Werrmann-saken - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 25. nov. 2022 kl. 09:11

2022-11-25T09:11:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2022 kl. 09:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Plakat om Wermann-saken 1943.jpg\|Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Werrmann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Plakat om Wermann-saken 1943.jpg\|Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Werrmann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart.}}
	'''[[~~Wermann~~-saken]]''' er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på [[Raufoss]] i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker.		'''[[Werrmann-saken]]''' er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på [[Raufoss]] i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker.

	Det er ikke avklart hvem som utførte drapet. To mulige hovedspor kom fram tidlig i etterforskningen, og ingen av dem er fullstendig avvist. Èn mulighet er at norske motstandsfolk var i ferd med å bryte seg inn på Ammunisjonsfabrikken, og drepte løytnant Werrmann da han kom overraskende på dem. Den andre mulige forklaringen går på at det var forholdet til en kvinne som fikk en annen tysker til å drepe Werrmann av sjalusi. </onlyinclude>		Det er ikke avklart hvem som utførte drapet. To mulige hovedspor kom fram tidlig i etterforskningen, og ingen av dem er fullstendig avvist. Èn mulighet er at norske motstandsfolk var i ferd med å bryte seg inn på Ammunisjonsfabrikken, og drepte løytnant Werrmann da han kom overraskende på dem. Den andre mulige forklaringen går på at det var forholdet til en kvinne som fikk en annen tysker til å drepe Werrmann av sjalusi. </onlyinclude>

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Wermann-saken til Werrmann-saken: korrigering av personnavn

2022-11-25T09:11:26Z

Cnyborg flyttet siden Wermann-saken til Werrmann-saken: korrigering av personnavn

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. nov. 2022 kl. 09:11
(Ingen forskjell)

TorolHaug på 25. nov. 2022 kl. 07:56

2022-11-25T07:56:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2022 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~

	<onlyinclude>{{thumb\|Plakat om Wermann-saken 1943.jpg\|Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Werrmann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Plakat om Wermann-saken 1943.jpg\|Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Werrmann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart.}}
	'''[[Wermann-saken]]''' er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på [[Raufoss]] i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker.		'''[[Wermann-saken]]''' er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på [[Raufoss]] i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker.
Linje 10:		Linje 8:
	Liket av den tyske løytnant Karl Werrmann ble 6. juni 1943 funnet i [[Hunnselva]] i nærheten av [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]].<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 20</ref> Han hadde ikke vendt tilbake fra en streifvakt foregående natt.		Liket av den tyske løytnant Karl Werrmann ble 6. juni 1943 funnet i [[Hunnselva]] i nærheten av [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]].<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 20</ref> Han hadde ikke vendt tilbake fra en streifvakt foregående natt.

	Hans fulle fornavn var Karl Max, og han var født 25.november 1906 i Breitingen ved Leipzig. Han var gift, men familiemedlemmer ut over ektefellen Eva er ikke kjent.<ref>Registerkort i det tyske riksarkiv</ref>. Werrmann fikk sin grav i Norge, først på [[Ekeberg krigskirkegård\|Ekeberg]], og fra 1953 på [[Alfaset gravlund#Krigskirkegården\|Alfaset]].<ref>https://www.volksbund.de/erinnern-gedenken/graebersuche-online/detail/5fd4793bdc9ae636883c58a0dc2224c0</ref> Tyske kilder – fra en plakat 16.juni 1943 til opplysninger ved gravlegging – skriver etternavnet Werrmann med to r’er. Det gjøres også i denne artikkelen, bortsett fra i direkte sitater fra de norske kilder som har brukt stavemåten Wermann.		Hans fulle fornavn var Karl Max, og han var født 25.november 1906 i Breitingen ved Leipzig. Han var gift, men familiemedlemmer ut over ektefellen Eva er ikke kjent.<ref>Registerkort i det tyske riksarkiv</ref>. Werrmann fikk sin grav i Norge, først på [[Ekeberg krigskirkegård\|Ekeberg]], og fra 1953 på [[Alfaset gravlund#Krigskirkegården\|Alfaset]].<ref>[https://www.volksbund.de/erinnern-gedenken/graebersuche-online/detail/5fd4793bdc9ae636883c58a0dc2224c0 Gravminneopplysning hos Volksbund.de]</ref> Tyske kilder – fra en plakat 16.juni 1943 til opplysninger ved gravlegging – skriver etternavnet Werrmann med to r’er. Det gjøres også i denne artikkelen, bortsett fra i direkte sitater fra de norske kilder som har brukt stavemåten Wermann.

