Westad Armaturfabrik - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-01T09:50:29Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 09:50
Linje 74:		Linje 74:

	[[Kategori:Industri]]		[[Kategori:Industri]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[kategori:Etableringer i 1895]]		[[kategori:Etableringer i 1895]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{artikkelkoord\|59.919\|N\|9.975\|Ø\|type:landmark}}		{{artikkelkoord\|59.919\|N\|9.975\|Ø\|type:landmark}}

MortenHV: sp

2019-03-09T13:59:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2019 kl. 13:59
Linje 41:		Linje 41:

	== Første verdenskrig ==		== Første verdenskrig ==
	[[Første verdenskrig]] hadde skapt en stor etterspørsel etter bedriftens produkter og ordrene strømmet inn. Arbeidslønningene økte etter krigen til mer enn det doble samtidig som også fortjenesten økte (riktignok samtidig med en generell prisøkning). Toppen ble nådd under etterkrigsboomen i [[1920]]. Bedriften hadde da store leveranser til Raufoss Patronfabrikk og hadde samme året en omsetning på 650 000 kroner og en fortjeneste på 18 500. Aksjonærene fikk 35 prosent i utbytte. I [[1918]] ble aksjekapitalen økt til 400 000 for så å bli ble senket året etter til 300 000. I stedet valgte styret å nedbetale all gjeld slik at selskapet var gjeldfritt i [[1919]]. I [[1920]] ble aksjekapitalen senket ytterligere til 250 000 kroner. For Westad Armaturfabrikk tok de gylne årene slutt i [[1921]] - [[1922]].		[[Første verdenskrig]] hadde skapt en stor etterspørsel etter bedriftens produkter og ordrene strømmet inn. Arbeidslønningene økte etter krigen til mer enn det doble samtidig som også fortjenesten økte (riktignok samtidig med en generell prisøkning). Toppen ble nådd under etterkrigsboomen i [[1920]]. Bedriften hadde da store leveranser til [[Raufoss Patronfabrikk]] og hadde samme året en omsetning på 650 000 kroner og en fortjeneste på 18 500. Aksjonærene fikk 35 prosent i utbytte. I [[1918]] ble aksjekapitalen økt til 400 000 for så å bli ble senket året etter til 300 000. I stedet valgte styret å nedbetale all gjeld slik at selskapet var gjeldfritt i [[1919]]. I [[1920]] ble aksjekapitalen senket ytterligere til 250 000 kroner. For Westad Armaturfabrikk tok de gylne årene slutt i [[1921]] - [[1922]].

	== Mellomkrigstida ==		== Mellomkrigstida ==

SteinarMeen: koordinater

2014-09-09T19:49:07Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2014 kl. 19:49
Linje 78:		Linje 78:
	[[kategori:Etableringer i 1895]]		[[kategori:Etableringer i 1895]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{artikkelkoord\|59.919\|N\|9.975\|Ø\|type:landmark}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-04T10:47:10Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 10:47
Linje 73:		Linje 73:
	<references/>		<references/>

			[[Kategori:Industri]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	~~[[Kategori:Industri i Modum kommune]]~~
	[[kategori:Etableringer i 1895]]		[[kategori:Etableringer i 1895]]
	{{f1}}		{{f1}}

Ida Tolgensbakk: Ordner kategori til mal.

2010-03-17T12:52:24Z

Ordner kategori til mal.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2010 kl. 12:52
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Industri i Modum kommune]]		[[Kategori:Industri i Modum kommune]]
	[[kategori:Etableringer i 1895]]		[[kategori:Etableringer i 1895]]
	~~[[Kategori:F1]]~~		{{f1}}

Liv Bjørnhaug Johansen: F1merker

2010-03-17T11:25:07Z

F1merker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2010 kl. 11:25
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Industri i Modum kommune]]		[[Kategori:Industri i Modum kommune]]
	[[kategori:Etableringer i 1895]]		[[kategori:Etableringer i 1895]]
			[[Kategori:F1]]

Ida Tolgensbakk: /* Westad Industrier AS */ liten korr i forhold til "nåtid"

2010-03-15T13:16:12Z

Westad Industrier AS: liten korr i forhold til "nåtid"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2010 kl. 13:16
Linje 56:		Linje 56:

