Wilhelm Kaarbø - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2023-02-17T08:32:33Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2023 kl. 08:32
Linje 58:		Linje 58:
	*Informasjon fra [[Kristian Holst (1949)\|Kristian Holst]], Harstad.		*Informasjon fra [[Kristian Holst (1949)\|Kristian Holst]], Harstad.
	*Samtale med [[Kjetil Høvde]], Harstad.		*Samtale med [[Kjetil Høvde]], Harstad.
			*{{Hbr1-1\|pd00000027663320\|Wilhelm Kaarbø}}.

	{{DEFAULTSORT:Kårbø, Wilhelm}}		{{DEFAULTSORT:Kårbø, Wilhelm}}

Gunnar E. Kristiansen på 8. feb. 2022 kl. 10:46

2022-02-08T10:46:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2022 kl. 10:46
Linje 31:		Linje 31:

	== Bryggehuset ==		== Bryggehuset ==
	Bryggehuset var kontor for post- og dampskipsekspedisjonen også etter at sønnen [[Rikard Kaarbø]] og deretter sønnesønnen [[Einar Kaarbø]] hadde overtatt. Rikard hadde også sitt ordførerkontor her. Sønnen [[Agnar Kaarbø]] hadde en tid tegnekontor i 2. etasje, hvor han tegnet maskinkonstruksjoner. Senere ble det i første etasje innredet butikk, hvor sønnesønnen Torfinn Kaarbø hadde sitt glassmagasin. Det har også vært kafédrift (Idun kafé) i huset. Huset ble av enka etter Rikard Kaarbø, [[Anna Elisabeth Kaarbø]], testamentert til Legatet, som bygde sin vesentligste økonomi på det. Huset ble revet midt på [[1960]]-tallet.		Bryggehuset var kontor for post- og dampskipsekspedisjonen også etter at sønnen [[Rikard Kaarbø]] og deretter sønnesønnen [[Einar Kaarbø]] hadde overtatt. Rikard hadde også sitt ordførerkontor her. Sønnen [[Agnar Kaarbø]] hadde en tid tegnekontor i 2. etasje, hvor han tegnet maskinkonstruksjoner. Senere ble det i første etasje innredet butikk, hvor sønnesønnen [[Torfinn Kaarbø]] hadde sitt glassmagasin. Det har også vært kafédrift (Idun kafé) i huset. Huset ble av enka etter Rikard Kaarbø, [[Anna Elisabeth Kaarbø]], testamentert til Legatet, som bygde sin vesentligste økonomi på det. Huset ble revet midt på [[1960]]-tallet.

	== Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus» ==		== Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus» ==
	{{thumb høyre\|Rødnaustet til W. Kaarbø.JPG\|Rødnaustet (midt i bildet) lå der bakgården til Rach-Tellefsen-bygget ~~er i dag~~. Bak naustet ser vi huset til Søren Hartvigsen og i bakgrunnen til høyre husmannsplassen han vokste opp på. Helt til venstre: «Kaarbøbrygga» der Rikard Kaarbø hadde sitt ordførerkontor og sønnen Torfinn Kaarbø hadde glassmagasin i nyere tid. På [[1890-tallet]] måtte Rødnaustet rives da det kom i veien for grunnmuren til Strandgata 10 som var under bygging.\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Rødnaustet til W. Kaarbø.JPG\|Rødnaustet (midt i bildet) lå der bakgården til Rach-Tellefsen-bygget langt seinere ble oppført. Bak naustet ser vi huset til [[Søren Hartvigsen]] og i bakgrunnen til høyre husmannsplassen han vokste opp på. Helt til venstre: «Kaarbøbrygga» der Rikard Kaarbø hadde sitt ordførerkontor og sønnen Torfinn Kaarbø hadde glassmagasin i nyere tid. På [[1890-tallet]] måtte Rødnaustet rives da det kom i veien for grunnmuren til Strandgata 10 som var under bygging.\|Sør-Troms museum.}}
	I [[1869]] overtok Wilhelm Kaarbø en sjøtomt av naboene Henrik og Erik Torbergsen. Denne tomta lå like ved brygga som ble bygd i [[1874]]. Prisen var fem spesidaler. Den ble betalt ved at Kaarbø malte kirkesleden til brødrene Torbergsen. Men i salgsdokumentene ble eiendommen ikke oppmålt skikkelig, og i [[1914]] ble det konflikt om grensene med en rettsprosess som varte i 20 år.		I [[1869]] overtok Wilhelm Kaarbø en sjøtomt av naboene [[Henrik Torbergsen\|Henrik]] og [[Erik Torbergsen]]. Denne tomta lå like ved brygga som ble bygd i [[1874]]. Prisen var fem spesidaler. Den ble betalt ved at Kaarbø malte kirkesleden til brødrene Torbergsen. Men i salgsdokumentene ble eiendommen ikke oppmålt skikkelig, og i [[1914]] ble det konflikt om grensene med en rettsprosess som varte i 20 år.

	På tomta ble det i [[1870]] oppført et stort naust. Mye av aktiviteten i området skulle dreie seg om dette naustet. Det var sannsynligvis bortimot 150 kvm. Det ble malt rødt og gikk derfor under navnet «Rødnaustet». Det stod i fjæra, men på en bergrabbe like foran naustet ble det bygd en kai.		På tomta ble det i [[1870]] oppført et stort naust. Mye av aktiviteten i området skulle dreie seg om dette naustet. Det var sannsynligvis bortimot 150 kvm. Det ble malt rødt og gikk derfor under navnet «Rødnaustet». Det stod i fjæra, men på en bergrabbe like foran naustet ble det bygd en kai.

