Winston Churchill - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: veger i Tromsø og Trondheim

2020-09-15T11:19:18Z

veger i Tromsø og Trondheim

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2020 kl. 11:19
Linje 15:		Linje 15:
	Han var ikke bare politiker, men også forfatter. Det ble et betydelig forfatterskap, både i antall utgivelser og i litterær betydning. I 1953 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur.		Han var ikke bare politiker, men også forfatter. Det ble et betydelig forfatterskap, både i antall utgivelser og i litterær betydning. I 1953 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur.

	Statuen av Churchill ved [[Solli plass (Oslo)\|Solli plass]] ble satt opp i 1976. Den ble avduka av hans barnebarn.		Statuen av Churchill ved [[Solli plass (Oslo)\|Solli plass]] ble satt opp i 1976. Den ble avduka av hans barnebarn. [[Churchills veg]] i [[Tromsø]] og [[Winston Churchills veg]] i [[Trondheim]] er oppkalt etter han.

	Det finnes enda en tilknytning til Norge som kan nevnes: Han var etterkommer i 24. ledd etter [[Ulvhild Olavsdotter]], som var datter av [[Olav den hellige]] og [[Astrid Olavsdotter]]. Ulvhild ble som hertuginne av Sachsen stammor til en rekke europeiske fyrstehus og adelige slekter, og Churchill tilhørte ei grein av ei av disse slektene.		Det finnes enda en tilknytning til Norge som kan nevnes: Han var etterkommer i 24. ledd etter [[Ulvhild Olavsdotter]], som var datter av [[Olav den hellige]] og [[Astrid Olavsdotter]]. Ulvhild ble som hertuginne av Sachsen stammor til en rekke europeiske fyrstehus og adelige slekter, og Churchill tilhørte ei grein av ei av disse slektene.

Cnyborg på 16. jun. 2020 kl. 09:31

2020-06-16T09:31:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2020 kl. 09:31
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Winston Churchill]]''' (født [[30. november]] [[1874]], død [[24. januar]] [[1965]]) var statsminister i [[Storbritannia]] under [[andre verdenskrig]]. Hans sentrale rolle i å holde den britiske krigsinnsatsen gående i krigens første fase har gitt ham en helt spesiell posisjon i de allierte landenes historie. Han besøkte Norge i 1948 og fikk en heltemottakelse, og det er reist en statue av ham i [[Oslo]].		'''[[Winston Churchill]]''' (født [[30. november]] [[1874]], død [[24. januar]] [[1965]]) var statsminister i [[Storbritannia]] under [[andre verdenskrig]]. Hans sentrale rolle i å holde den britiske krigsinnsatsen gående i krigens første fase har gitt ham en helt spesiell posisjon i de allierte landenes historie. Han besøkte Norge i 1948 og fikk en heltemottakelse, og det er reist en statue av ham i [[Oslo]].

	Vi skal ikke gå i detalj omkring hans liv og karriere, men viser i stedet til artiklene i litteraturseksjonen nederst i artikkelen. Her skal det nevnes at han som politiker, med lang erfaring fra militærsaker, advarte sterkt mot [[Adolf Hitler]] og tysk opprustning i 1930-åra. Dette fikk han lite gehør for, både blant sine egne i det konservative partiet og i opposisjonen. Da krigen brøt ut i 1939 ble han marineminister. Han gikk blant annet inn for minelegging av norske farvann for å holde tyskerne unna.		Vi skal ikke gå i detalj omkring alle sider ved hans liv og karriere, men viser i stedet til artiklene i litteraturseksjonen nederst i artikkelen. Her skal det nevnes at han som politiker, med lang erfaring fra militærsaker, advarte sterkt mot [[Adolf Hitler]] og tysk opprustning i 1930-åra. Dette fikk han lite gehør for, både blant sine egne i det konservative partiet og i opposisjonen. Da krigen brøt ut i 1939 ble han marineminister. Han gikk blant annet inn for minelegging av norske farvann for å holde tyskerne unna.

