Wenche Selmer - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Ettermæle */

2023-04-01T20:35:11Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 20:35
Linje 33:		Linje 33:
	{{sitat\|Ved Wenche Selmers bortgang har det norske arkitektmiljø mistet en av sine fineste arkitekter. Hun har stått i fremste rekke både som praktiserende arkitekt og som pedagog. Wenche Selmers navn vil være uløselig knyttet til det beste i norsk trearkitektur og småhusbygging, som hun var med på å prege i hele etterkrigstiden. ... Hennes gjerning måles ikke ut i et stort antall bygg eller et stort antall kvadratmetre. Den måles ut i kvalitet og følsomhet i løsningen av de oppgaver hun sto overfor.}}		{{sitat\|Ved Wenche Selmers bortgang har det norske arkitektmiljø mistet en av sine fineste arkitekter. Hun har stått i fremste rekke både som praktiserende arkitekt og som pedagog. Wenche Selmers navn vil være uløselig knyttet til det beste i norsk trearkitektur og småhusbygging, som hun var med på å prege i hele etterkrigstiden. ... Hennes gjerning måles ikke ut i et stort antall bygg eller et stort antall kvadratmetre. Den måles ut i kvalitet og følsomhet i løsningen av de oppgaver hun sto overfor.}}

	Wenche Selmer og ektemannen er ~~Jens~~ gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.		Wenche Selmer og ektemannen Jens er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Stigrp: setter inn illustrasjon (faksimile)

2023-04-01T20:23:47Z

setter inn illustrasjon (faksimile)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 20:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Gråbrødreveien 10 Oslo 2014~~.jpg\|[[~~Ekely borettslag~~]] ~~var~~ Wenche ~~Selmers første prosjekt i egen praksis, sammen med ektemannen [[~~Jens ~~Andreas~~ Selmer ~~(1911–1995)\|Jens Andreas Selmer]]. Her noen av husene ved Gråbrødreveien~~.~~\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014~~}}		{{thumb\|Wenche og Jens Selmer Treprisen faksimile.jpg\|Faksimile fra avisa Nordlands Framtid 2. februar 1970; utsnitt av omtale av overrekkelsen av [[Treprisen]] for 1969 til arkitekt-ekteparet Wenche og Jens Selmer.}}
	'''[[Wenche Selmer\|Wenche Elisabeth Selmer]]''' (født ''Reimers'' [[23. mai]] [[1920]] i Paris, død [[30. mai]] [[1998]] i [[Oslo]]) var arkitekt. Hun var en pionér blant kvinnelige arkitekter, og vant flere priser for sitt arbeid. Mange av hennes prosjekter ble utført i samarbeid med ektemannen [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Andreas Selmer]].		'''[[Wenche Selmer\|Wenche Elisabeth Selmer]]''' (født ''Reimers'' [[23. mai]] [[1920]] i Paris, død [[30. mai]] [[1998]] i [[Oslo]]) var arkitekt. Hun var en pionér blant kvinnelige arkitekter, og vant flere priser for sitt arbeid. Mange av hennes prosjekter ble utført i samarbeid med ektemannen [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Andreas Selmer]].

Linje 11:		Linje 11:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{thumb\|Gråbrødreveien 10 Oslo 2014.jpg\|[[Ekely borettslag]] var Wenche Selmers første prosjekt i egen praksis, sammen med ektemannen [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Andreas Selmer]]. Her noen av husene ved Gråbrødreveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
			{{thumb\|Trosterudstien 1.jpg\|Deres egen bolig i [[Trosterudstien]] 1, tildelt [[Sundts premie]]\|[[Teigens fotoatelier]]\|1964}}
	Da Wenche Elisabeth Reimers ble født drev hennes far advokatpraksis i Paris. De ble boende der til hun var seks år gammel, og flytta så til [[Vestre Aker]].		Da Wenche Elisabeth Reimers ble født drev hennes far advokatpraksis i Paris. De ble boende der til hun var seks år gammel, og flytta så til [[Vestre Aker]].

