Werner Nielsen (1625–1695) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke

2023-03-07T07:50:51Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 07:50
Linje 3:		Linje 3:
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	Werner Nielsen var viselagmann hos svigerfaren [[Christen Jensen (f. 1604)\|Christen Jensen]] fra 1673. Han fikk bestalling 18. desember 1673 med anmodning fra Christen Jensen om at han må ivareta hans embetsplikter grunnet hans alder og at Werner Nilsen siden må etterfølge ham i stillingen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1673:147. Nevnt som viselagmann i saker 1676, 1677 og 1679, og i ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1 1667–1679.</ref> Werner Nielsen frasa seg embetet den 24. desember 1686.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:354.</ref>		Werner Nielsen var viselagmann hos svigerfaren [[Christen Jensen (f. 1604)\|Christen Jensen]] fra 1673. Han fikk [[Leksikon:Bestalling\|bestalling]] 18. desember 1673 med anmodning fra Christen Jensen om at han må ivareta hans embetsplikter grunnet hans alder og at Werner Nilsen siden må etterfølge ham i stillingen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1673:147. Nevnt som viselagmann i saker 1676, 1677 og 1679, og i ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1 1667–1679.</ref> Werner Nielsen frasa seg embetet den 24. desember 1686.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:354.</ref>

	Werner Nielsen kom til Norge fra Ribe og var [[fogd]] på [[Lista]] fra 1659, kjøpmann og borger i [[Kristiansand]], kjøpmann i [[Farsund]], deretter i [[Oslo\|Christiania]] og til slutt i Fredrikstad. Han var [[rådmann]] i Kristiania fra 1664.		Werner Nielsen kom til Norge fra Ribe og var [[fogd]] på [[Lista]] fra 1659, kjøpmann og borger i [[Kristiansand]], kjøpmann i [[Farsund]], deretter i [[Oslo\|Christiania]] og til slutt i Fredrikstad. Han var [[rådmann]] i Kristiania fra 1664.

Havre: /* Kommissær */ korr

2023-02-14T14:26:52Z

Kommissær: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 14:26
Linje 21:		Linje 21:
	==Kommissær==		==Kommissær==

	I 1678 ble viselagmann Werner Nielsen oppnevnt sammen med proviantforvalter Nils Andersen å ordne boet mellom tidligere borgermester [[Anders Olufsen]] enke Birgitte og hennes kreditorer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1678:22.</ref>		I 1678 ble viselagmann Werner Nielsen oppnevnt sammen med proviantforvalter Nils Andersen å ordne boet mellom tidligere borgermester [[Anders Olufsen]]s enke Birgitte og hennes kreditorer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1678:22.</ref>

	Den 5. desember 1685 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Nielsen og [[Hans Kaas]] som kommissærer i en sak mellom friherre [[Constantin Marselis]] og hans to brødre mot fru [[Regitze Sophie Wind]], enke etter baron [[Wilhelm Gyldenkrone]]. Brødrene var ved Høyesterettsdom 18. november 1685 dømt til å betale hennes tilgodehavende.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:361.</ref>		Den 5. desember 1685 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Nielsen og [[Hans Kaas]] som kommissærer i en sak mellom friherre [[Constantin Marselis]] og hans to brødre mot fru [[Regitze Sophie Wind]], enke etter baron [[Wilhelm Gyldenkrone]]. Brødrene var ved Høyesterettsdom 18. november 1685 dømt til å betale hennes tilgodehavende.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:361.</ref>

Havre: /* Kommissær */ lenket lenke

2023-02-14T14:26:15Z

Kommissær: lenket lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 14:26
Linje 21:		Linje 21:
	==Kommissær==		==Kommissær==