	Da Neville Chamberlain gikk av den 10. mai 1940 ble Churchill utnevnt til statsminister. Han satt sammen en koalisjonsregjering av konservative, liberale og fra arbeiderpartiet som skulle lose landet gjennom krisa. Churchills personlighet har blitt framheva som helt sentral for regjeringas handlekraft, ikke minst under den store krisa ved Dunkirk, der det meste av den britiske hæren sto i fare for å havne som krigsfanger. Han tok modige beslutninger, som å sende den eneste britiske panserdivisjonen til Egypt sommeren 1940 for å sikre Suez. I 1941 gikk han inn for et nært samarbeid med [[Sovjetunionen]]; å vinne krigen var viktigere enn hans motvilje mot Stalin og kommunisme. Den nære kontakt han hadde med USA, både før og etter at amerikanerne kom inn i krigen, bidro til at Atlanterhavserklæringa ble utstedt i august 1941; denne var en del av grunnlaget for den senere etableringa av [[NATO]].		Da Neville Chamberlain gikk av den 10. mai 1940 ble Churchill utnevnt til statsminister. Han satt sammen en koalisjonsregjering av konservative, liberale og fra arbeiderpartiet som skulle lose landet gjennom krisa. Churchills personlighet har blitt framheva som helt sentral for regjeringas handlekraft, ikke minst under den store krisa ved Dunkirk, der det meste av den britiske hæren sto i fare for å havne som krigsfanger. Han tok modige beslutninger, som å sende den eneste britiske panserdivisjonen til Egypt sommeren 1940 for å sikre Suez. I 1941 gikk han inn for et nært samarbeid med [[Sovjetunionen]]; å vinne krigen var viktigere enn hans motvilje mot Stalin og kommunisme. Den nære kontakt han hadde med USA, både før og etter at amerikanerne kom inn i krigen, bidro til at Atlanterhavserklæringa ble utstedt i august 1941; denne var en del av grunnlaget for den senere etableringa av [[NATO]].

Cnyborg på 16. jun. 2020 kl. 09:30

2020-06-16T09:30:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2020 kl. 09:30
Linje 7:		Linje 7:
	Da Neville Chamberlain gikk av den 10. mai 1940 ble Churchill utnevnt til statsminister. Han satt sammen en koalisjonsregjering av konservative, liberale og fra arbeiderpartiet som skulle lose landet gjennom krisa. Churchills personlighet har blitt framheva som helt sentral for regjeringas handlekraft, ikke minst under den store krisa ved Dunkirk, der det meste av den britiske hæren sto i fare for å havne som krigsfanger. Han tok modige beslutninger, som å sende den eneste britiske panserdivisjonen til Egypt sommeren 1940 for å sikre Suez. I 1941 gikk han inn for et nært samarbeid med [[Sovjetunionen]]; å vinne krigen var viktigere enn hans motvilje mot Stalin og kommunisme. Den nære kontakt han hadde med USA, både før og etter at amerikanerne kom inn i krigen, bidro til at Atlanterhavserklæringa ble utstedt i august 1941; denne var en del av grunnlaget for den senere etableringa av [[NATO]].		Da Neville Chamberlain gikk av den 10. mai 1940 ble Churchill utnevnt til statsminister. Han satt sammen en koalisjonsregjering av konservative, liberale og fra arbeiderpartiet som skulle lose landet gjennom krisa. Churchills personlighet har blitt framheva som helt sentral for regjeringas handlekraft, ikke minst under den store krisa ved Dunkirk, der det meste av den britiske hæren sto i fare for å havne som krigsfanger. Han tok modige beslutninger, som å sende den eneste britiske panserdivisjonen til Egypt sommeren 1940 for å sikre Suez. I 1941 gikk han inn for et nært samarbeid med [[Sovjetunionen]]; å vinne krigen var viktigere enn hans motvilje mot Stalin og kommunisme. Den nære kontakt han hadde med USA, både før og etter at amerikanerne kom inn i krigen, bidro til at Atlanterhavserklæringa ble utstedt i august 1941; denne var en del av grunnlaget for den senere etableringa av [[NATO]].