	== Westad Industrier AS ==		== Westad Industrier AS ==
	Bedriften ~~har nå skiftet navn til~~ Westad Industrier AS og er et datterselskap av Valco Group. Fokuset er nå mot den maritime næringen og i [[1970-årene]] fikk bedriften en ledende posisjon som leverandør av spjeldventiler til det norske olje- og gassmarkedet i Nordsjøen.		Bedriften går i 2010 under navnet ''Westad Industrier AS'', og er et datterselskap av Valco Group. Fokuset er nå mot den maritime næringen og i [[1970-årene]] fikk bedriften en ledende posisjon som leverandør av spjeldventiler til det norske olje- og gassmarkedet i Nordsjøen.
	Westad har opprettholdt produksjonen i Norge, men markedet har etter hvert flyttet til Østen. Fokus på kvalitet, ytelse og evne til å tilpasse seg endringene har sikret bedriften en ledende posisjon i markedet.		Westad har opprettholdt produksjonen i Norge, men markedet har etter hvert flyttet til Østen. Fokus på kvalitet, ytelse og evne til å tilpasse seg endringene har sikret bedriften en ledende posisjon i markedet.

As-arne: Pirk

2010-03-13T08:53:11Z

Pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2010 kl. 08:53
Linje 27:		Linje 27:
	Kjernen i arbeidet ved armaturfabrikken var de mange dyktige fagarbeiderne ved bedriften. Daniel Westad startet i sin tid med å ansette fagarbeidere fra mekaniske verksteder i Kristiania og bedriften lærte også opp sine egne fagarbeidere. Arbeidet som ble utført hadde et strengt krav til nøyaktighet, og gode fagkunnskaper var avgjørende om kvaliteten på produktet holdt mål. Selv om store deler av produksjonen var maskinell, var den allikevel håndverkspreget og stilte strenge krav til fagarbeidernes dyktighet. Dette var også forhold som ga arbeiderne stor mulighet for kontroll og innflytelse over sin egen arbeidssituasjon.		Kjernen i arbeidet ved armaturfabrikken var de mange dyktige fagarbeiderne ved bedriften. Daniel Westad startet i sin tid med å ansette fagarbeidere fra mekaniske verksteder i Kristiania og bedriften lærte også opp sine egne fagarbeidere. Arbeidet som ble utført hadde et strengt krav til nøyaktighet, og gode fagkunnskaper var avgjørende om kvaliteten på produktet holdt mål. Selv om store deler av produksjonen var maskinell, var den allikevel håndverkspreget og stilte strenge krav til fagarbeidernes dyktighet. Dette var også forhold som ga arbeiderne stor mulighet for kontroll og innflytelse over sin egen arbeidssituasjon.

	Samtidig som at Lange overtok bedriften, organiserte de fleste arbeiderne seg ~~norsk~~ Jern- og ~~metallarbeiderforbund~~. De fikk også med seg verkstedarbeidere fra papirfabrikkene og startet i 1903 en egen forening. Dette ble sterkt mislikt av kaptein Lange (som ble kalt «Skipper'n» av arbeiderne).		Samtidig som at Lange overtok bedriften, organiserte de fleste arbeiderne seg Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. De fikk også med seg verkstedarbeidere fra papirfabrikkene og startet i 1903 en egen forening. Dette ble sterkt mislikt av kaptein Lange (som ble kalt «Skipper'n» av arbeiderne).

	I ~~jula~~ 1904 forlangte Lange at det skulle arbeides tre dager i romjula. Den siste dagen kom flere av arbeiderne for sent og porten til verkstedet ble stengt. De som kom for sent ble bedt om å møte opp hos Lange om ettermiddagen 2. januar for å få nærmere beskjed. Det luktet oppsigelser. For resten av arbeidsstokken holdt Lange et lite foredrag. Fagforeningen holdt derfor et møte hvor de la opp flere strategier avhengig av Langes reaksjoner. Til møtet etter nyttår møtte en komité valgt av fagforeningen i stedet for de arbeiderne som hadde kommet for sent. Lange holdt da en tordentale om fagforeningstyranni, sosialisme og venstrepolitikk og uttalte at han ikke ville ha noe med komiteen eller fagforeningen å gjøre. Dagen etterpå møtte samtlige ~~arbeider~~ opp på jobb. Nok en gang holdt Lange en straffeprediken og avsluttet med å trekke fram oppsigelsesspøkelset før han forsvant. Det ble med truslene.		I 1904 forlangte Lange at det skulle arbeides tre dager i romjula. Den siste dagen kom flere av arbeiderne for sent og porten til verkstedet ble stengt. De som kom for sent ble bedt om å møte opp hos Lange om ettermiddagen 2. januar for å få nærmere beskjed. Det luktet oppsigelser. For resten av arbeidsstokken holdt Lange et lite foredrag. Fagforeningen holdt derfor et møte hvor de la opp flere strategier avhengig av Langes reaksjoner. Til møtet etter nyttår møtte en komité valgt av fagforeningen i stedet for de arbeiderne som hadde kommet for sent. Lange holdt da en tordentale om fagforeningstyranni, sosialisme og venstrepolitikk og uttalte at han ikke ville ha noe med komiteen eller fagforeningen å gjøre. Dagen etterpå møtte samtlige arbeidere opp på jobb. Nok en gang holdt Lange en straffeprediken og avsluttet med å trekke fram oppsigelsesspøkelset før han forsvant. Det ble med truslene.