	I 1678 ble viselagmann Werner Nielsen oppnevnt sammen med proviantforvalter Nils Andersen å ordne boet mellom tidligere borgermester [[~~Anders Olufsen (borgermester)\|~~Anders Olufsen]] enke Birgitte og hennes kreditorer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1678:22.</ref>		I 1678 ble viselagmann Werner Nielsen oppnevnt sammen med proviantforvalter Nils Andersen å ordne boet mellom tidligere borgermester [[Anders Olufsen]] enke Birgitte og hennes kreditorer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1678:22.</ref>

	Den 5. desember 1685 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Nielsen og [[Hans Kaas]] som kommissærer i en sak mellom friherre [[Constantin Marselis]] og hans to brødre mot fru [[Regitze Sophie Wind]], enke etter baron [[Wilhelm Gyldenkrone]]. Brødrene var ved Høyesterettsdom 18. november 1685 dømt til å betale hennes tilgodehavende.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:361.</ref>		Den 5. desember 1685 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Nielsen og [[Hans Kaas]] som kommissærer i en sak mellom friherre [[Constantin Marselis]] og hans to brødre mot fru [[Regitze Sophie Wind]], enke etter baron [[Wilhelm Gyldenkrone]]. Brødrene var ved Høyesterettsdom 18. november 1685 dømt til å betale hennes tilgodehavende.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:361.</ref>

Olve Utne: {{bm}}

2022-05-10T11:53:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 11:53
Linje 82:		Linje 82:
	[[Kategori:Fødsler i 1625]]		[[Kategori:Fødsler i 1625]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1695]]		[[Kategori:Dødsfall i 1695]]
			{{bm}}

Arnfinn Kjelland: /* Økonomi */

2021-09-27T15:05:31Z

Økonomi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2021 kl. 15:05
Linje 51:		Linje 51:
	Den 20. april 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne kommissærer ([[Mathias Tønsberg]] og [[Fredrik Mercher]]) i en sak mellom [[Anders Nilsen Moss]] og lagmann Werner Nilsen. Moss hadde tatt opp 887 jernstenger fra et engelsk skip som hadde forlist ved «Ruøen» i 1677. Han handlet på oppdrag fra sine prinsipaler i London. Nielsen hadde fjernet stengene uten tillatelse og hindret Anders Nilsens folk i deres arbeid.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:144.</ref>		Den 20. april 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne kommissærer ([[Mathias Tønsberg]] og [[Fredrik Mercher]]) i en sak mellom [[Anders Nilsen Moss]] og lagmann Werner Nilsen. Moss hadde tatt opp 887 jernstenger fra et engelsk skip som hadde forlist ved «Ruøen» i 1677. Han handlet på oppdrag fra sine prinsipaler i London. Nielsen hadde fjernet stengene uten tillatelse og hindret Anders Nilsens folk i deres arbeid.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:144.</ref>

	I 1687 kjøpte Nielsen [[Lesja jernverk]], og i 1694 solgte han det ~~vidare~~.<ref>Berg, Per Sigmund 1968: ''Lesja Jernverks Historie''. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo, side 70f.</ref>		I 1687 kjøpte Nielsen [[Lesja jernverk]], og i 1694 solgte han det videre.<ref>Berg, Per Sigmund 1968: ''Lesja Jernverks Historie''. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo, side 70f.</ref>

	==Familie==		==Familie==

Arnfinn Kjelland: /* Økonomi */

2021-09-27T15:05:11Z

Økonomi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2021 kl. 15:05
Linje 51:		Linje 51:
	Den 20. april 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne kommissærer ([[Mathias Tønsberg]] og [[Fredrik Mercher]]) i en sak mellom [[Anders Nilsen Moss]] og lagmann Werner Nilsen. Moss hadde tatt opp 887 jernstenger fra et engelsk skip som hadde forlist ved «Ruøen» i 1677. Han handlet på oppdrag fra sine prinsipaler i London. Nielsen hadde fjernet stengene uten tillatelse og hindret Anders Nilsens folk i deres arbeid.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:144.</ref>		Den 20. april 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne kommissærer ([[Mathias Tønsberg]] og [[Fredrik Mercher]]) i en sak mellom [[Anders Nilsen Moss]] og lagmann Werner Nilsen. Moss hadde tatt opp 887 jernstenger fra et engelsk skip som hadde forlist ved «Ruøen» i 1677. Han handlet på oppdrag fra sine prinsipaler i London. Nielsen hadde fjernet stengene uten tillatelse og hindret Anders Nilsens folk i deres arbeid.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:144.</ref>

