. I 1860-70-åra fraktet han atskillige varer for bedriftene på Nederkvern. Dette var brenneripoteter fra Ringsaker og Nes, ved fra Biri, spritfustasjer til Hamar og Eidsvollbakken og øl til Lillehammer. I 1882 fikk han 80 øre for å frakte en favn ved fra Biri. Han hadde ellers en sønn, Ole, som blir kalt sjømann, og som trulig rodde sammen med faren ei tid. Ole Larsen, født på Eidsvoll omkring 1841, var også rorskar i tida rundt 1865, da han bodde som dagleier på Kvernengen. Ut i fra dette er det flere indi-kasjoner på at Wega ble bygget rundt 1880. Den første eieren Thore Bjerke, døde i 1887 og jakta må ha blitt bygget før da. I ei fraktbok for dampskipet Vormen fra høsten 1880, går det fram at Nederkvern Brænderi sist i august sendte 1 Del Varer paa egen Baad.		I Furnes bygdebok står det at Nederkvern Bryggeri hadde egen båt med mast. «Paul båtmann» fra Stor-Ileeie var mest på farten. Paul Nicolaisen var jamt på farten, hentet poteter frå Nes og frå Stein nord på Ringsaker, fraktet ner ved frå Biri og ferdigvarer sørover til Hamar og inn i Åkersvika til Sælilandet. Dette var transport for brenneriet. I bygdeboka står det at Paul Nicolaisen (1836-) var født på Buttekverneie. I tida omkring 1875 var han bosatt på Romskog under Stor-Ile, ved Jesnes. I 1860-70-åra fraktet han atskillige varer for bedriftene på Nederkvern. Dette var brenneripoteter fra Ringsaker og Nes, ved fra Biri, spritfustasjer til Hamar og Eidsvollbakken og øl til Lillehammer. I 1882 fikk han 80 øre for å frakte en favn ved fra Biri. Han hadde ellers en sønn, Ole, som blir kalt sjømann, og som trulig rodde sammen med faren ei tid. Ole Larsen, født på Eidsvoll omkring 1841, var også rorskar i tida rundt 1865, da han bodde som dagleier på Kvernengen. Ut i fra dette er det flere indi-kasjoner på at Wega ble bygget rundt 1880. Den første eieren Thore Bjerke, døde i 1887 og jakta må ha blitt bygget før da. I ei fraktbok for dampskipet Vormen fra høsten 1880, går det fram at Nederkvern Brænderi sist i august sendte 1 Del Varer paa egen Baad.