	Dette var det største huset på strandstedet og ble bl.a. også brukt til festlokale. Kaarbø var selv felespiller og spilte opp til dans. Man kan godt si at dette var stedets første kulturhus før [[Harstad Arbeidersamfund]] ~~ble påbegynt~~ i [[~~1889~~]].		Dette var det største huset på strandstedet og ble bl.a. også brukt til festlokale. Kaarbø var selv felespiller og spilte opp til dans. Man kan godt si at dette var stedets første kulturhus før [[Harstad Arbeidersamfund]] sto ferdig i [[1900]].

	Den [[5. juni]] [[1893]] stod denne kunngjøringen i Senjens Folkeblad: «Theater: Publikums Opmerksomhed henledes paa den udmerkede Forestilling Søndag Aften fra Kl. 7 til 10 i Hr. Kaarbøs Nøst.»		Den [[5. juni]] [[1893]] stod denne kunngjøringen i [[Senjens Folkeblad]]: «Theater: Publikums Opmerksomhed henledes paa den udmerkede Forestilling Søndag Aften fra Kl. 7 til 10 i Hr. Kaarbøs Nøst.»

	Mye av aktiviteten i Rødnaustet ble etter hvert flyttet over til Klubbskjæret, der forholdene var langt bedre for de aktivitetene Kaarbø engasjerte seg i. Men Rødnaustet ble ikke stående tomt. Det ble i hovedsak benyttet til lager av tømmer og planker. Selve naustet ble det bruk for til denne aktiviteten. Utenfor ble fjæra brukt til opphaling av båter for tjærebreiding og annet vedlikehold.		Mye av aktiviteten i Rødnaustet ble etter hvert flyttet over til Klubbskjæret, der forholdene var langt bedre for de aktivitetene Kaarbø engasjerte seg i. Men Rødnaustet ble ikke stående tomt. Det ble i hovedsak benyttet til lager av tømmer og planker. Selve naustet ble det bruk for til denne aktiviteten. Utenfor ble fjæra brukt til opphaling av båter for tjærebreiding og annet vedlikehold.

	Kaarbø så raskt at forholdene ved naustet og kaia ikke var hensiktsmessig på sikt. De nye dampskipene kunne ikke tas inn her og han fikk satt opp en brygge like sydøst for naustet og han fikk senere tilegnet seg eiendomsretten til Klubbskjæret, der den nye brygga lå. Dette ble gjort i [[1874]] i et makeskifte med Klokkergården som eide Klubbskjæret. Det var her ~~den nye~~ dampskipskaien senere ble bygd, for øvrig den eneste kai som Hurtigruten kunne legge til nord for Trondheim da den trafikken startet i [[1894]].		Kaarbø så raskt at forholdene ved naustet og kaia ikke var hensiktsmessig på sikt. De nye dampskipene kunne ikke tas inn her og han fikk satt opp en brygge like sydøst for naustet og han fikk senere tilegnet seg eiendomsretten til Klubbskjæret, der den nye brygga lå. Dette ble gjort i [[1874]] i et makeskifte med Klokkergården som eide Klubbskjæret. Det var her dampskipskaien senere ble bygd, for øvrig den eneste kai som [[Hurtigruten]] kunne legge til nord for Trondheim da den trafikken startet i [[1894]].

	Aktiviteten ved Harstadsjøen ble deretter konsentrert omkring Klubbskjæret. Der ble det fylt ut slik at skjærene ble landfaste og den nye dampskipskaia fikk stor betydning både for Kaarbøs forretning og for strandstedets utvikling.		Aktiviteten ved [[Harstadsjøen]] ble deretter konsentrert omkring Klubbskjæret. Der ble det fylt ut slik at skjærene ble landfaste og den nye dampskipskaia fikk stor betydning både for Kaarbøs forretning og for strandstedets utvikling.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: ''Folk og slekt i gamle Trondenes''. Harstad 1997.		*[[Bergljot Bjørkenes\|Bjørkenes, Bergljot]] og [[Margareth Jensen]]: ''Folk og slekt i gamle Trondenes''. Harstad 1997.
	*[[Conradi, Thor]]: «Lesjagutten som ble fiskeeksportør og dampskipsekspeditør i Harstad». Årbok for Harstad 2000.		*[[Conradi, Thor]]: «Lesjagutten som ble fiskeeksportør og dampskipsekspeditør i Harstad». ''Årbok for Harstad 2000''.
	*Kjelland, Arnfinn. ''Bygdebok for Lesja''. Utgitt 1987.		*[[Kjelland, Arnfinn]]. ''Bygdebok for Lesja''. Utgitt 1987.
	*''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'', Trondheim 3. juli 1841.		*''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'', Trondheim 3. juli 1841.
	*''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'', Trondheim 21. august 1841.		*''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'', Trondheim 21. august 1841.
	*''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'', Trondheim 6. september 1845.		*''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'', Trondheim 6. september 1845.
	*Informasjon fra Kristian Holst, Harstad.		*Informasjon fra [[Kristian Holst (1949)\|Kristian Holst]], Harstad.
	*Samtale med Kjetil Høvde, Harstad.		*Samtale med [[Kjetil Høvde]], Harstad.