	Etter krigen danna Churchill ny regjering, som var rent konservativ. Ved valget i juli 1945 vant Labour, og Churchill gikk av. Som leder for opposisjonen var han en av statsminister Clement Atlees argeste motstandere. Han var blant annet sterkt engasjert i forsøket på å forhindre indisk uavhengighet. I 1946 advarte han mot Sovjetunionens innflytelse i Øst-Europa, og brukte for første gang uttrykket «jernteppet» om skillet mellom øst og vest.		Etter krigen danna Churchill ny regjering, som var rent konservativ. Ved valget i juli 1945 vant Labour, og Churchill gikk av. Som leder for opposisjonen var han en av statsminister Clement Atlees argeste motstandere. Han var blant annet sterkt engasjert i forsøket på å forhindre indisk uavhengighet. Hans argumentasjon mot frihet for koloniene bar ofte preg av det vi i dag helt klart vil definere som rasistisk tankegang. I 1946 advarte han mot Sovjetunionens innflytelse i Øst-Europa, og brukte for første gang uttrykket «jernteppet» om skillet mellom øst og vest.

	Da han i 1948 besøkte Norge kom han sammen med sin kone Clementine Churchill. De landa på [[Fornebu lufthavn]] 13. mai 1948, og ble møtt av [[Haakon VII]] og [[Olav V\|kronprins Olav]]. De kjørte i åpen bil til [[Det kongelige slott]]. Selv om det var et privat besøk hos Haakon VII, ble det et stort program som ga det hele et preg av å være et statsbesøk – til tross for at han i 1948 var leder av opposisjonen. I løpet av tida han var i Oslo rakk han å besøke [[Vikingskipshuset]], bli utnevnt til æresdoktor ved [[Universitetet i Oslo]] og å tale til folket fra balustraden på [[Oslo rådhus]]. Folkemengden på [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] skal ha vært på langt over hundre tusen mennesker. Han fikk også lunsj på [[Heftyevillaen]] på [[Frognerseteren]], der han ankom med sin velkjente sigar i munnen. Ei jente fra en lokal barnehage ga ham en bukett med løvetann, og han bøyde seg ned og kyssa henne på begge kinn til takk. Han sovna under lunsjen, og ble vekka da osten kom på bordet og lady Clementine la merke til at det var en svært sjelden portvin som ble servert.		Da han i 1948 besøkte Norge kom han sammen med sin kone Clementine Churchill. De landa på [[Fornebu lufthavn]] 13. mai 1948, og ble møtt av [[Haakon VII]] og [[Olav V\|kronprins Olav]]. De kjørte i åpen bil til [[Det kongelige slott]]. Selv om det var et privat besøk hos Haakon VII, ble det et stort program som ga det hele et preg av å være et statsbesøk – til tross for at han i 1948 var leder av opposisjonen. I løpet av tida han var i Oslo rakk han å besøke [[Vikingskipshuset]], bli utnevnt til æresdoktor ved [[Universitetet i Oslo]] og å tale til folket fra balustraden på [[Oslo rådhus]]. Folkemengden på [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] skal ha vært på langt over hundre tusen mennesker. Han fikk også lunsj på [[Heftyevillaen]] på [[Frognerseteren]], der han ankom med sin velkjente sigar i munnen. Ei jente fra en lokal barnehage ga ham en bukett med løvetann, og han bøyde seg ned og kyssa henne på begge kinn til takk. Han sovna under lunsjen, og ble vekka da osten kom på bordet og lady Clementine la merke til at det var en svært sjelden portvin som ble servert.
Linje 13:		Linje 13:
	Da det konservative partiet i 1951 vant valget, ble han igjen statsminister. Han var en kort periode også forsvarsminister. Churchill ønska ikke å bli adla, men måtte i 1953 akseptere å bli ridder av Hosebåndsordenen. Han gikk av på grunn av helsa i 1955. Som medlem av Underhuset satt han helt til juli 1964. Med unntak av årene 1922–1924 hadde han sittet i nasjonalforsamlinga sammenhengende siden 1900.		Da det konservative partiet i 1951 vant valget, ble han igjen statsminister. Han var en kort periode også forsvarsminister. Churchill ønska ikke å bli adla, men måtte i 1953 akseptere å bli ridder av Hosebåndsordenen. Han gikk av på grunn av helsa i 1955. Som medlem av Underhuset satt han helt til juli 1964. Med unntak av årene 1922–1924 hadde han sittet i nasjonalforsamlinga sammenhengende siden 1900.