	Forholdet mellom fagforeningen og Lange var spent og i blant var det mindre uoverenstemmelser som ble løst på en fordragelig måte. Noe mer tilspisset ble det mars 1909. Da gikk arbeiderne ut i en streik som varte i over fire måneder. Bakgrunnen var et krav om å få utbetalt lønn		Forholdet mellom fagforeningen og Lange var spent og i blant var det mindre uoverenstemmelser som ble løst på en fordragelig måte. Noe mer tilspisset ble det mars 1909. Da gikk arbeiderne ut i en streik som varte i over fire måneder. Bakgrunnen var et krav om å få utbetalt lønn
Linje 52:		Linje 52:
	1935 ble et vendepunkt for bedriftens historie. Markedet var i ferd med å snu og økonomien bedret seg. Medgangen gjorde at bedriften kunne modernisere og i [[1937]] ble det innkjøpt nytt maskineri. Året etter ble det utarbeidet en plan for en større ombygning og en kontoravdeling. Etterspørselen økte til nesten en halv million kroner i [[1940]].		1935 ble et vendepunkt for bedriftens historie. Markedet var i ferd med å snu og økonomien bedret seg. Medgangen gjorde at bedriften kunne modernisere og i [[1937]] ble det innkjøpt nytt maskineri. Året etter ble det utarbeidet en plan for en større ombygning og en kontoravdeling. Etterspørselen økte til nesten en halv million kroner i [[1940]].

	Fabrikken fortsatte produksjonen gjennom krigsåra, og hadde også en liten «tilleggsproduksjon» som få innen bedriften visste om. Blant de vanlige delene som ble produsert, dukket det også opp deler til ~~våpen~~ som var tiltenkt hjemmestyrkene. Produksjonen av våpendelene var spredd til flere bedrifter, slik at ingen uvedkommende personer skulle forstå at dette var deler til våpen.		== Våpenproduksjon ==
			Fabrikken fortsatte produksjonen gjennom krigsåra, og hadde også en liten «tilleggsproduksjon» som få innen bedriften visste om. Blant de vanlige delene som ble produsert, dukket det også opp deler til geværer som var tiltenkt hjemmestyrkene. Produksjonen av våpendelene var spredd til flere bedrifter, slik at ingen uvedkommende personer skulle forstå at dette var deler til våpen.

	== Westad Industrier AS ==		== Westad Industrier AS ==

Siri J: lenke og onlyinclude

2010-03-12T19:15:18Z

lenke og onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2010 kl. 19:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Westad Armaturfabrik''' ble offisielt startet i [[1895]] av ingeniør [[Daniel Westad]] som siden [[1882]] hadde vært bestyrer ved [[Embretsfos Fabrikker]]. Initiativet til bedriften ble tatt allerede i [[1893]] da han kjøpte en av gårdene ved Sønstebybekken i [[Modum kommune]]. Der bygde han fabrikkbygninger og innredet et lite metallstøperi med smelteovner, smie, modellsnekkeri og et godt utrustet verksted. For å skaffe drivkraft til fabrikken ble en liten turbin på ti hestekrefter anlagt ved bekken. Bedriftens formål var å produsere «armatur», med andre ord ventiler som brukes til å kontrollere og regulere strømning i rørledninger. Fabrikken var blitt anlagt med tanke på å forsyne treforedlingsindustrien med spesialprodukter. Senere har både skipsbyggingsindustrien og plattform/oljeindustrien vært blant bedriftens største kunder.		<onlyinclude>'''[[Westad Armaturfabrik]]''' ble offisielt startet i [[1895]] av ingeniør [[Daniel Westad]] som siden [[1882]] hadde vært bestyrer ved [[Embretsfos Fabrikker]]. Initiativet til bedriften ble tatt allerede i [[1893]] da han kjøpte en av gårdene ved Sønstebybekken i [[Modum kommune]]. Der bygde han fabrikkbygninger og innredet et lite metallstøperi med smelteovner, smie, modellsnekkeri og et godt utrustet verksted. For å skaffe drivkraft til fabrikken ble en liten turbin på ti hestekrefter anlagt ved bekken. Bedriftens formål var å produsere «armatur», med andre ord ventiler som brukes til å kontrollere og regulere strømning i rørledninger. Fabrikken var blitt anlagt med tanke på å forsyne treforedlingsindustrien med spesialprodukter. Senere har både skipsbyggingsindustrien og plattform/oljeindustrien vært blant bedriftens største kunder.</onlyinclude>