	I 1687 kjøpte Nielsen [[Lesja jernverk]], og i 1694 ~~selde~~ han det vidare.<ref>Berg, Per Sigmund 1968: ''Lesja Jernverks Historie''. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo, side 70f.</ref>		I 1687 kjøpte Nielsen [[Lesja jernverk]], og i 1694 solgte han det vidare.<ref>Berg, Per Sigmund 1968: ''Lesja Jernverks Historie''. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo, side 70f.</ref>

	==Familie==		==Familie==

Arnfinn Kjelland: /* Økonomi */

2021-09-27T14:03:35Z

Økonomi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2021 kl. 14:03
Linje 49:		Linje 49:
	I 1685 fikk Knut Bildt bevilling til å innløse en del odelsgods i [[Tose]]. Det hadde vært pantsatt til «de Budder» som hadde solgt det til Werner Nisen for 4000 rd. Bildt ble pålagt at ved innløsning måtte Werner Nilsen få rimelig erstatning for forbedringer. Bevillingen er kassert og innløsningen fant derfor neppe sted.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:71.</ref>		I 1685 fikk Knut Bildt bevilling til å innløse en del odelsgods i [[Tose]]. Det hadde vært pantsatt til «de Budder» som hadde solgt det til Werner Nisen for 4000 rd. Bildt ble pålagt at ved innløsning måtte Werner Nilsen få rimelig erstatning for forbedringer. Bevillingen er kassert og innløsningen fant derfor neppe sted.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:71.</ref>

	Den 20. april 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne kommissærer ([[Mathias Tønsberg]] og [[Fredrik Mercher]]) i en sak mellom [[Anders Nilsen Moss]] og lagmann Werner Nilsen. Moss hadde tatt opp 887 jernstenger fra et engelsk skip som hadde forlist ved «Ruøen» i 1677. Han handlet på oppdrag fra sine prinsipaler i London. Nielsen hadde fjernet stengene uten tillatelse og hindret Anders Nilsens folk i deres arbeid.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:144.</ref>		Den 20. april 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne kommissærer ([[Mathias Tønsberg]] og [[Fredrik Mercher]]) i en sak mellom [[Anders Nilsen Moss]] og lagmann Werner Nilsen. Moss hadde tatt opp 887 jernstenger fra et engelsk skip som hadde forlist ved «Ruøen» i 1677. Han handlet på oppdrag fra sine prinsipaler i London. Nielsen hadde fjernet stengene uten tillatelse og hindret Anders Nilsens folk i deres arbeid.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:144.</ref>

			I 1687 kjøpte Nielsen [[Lesja jernverk]], og i 1694 selde han det vidare.<ref>Berg, Per Sigmund 1968: ''Lesja Jernverks Historie''. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo, side 70f.</ref>

	==Familie==		==Familie==

PaulVIF: /* Kommissær */

2021-09-03T07:44:52Z

Kommissær

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 07:44
Linje 29:		Linje 29:
	Den 24. april 1686 ble asssessor ved Overhoffretten [[Iver Nielsen Hirtzholm]] og lagmann Werner Nielsen oppnevnt som kommissærer i en sak om beslag i et bo.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:157.</ref>		Den 24. april 1686 ble asssessor ved Overhoffretten [[Iver Nielsen Hirtzholm]] og lagmann Werner Nielsen oppnevnt som kommissærer i en sak om beslag i et bo.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:157.</ref>

