Westye Egeberg (1805–1898) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Bakgrunn */

2023-08-15T13:13:01Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 13:13
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)\|Westye Egeberg]] (1770–1830), grunnlegger av [[Westye Egeberg & Co.]] og [[Anna Sophie Muus (1775–1862)\|Anna Sophie Muus]] (1775–1862). Faren hadde kommet til [[Oslo\|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800 og etablerte da trelastfirmaet.		Han var sønn av den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)\|Westye Egeberg]] (1770–1830), grunnlegger av [[Westye Egeberg & Co.]] og [[Anna Sophie Muus (1775–1862)\|Anna Sophie Muus]] (1775–1862). Faren hadde kommet til [[Oslo\|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800 og etablerte da trelastfirmaet.

	De fikk ni barn, foruten Westye som var den eldste, også sogneprest [[Andreas Schaft Egeberg (1807–1897)\|Andreas Schaft Egeberg]] (1807–1897), overlege [[Christian August Egeberg (1809–1874)\|Christian August Egeberg]] (1809–1874), rittmester og fra 1858 sjef for Westye Egeberg & Co. [[Peder Cappelen Egeberg (1810–1874)\|Peder Cappelen Egeberg]] (1810–1874) og komponisten [[Fredrikke ~~Sophie~~ Egeberg ~~(1815–1861)~~\|Fredrikke Egeberg]] (1815–1861).		De fikk ni barn, foruten Westye som var den eldste, også sogneprest [[Andreas Schaft Egeberg (1807–1897)\|Andreas Schaft Egeberg]] (1807–1897), overlege [[Christian August Egeberg (1809–1874)\|Christian August Egeberg]] (1809–1874), rittmester og fra 1858 sjef for Westye Egeberg & Co. [[Peder Cappelen Egeberg (1810–1874)\|Peder Cappelen Egeberg]] (1810–1874) og komponisten [[Fredrikke Egeberg\|Fredrikke Egeberg]] (1815–1861).

	Westye Egeberg var ugift og hadde ingen barn.		Westye Egeberg var ugift og hadde ingen barn.

Stigrp: /* Bakgrunn */ lenke, Fredrikke Egeberg

2023-08-15T13:12:39Z

Bakgrunn: lenke, Fredrikke Egeberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 13:12
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)\|Westye Egeberg]] (1770–1830), grunnlegger av [[Westye Egeberg & Co.]] og [[Anna Sophie Muus (1775–1862)\|Anna Sophie Muus]] (1775–1862). Faren hadde kommet til [[Oslo\|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800 og etablerte da trelastfirmaet.		Han var sønn av den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)\|Westye Egeberg]] (1770–1830), grunnlegger av [[Westye Egeberg & Co.]] og [[Anna Sophie Muus (1775–1862)\|Anna Sophie Muus]] (1775–1862). Faren hadde kommet til [[Oslo\|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800 og etablerte da trelastfirmaet.

	De fikk ni barn, foruten Westye som var den eldste, også sogneprest [[Andreas Schaft Egeberg (1807–1897)\|Andreas Schaft Egeberg]] (1807–1897), overlege [[Christian August Egeberg (1809–1874)\|Christian August Egeberg]] (1809–1874), rittmester og fra 1858 sjef for Westye Egeberg & Co. [[Peder Cappelen Egeberg (1810–1874)\|Peder Cappelen Egeberg]] (1810–1874) og komponisten [[Fredrikke Sophie Egeberg (1815–1861)\|Fredrikke ~~Sophie~~ Egeberg]] (1815–1861).		De fikk ni barn, foruten Westye som var den eldste, også sogneprest [[Andreas Schaft Egeberg (1807–1897)\|Andreas Schaft Egeberg]] (1807–1897), overlege [[Christian August Egeberg (1809–1874)\|Christian August Egeberg]] (1809–1874), rittmester og fra 1858 sjef for Westye Egeberg & Co. [[Peder Cappelen Egeberg (1810–1874)\|Peder Cappelen Egeberg]] (1810–1874) og komponisten [[Fredrikke Sophie Egeberg (1815–1861)\|Fredrikke Egeberg]] (1815–1861).

	Westye Egeberg var ugift og hadde ingen barn.		Westye Egeberg var ugift og hadde ingen barn.