	Han var ikke bare politiker, men også forfatter. Det ble et ~~betydlig~~ forfatterskap, både i antall utgivelser og i litterær betydning. I 1953 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur.		Han var ikke bare politiker, men også forfatter. Det ble et betydelig forfatterskap, både i antall utgivelser og i litterær betydning. I 1953 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur.

	Statuen av Churchill ved [[Solli plass (Oslo)\|Solli plass]] ble satt opp i 1976. Den ble avduka av hans barnebarn.		Statuen av Churchill ved [[Solli plass (Oslo)\|Solli plass]] ble satt opp i 1976. Den ble avduka av hans barnebarn.

Cnyborg på 11. apr. 2019 kl. 06:11

2019-04-11T06:11:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2019 kl. 06:11
Linje 16:		Linje 16:

	Statuen av Churchill ved [[Solli plass (Oslo)\|Solli plass]] ble satt opp i 1976. Den ble avduka av hans barnebarn.		Statuen av Churchill ved [[Solli plass (Oslo)\|Solli plass]] ble satt opp i 1976. Den ble avduka av hans barnebarn.

			Det finnes enda en tilknytning til Norge som kan nevnes: Han var etterkommer i 24. ledd etter [[Ulvhild Olavsdotter]], som var datter av [[Olav den hellige]] og [[Astrid Olavsdotter]]. Ulvhild ble som hertuginne av Sachsen stammor til en rekke europeiske fyrstehus og adelige slekter, og Churchill tilhørte ei grein av ei av disse slektene.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 21:		Linje 23:
	* [https://www.aftenposten.no/osloby/i/ddaE1/Da-Churchill-inntok-Oslo «Da Churchill inntok Oslo»], ''Aftenposten''. Publ. 2013-05-13, lest 2019-04-10.		* [https://www.aftenposten.no/osloby/i/ddaE1/Da-Churchill-inntok-Oslo «Da Churchill inntok Oslo»], ''Aftenposten''. Publ. 2013-05-13, lest 2019-04-10.
	* [https://snl.no/Winston_Churchill Winston Churchill] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Winston_Churchill Winston Churchill] i ''Store norske leksikon''.
			* {{WP-lenke\|Winston Churchill\|nb}}.

	{{DEFAULTSORT:Churchill, Winston}}		{{DEFAULTSORT:Churchill, Winston}}

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Churchill Oslo rådhus 1948.jpg|Under norgesbesøket i 1948 talte Winston Churchill fra balustraden på Oslo rådhus.|Ukjent / Oslo byarkiv}} {{thumb|Winston, solli 3.JPG|Statuen…

2019-04-10T14:47:15Z

Ny side: {{thumb|Churchill Oslo rådhus 1948.jpg|Under norgesbesøket i 1948 talte Winston Churchill fra balustraden på Oslo rådhus.|Ukjent / Oslo byarkiv}} {{thumb|Winston, solli 3.JPG|Statuen…

Ny side

{{thumb|Churchill Oslo rådhus 1948.jpg|Under norgesbesøket i 1948 talte Winston Churchill fra balustraden på Oslo rådhus.|Ukjent / Oslo byarkiv}}
{{thumb|Winston, solli 3.JPG|Statuen av Churchill ved Solli plass ble avduka av hans barnebarn i 1976.|Julia Xia|2010}}
'''[[Winston Churchill]]''' (født [[30. november]] [[1874]], død [[24. januar]] [[1965]]) var statsminister i [[Storbritannia]] under [[andre verdenskrig]]. Hans sentrale rolle i å holde den britiske krigsinnsatsen gående i krigens første fase har gitt ham en helt spesiell posisjon i de allierte landenes historie. Han besøkte Norge i 1948 og fikk en heltemottakelse, og det er reist en statue av ham i [[Oslo]].

Vi skal ikke gå i detalj omkring hans liv og karriere, men viser i stedet til artiklene i litteraturseksjonen nederst i artikkelen. Her skal det nevnes at han som politiker, med lang erfaring fra militærsaker, advarte sterkt mot [[Adolf Hitler]] og tysk opprustning i 1930-åra. Dette fikk han lite gehør for, både blant sine egne i det konservative partiet og i opposisjonen. Da krigen brøt ut i 1939 ble han marineminister. Han gikk blant annet inn for minelegging av norske farvann for å holde tyskerne unna.