Linje 18:		Linje 19:
	Til tross for at hun satt alene med et barn begynte Wenche Reimers på bygglinja på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i Oslo. Hun avla eksamen der i 1945. Samme år var hun en av initiativtakerne til kurs for krigsrammede arkitektstuderende, og hun tok selv sin diplomeksamen der året etter. Hun fikk raskt jobb hos [[Arnstein Arneberg]], som var gift med hennes halvsøster. Deretter var hun et år hos arkitekt Marcel Lods i Paris. Da hun kom tilbake til Norge i 1948 begynte hun å jobbe for [[Arne Pedersen (arkitekt)\|Arne Pedersen]] og [[Reidar Lund (arkitekt)\|Reidar Lund]] i Oslo.		Til tross for at hun satt alene med et barn begynte Wenche Reimers på bygglinja på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i Oslo. Hun avla eksamen der i 1945. Samme år var hun en av initiativtakerne til kurs for krigsrammede arkitektstuderende, og hun tok selv sin diplomeksamen der året etter. Hun fikk raskt jobb hos [[Arnstein Arneberg]], som var gift med hennes halvsøster. Deretter var hun et år hos arkitekt Marcel Lods i Paris. Da hun kom tilbake til Norge i 1948 begynte hun å jobbe for [[Arne Pedersen (arkitekt)\|Arne Pedersen]] og [[Reidar Lund (arkitekt)\|Reidar Lund]] i Oslo.

	~~{{thumb\|Trosterudstien 1.jpg\|Deres egen bolig i [[Trosterudstien]] 1, tildelt [[Sundts premie]]\|[[Teigens fotoatelier]]\|1964}}~~
	I 1954 åpna hun egen arkitektpraksis, og samme år ble hun gift med arkitekt [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Selmer]]. De ble både ektefeller og kolleger, i et samarbeid prega av gjensidig respekt for hverandres selvstendig og fagkunnskap. Blant deres første fellesprosjekter fra før de ble gift var [[Ekely borettslag]], som ble anlagt på [[Edvard Munch]]s tidligere eiendom på oppdrag fra [[OBOS]] og Oslo kommune. Kunstnerkolonien på Ekely ble freda i 1997, blant annet fordi den [[funksjonalisme\|funksjonalistiske]] arkitekturen som utnytter den lille plassen de hadde til rådighet til det fulle er et viktig minne om boligbygginga etter krigen.		I 1954 åpna hun egen arkitektpraksis, og samme år ble hun gift med arkitekt [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Selmer]]. De ble både ektefeller og kolleger, i et samarbeid prega av gjensidig respekt for hverandres selvstendig og fagkunnskap. Blant deres første fellesprosjekter fra før de ble gift var [[Ekely borettslag]], som ble anlagt på [[Edvard Munch]]s tidligere eiendom på oppdrag fra [[OBOS]] og Oslo kommune. Kunstnerkolonien på Ekely ble freda i 1997, blant annet fordi den [[funksjonalisme\|funksjonalistiske]] arkitekturen som utnytter den lille plassen de hadde til rådighet til det fulle er et viktig minne om boligbygginga etter krigen.

Stigrp: setter inn grav-bilde

2023-04-01T15:08:10Z

setter inn grav-bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 15:08
Linje 28:		Linje 28:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Wenche og Jens Selmer gravminne.JPG\|Wenche Selmer og ektemannen er Jens gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	I en nekrolog over Wenche Selmer i Aftenposten 16. juni 1998, signert Hans-H. Halvorsen, direktør i Norske Arkitekters Landsforbund, ble hun beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over Wenche Selmer i Aftenposten 16. juni 1998, signert Hans-H. Halvorsen, direktør i Norske Arkitekters Landsforbund, ble hun beskrevet slik (utdrag):