PaulVIF: /* Annet samfunnsvirke */

2023-04-03T07:27:35Z

Annet samfunnsvirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2023 kl. 07:27
Linje 36:		Linje 36:
	Westye Egeberg var ugift og barnløs, og allerede i 1851 måtte han trekke seg ut fra den daglige ledelse av firmaet av helsemessige grunner, og fra 1858 gikk den yngre broren Peder inn som medeier. Men Westye Egeberg fortsatte i mange år som filantrop og mesen, han opprettet blant annet et legat for barnehjemmet Westye Egebergs Minde på 500 000 kroner, og han tegnet aksjer i det nye [[Nationaltheatret]] for 50 000 kroner.		Westye Egeberg var ugift og barnløs, og allerede i 1851 måtte han trekke seg ut fra den daglige ledelse av firmaet av helsemessige grunner, og fra 1858 gikk den yngre broren Peder inn som medeier. Men Westye Egeberg fortsatte i mange år som filantrop og mesen, han opprettet blant annet et legat for barnehjemmet Westye Egebergs Minde på 500 000 kroner, og han tegnet aksjer i det nye [[Nationaltheatret]] for 50 000 kroner.

	Han avga tomt i [[Akersveien]] 42 til [[Gamle Akers første menighetshus]], bygningen ble finansiert av [[Conrad Christian Parnemann Langaard\|Conrad Langaard]].		Han avga tomt i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]] 42 til [[Gamle Akers første menighetshus]], bygningen ble finansiert av [[Conrad Christian Parnemann Langaard\|Conrad Langaard]].

	Han er gravlagt i en familiegrav på den vestre delen av [[Vår Frelsers gravlund]].		Han er gravlagt i en familiegrav på den vestre delen av [[Vår Frelsers gravlund]].

PaulVIF: /* Annet samfunnsvirke */

2023-04-03T07:24:53Z

Annet samfunnsvirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2023 kl. 07:24
Linje 35:		Linje 35:

	Westye Egeberg var ugift og barnløs, og allerede i 1851 måtte han trekke seg ut fra den daglige ledelse av firmaet av helsemessige grunner, og fra 1858 gikk den yngre broren Peder inn som medeier. Men Westye Egeberg fortsatte i mange år som filantrop og mesen, han opprettet blant annet et legat for barnehjemmet Westye Egebergs Minde på 500 000 kroner, og han tegnet aksjer i det nye [[Nationaltheatret]] for 50 000 kroner.		Westye Egeberg var ugift og barnløs, og allerede i 1851 måtte han trekke seg ut fra den daglige ledelse av firmaet av helsemessige grunner, og fra 1858 gikk den yngre broren Peder inn som medeier. Men Westye Egeberg fortsatte i mange år som filantrop og mesen, han opprettet blant annet et legat for barnehjemmet Westye Egebergs Minde på 500 000 kroner, og han tegnet aksjer i det nye [[Nationaltheatret]] for 50 000 kroner.

			Han avga tomt i [[Akersveien]] 42 til [[Gamle Akers første menighetshus]], bygningen ble finansiert av [[Conrad Christian Parnemann Langaard\|Conrad Langaard]].

	Han er gravlagt i en familiegrav på den vestre delen av [[Vår Frelsers gravlund]].		Han er gravlagt i en familiegrav på den vestre delen av [[Vår Frelsers gravlund]].

Kallrustad: korr.

2023-02-17T07:39:05Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2023 kl. 07:39
Linje 27:		Linje 27:
	All denne ekspansjonen ga en meget stor økonomisk avkastning og firmaets skatteverdi økte fra 50 000 [[spesiedaler]] i 1842 til 370 000 spesiedaler i 1870, og vokste fra å vøre nr. 17 toil det sjette største virksomheten i landet.		All denne ekspansjonen ga en meget stor økonomisk avkastning og firmaets skatteverdi økte fra 50 000 [[spesiedaler]] i 1842 til 370 000 spesiedaler i 1870, og vokste fra å vøre nr. 17 toil det sjette største virksomheten i landet.