Da Neville Chamberlain gikk av den 10. mai 1940 ble Churchill utnevnt til statsminister. Han satt sammen en koalisjonsregjering av konservative, liberale og fra arbeiderpartiet som skulle lose landet gjennom krisa. Churchills personlighet har blitt framheva som helt sentral for regjeringas handlekraft, ikke minst under den store krisa ved Dunkirk, der det meste av den britiske hæren sto i fare for å havne som krigsfanger. Han tok modige beslutninger, som å sende den eneste britiske panserdivisjonen til Egypt sommeren 1940 for å sikre Suez. I 1941 gikk han inn for et nært samarbeid med [[Sovjetunionen]]; å vinne krigen var viktigere enn hans motvilje mot Stalin og kommunisme. Den nære kontakt han hadde med USA, både før og etter at amerikanerne kom inn i krigen, bidro til at Atlanterhavserklæringa ble utstedt i august 1941; denne var en del av grunnlaget for den senere etableringa av [[NATO]].

Etter krigen danna Churchill ny regjering, som var rent konservativ. Ved valget i juli 1945 vant Labour, og Churchill gikk av. Som leder for opposisjonen var han en av statsminister Clement Atlees argeste motstandere. Han var blant annet sterkt engasjert i forsøket på å forhindre indisk uavhengighet. I 1946 advarte han mot Sovjetunionens innflytelse i Øst-Europa, og brukte for første gang uttrykket «jernteppet» om skillet mellom øst og vest.

Da han i 1948 besøkte Norge kom han sammen med sin kone Clementine Churchill. De landa på [[Fornebu lufthavn]] 13. mai 1948, og ble møtt av [[Haakon VII]] og [[Olav V|kronprins Olav]]. De kjørte i åpen bil til [[Det kongelige slott]]. Selv om det var et privat besøk hos Haakon VII, ble det et stort program som ga det hele et preg av å være et statsbesøk – til tross for at han i 1948 var leder av opposisjonen. I løpet av tida han var i Oslo rakk han å besøke [[Vikingskipshuset]], bli utnevnt til æresdoktor ved [[Universitetet i Oslo]] og å tale til folket fra balustraden på [[Oslo rådhus]]. Folkemengden på [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] skal ha vært på langt over hundre tusen mennesker. Han fikk også lunsj på [[Heftyevillaen]] på [[Frognerseteren]], der han ankom med sin velkjente sigar i munnen. Ei jente fra en lokal barnehage ga ham en bukett med løvetann, og han bøyde seg ned og kyssa henne på begge kinn til takk. Han sovna under lunsjen, og ble vekka da osten kom på bordet og lady Clementine la merke til at det var en svært sjelden portvin som ble servert.

Da det konservative partiet i 1951 vant valget, ble han igjen statsminister. Han var en kort periode også forsvarsminister. Churchill ønska ikke å bli adla, men måtte i 1953 akseptere å bli ridder av Hosebåndsordenen. Han gikk av på grunn av helsa i 1955. Som medlem av Underhuset satt han helt til juli 1964. Med unntak av årene 1922–1924 hadde han sittet i nasjonalforsamlinga sammenhengende siden 1900.

Han var ikke bare politiker, men også forfatter. Det ble et betydlig forfatterskap, både i antall utgivelser og i litterær betydning. I 1953 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur.

Statuen av Churchill ved [[Solli plass (Oslo)|Solli plass]] ble satt opp i 1976. Den ble avduka av hans barnebarn.

==Litteratur og kilder==

* [https://www.aftenposten.no/osloby/i/ddaE1/Da-Churchill-inntok-Oslo «Da Churchill inntok Oslo»], ''Aftenposten''. Publ. 2013-05-13, lest 2019-04-10.
* [https://snl.no/Winston_Churchill Winston Churchill] i ''Store norske leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Churchill, Winston}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Statsministre]]
[[kategori:Storbritannia]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1874]]
[[kategori:Dødsfall i 1965]]
{{bm}}