Stigrp på 1. apr. 2023 kl. 15:03

2023-04-01T15:03:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 15:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gråbrødreveien 10 Oslo 2014.jpg\|[[Ekely borettslag]] var Wenche Selmers første prosjekt i egen praksis, sammen med ektemannen [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Andreas Selmer]]. Her noen av husene ved Gråbrødreveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Gråbrødreveien 10 Oslo 2014.jpg\|[[Ekely borettslag]] var Wenche Selmers første prosjekt i egen praksis, sammen med ektemannen [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Andreas Selmer]]. Her noen av husene ved Gråbrødreveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	'''[[Wenche Selmer\|Wenche Elisabeth Selmer]]''' (født ''Reimers'' [[23. mai]] [[1920]] i Paris, død [[30. mai]] [[1998]] i [[Oslo]]) var arkitekt. Hun var en pionér blant kvinnelige arkitekter, og vant flere priser for sitt arbeid. Mange av hennes prosjekter ble utført i samarbeid med ~~hennes mann~~ [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Andreas Selmer]].		'''[[Wenche Selmer\|Wenche Elisabeth Selmer]]''' (født ''Reimers'' [[23. mai]] [[1920]] i Paris, død [[30. mai]] [[1998]] i [[Oslo]]) var arkitekt. Hun var en pionér blant kvinnelige arkitekter, og vant flere priser for sitt arbeid. Mange av hennes prosjekter ble utført i samarbeid med ektemannen [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Andreas Selmer]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Stigrp: /* Ettermæle */

2023-03-26T20:06:07Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2023 kl. 20:06
Linje 30:		Linje 30:
	I en nekrolog over Wenche Selmer i Aftenposten 16. juni 1998, signert Hans-H. Halvorsen, direktør i Norske Arkitekters Landsforbund, ble hun beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over Wenche Selmer i Aftenposten 16. juni 1998, signert Hans-H. Halvorsen, direktør i Norske Arkitekters Landsforbund, ble hun beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Ved Wenche Selmers bortgang har det norske arkitektmiljø mistet en av sine fineste arkitekter. Hun har stått i fremste rekke både som praktiserende arkitekt og som pedagog. Wenche Selmers navn vil være uløselig knyttet til det beste i norsk trearkitektur og småhusbygging, som hun var med på å prege i hele etterkrigstiden.}}		{{sitat\|Ved Wenche Selmers bortgang har det norske arkitektmiljø mistet en av sine fineste arkitekter. Hun har stått i fremste rekke både som praktiserende arkitekt og som pedagog. Wenche Selmers navn vil være uløselig knyttet til det beste i norsk trearkitektur og småhusbygging, som hun var med på å prege i hele etterkrigstiden. ... Hennes gjerning måles ikke ut i et stort antall bygg eller et stort antall kvadratmetre. Den måles ut i kvalitet og følsomhet i løsningen av de oppgaver hun sto overfor.}}

	Wenche Selmer og ektemannen er Jens gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.		Wenche Selmer og ektemannen er Jens gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

Stigrp: /* Ettermæle */

2023-03-26T20:03:07Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2023 kl. 20:03
Linje 30:		Linje 30:
	I en nekrolog over Wenche Selmer i Aftenposten 16. juni 1998, signert Hans-H. Halvorsen, direktør i Norske Arkitekters Landsforbund, ble hun beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over Wenche Selmer i Aftenposten 16. juni 1998, signert Hans-H. Halvorsen, direktør i Norske Arkitekters Landsforbund, ble hun beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|		{{sitat\|Ved Wenche Selmers bortgang har det norske arkitektmiljø mistet en av sine fineste arkitekter. Hun har stått i fremste rekke både som praktiserende arkitekt og som pedagog. Wenche Selmers navn vil være uløselig knyttet til det beste i norsk trearkitektur og småhusbygging, som hun var med på å prege i hele etterkrigstiden.}}

	Wenche Selmer og ektemannen er Jens gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.		Wenche Selmer og ektemannen er Jens gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

Stigrp på 26. mar. 2023 kl. 20:00

2023-03-26T20:00:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2023 kl. 20:00
Linje 26:		Linje 26:

	I 1976 ble hun amanuensis ved [[Arkitekthøgskolen i Oslo]]. Den hadde blitt oppretta ut fra Statens arkitektkurs, som i sin tur hadde blitt utvikla fra kurs for krigsrammede arkitektstudenter som Wenche Selmer hadde vært med på å opprette og som hun hadde gjennomført selv. Hun ble av både studenter og kolleger regna som en av de fremste faglige autoriteter på høgskolen, ved siden av arkitektene [[Sverre Fehn]] og [[Christian Norberg-Schulz]].		I 1976 ble hun amanuensis ved [[Arkitekthøgskolen i Oslo]]. Den hadde blitt oppretta ut fra Statens arkitektkurs, som i sin tur hadde blitt utvikla fra kurs for krigsrammede arkitektstudenter som Wenche Selmer hadde vært med på å opprette og som hun hadde gjennomført selv. Hun ble av både studenter og kolleger regna som en av de fremste faglige autoriteter på høgskolen, ved siden av arkitektene [[Sverre Fehn]] og [[Christian Norberg-Schulz]].