	Han største offentlige innsatsen var knyttet til utviklingen av jernbane og var som en følge av trelastvirksomheten. Det økte virksomheten medførte et økende transportbehov fra sagbrukene ved [[Øyeren]] og til utskipningshavnene, særlig Christiania. Utover på 1830-tallet kom anleggelse av jernbane som et alternativ. Egeberg engasjerte da på egen kostnad i 1844 ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)\|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, ~~med~~ med et tilhørende kostnadsoverslag. Dette førte til at statråd [[Frederik Stang]] i [[Indredepartementet]] året etter fikk satt ned en kommisjon med amtmann [[Erik Røring Møinichen\|Erik R. Møinichen]], oberst [[Balthazar Nicolai Garben\|Baltazar N. Garben]], professor [[Anton Martin Schweigaard]], nevnte ingeniørkaptein Ræder og grosserer [[Hans Gulbranson (1787–1868)\|Hans Gulbranson]] som samme høst anbefalte bygging av [[Hovedbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]], og dermed [[Mjøsa]], og denne åpnet 1. september 1854. Denne ble delvis privatrfinansiert, og Egeberg ble den redje største aksjeeieren, og senere også den tredje største kunden., etter [[Thorvald Meyer]] og Mathiesen på [[Eidsvoll Verk]].		Han største offentlige innsatsen var knyttet til utviklingen av jernbane og var som en følge av trelastvirksomheten. Det økte virksomheten medførte et økende transportbehov fra sagbrukene ved [[Øyeren]] og til utskipningshavnene, særlig Christiania. Utover på 1830-tallet kom anleggelse av jernbane som et alternativ. Egeberg engasjerte da på egen kostnad i 1844 ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)\|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, med et tilhørende kostnadsoverslag. Dette førte til at statråd [[Frederik Stang]] i [[Indredepartementet]] året etter fikk satt ned en kommisjon med amtmann [[Erik Røring Møinichen\|Erik R. Møinichen]], oberst [[Balthazar Nicolai Garben\|Baltazar N. Garben]], professor [[Anton Martin Schweigaard]], nevnte ingeniørkaptein Ræder og grosserer [[Hans Gulbranson (1787–1868)\|Hans Gulbranson]] som samme høst anbefalte bygging av [[Hovedbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]], og dermed [[Mjøsa]], og denne åpnet 1. september 1854. Denne ble delvis privatrfinansiert, og Egeberg ble den redje største aksjeeieren, og senere også den tredje største kunden., etter [[Thorvald Meyer]] og Mathiesen på [[Eidsvoll Verk]].

	=== Annet samfunnsvirke ===		=== Annet samfunnsvirke ===

Stigrp: /* Kilder */

2022-03-10T16:26:20Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2022 kl. 16:26
Linje 42:		Linje 42:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	{{thumb\|Westye Egeberg død 1898 gravminne.jpg\|Westye Egeberg er gravlagt på den vestre delen av [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}		{{thumb\|Westye Egeberg død 1898 gravminne.jpg\|Westye Egeberg er gravlagt på den vestre delen av [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet er noe vanskelig lesbart. \|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	*[https://nbl.snl.no/Westye_Egeberg Westye Egeberg] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''		*[https://nbl.snl.no/Westye_Egeberg Westye Egeberg] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
	*[https://snl.no/Westye_Egeberg Westye Egeberg] i ''[[Store norske leksikon]]''		*[https://snl.no/Westye_Egeberg Westye Egeberg] i ''[[Store norske leksikon]]''

Stigrp: /* Kilder */ legger til bilde av graven

2022-03-10T08:34:24Z

Kilder: legger til bilde av graven

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2022 kl. 08:34
Linje 42:		Linje 42:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			{{thumb\|Westye Egeberg død 1898 gravminne.jpg\|Westye Egeberg er gravlagt på den vestre delen av [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	*[https://nbl.snl.no/Westye_Egeberg Westye Egeberg] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''		*[https://nbl.snl.no/Westye_Egeberg Westye Egeberg] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
	*[https://snl.no/Westye_Egeberg Westye Egeberg] i ''[[Store norske leksikon]]''		*[https://snl.no/Westye_Egeberg Westye Egeberg] i ''[[Store norske leksikon]]''

Stigrp: pirk

2022-03-10T08:32:49Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2022 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Westye_Egeberg.jpg\|Oljemaleri av Westye Egeberg, antakelig etter et fotografi fra 1870-åra.\|maler=Wilhelm Holter/[[Oslo Museum]] (1914)}}		{{thumb\|Westye_Egeberg.jpg\|Oljemaleri av Westye Egeberg, antakelig etter et fotografi fra 1870-åra.\|maler=Wilhelm Holter/[[Oslo Museum]] (1914)}}
	'''[[Westye Egeberg (1805–1898)\|Westye Martinius Egeberg]]''' (født [[10. april]] [[1805]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[26. desember]] [[1898]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var skogeier og trelasthandler. Han var en av de største trelasthandlerne og skogeierne ~~på midten av her~~ i ~~landet~~ rundt midten av 1800-~~tallrt~~. Han var også en pådriver for utvikling av jernbane i Norge og byggingen av det nye [[Nationaltheatret]].		'''[[Westye Egeberg (1805–1898)\|Westye Martinius Egeberg]]''' (født [[10. april]] [[1805]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[26. desember]] [[1898]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var skogeier og trelasthandler. Han var en av de største trelasthandlerne og skogeierne i Norge rundt midten av 1800-tallet. Han var også en pådriver for utvikling av jernbane i Norge og byggingen av det nye [[Nationaltheatret]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2021-12-12T15:38:25Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2021 kl. 15:38
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)\|Westye Egeberg]] (1770–1830), grunnlegger av [[Westye Egeberg & Co.]] og [[Anna Sophie Muus (1775–1862)\|Anna Sophie Muus]] (1775–1862). Faren hadde kommet til [[Oslo\|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800 og etablerte da trelastfirmaet.		Han var sønn av den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)\|Westye Egeberg]] (1770–1830), grunnlegger av [[Westye Egeberg & Co.]] og [[Anna Sophie Muus (1775–1862)\|Anna Sophie Muus]] (1775–1862). Faren hadde kommet til [[Oslo\|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800 og etablerte da trelastfirmaet.