	Werrmann omtales som Leutnant i tyske dokumenter fra tiden omkring drapet, men et år senere, nemlig 21.juni 1944, ble han hedret med forfremmelse til Oberleutnant for den siste uken han hadde levd («wird mit Wirkung vom 1.6.43 zum Oberleutnant befördert»).<ref>Registerkort i det tyske riksarkiv</ref>		Werrmann omtales som Leutnant i tyske dokumenter fra tiden omkring drapet, men et år senere, nemlig 21.juni 1944, ble han hedret med forfremmelse til Oberleutnant for den siste uken han hadde levd («wird mit Wirkung vom 1.6.43 zum Oberleutnant befördert»).<ref>Registerkort i det tyske riksarkiv</ref>

TorolHaug på 25. nov. 2022 kl. 06:43

2022-11-25T06:43:02Z

Vis endringer

TorolHaug på 21. nov. 2022 kl. 18:55

2022-11-21T18:55:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2022 kl. 18:55
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}

	<onlyinclude>{{thumb\|Plakat om Wermann-saken 1943.jpg\|Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Wermann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Plakat om Wermann-saken 1943.jpg\|Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Wermann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart.}}
	'''[[Wermann-saken]]''' er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på [[Raufoss]] i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker. Gjeldende oppfatning blant historikere er at det var sabotørorganisasjonen [[Osvald-gruppa]] som likviderte Wermann. Bjørn Westlie sier i boka ''Fars krig'' at ''«saken viste med all tydelighet at tyskerne ikke gikk av veien for å bruke vold også på Raufoss, der de ellers var nokså forsiktige for ikke å ødelegge for våpenproduksjonen.»</onlyinclude>''(side 153).		'''[[Wermann-saken]]''' er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på [[Raufoss]] i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker. Gjeldende oppfatning blant historikere er at det var sabotørorganisasjonen [[Osvald-gruppa]] som likviderte Wermann. Bjørn Westlie sier i boka ''Fars krig'' at ''«saken viste med all tydelighet at tyskerne ikke gikk av veien for å bruke vold også på Raufoss, der de ellers var nokså forsiktige for ikke å ødelegge for våpenproduksjonen.»</onlyinclude>''(side 153).
Linje 92:		Linje 94:
	*Torp, Reidunn: «Krigen i 1940 på Raufoss» i ''Mjøsmuseets årbok'' 2019 side 66-77		*Torp, Reidunn: «Krigen i 1940 på Raufoss» i ''Mjøsmuseets årbok'' 2019 side 66-77
	*Veum, Eirik: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945.'' Kagge forlag 2014		*Veum, Eirik: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945.'' Kagge forlag 2014
			*Veum, Eirik: ''De kalte dem rottejegere Likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig.'' Kagge forlag 2022
	*Westlie, Bjørn: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041506023 Fars krig]''. Aschehoug forlag 2009		*Westlie, Bjørn: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041506023 Fars krig]''. Aschehoug forlag 2009
	*''Meldungen aus Norwegen'' nr 57, 12.juli 1943		*''Meldungen aus Norwegen'' nr 57, 12.juli 1943

PaulVIF: /* Diverse teorier om hvorfor gislene ble satt fri */

2022-06-26T11:58:24Z

Diverse teorier om hvorfor gislene ble satt fri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 11:58
Linje 70:		Linje 70:
	I og med at ingen på Raufoss hadde vært delaktige i mordet, virker det logisk at gislene derfra ble løslatt. Men det har også versert andre forklaringer, og avslutningsvis nevnes tre av dem:		I og med at ingen på Raufoss hadde vært delaktige i mordet, virker det logisk at gislene derfra ble løslatt. Men det har også versert andre forklaringer, og avslutningsvis nevnes tre av dem:

	'''Hamsun-forbindelsen.''' Knut Hamsuns danske biograf Thorkild Hansen har beskrevet hvordan ~~Hamsum~~ engasjerte seg i saken.<ref>Hamsun hadde oppholdt seg en tid på Raufoss i sine yngre dager</ref> «Særlig hadde han vært opprørt over at to nordmenn for en tid siden var blitt tatt som gisler etter mordet på en tysk offiser på Raufoss, og at de ville bli henrettet hvis beholdningen ikke angav de skyldige til tyske politimyndigheter».<ref>Thorkild Hansen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008053000044 Prosessen mot Hamsun]. Gyldendal/Oslo 1978, side 140-141</ref> <br />		'''Hamsun-forbindelsen.''' Knut Hamsuns danske biograf Thorkild Hansen har beskrevet hvordan Hamsun engasjerte seg i saken.<ref>Hamsun hadde oppholdt seg en tid på Raufoss i sine yngre dager</ref> «Særlig hadde han vært opprørt over at to nordmenn for en tid siden var blitt tatt som gisler etter mordet på en tysk offiser på Raufoss, og at de ville bli henrettet hvis beholdningen ikke angav de skyldige til tyske politimyndigheter».<ref>Thorkild Hansen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008053000044 Prosessen mot Hamsun]. Gyldendal/Oslo 1978, side 140-141</ref> <br />
	Synspunktene kom fram under forberedelsene til et møte som Hamsun skulle ha med Hitler 26.juni 1943. Derimot er det uklart om saken fra Raufoss virkelig ble et tema på møtet. Hitlers tolk har forklart at gisselsaken på Raufoss ikke ble nevnt i samtalen mellom Hamsun og Hitler.<ref>Hansen, referert tidligere, side 152</ref> Selv mente Hamsun at han hadde tatt opp saken med Hitler, ut fra hva han etterpå fortalte til en svensk redaktør.<ref>Samme kilde</ref>		Synspunktene kom fram under forberedelsene til et møte som Hamsun skulle ha med Hitler 26.juni 1943. Derimot er det uklart om saken fra Raufoss virkelig ble et tema på møtet. Hitlers tolk har forklart at gisselsaken på Raufoss ikke ble nevnt i samtalen mellom Hamsun og Hitler.<ref>Hansen, referert tidligere, side 152</ref> Selv mente Hamsun at han hadde tatt opp saken med Hitler, ut fra hva han etterpå fortalte til en svensk redaktør.<ref>Samme kilde</ref>

	'''Nasjonal Samlings kvinner, lokalt.''' Lederen av NS ~~Kvinner~~ i Vestre Toten forklarte i ettertid at hun sammen med fylkeslederen i samme organisasjon hadde rettet en henvendelse direkte til Quisling for å få frigitt gislene. Selv trodde hun «at det var denne henvendelse som bevirket at de arresterte slapp fri».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 26, avhør 10.april 1946</ref>		'''Nasjonal Samlings kvinner, lokalt.''' Lederen av [[NS Kvinneorganisasjon]] i Vestre Toten forklarte i ettertid at hun sammen med fylkeslederen i samme organisasjon hadde rettet en henvendelse direkte til Quisling for å få frigitt gislene. Selv trodde hun «at det var denne henvendelse som bevirket at de arresterte slapp fri».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 26, avhør 10.april 1946</ref>