	{{DEFAULTSORT:Kårbø, Wilhelm}}		{{DEFAULTSORT:Kårbø, Wilhelm}}
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Poståpnere]]		[[Kategori:Poståpnere]]
	[[Kategori: Dampskipsekspeditører]]		[[Kategori:Dampskipsekspeditører]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Lesja kommune]]		[[Kategori:Lesja kommune]]
	[[Kategori: Industrigründere]]		[[Kategori:Industrigründere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1811]]		[[Kategori:Fødsler i 1811]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1876]]		[[Kategori:Dødsfall i 1876]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 8. feb. 2022 kl. 10:20

2022-02-08T10:20:46Z

MortenHV: sortkey

2022-02-08T10:03:28Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2022 kl. 10:03
Linje 59:		Linje 59:
	*Samtale med Kjetil Høvde, Harstad.		*Samtale med Kjetil Høvde, Harstad.

	{{DEFAULTSORT:~~Kaarbø~~, Wilhelm}}		{{DEFAULTSORT:Kårbø, Wilhelm}}

	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]

Gunnar Reppen: /* Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus» */

2019-04-14T13:30:43Z

Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2019 kl. 13:30
Linje 35:		Linje 35:
	== Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus» ==		== Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus» ==
	{{thumb høyre\|Rødnaustet til W. Kaarbø.JPG\|Rødnaustet (midt i bildet) lå der bakgården til Rach-Tellefsen-bygget er i dag. Bak naustet ser vi huset til Søren Hartvigsen og i bakgrunnen til høyre husmannsplassen han vokste opp på. Helt til venstre: «Kaarbøbrygga» der Rikard Kaarbø hadde sitt ordførerkontor og sønnen Torfinn Kaarbø hadde glassmagasin i nyere tid. På [[1890-tallet]] måtte Rødnaustet rives da det kom i veien for grunnmuren til Strandgata 10 som var under bygging.\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Rødnaustet til W. Kaarbø.JPG\|Rødnaustet (midt i bildet) lå der bakgården til Rach-Tellefsen-bygget er i dag. Bak naustet ser vi huset til Søren Hartvigsen og i bakgrunnen til høyre husmannsplassen han vokste opp på. Helt til venstre: «Kaarbøbrygga» der Rikard Kaarbø hadde sitt ordførerkontor og sønnen Torfinn Kaarbø hadde glassmagasin i nyere tid. På [[1890-tallet]] måtte Rødnaustet rives da det kom i veien for grunnmuren til Strandgata 10 som var under bygging.\|Sør-Troms museum.}}
	I [[1869]] overtok Wilhelm Kaarbø en sjøtomt av naboene Henrik og Erik Torbergsen. Denne tomta lå like ved brygga som ble bygd i 1874. Prisen var fem spesidaler. ~~Det heter seg~~ at Kaarbø ~~i tillegg hadde malt~~ kirkesleden til brødrene Torbergsen ~~som betaling~~. Men i salgsdokumentene ble eiendommen ikke oppmålt skikkelig, og i [[1914]] ble det konflikt om grensene med en rettsprosess som varte i 20 år.		I [[1869]] overtok Wilhelm Kaarbø en sjøtomt av naboene Henrik og Erik Torbergsen. Denne tomta lå like ved brygga som ble bygd i [[1874]]. Prisen var fem spesidaler. Den ble betalt ved at Kaarbø malte kirkesleden til brødrene Torbergsen. Men i salgsdokumentene ble eiendommen ikke oppmålt skikkelig, og i [[1914]] ble det konflikt om grensene med en rettsprosess som varte i 20 år.

	På tomta ble det i [[1870]] oppført et stort naust. Mye av aktiviteten i området skulle dreie seg om dette naustet. Det var sannsynligvis bortimot 150 kvm. Det ble malt rødt og gikk derfor under navnet «Rødnaustet». Det stod i fjæra, men på en bergrabbe like foran naustet ble det bygd en kai.		På tomta ble det i [[1870]] oppført et stort naust. Mye av aktiviteten i området skulle dreie seg om dette naustet. Det var sannsynligvis bortimot 150 kvm. Det ble malt rødt og gikk derfor under navnet «Rødnaustet». Det stod i fjæra, men på en bergrabbe like foran naustet ble det bygd en kai.