			== Ettermæle ==
			I en nekrolog over Wenche Selmer i Aftenposten 16. juni 1998, signert Hans-H. Halvorsen, direktør i Norske Arkitekters Landsforbund, ble hun beskrevet slik (utdrag):

			{{sitat\|

			Wenche Selmer og ektemannen er Jens gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 31:		Linje 38:
	* {{hbr1-1\|pa00000000321577\|Wenche Selmer}}.		* {{hbr1-1\|pa00000000321577\|Wenche Selmer}}.
	* Anker, Nils: [https://nbl.snl.no/Wenche_Selmer Wenche Selmer] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Anker, Nils: [https://nbl.snl.no/Wenche_Selmer Wenche Selmer] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			*''«Wenche Selmer» (nekrolog). Aftenposten 1998.06.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19980616_139_267_1}}.
	* {{Våre falne 1\|421}}.		* {{Våre falne 1\|421}}.

Stigrp på 26. mar. 2023 kl. 19:49

2023-03-26T19:49:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2023 kl. 19:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gråbrødreveien 10 Oslo 2014.jpg\|[[Ekely borettslag]] var Wenche Selmers første prosjekt i egen praksis, sammen med ektemannen [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Andreas Selmer]]. Her noen av husene ved Gråbrødreveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Gråbrødreveien 10 Oslo 2014.jpg\|[[Ekely borettslag]] var Wenche Selmers første prosjekt i egen praksis, sammen med ektemannen [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Andreas Selmer]]. Her noen av husene ved Gråbrødreveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	'''[[Wenche Selmer\|Wenche Elisabeth Selmer]]''' ~~f. Reimers~~ (født [[23. mai]] [[1920]] i Paris, død [[30. mai]] [[1998]] i [[Oslo]]) var arkitekt. Hun var en pionér blant kvinnelige arkitekter, og vant flere priser for sitt arbeid. Mange av hennes prosjekter ble utført i samarbeid med hennes mann [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Andreas Selmer]].		'''[[Wenche Selmer\|Wenche Elisabeth Selmer]]''' (født ''Reimers'' [[23. mai]] [[1920]] i Paris, død [[30. mai]] [[1998]] i [[Oslo]]) var arkitekt. Hun var en pionér blant kvinnelige arkitekter, og vant flere priser for sitt arbeid. Mange av hennes prosjekter ble utført i samarbeid med hennes mann [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Andreas Selmer]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Stigrp: /* Liv og virke */ retter

2022-07-19T13:58:30Z

Liv og virke: retter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2022 kl. 13:58
Linje 17:		Linje 17:

	Til tross for at hun satt alene med et barn begynte Wenche Reimers på bygglinja på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i Oslo. Hun avla eksamen der i 1945. Samme år var hun en av initiativtakerne til kurs for krigsrammede arkitektstuderende, og hun tok selv sin diplomeksamen der året etter. Hun fikk raskt jobb hos [[Arnstein Arneberg]], som var gift med hennes halvsøster. Deretter var hun et år hos arkitekt Marcel Lods i Paris. Da hun kom tilbake til Norge i 1948 begynte hun å jobbe for [[Arne Pedersen (arkitekt)\|Arne Pedersen]] og [[Reidar Lund (arkitekt)\|Reidar Lund]] i Oslo.		Til tross for at hun satt alene med et barn begynte Wenche Reimers på bygglinja på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i Oslo. Hun avla eksamen der i 1945. Samme år var hun en av initiativtakerne til kurs for krigsrammede arkitektstuderende, og hun tok selv sin diplomeksamen der året etter. Hun fikk raskt jobb hos [[Arnstein Arneberg]], som var gift med hennes halvsøster. Deretter var hun et år hos arkitekt Marcel Lods i Paris. Da hun kom tilbake til Norge i 1948 begynte hun å jobbe for [[Arne Pedersen (arkitekt)\|Arne Pedersen]] og [[Reidar Lund (arkitekt)\|Reidar Lund]] i Oslo.