	'''Nasjonal Samlings kvinner, nasjonalt.''' Olga Bjoner, Quislings betrodde rikskvinneleder, har også blitt nevnt i sakens anledning. «En kampanje som hun og hennes kontormedarbeider angivelig hadde satt i gang for å få løslatt gisler på Raufoss ble heller ikke trukket fram av hennes forsvarer under hovedforhandlingene».<ref>Kjersti Brathagen: «Oppgjøret med NS-kvinnene» i Dahl og Sørensen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071106035 ''Et rettferdig oppgjør?''] Pax forlag 2004, side 144</ref> Nå må det sies at Olga Bjoner selv heller ikke nevnte saken på Raufoss i sine memoarer i 1955, men generelt framholdt hun sin innsats for norske fengslede og dømte.<ref>Olga Bjoner: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011008031 ''Dette har hendt : et tidsbilde'']. Eget forlag 1955, side 22</ref>		'''Nasjonal Samlings kvinner, nasjonalt.''' [[Olga Bjoner]], Quislings betrodde rikskvinneleder, har også blitt nevnt i sakens anledning. «En kampanje som hun og hennes kontormedarbeider angivelig hadde satt i gang for å få løslatt gisler på Raufoss ble heller ikke trukket fram av hennes forsvarer under hovedforhandlingene».<ref>Kjersti Brathagen: «Oppgjøret med NS-kvinnene» i Dahl og Sørensen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071106035 ''Et rettferdig oppgjør?''] Pax forlag 2004, side 144</ref> Nå må det sies at Olga Bjoner selv heller ikke nevnte saken på Raufoss i sine memoarer i 1955, men generelt framholdt hun sin innsats for norske fengslede og dømte.<ref>Olga Bjoner: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011008031 ''Dette har hendt : et tidsbilde'']. Eget forlag 1955, side 22</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2022-02-04T09:30:36Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Plakat om Wermann-saken 1943.jpg\|Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Wermann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Plakat om Wermann-saken 1943.jpg\|Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Wermann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart.}}
	'''Wermann-saken''' er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på [[Raufoss]] i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker. Gjeldende oppfatning blant historikere er at det var sabotørorganisasjonen [[Osvald-gruppa]] som likviderte Wermann. Bjørn Westlie sier i boka ''Fars krig'' at ''«saken viste med all tydelighet at tyskerne ikke gikk av veien for å bruke vold også på Raufoss, der de ellers var nokså forsiktige for ikke å ødelegge for våpenproduksjonen.»''(side 153).		'''[[Wermann-saken]]''' er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på [[Raufoss]] i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker. Gjeldende oppfatning blant historikere er at det var sabotørorganisasjonen [[Osvald-gruppa]] som likviderte Wermann. Bjørn Westlie sier i boka ''Fars krig'' at ''«saken viste med all tydelighet at tyskerne ikke gikk av veien for å bruke vold også på Raufoss, der de ellers var nokså forsiktige for ikke å ødelegge for våpenproduksjonen.»</onlyinclude>''(side 153).

	== Drap og etterforskning ==		== Drap og etterforskning ==
	=== Likfunn ===		=== Likfunn ===
	Den 6.juni 1943 ble det funnet et lik i [[Hunnselva]] i nærheten av [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]].<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 20</ref> Den døde var Karl Wermann, en tysk oberleutnant stasjonert på stedet. Han hadde ikke vendt tilbake fra en streifvakt foregående natt.		Den 6. juni 1943 ble det funnet et lik i [[Hunnselva]] i nærheten av [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]].<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 20</ref> Den døde var Karl Wermann, en tysk oberleutnant stasjonert på stedet. Han hadde ikke vendt tilbake fra en streifvakt foregående natt.

	=== Drapet ===		=== Drapet ===
Linje 100:		Linje 100:
	[[Kategori:Raufoss]]		[[Kategori:Raufoss]]
	[[Kategori:1943]]		[[Kategori:1943]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Vidariv: /* Etterforskningen */ fullt navn

2021-02-26T12:54:42Z

Etterforskningen: fullt navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2021 kl. 12:54
Linje 10:		Linje 10:

	=== Etterforskningen ===		=== Etterforskningen ===
	'''Tysk sikkerhetspoliti («Sipo») fra Lillehammer.''' Personell derfra, anført av nordmannen Kirsebom og tyskeren [[SS-Oberscharführer]] Wilhelm Köstinger kom til Raufoss og utførte etterforskningsarbeid. Deres etterforskning på Raufoss pågikk i 1½ måned.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 5</ref>		'''Tysk sikkerhetspoliti («Sipo») fra Lillehammer.''' Personell derfra, anført av nordmannen Adolf Gerhard Kirsebom og tyskeren [[SS-Oberscharführer]] Wilhelm Köstinger kom til Raufoss og utførte etterforskningsarbeid. Deres etterforskning på Raufoss pågikk i 1½ måned.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 5</ref>