	Den 8. 1687 februar fikk stattholderen befaling om å oppnevne Nielsen og justissekretær ved Overhoffretten, [[Mathias Stub]], som kommissærer i en sak om reparasjoner og tiendeforhold ved kirkene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:32.</ref>		Den 8. 1687 februar fikk stattholderen befaling om å oppnevne Nielsen og justissekretær ved Overhoffretten, [[Mathias Stub (d. 1696)\|Mathias Stub]], som kommissærer i en sak om reparasjoner og tiendeforhold ved kirkene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:32.</ref>

	==Økonomi==		==Økonomi==

Arnfinn Kjelland på 29. jun. 2020 kl. 12:13

2020-06-29T12:13:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2020 kl. 12:13
Linje 73:		Linje 73:
	{{DEFAULTSORT:Nielsen, Werner}}		{{DEFAULTSORT:Nielsen, Werner}}
	[[kategori:Personer]]		[[kategori:Personer]]
			[[Kategori:Lesja jernverk]]
	[[kategori:Lagmenn]]		[[kategori:Lagmenn]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]

Siri J: lenkefiks

2016-08-07T14:46:10Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2016 kl. 14:46
Linje 33:		Linje 33:
	==Økonomi==		==Økonomi==

	Nielsen hadde vært borger og kjøpmann både i Kristiansand og Kristiania før han kom til Fredrikstad. Han tjente seg rik på tømmerhandel. Han kjøpte først [[~~Borregård~~]] og ble senere også eier av [[Hafslund hovedgård\|Hafslund]].		Nielsen hadde vært borger og kjøpmann både i Kristiansand og Kristiania før han kom til Fredrikstad. Han tjente seg rik på tømmerhandel. Han kjøpte først [[Borregaard hovedgård\|Borregaard]] og ble senere også eier av [[Hafslund hovedgård\|Hafslund]].

	I 1674 avstod kaptein [[Marquart Otto Mangelsen]] og hans hustru [[Kirsten Bildt]] på egne og søster [[Mette Bildt]]s vegne [[odel]]srettighetene i fire sager til Werner Nielsen. Werner Nielsen skulle innløse en obligasjon utstedt av Christen Jensen på 1223 rd. med pant i sagene. De (Mangelsen/Bildt) forpliktet seg til å innløse Hafslund gård ved fru [[Karen Høeg]]s død eller før.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1674:179.</ref> I 1678 ble skjøte fra Mangelsen og Kirsten Bildt på odelsretten på Hafslund med 5 sager og 1 kvenhus transportert til Nielsen. Godset var pantsatt til Nielsen av Kirsten Bildts bror [[Jens Bildt]]. De hadde arvet godset fra [[Daniel Bildt]] med rett til å innløse det. Kjøpesummen var 6000 rd.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1678:40.</ref> Det oppstod en omfattende strid om flere parters respektive rettigheter til Hafslund.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:64. En rekke detaljer om denne transaksjonen er nevnt.</ref>		I 1674 avstod kaptein [[Marquart Otto Mangelsen]] og hans hustru [[Kirsten Bildt]] på egne og søster [[Mette Bildt]]s vegne [[odel]]srettighetene i fire sager til Werner Nielsen. Werner Nielsen skulle innløse en obligasjon utstedt av Christen Jensen på 1223 rd. med pant i sagene. De (Mangelsen/Bildt) forpliktet seg til å innløse Hafslund gård ved fru [[Karen Høeg]]s død eller før.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1674:179.</ref> I 1678 ble skjøte fra Mangelsen og Kirsten Bildt på odelsretten på Hafslund med 5 sager og 1 kvenhus transportert til Nielsen. Godset var pantsatt til Nielsen av Kirsten Bildts bror [[Jens Bildt]]. De hadde arvet godset fra [[Daniel Bildt]] med rett til å innløse det. Kjøpesummen var 6000 rd.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1678:40.</ref> Det oppstod en omfattende strid om flere parters respektive rettigheter til Hafslund.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:64. En rekke detaljer om denne transaksjonen er nevnt.</ref>