	{{thumb\|Trosterudstien 1.jpg\|Deres egen bolig i [[Trosterudstien]] 1, tildelt [[Sundts premie]]\|[[Teigens fotoatelier]]\|1964}}		{{thumb\|Trosterudstien 1.jpg\|Deres egen bolig i [[Trosterudstien]] 1, tildelt [[Sundts premie]]\|[[Teigens fotoatelier]]\|1964}}
	I 1954 åpna hun egen arkitektpraksis, og samme år ble hun gift med arkitekt [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Selmer]]. De ble både ektefeller og kolleger, i et samarbeid prega av gjensidig respekt for hverandres selvstendig og fagkunnskap. Blant deres første fellesprosjekter fra før de ble gift var [[Ekely borettslag]], som ble anlagt på [[Edvard Munch]]s tidligere eiendom på oppdrag fra [[OBOS]] og Oslo kommune. Kunstnerkolonien på Ekely ble freda i 1997, blant annet fordi den [[funksjonalisme\|funksjonalistiske]] arkitekturen som utnytter den lille plassen de hadde til rådighet til det fulle er et viktig minne om boligbygginga etter krigen.		I 1954 åpna hun egen arkitektpraksis, og samme år ble hun gift med arkitekt [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Selmer]]. De ble både ektefeller og kolleger, i et samarbeid prega av gjensidig respekt for hverandres selvstendig og fagkunnskap. Blant deres første fellesprosjekter fra før de ble gift var [[Ekely borettslag]], som ble anlagt på [[Edvard Munch]]s tidligere eiendom på oppdrag fra [[OBOS]] og Oslo kommune. Kunstnerkolonien på Ekely ble freda i 1997, blant annet fordi den [[funksjonalisme\|funksjonalistiske]] arkitekturen som utnytter den lille plassen de hadde til rådighet til det fulle er et viktig minne om boligbygginga etter krigen.
Linje 22:		Linje 23:
	I 1963 ble de tildelt [[Sundts premie]] for 1962/1963 for sin egen bolig, et trehus i [[Trosterudstien (Oslo)\|Trosterudstien]] i Oslo. De vant Treprisen i 1969 for sin innsats for å videreføre og utvikle den norske tradisjonen med å bygge i tre.		I 1963 ble de tildelt [[Sundts premie]] for 1962/1963 for sin egen bolig, et trehus i [[Trosterudstien (Oslo)\|Trosterudstien]] i Oslo. De vant Treprisen i 1969 for sin innsats for å videreføre og utvikle den norske tradisjonen med å bygge i tre.

	Wenche Selmer prioriterte mindre oppdrag, og oppførte gjerne bare to-tre mindre bygg i året. Totalt sett ble det allikevel mange arbeider. Fra 1953 til 1997 ~~regna~~ hun over 120 hytter, naust og hus.		Wenche Selmer prioriterte mindre oppdrag, og oppførte gjerne bare to-tre mindre bygg i året. Totalt sett ble det allikevel mange arbeider. Fra 1953 til 1997 tegna hun over 120 hytter, naust og hus.

	I 1976 ble hun amanuensis ved [[Arkitekthøgskolen i Oslo]]. Den hadde blitt oppretta ut fra Statens arkitektkurs, som i sin tur hadde blitt utvikla fra kurs for krigsrammede arkitektstudenter som Wenche Selmer hadde vært med på å opprette og som hun hadde gjennomført selv. Hun ble av både studenter og kolleger regna som en av de fremste faglige autoriteter på høgskolen, ved siden av arkitektene [[Sverre Fehn]] og [[Christian Norberg-Schulz]].		I 1976 ble hun amanuensis ved [[Arkitekthøgskolen i Oslo]]. Den hadde blitt oppretta ut fra Statens arkitektkurs, som i sin tur hadde blitt utvikla fra kurs for krigsrammede arkitektstudenter som Wenche Selmer hadde vært med på å opprette og som hun hadde gjennomført selv. Hun ble av både studenter og kolleger regna som en av de fremste faglige autoriteter på høgskolen, ved siden av arkitektene [[Sverre Fehn]] og [[Christian Norberg-Schulz]].