	'''Statspolitiet fra Oslo.'''<ref>«Det tyske sikkerhetspolitiet må ikke forveksles med det norske sikkerhetspolitiet. Dette var en fellesbetegnelse på Kriminalpolitiet og Statspolitiet som besto av norske polititjenestemenn. De samarbeidet riktignok tett med tysk politi, men var egne og selvstendige avdelinger». Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945. '' Kagge forlag 2014, side 9</ref> En statspolitimann fra Oslo som [[Karl A. Marthinsen\|statspolitisjef Marthinsen]] sendte til Raufoss har forklart: «Jeg var på Raufoss i ca 1 uke. Sipo fra Lillehammer arbeidet med saken samtidig med meg, men vi arbeidet helt uavhengig av hverandre. Det var intet samarbeid».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, avhør av Kaare Solberg 30.april 1946 i dokument 32</ref>		'''Statspolitiet fra Oslo.'''<ref>«Det tyske sikkerhetspolitiet må ikke forveksles med det norske sikkerhetspolitiet. Dette var en fellesbetegnelse på Kriminalpolitiet og Statspolitiet som besto av norske polititjenestemenn. De samarbeidet riktignok tett med tysk politi, men var egne og selvstendige avdelinger». Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945. '' Kagge forlag 2014, side 9</ref> En statspolitimann fra Oslo som [[Karl A. Marthinsen\|statspolitisjef Marthinsen]] sendte til Raufoss har forklart: «Jeg var på Raufoss i ca 1 uke. Sipo fra Lillehammer arbeidet med saken samtidig med meg, men vi arbeidet helt uavhengig av hverandre. Det var intet samarbeid».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, avhør av Kaare Solberg 30.april 1946 i dokument 32</ref>

Kallrustad: F-merkingsforslag

2021-02-26T09:11:56Z

F-merkingsforslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2021 kl. 09:11
Linje 100:		Linje 100:
	[[Kategori:Raufoss]]		[[Kategori:Raufoss]]
	[[Kategori:1943]]		[[Kategori:1943]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
			{{bm}}

PaulVIF på 13. sep. 2020 kl. 12:50

2020-09-13T12:50:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2020 kl. 12:50
Linje 10:		Linje 10:

	=== Etterforskningen ===		=== Etterforskningen ===
	'''Tysk sikkerhetspoliti («Sipo») fra Lillehammer.''' Personell derfra, anført av nordmannen Kirsebom og tyskeren Köstinger kom til Raufoss og utførte etterforskningsarbeid. Deres etterforskning på Raufoss pågikk i 1½ måned.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 5</ref>		'''Tysk sikkerhetspoliti («Sipo») fra Lillehammer.''' Personell derfra, anført av nordmannen Kirsebom og tyskeren [[SS-Oberscharführer]] Wilhelm Köstinger kom til Raufoss og utførte etterforskningsarbeid. Deres etterforskning på Raufoss pågikk i 1½ måned.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 5</ref>

	'''Statspolitiet fra Oslo.'''<ref>«Det tyske sikkerhetspolitiet må ikke forveksles med det norske sikkerhetspolitiet. Dette var en fellesbetegnelse på Kriminalpolitiet og Statspolitiet som besto av norske polititjenestemenn. De samarbeidet riktignok tett med tysk politi, men var egne og selvstendige avdelinger». Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945. '' Kagge forlag 2014, side 9</ref> En statspolitimann fra Oslo som [[Karl A. Marthinsen\|statspolitisjef Marthinsen]] sendte til Raufoss har forklart: «Jeg var på Raufoss i ca 1 uke. Sipo fra Lillehammer arbeidet med saken samtidig med meg, men vi arbeidet helt uavhengig av hverandre. Det var intet samarbeid».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, avhør av Kaare Solberg 30.april 1946 i dokument 32</ref>		'''Statspolitiet fra Oslo.'''<ref>«Det tyske sikkerhetspolitiet må ikke forveksles med det norske sikkerhetspolitiet. Dette var en fellesbetegnelse på Kriminalpolitiet og Statspolitiet som besto av norske polititjenestemenn. De samarbeidet riktignok tett med tysk politi, men var egne og selvstendige avdelinger». Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945. '' Kagge forlag 2014, side 9</ref> En statspolitimann fra Oslo som [[Karl A. Marthinsen\|statspolitisjef Marthinsen]] sendte til Raufoss har forklart: «Jeg var på Raufoss i ca 1 uke. Sipo fra Lillehammer arbeidet med saken samtidig med meg, men vi arbeidet helt uavhengig av hverandre. Det var intet samarbeid».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, avhør av Kaare Solberg 30.april 1946 i dokument 32</ref>