Gunnar Reppen: /* Fiskeeksport, post- og dampskipsekspedisjon */

2019-04-13T13:20:27Z

Fiskeeksport, post- og dampskipsekspedisjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2019 kl. 13:20
Linje 23:		Linje 23:
	== Fiskeeksport, post- og dampskipsekspedisjon ==		== Fiskeeksport, post- og dampskipsekspedisjon ==
	Det at Kaarbø kom fra en innlandsbygd, stoppet ham ikke fra å ville drive maritim virksomhet.		Det at Kaarbø kom fra en innlandsbygd, stoppet ham ikke fra å ville drive maritim virksomhet.
	Gården hadde strandrett på klokkereiendommen sør for Klubbskjæret. Stedet ble i ettertid fylt ut og var der Taxiholdeplassen holder til ved siden av «Rutebilbygget» på [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] (i [[Leonhard Nilsen]]s gate).		Gården hadde strandrett på klokkereiendommen sør for [[Klubbskjæret]]. Stedet ble i ettertid fylt ut og var der Taxiholdeplassen holder til ved siden av «Rutebilbygget» på [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] (i [[Leonhard Nilsen]]s gate).
	Da dampskipstrafikken begynte å gjøre seg gjeldende med rutetrafikk på kysten, var [[Harstadhamn]] sentrum for ekspedisjon av båtene. Her var det kjøpmann og gjestgiver [[Peder Aas\|Peder Aas Rockmann]] (også kalt Per Aas) som tok seg av den forretningen. De store dampskipene ble ekspedert ute på havna med føringsbåter.		Da dampskipstrafikken begynte å gjøre seg gjeldende med rutetrafikk på kysten, var [[Harstadhamn]] sentrum for ekspedisjon av båtene. Her var det kjøpmann og gjestgiver [[Peder Aas\|Peder Aas Rockmann]] (også kalt Per Aas) som tok seg av den forretningen. De store dampskipene ble ekspedert ute på havna med føringsbåter.

Gunnar Reppen: /* Fiskeeksport, post- og dampskipsekspedisjon */ Omredigering

2019-04-13T13:19:27Z

Fiskeeksport, post- og dampskipsekspedisjon: Omredigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2019 kl. 13:19
Linje 22:		Linje 22:

	== Fiskeeksport, post- og dampskipsekspedisjon ==		== Fiskeeksport, post- og dampskipsekspedisjon ==
			Det at Kaarbø kom fra en innlandsbygd, stoppet ham ikke fra å ville drive maritim virksomhet.
			Gården hadde strandrett på klokkereiendommen sør for Klubbskjæret. Stedet ble i ettertid fylt ut og var der Taxiholdeplassen holder til ved siden av «Rutebilbygget» på [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] (i [[Leonhard Nilsen]]s gate).
			Da dampskipstrafikken begynte å gjøre seg gjeldende med rutetrafikk på kysten, var [[Harstadhamn]] sentrum for ekspedisjon av båtene. Her var det kjøpmann og gjestgiver [[Peder Aas\|Peder Aas Rockmann]] (også kalt Per Aas) som tok seg av den forretningen. De store dampskipene ble ekspedert ute på havna med føringsbåter.

	Det at Kaarbø kom fra en innlandsbygd stoppet ham ikke fra å ville drive maritim virksomhet. Han bygslet ei sjøtomt på [[Klubbskjæret]] som lå på «Klokkereiendommen», hvor han bygde brygge og pakkhus. Først kjøpte han tørrfisk og klippfisk for eksport i ~~samarbeid med [[Rasmus Holmboe]]~~, ~~[[Tromsø]], senere ble fiskeproduktene produsert ved et anlegg~~ på ~~[[Hamnneset\|Hamnesodden]]. Han saltet også sild i de gode sildeårene på [[1860-tallet\|1860~~-]] og ~~[[1870-tallet]]~~. ~~Dette ble en stor aktivitet, og det ble kjøpt inn notbruk og båter. Silda ble saltet i egenproduserte tønner. Produksjonen av disse ble så plasskrevende at den ble flyttet til låven~~ på ~~[[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]~~.		Da Peder Aas måtte oppgi sine forretninger i 1864, fikk Wilhelm Kaarbø konsesjon på post- og dampskipsekspedisjon av statens dampbåter. Det foregikk også med ekspedisjonsbåt på hamna.

	~~Da dampskipstrafikken begynte å gjøre seg gjeldende med rutetrafikk på kysten, var~~ [[~~Harstadhamn~~]] ~~sentrum~~ for ~~ekspedisjon~~ av ~~båtene~~. ~~Her var det kjøpmann~~ og ~~gjestgiver~~ [[~~Peder Aas\|Peder Aas Rockmann~~]] (~~også kalt Per Aas~~) ~~som tok seg av den forretningen~~. ~~De store dampskipene ble ekspedert ute~~ på ~~havna med føringsbåter~~.		I [[1869]] kjøpte han strandtomt nord for Klubbskjæret av brødrene Torbergsen hvor han bygde et stort naust («Rødnaustet») og kai. Siden bygslet han en sjøtomt på [[Klubbskjæret]] som lå på «Klokkereiendommen», hvor han bygde brygge og pakkhus. Først kjøpte han tørrfisk og klippfisk for eksport i samarbeid med [[Rasmus Holmboe]], [[Tromsø]], senere ble fiskeproduktene produsert ved et anlegg ytters på [[Havnegata (Harstad)\|Hamnneset]]. Han saltet også sild i de gode sildeårene på [[1860-tallet\|1860-]] og [[1870-tallet]]. Dette ble en stor aktivitet, og det ble kjøpt inn notbruk og båter. Silda ble saltet i egenproduserte tønner. Produksjonen av disse ble så plasskrevende at den ble flyttet til låven på [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]].

	~~Etter hvert~~ ble ~~det behov for~~ en ~~fast ekspeditør~~, og ~~da var~~ det ~~Wilhelm Kaarbø som fikk konsesjon på post-~~ og ~~dampskipsekspedisjon siden han~~ i ~~1864 hadde bygd brygge og bryggehus i Harstadsjøen med plass~~ til ~~varer~~.