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-04-18T14:15:23Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2021 kl. 14:15
Linje 18:		Linje 18:
	Til tross for at hun satt alene med et barn begynte Wenche Reimers på bygglinja på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i Oslo. Hun avla eksamen der i 1945. Samme år var hun en av initiativtakerne til kurs for krigsrammede arkitektstuderende, og hun tok selv sin diplomeksamen der året etter. Hun fikk raskt jobb hos [[Arnstein Arneberg]], som var gift med hennes halvsøster. Deretter var hun et år hos arkitekt Marcel Lods i Paris. Da hun kom tilbake til Norge i 1948 begynte hun å jobbe for [[Arne Pedersen (arkitekt)\|Arne Pedersen]] og [[Reidar Lund (arkitekt)\|Reidar Lund]] i Oslo.		Til tross for at hun satt alene med et barn begynte Wenche Reimers på bygglinja på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i Oslo. Hun avla eksamen der i 1945. Samme år var hun en av initiativtakerne til kurs for krigsrammede arkitektstuderende, og hun tok selv sin diplomeksamen der året etter. Hun fikk raskt jobb hos [[Arnstein Arneberg]], som var gift med hennes halvsøster. Deretter var hun et år hos arkitekt Marcel Lods i Paris. Da hun kom tilbake til Norge i 1948 begynte hun å jobbe for [[Arne Pedersen (arkitekt)\|Arne Pedersen]] og [[Reidar Lund (arkitekt)\|Reidar Lund]] i Oslo.
	{{thumb\|Trosterudstien 1.jpg\|Deres egen bolig i [[Trosterudstien]] 1, tildelt [[Sundts premie]]\|[[Teigens fotoatelier]]\|1964}}		{{thumb\|Trosterudstien 1.jpg\|Deres egen bolig i [[Trosterudstien]] 1, tildelt [[Sundts premie]]\|[[Teigens fotoatelier]]\|1964}}
	I 1954 åpna hun egen arkitektpraksis, og samme år ble hun gift med arkitekt [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Selmer]]. De ble både ektefeller og kolleger, i et samarbeid prega av gjensidig respekt for hverandres selvstendig og fagkunnskap. Blant deres første fellesprosjekter var [[Ekely borettslag]], som ble anlagt på [[Edvard Munch]]s tidligere eiendom på oppdrag fra [[OBOS]] og Oslo kommune. Kunstnerkolonien på Ekely ble freda i 1997, blant annet fordi den [[funksjonalisme\|funksjonalistiske]] arkitekturen som utnytter den lille plassen de hadde til rådighet til det fulle er et viktig minne om boligbygginga etter krigen.		I 1954 åpna hun egen arkitektpraksis, og samme år ble hun gift med arkitekt [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Selmer]]. De ble både ektefeller og kolleger, i et samarbeid prega av gjensidig respekt for hverandres selvstendig og fagkunnskap. Blant deres første fellesprosjekter fra før de ble gift var [[Ekely borettslag]], som ble anlagt på [[Edvard Munch]]s tidligere eiendom på oppdrag fra [[OBOS]] og Oslo kommune. Kunstnerkolonien på Ekely ble freda i 1997, blant annet fordi den [[funksjonalisme\|funksjonalistiske]] arkitekturen som utnytter den lille plassen de hadde til rådighet til det fulle er et viktig minne om boligbygginga etter krigen.