	De fikk ni barn, foruten Westye som var den eldste, også sogneprest [[Andreas Schaft Egeberg (1807–1897)\|Andreas Schaft Egeberg]] (1807–1897), overlege [[Christian August Egeberg (1809–1874)\|Christian August Egeberg]] (1809–1874), rittmester og sjef for Westye Egeberg & Co. [[Peder Cappelen Egeberg (1810–1874)\|Peder Cappelen Egeberg]] (1810–1874) og komponisten [[Fredrikke Sophie Egeberg (1815–1861)\|Fredrikke Sophie Egeberg]] (1815–1861).		De fikk ni barn, foruten Westye som var den eldste, også sogneprest [[Andreas Schaft Egeberg (1807–1897)\|Andreas Schaft Egeberg]] (1807–1897), overlege [[Christian August Egeberg (1809–1874)\|Christian August Egeberg]] (1809–1874), rittmester og fra 1858 sjef for Westye Egeberg & Co. [[Peder Cappelen Egeberg (1810–1874)\|Peder Cappelen Egeberg]] (1810–1874) og komponisten [[Fredrikke Sophie Egeberg (1815–1861)\|Fredrikke Sophie Egeberg]] (1815–1861).

	Westye Egeberg var ugift og hadde ingen barn.		Westye Egeberg var ugift og hadde ingen barn.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2021-12-12T15:16:21Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2021 kl. 15:16
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Westye M. Egeberg m nevøer.jpg\|Egeberg med sine tre nevøer. fra venstre: forretningsmann [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)\|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940), lege [[Theodor Christian Egeberg]] (1847-1915) og kammerherre [[Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921)\|Ferdinand Julian Egeberg]] (1842–1921) på hans 90 årsdag, feiret 10. april 1895 på [[Egebergløkken]].\|[[Oslo Museum]]\|1895}}		{{thumb\|Westye M. Egeberg m nevøer.jpg\|Egeberg med sine tre nevøer. fra venstre: forretningsmann [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)\|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940), lege [[Theodor Christian Egeberg]] (1847-1915) og kammerherre [[Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921)\|Ferdinand Julian Egeberg]] (1842–1921) på hans 90 årsdag, feiret 10. april 1895 på [[Egebergløkken]].\|[[Oslo Museum]]\|1895}}
	Han var sønn av den ~~danskefødte~~ trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)\|Westye Egeberg]] (1770–1830), grunnlegger av [[Westye Egeberg & Co.]] og [[Anna Sophie Muus (1775–1862)\|Anna Sophie Muus]] (1775–1862). Faren hadde kommet til [[Oslo\|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800 og etablerte da trelastfirmaet.		Han var sønn av den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)\|Westye Egeberg]] (1770–1830), grunnlegger av [[Westye Egeberg & Co.]] og [[Anna Sophie Muus (1775–1862)\|Anna Sophie Muus]] (1775–1862). Faren hadde kommet til [[Oslo\|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800 og etablerte da trelastfirmaet.

	De fikk ni barn, foruten Westye som var den eldste, også sogneprest [[Andreas Schaft Egeberg (1807–1897)\|Andreas Schaft Egeberg]] (1807–1897), overlege [[Christian August Egeberg (1809–1874)\|Christian August Egeberg]] (1809–1874), rittmester og sjef for Westye Egeberg & Co. [[Peder Cappelen Egeberg (1810–1874)\|Peder Cappelen Egeberg]] (1810–1874) og komponisten [[Fredrikke Sophie Egeberg (1815–1861)\|Fredrikke Sophie Egeberg]] (1815–1861).		De fikk ni barn, foruten Westye som var den eldste, også sogneprest [[Andreas Schaft Egeberg (1807–1897)\|Andreas Schaft Egeberg]] (1807–1897), overlege [[Christian August Egeberg (1809–1874)\|Christian August Egeberg]] (1809–1874), rittmester og sjef for Westye Egeberg & Co. [[Peder Cappelen Egeberg (1810–1874)\|Peder Cappelen Egeberg]] (1810–1874) og komponisten [[Fredrikke Sophie Egeberg (1815–1861)\|Fredrikke Sophie Egeberg]] (1815–1861).