	== Bryggehuset ==		== Bryggehuset ==

Gunnar Reppen: /* Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus» */

2019-04-13T12:28:55Z

Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2019 kl. 12:28
Linje 34:		Linje 34:
	== Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus» ==		== Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus» ==
	{{thumb høyre\|Rødnaustet til W. Kaarbø.JPG\|Rødnaustet (midt i bildet) lå der bakgården til Rach-Tellefsen-bygget er i dag. Bak naustet ser vi huset til Søren Hartvigsen og i bakgrunnen til høyre husmannsplassen han vokste opp på. Helt til venstre: «Kaarbøbrygga» der Rikard Kaarbø hadde sitt ordførerkontor og sønnen Torfinn Kaarbø hadde glassmagasin i nyere tid. På [[1890-tallet]] måtte Rødnaustet rives da det kom i veien for grunnmuren til Strandgata 10 som var under bygging.\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Rødnaustet til W. Kaarbø.JPG\|Rødnaustet (midt i bildet) lå der bakgården til Rach-Tellefsen-bygget er i dag. Bak naustet ser vi huset til Søren Hartvigsen og i bakgrunnen til høyre husmannsplassen han vokste opp på. Helt til venstre: «Kaarbøbrygga» der Rikard Kaarbø hadde sitt ordførerkontor og sønnen Torfinn Kaarbø hadde glassmagasin i nyere tid. På [[1890-tallet]] måtte Rødnaustet rives da det kom i veien for grunnmuren til Strandgata 10 som var under bygging.\|Sør-Troms museum.}}
	I [[~~1865~~]] overtok Wilhelm Kaarbø en sjøtomt av naboene Henrik og Erik Torbergsen. Denne tomta lå like ved brygga. Prisen var fem spesidaler. Det heter seg at Kaarbø i tillegg hadde malt kirkesleden til brødrene Torbergsen som betaling. Men i salgsdokumentene ble eiendommen ikke oppmålt skikkelig, og i [[1914]] ble det en konflikt om grensene med en rettsprosess som varte i 20 år.		I [[1869]] overtok Wilhelm Kaarbø en sjøtomt av naboene Henrik og Erik Torbergsen. Denne tomta lå like ved brygga som ble bygd i 1874. Prisen var fem spesidaler. Det heter seg at Kaarbø i tillegg hadde malt kirkesleden til brødrene Torbergsen som betaling. Men i salgsdokumentene ble eiendommen ikke oppmålt skikkelig, og i [[1914]] ble det konflikt om grensene med en rettsprosess som varte i 20 år.

	På tomta ble det i [[1870]] oppført et stort naust. Mye av aktiviteten i området skulle dreie seg om dette naustet. Det var sannsynligvis bortimot 150 kvm. Det ble malt rødt og gikk derfor under navnet «Rødnaustet». Det stod i fjæra, men på en bergrabbe like foran naustet ble det bygd en kai.		På tomta ble det i [[1870]] oppført et stort naust. Mye av aktiviteten i området skulle dreie seg om dette naustet. Det var sannsynligvis bortimot 150 kvm. Det ble malt rødt og gikk derfor under navnet «Rødnaustet». Det stod i fjæra, men på en bergrabbe like foran naustet ble det bygd en kai.

Gunnar Reppen: /* Bryggehuset */

2019-04-13T10:12:22Z

Bryggehuset

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2019 kl. 10:12
Linje 30:		Linje 30:

	== Bryggehuset ==		== Bryggehuset ==
	Bryggehuset var kontor for post- og dampskipsekspedisjonen også etter at ~~sønnene~~ [[Rikard Kaarbø]] og deretter [[Einar Kaarbø]] hadde overtatt. Rikard hadde også sitt ordførerkontor her. Sønnen [[Agnar Kaarbø]] hadde en tid tegnekontor i 2. etasje, hvor han tegnet maskinkonstruksjoner. Senere ble det i første etasje innredet butikk, hvor sønnesønnen ~~Torfin~~ Kaarbø hadde sitt glassmagasin. Det har også vært kafédrift i huset. Huset ble av enka etter Rikard Kaarbø, [[Anna Elisabeth Kaarbø]], testamentert til Legatet, som bygde sin vesentligste økonomi på det. Huset ble revet midt på [[1960]]-tallet.		Bryggehuset var kontor for post- og dampskipsekspedisjonen også etter at sønnen [[Rikard Kaarbø]] og deretter sønnesønnen [[Einar Kaarbø]] hadde overtatt. Rikard hadde også sitt ordførerkontor her. Sønnen [[Agnar Kaarbø]] hadde en tid tegnekontor i 2. etasje, hvor han tegnet maskinkonstruksjoner. Senere ble det i første etasje innredet butikk, hvor sønnesønnen Torfinn Kaarbø hadde sitt glassmagasin. Det har også vært kafédrift (Idun kafé) i huset. Huset ble av enka etter Rikard Kaarbø, [[Anna Elisabeth Kaarbø]], testamentert til Legatet, som bygde sin vesentligste økonomi på det. Huset ble revet midt på [[1960]]-tallet.

	== Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus» ==		== Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus» ==

Gunnar Reppen på 13. apr. 2019 kl. 10:04

2019-04-13T10:04:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2019 kl. 10:04
Linje 12:		Linje 12:

	== Turer til heimtraktene ==		== Turer til heimtraktene ==

	3. juli 1841 meldte ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'' at Wilhelm Kaarbø var en av 68 passasjerer som gikk i land fra «Prinds Gustav» den 1. juli. Han og 67 øvrige passasjerer var med skipet som var gått fra [[Hammerfest]] og dessuten hadde med passasjerer fra [[Kåfjord kommune\|Kaafjorden]], [[Tromsø]], [[Hamnvik\|Havnvigen]], [[Trondenes kommune\|Trondenæs]], [[Bodø\|Bodøe]], Kobberdal, [[Alstahaug kommune\|Alstadhoug]], [[Brønnøysund\|Brønøsund]], Bjørøen, Gutvig, Kraakøen, Valdersund og Bejan.		3. juli 1841 meldte ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'' at Wilhelm Kaarbø var en av 68 passasjerer som gikk i land fra «Prinds Gustav» den 1. juli. Han og 67 øvrige passasjerer var med skipet som var gått fra [[Hammerfest]] og dessuten hadde med passasjerer fra [[Kåfjord kommune\|Kaafjorden]], [[Tromsø]], [[Hamnvik\|Havnvigen]], [[Trondenes kommune\|Trondenæs]], [[Bodø\|Bodøe]], Kobberdal, [[Alstahaug kommune\|Alstadhoug]], [[Brønnøysund\|Brønøsund]], Bjørøen, Gutvig, Kraakøen, Valdersund og Bejan.
	Lørdag 21. august 1841 meldte samme avis at Wilhelm og hans bror Ole Schjelderup ([[1821]]-[[1850]]) var gått ombord i «Prinds Gustav» som skulle ta dem fra Trondheim den 18. august til Trondenæs, sammen med "pige Sigri Kaarbø og pige Elisabet Raanes". Samme destinasjon hadde også "arbeider H.J. Hasselen med kone".		Lørdag 21. august 1841 meldte samme avis at Wilhelm og hans bror Ole Schjelderup ([[1821]]-[[1850]]) var gått ombord i «Prinds Gustav» som skulle ta dem fra Trondheim den 18. august til Trondenæs, sammen med "pige Sigri Kaarbø og pige Elisabet Raanes". Samme destinasjon hadde også "arbeider H.J. Hasselen med kone".
Linje 18:		Linje 17:

	==[[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]==		==[[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]==
	I [[1841]] kjøpte han gården Øvre Harstad av Michael Fredrik Kildal for 455 ~~spesiedaler~~ og sendte bud etter sin mor, Ragnhild (1790-1851) og sine ~~tre~~ søsken i Lesja. (Skjøte fikk han i 1842, og etter hvert fikk gården navnet [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]). Faren hadde forlatt gården og ~~familien og det~~ er ~~uvisst om moren hadde midler etter salg av gården i Lesja og på den måten kanskje kunne hjelpe~~ sønnen ~~å finansiere den store investeringen~~. (Lesja bygdebok er uklar om dette.)		I [[1841]] kjøpte han gården Øvre Harstad av Michael Fredrik Kildal for 455 spesidaler og sendte bud etter sin mor, Ragnhild (1790-1851) og sine to søsken i Lesja. (Skjøte fikk han i 1842, og etter hvert fikk gården navnet [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]). Faren hadde forlatt gården, som ble solgt mot at Ragnhild og barna fikk [[forråd]] på gården. Senere fikk Ragnhild 300 spesidaler for å gå ut av forrådet. (Kvittering for dette er datert Røkenes 21. april 1842.) Det er sannsynlig at hun med disse pengene hjalp sønnen med gårdskjøpet. (Lesja bygdebok er uklar om dette.)

	De bodde først en tid på Røkenes før de flyttet inn i Øvre Harstad. Før Kaarbø overtok, fødde gården 6 melkekyr, men under Kaarbø ble gården et mønsterbruk med stor aktivitet. I 1870 var det blitt 18 kyr, og det var drevet opp 50 mål åker og 230 mål eng. Kaarbø kjøpte også i 1848 (skjøte 24. april 1848) en gård i søndre del av [[Storvassbotn]]. Meningen var å drive gårdsenheter til seterdrift. Men allerede etter to år solgte han gården og etablerte seter helt sør på eiendommen. (Ruinene etter Wilhelmseter var fortsatt synlige 2018.). Denne parsellen ved Kvantoa var bygslet av staten.		De bodde først en tid på Røkenes før de flyttet inn i Øvre Harstad. Før Kaarbø overtok, fødde gården 6 melkekyr, men under Kaarbø ble gården et mønsterbruk med stor aktivitet. I 1870 var det blitt 18 kyr, og det var drevet opp 50 mål åker og 230 mål eng. Kaarbø kjøpte også i 1848 (skjøte 24. april 1848) en gård i søndre del av [[Storvassbotn]]. Meningen var å drive gårdsenheter til seterdrift. Men allerede etter to år solgte han gården og etablerte seter helt sør på eiendommen. (Ruinene etter Wilhelmseter var fortsatt synlige 2018.). Denne parsellen ved Kvantoa var bygslet av staten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2022 kl. 10:20
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Wilhelm Kaarbø\|Wilhelm Schjelderup Olsen Kaarbø]]''' (født [[29. juni]] [[1811]] i [[Lesja kommune]], død [[5. april]] [[1876]] i [[Harstad]]) var gårdbruker, poståpner, dampskipsekspeditør og fiskeeksportør i Harstad. Han var gift med Martine Mikaline Simonsdatter Kildal, født [[9. januar]] [[1828]], død [[17. juni]] [[1903]]. De hadde 10 barn, hvorav ett, [[Rikard Kaarbø]], som med sine mange samfunnsprosjekter er regnet som Harstads grunnlegger. Dog bør det nevnes at den unge Rikard arvet en veldrevet gård og en betydelig forretningsvirksomhet etter faren.		'''[[Wilhelm Kaarbø\|Wilhelm Schjelderup Olsen Kaarbø]]''' (født [[29. juni]] [[1811]] i [[Lesja kommune]], død [[5. april]] [[1876]] i [[Harstad]]) var gårdbruker, poståpner, dampskipsekspeditør og fiskeeksportør i Harstad. Han var gift med Martine Mikaline Simonsdatter Kildal, født [[9. januar]] [[1828]], død [[17. juni]] [[1903]]. De hadde 10 barn, hvorav ett, [[Rikard Kaarbø]], som med sine mange samfunnsprosjekter er regnet som Harstads grunnlegger. Dog bør det nevnes at den unge Rikard arvet en veldrevet gård og en betydelig forretningsvirksomhet etter faren.