	I 1963 ble de tildelt [[Sundts premie]] for 1962/1963 for sin egen bolig, et trehus i [[Trosterudstien (Oslo)\|Trosterudstien]] i Oslo. De vant Treprisen i 1969 for sin innsats for å videreføre og utvikle den norske tradisjonen med å bygge i tre.		I 1963 ble de tildelt [[Sundts premie]] for 1962/1963 for sin egen bolig, et trehus i [[Trosterudstien (Oslo)\|Trosterudstien]] i Oslo. De vant Treprisen i 1969 for sin innsats for å videreføre og utvikle den norske tradisjonen med å bygge i tre.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2021 kl. 14:15
Linje 18:		Linje 18:
	Til tross for at hun satt alene med et barn begynte Wenche Reimers på bygglinja på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i Oslo. Hun avla eksamen der i 1945. Samme år var hun en av initiativtakerne til kurs for krigsrammede arkitektstuderende, og hun tok selv sin diplomeksamen der året etter. Hun fikk raskt jobb hos [[Arnstein Arneberg]], som var gift med hennes halvsøster. Deretter var hun et år hos arkitekt Marcel Lods i Paris. Da hun kom tilbake til Norge i 1948 begynte hun å jobbe for [[Arne Pedersen (arkitekt)\|Arne Pedersen]] og [[Reidar Lund (arkitekt)\|Reidar Lund]] i Oslo.		Til tross for at hun satt alene med et barn begynte Wenche Reimers på bygglinja på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i Oslo. Hun avla eksamen der i 1945. Samme år var hun en av initiativtakerne til kurs for krigsrammede arkitektstuderende, og hun tok selv sin diplomeksamen der året etter. Hun fikk raskt jobb hos [[Arnstein Arneberg]], som var gift med hennes halvsøster. Deretter var hun et år hos arkitekt Marcel Lods i Paris. Da hun kom tilbake til Norge i 1948 begynte hun å jobbe for [[Arne Pedersen (arkitekt)\|Arne Pedersen]] og [[Reidar Lund (arkitekt)\|Reidar Lund]] i Oslo.
	{{thumb\|Trosterudstien 1.jpg\|Deres egen bolig i [[Trosterudstien]] 1, tildelt [[Sundts premie]]\|[[Teigens fotoatelier]]\|1964}}		{{thumb\|Trosterudstien 1.jpg\|Deres egen bolig i [[Trosterudstien]] 1, tildelt [[Sundts premie]]\|[[Teigens fotoatelier]]\|1964}}
	I 1954 åpna hun egen arkitektpraksis, og samme år ble hun gift med arkitekt [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Selmer]]. De ble både ektefeller og kolleger, i et samarbeid prega av gjensidig respekt for hverandres selvstendig og fagkunnskap. Blant deres første fellesprosjekter var [[Ekely borettslag]], som ble anlagt på [[Edvard Munch]]s tidligere eiendom på oppdrag fra [[OBOS]] og Oslo kommune. Kunstnerkolonien på Ekely ble freda i 1997, blant annet fordi den [[funksjonalisme\|funksjonalistiske]] arkitekturen som utnytter den lille plassen de hadde til rådighet til det fulle er et viktig minne om boligbygginga etter krigen.		I 1954 åpna hun egen arkitektpraksis, og samme år ble hun gift med arkitekt [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)\|Jens Selmer]]. De ble både ektefeller og kolleger, i et samarbeid prega av gjensidig respekt for hverandres selvstendig og fagkunnskap. Blant deres første fellesprosjekter fra før de ble gift var [[Ekely borettslag]], som ble anlagt på [[Edvard Munch]]s tidligere eiendom på oppdrag fra [[OBOS]] og Oslo kommune. Kunstnerkolonien på Ekely ble freda i 1997, blant annet fordi den [[funksjonalisme\|funksjonalistiske]] arkitekturen som utnytter den lille plassen de hadde til rådighet til det fulle er et viktig minne om boligbygginga etter krigen.

	I 1963 ble de tildelt [[Sundts premie]] for 1962/1963 for sin egen bolig, et trehus i [[Trosterudstien (Oslo)\|Trosterudstien]] i Oslo. De vant Treprisen i 1969 for sin innsats for å videreføre og utvikle den norske tradisjonen med å bygge i tre.		I 1963 ble de tildelt [[Sundts premie]] for 1962/1963 for sin egen bolig, et trehus i [[Trosterudstien (Oslo)\|Trosterudstien]] i Oslo. De vant Treprisen i 1969 for sin innsats for å videreføre og utvikle den norske tradisjonen med å bygge i tre.