Wittiken Gundersen Huus - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kommissær */

2022-02-18T19:12:03Z

Kommissær

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 19:12
Linje 27:		Linje 27:
	I 1662 ble Huus oppnevnt som en av fire kommissærer i en sak mellom [[Jørgen Phillipsen]], lagmann på Opplandene, og allmuen i [[Gudbrandsdalen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:107.</ref>		I 1662 ble Huus oppnevnt som en av fire kommissærer i en sak mellom [[Jørgen Phillipsen]], lagmann på Opplandene, og allmuen i [[Gudbrandsdalen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:107.</ref>

	I 1664 fikk Huus, borgermester [[Nils Lauritsen (borgermester)\|Nils Lauritsen]] og rådmann [[Morten ~~Lauritsen~~ (~~rådmann~~)\|Morten ~~Lauritsen~~]] i Christiania befaling om å dømme i en arvesak vedrørende arven etter [[Kjell Stub]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:51.</ref>		I 1664 fikk Huus, borgermester [[Nils Lauritsen (borgermester)\|Nils Lauritsen]] og rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] i Christiania befaling om å dømme i en arvesak vedrørende arven etter [[Kjell Stub]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:51.</ref>

	Den 7. september 1664 fikk Huus, borgermesteren og to rådmenn i Kristiania befaling om å undersøke en sak om ulovlig bygging av dammer og bygninger som var til skade for kongens laksefiskeri ved [[Hellefossen (Øvre Eiker)\|Hellefossen]] på [[Eiker]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:201.</ref>		Den 7. september 1664 fikk Huus, borgermesteren og to rådmenn i Kristiania befaling om å undersøke en sak om ulovlig bygging av dammer og bygninger som var til skade for kongens laksefiskeri ved [[Hellefossen (Øvre Eiker)\|Hellefossen]] på [[Eiker]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:201.</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

2020-01-17T09:20:34Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 09:20
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Lagmenn]]		[[kategori:Lagmenn]]
	[[Kategori:Ullensvang ~~herad~~]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1668]]		[[Kategori:Dødsfall i 1668]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Familie */