	Fra sin tid i treforedlingsbransjen hadde Westad sett behovet for smådeler og armatur til dampmaskiner, kokekjeler og annet maskineri. Disse måtte den gang bestilles fra utlandet, noe som gjerne betydde forsinkelser og produksjonsstopp. Da Westad startet sin armaturfabrikk var dette den første fabrikken av sitt slag i landet. Den fikk raskt et godt renommé. Samtidig var seilskip i ferd med å bli utkonkurrert av dampskip, slik at det var et stort marked også i skipsbyggingsindustrien.		Fra sin tid i treforedlingsbransjen hadde Westad sett behovet for smådeler og armatur til dampmaskiner, kokekjeler og annet maskineri. Disse måtte den gang bestilles fra utlandet, noe som gjerne betydde forsinkelser og produksjonsstopp. Da Westad startet sin armaturfabrikk var dette den første fabrikken av sitt slag i landet. Den fikk raskt et godt renommé. Samtidig var seilskip i ferd med å bli utkonkurrert av dampskip, slik at det var et stort marked også i skipsbyggingsindustrien.

As-arne: Lenke

2010-03-12T11:39:21Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2010 kl. 11:39
Linje 38:		Linje 38:
	Heller ikke driftsbestyreren blandet seg utidig inn i hvordan arbeidsoppgavene ble løst. Hans oppgave var å fordele arbeidet, og han så derfor ikke behovet for å vise seg fabrikken daglig. Det blir fortalt at han ringte ned om morgenen for å høre om det «var noe» (innkomne ordrer). Var svaret negativt ble han hjemme og dyrket sin hobby (som var vinlegging).		Heller ikke driftsbestyreren blandet seg utidig inn i hvordan arbeidsoppgavene ble løst. Hans oppgave var å fordele arbeidet, og han så derfor ikke behovet for å vise seg fabrikken daglig. Det blir fortalt at han ringte ned om morgenen for å høre om det «var noe» (innkomne ordrer). Var svaret negativt ble han hjemme og dyrket sin hobby (som var vinlegging).

	Vareomsetningen i [1907] var nesten 190 000, noe som ga en fortjeneste på om lag 30 000. Tre år senere hadde omsetningen sunket til 130 000 kroner og overskuddet ble kun 4000 kroner. Etter hvert tok bedriften opp diverse lån og de hadde i [[1915]] en gjeld på nærmere 140 000 kroner. Bedriften klaget over konkurranse fra utlandet og forsøkte i første omgang å skjære ned på kostnadene ved å redusere arbeidsstokken fra 50 til 45 mann. Samtidige forsøkte man å redusere antallet produkttyper ved fabrikken. Manometeravdelingen, som i flere år hadde gått med tap, ble forsøkt effektivisert. Etter et par år gikk avdelingen igjen med underskudd og i [[1918]] ble den lagt ned og utstyret ble solgt.		Vareomsetningen i [[1907]] var nesten 190 000, noe som ga en fortjeneste på om lag 30 000. Tre år senere hadde omsetningen sunket til 130 000 kroner og overskuddet ble kun 4000 kroner. Etter hvert tok bedriften opp diverse lån og de hadde i [[1915]] en gjeld på nærmere 140 000 kroner. Bedriften klaget over konkurranse fra utlandet og forsøkte i første omgang å skjære ned på kostnadene ved å redusere arbeidsstokken fra 50 til 45 mann. Samtidige forsøkte man å redusere antallet produkttyper ved fabrikken. Manometeravdelingen, som i flere år hadde gått med tap, ble forsøkt effektivisert. Etter et par år gikk avdelingen igjen med underskudd og i [[1918]] ble den lagt ned og utstyret ble solgt.

	== Første verdenskrig ==		== Første verdenskrig ==