	Fire av Wilhelm Kaarbøs sønner ble også dampskipsekspeditører. [[Rikard Kaarbø]] i Harstad, Ole Kaarbø i [[Svolvær]] og Wilhelm Kaarbø i [[Kabelvåg]]. Den fjerde, Mikal Kaarbø, ble ekspeditør i [[Henningsvær]]. Han avløste sin onkel (bror av WK), Erik Olsøn Kaarbø, som hadde kommet til Henningsvær allerede ca [[1850]].		Fire av Wilhelm Kaarbøs sønner ble også dampskipsekspeditører. [[Rikard Kaarbø]] i Harstad, Ole Kaarbø i [[Svolvær]] og Wilhelm Kaarbø i [[Kabelvåg]]. Den fjerde, [[Mikal Kaarbø]], ble ekspeditør i [[Henningsvær]]. Han avløste sin onkel (bror av WK), [[Erik Olsøn Kaarbø]], som hadde kommet til Henningsvær allerede ca [[1850]].

	Wilhelm Kaarbø er gravlagt på [[Trondenes]], mens Martine Mikaline er gravlagt på familiens gravsted på [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]. Dette gravstedet ble opprettet etter Wilhelms død.</onlyinclude>		Wilhelm Kaarbø er gravlagt på [[Trondenes]], mens Martine Mikaline er gravlagt på familiens gravsted på [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]. Dette gravstedet ble opprettet etter Wilhelms død.</onlyinclude>

	==Fikk opplæring på Røkenes gård==		==Fikk opplæring på Røkenes gård==
	Etter at Wilhelm Kaarbøs far i [[1828]] solgte slektsgården på Lesja, tok familien [[Føderåd\|føderåd]] på gården, men faren forlot familien rett etter dette, og Wilhelm var så ~~gårdgutt~~ en tid. I [[1830]] dro han og Ole Tande nordover som skrepphandlere og spillemenn. Ole spilte fløyte og Wilhelm fiolin. De havnet i Trondenes, og Wilhelm fikk arbeid på [[Røkenes gård]] (antakelig fordi han var i slekt med [[Jacob Normann]] på Schjelderup-siden). Etter at han slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter farsgården. Også Ole Tande hadde navnet sitt fra gården han kom fra. Han ble for øvrig gift på [[Berg (Harstad)\|Berg]].		Etter at Wilhelm Kaarbøs far i [[1828]] solgte slektsgården på Lesja, tok familien [[Føderåd\|føderåd]] på gården, men faren forlot familien rett etter dette, og Wilhelm var så gårdsgutt en tid. I [[1830]] dro han og [[Ole Tande]] nordover som skrepphandlere og spillemenn. Ole spilte fløyte og Wilhelm fiolin. De havnet i Trondenes, og Wilhelm fikk arbeid på [[Røkenes gård]] (antakelig fordi han var i slekt med [[Jacob Normann]] på Schjelderup-siden). Etter at han slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter farsgården. Også Ole Tande hadde navnet sitt fra gården han kom fra. Han ble for øvrig gift på [[Berg (Harstad)\|Berg]].

	På Røkenes arbeidet Wilhelm med gårdsdriften og på gårdens krambu. Han hadde rede på håndverk, særlig husmaling og dekorasjonsmaling (rosemaling). Han praktiserte også husmaling rundt på bygda mens han arbeidet på Røkenes. I [[1838]] etablerte han vadmelspresse og fargeri ved Botnelva i Harstadbotn.		På Røkenes arbeidet Wilhelm med gårdsdriften og på gårdens krambu. Han hadde rede på håndverk, særlig husmaling og dekorasjonsmaling (rosemaling). Han praktiserte også husmaling rundt på bygda mens han arbeidet på Røkenes. I [[1838]] etablerte han vadmelspresse og fargeri ved Botnelva i Harstadbotn.
Linje 13:		Linje 13:
	== Turer til heimtraktene ==		== Turer til heimtraktene ==
	3. juli 1841 meldte ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'' at Wilhelm Kaarbø var en av 68 passasjerer som gikk i land fra «Prinds Gustav» den 1. juli. Han og 67 øvrige passasjerer var med skipet som var gått fra [[Hammerfest]] og dessuten hadde med passasjerer fra [[Kåfjord kommune\|Kaafjorden]], [[Tromsø]], [[Hamnvik\|Havnvigen]], [[Trondenes kommune\|Trondenæs]], [[Bodø\|Bodøe]], Kobberdal, [[Alstahaug kommune\|Alstadhoug]], [[Brønnøysund\|Brønøsund]], Bjørøen, Gutvig, Kraakøen, Valdersund og Bejan.		3. juli 1841 meldte ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'' at Wilhelm Kaarbø var en av 68 passasjerer som gikk i land fra «Prinds Gustav» den 1. juli. Han og 67 øvrige passasjerer var med skipet som var gått fra [[Hammerfest]] og dessuten hadde med passasjerer fra [[Kåfjord kommune\|Kaafjorden]], [[Tromsø]], [[Hamnvik\|Havnvigen]], [[Trondenes kommune\|Trondenæs]], [[Bodø\|Bodøe]], Kobberdal, [[Alstahaug kommune\|Alstadhoug]], [[Brønnøysund\|Brønøsund]], Bjørøen, Gutvig, Kraakøen, Valdersund og Bejan.
	Lørdag 21. august 1841 meldte samme avis at Wilhelm og hans bror Ole Schjelderup ([[1821]]-[[1850]]) var gått ombord i «Prinds Gustav» som skulle ta dem fra Trondheim den 18. august til Trondenæs, sammen med "pige Sigri Kaarbø og pige Elisabet Raanes". Samme destinasjon hadde også "arbeider H.J. Hasselen med kone".		Lørdag 21. august 1841 meldte samme avis at Wilhelm og hans bror Ole Schjelderup ([[1821]]-[[1850]]) var gått ombord i «Prinds Gustav» som skulle ta dem fra Trondheim den 18. august til Trondenæs, sammen med "pige [[Sigri Kaarbø]] og pige [[Elisabet Raanes]]". Samme destinasjon hadde også "arbeider H.J. Hasselen med kone".
	Da den samme avisa for 6. september 1845 fortalte at Wilhelm hadde gått ombord i «Prinds Gustav» 4.september for igjen å begi seg til Trondenæs, forstår vi at han igjen kan ha vært på heimtrakter i et eller annet ærend.		Da den samme avisa for 6. september 1845 fortalte at Wilhelm hadde gått ombord i «Prinds Gustav» 4.september for igjen å begi seg til Trondenæs, forstår vi at han igjen kan ha vært på heimtrakter i et eller annet ærend.

	==[[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]==		==[[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]==
	I [[1841]] kjøpte han gården Øvre Harstad av Michael Fredrik Kildal for 455 spesidaler og sendte bud etter sin mor, Ragnhild (1790-1851) og sine to søsken i Lesja. (Skjøte fikk han i 1842, og etter hvert fikk gården navnet [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]). Faren hadde forlatt gården, som ble solgt mot at Ragnhild og barna fikk [[forråd]] på gården. Senere fikk Ragnhild 300 spesidaler for å gå ut av forrådet. (Kvittering for dette er datert Røkenes 21. april 1842.) Det er sannsynlig at hun med disse pengene hjalp sønnen med gårdskjøpet. (Lesja bygdebok er uklar om dette.)		I [[1841]] kjøpte han gården Øvre Harstad av [[Michael Fredrik Kildal]] for 455 spesidaler og sendte bud etter sin mor, Ragnhild (1790-1851) og sine to søsken i Lesja. (Skjøte fikk han i 1842, og etter hvert fikk gården navnet [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]). Faren hadde forlatt gården, som ble solgt mot at Ragnhild og barna fikk [[forråd]] på gården. Senere fikk Ragnhild 300 spesidaler for å gå ut av forrådet. (Kvittering for dette er datert Røkenes 21. april 1842.) Det er sannsynlig at hun med disse pengene hjalp sønnen med gårdskjøpet. (''Lesja bygdebok'' er uklar om dette.)

	De bodde først en tid på Røkenes før de flyttet inn i Øvre Harstad. Før Kaarbø overtok, fødde gården 6 melkekyr, men under Kaarbø ble gården et mønsterbruk med stor aktivitet. I 1870 var det blitt 18 kyr, og det var drevet opp 50 mål åker og 230 mål eng. Kaarbø kjøpte også i 1848 (skjøte 24. april 1848) en gård i søndre del av [[Storvassbotn]]. Meningen var å drive gårdsenheter til seterdrift. Men allerede etter to år solgte han gården og etablerte seter helt sør på eiendommen. (Ruinene etter Wilhelmseter var fortsatt synlige 2018.). Denne parsellen ved Kvantoa var bygslet av staten.		De bodde først en tid på Røkenes før de flyttet inn i Øvre Harstad. Før Kaarbø overtok, fødde gården 6 melkekyr, men under Kaarbø ble gården et mønsterbruk med stor aktivitet. I 1870 var det blitt 18 kyr, og det var drevet opp 50 mål åker og 230 mål eng. Kaarbø kjøpte også i 1848 (skjøte 24. april 1848) en gård i søndre del av [[Storvassbotn]]. Meningen var å drive gårdsenheter til seterdrift. Men allerede etter to år solgte han gården og etablerte seter helt sør på eiendommen. (Ruinene etter Wilhelmseter var fortsatt synlige 2018.). Denne parsellen ved Kvantoa var bygslet av staten.