2017-08-12T14:11:31Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2017 kl. 14:11
Linje 56:		Linje 56:
	:c. [[Helle Huus]], døpt 30. mars 1657 i Christiania, gravlagt 8. desember 1691 på [[Bragernes]]; g. ca. 1675 med [[Niels Olufsen Mechlenburg\|Niels Mechlenburg]] (ca. 1648–1713), sønn av [[Oluf Mechlenburg]]. De hadde 11 barn. Oluf Mechlenburg var trolig sønn av [[Carsten Mechlenburg]] og således bror av [[Annichen Mechlenburg]], lagmann Nils Hansens hustru. Niels Mechlenburg var kongelig kommissær og medlem av [[Overbergamtet]]. Mechlenburg ble gift 2. i 1700 m. [[Maren Clausdatter (1659–1716)\|Maren Clausdatter]], f. 1659, død 1716 i [[Skien]], datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] (ca. 1624–1681). Maren Clausdatter hadde vært g. 1. m. lagmann [[Iver Hansen (d. 1693)\|Iver Hansen]] i Skien, d. 1693.<ref>E. A. Thomle: «Lidt om familien Mechlenburg», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 ( 1890), s. 81.</ref> En sønn av Helle Huus og Niels Mechlenburg var assistentsråd ved Overhoffretten fra 1715 [[Nils Mechlenburg (1685–1727)\|Nils Mechlenburg]] (1685–1727).		:c. [[Helle Huus]], døpt 30. mars 1657 i Christiania, gravlagt 8. desember 1691 på [[Bragernes]]; g. ca. 1675 med [[Niels Olufsen Mechlenburg\|Niels Mechlenburg]] (ca. 1648–1713), sønn av [[Oluf Mechlenburg]]. De hadde 11 barn. Oluf Mechlenburg var trolig sønn av [[Carsten Mechlenburg]] og således bror av [[Annichen Mechlenburg]], lagmann Nils Hansens hustru. Niels Mechlenburg var kongelig kommissær og medlem av [[Overbergamtet]]. Mechlenburg ble gift 2. i 1700 m. [[Maren Clausdatter (1659–1716)\|Maren Clausdatter]], f. 1659, død 1716 i [[Skien]], datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] (ca. 1624–1681). Maren Clausdatter hadde vært g. 1. m. lagmann [[Iver Hansen (d. 1693)\|Iver Hansen]] i Skien, d. 1693.<ref>E. A. Thomle: «Lidt om familien Mechlenburg», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 ( 1890), s. 81.</ref> En sønn av Helle Huus og Niels Mechlenburg var assistentsråd ved Overhoffretten fra 1715 [[Nils Mechlenburg (1685–1727)\|Nils Mechlenburg]] (1685–1727).
	:d. [[Niels Huus]], døpt 6. August 1658. Han var stud. theol. i 1681. Da solgte han gården Bjølsen i Aker til justisskriver [[Hans Nilsen (skriver)\|Hans Nilsen]] i Christiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:41.</ref> Han hadde arvet gården etter faren. Morfaren lagmann Nils Hansen hadde eid gården før det. Niels Huus er nevnt som fadder på Bragernes i 1689 og 1690.		:d. [[Niels Huus]], døpt 6. August 1658. Han var stud. theol. i 1681. Da solgte han gården Bjølsen i Aker til justisskriver [[Hans Nilsen (skriver)\|Hans Nilsen]] i Christiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:41.</ref> Han hadde arvet gården etter faren. Morfaren lagmann Nils Hansen hadde eid gården før det. Niels Huus er nevnt som fadder på Bragernes i 1689 og 1690.
	:e. [[Annichen Huus]], døpt 23. april 1660 i Kristiania og døde i 24. eller 25. august 1714 på Akershus.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 12f.</ref> Hun ble bisatt i det gravkapell som mannen, [[Nicolai Sibbern]], hadde bygget.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 13.</ref> Hun var g. første gang med rådmann på Bragernes [[Eggert Jacobsen Stockfleth]], f. 1647, d. 1698 og andre gang 27. august 1699 på Bragernes med brigader og kommandant på Akershus Nicolai Sibbern, f. ca. 1650 i Holstein, d. 1722. Hun hadde syv barn i første og ett i andre ekteskap.<ref>Omfattende opplysninger om familien Sibbern finnes hos H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890.</ref>		:e. [[Annichen Huus]], døpt 23. april 1660 i Kristiania og døde i 24. eller 25. august 1714 på Akershus.<ref>[[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas\|H. J. Huitfeldt-Kaas]]: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 12f.</ref> Hun ble bisatt i det gravkapell som mannen, [[Nicolai Sibbern]], hadde bygget.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 13.</ref> Hun var g. første gang med rådmann på Bragernes [[Eggert Jacobsen Stockfleth]], f. 1647, d. 1698 og andre gang 27. august 1699 på Bragernes med brigader og kommandant på Akershus Nicolai Sibbern, f. ca. 1650 i Holstein, d. 1722. Hun hadde syv barn i første og ett i andre ekteskap.<ref>Omfattende opplysninger om familien Sibbern finnes hos H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890.</ref>
	:f. Dorte Huus, døpt 7. september 1662, trolig død ung.		:f. Dorte Huus, døpt 7. september 1662, trolig død ung.

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-04T17:48:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2016 kl. 17:48
Linje 80:		Linje 80:
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1668]]		[[Kategori:Dødsfall i 1668]]
			{{bm}}

Cnyborg: /* Familie */

2015-09-28T19:01:19Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2015 kl. 19:01
Linje 54:		Linje 54:
	:a. Sønn, gravlagt 13. september 1654, dødfødt eller død rett etter fødselen.		:a. Sønn, gravlagt 13. september 1654, dødfødt eller død rett etter fødselen.
	:b. Søren Huus, f. ca. 1655, fikk en sønn ca. 1674.		:b. Søren Huus, f. ca. 1655, fikk en sønn ca. 1674.
	:c. [[Helle Huus]], døpt 30. mars 1657 i Christiania, gravlagt 8. desember 1691 på [[Bragernes]]; g. ca. 1675 med [[Niels Mechlenburg ~~(d. 1713)~~\|Niels Mechlenburg]] (ca. 1648–1713), sønn av [[Oluf Mechlenburg]]. De hadde 11 barn. Oluf Mechlenburg var trolig sønn av [[Carsten Mechlenburg]] og således bror av [[Annichen Mechlenburg]], lagmann Nils Hansens hustru. Niels Mechlenburg var kongelig kommissær og medlem av [[Overbergamtet]]. Mechlenburg ble gift 2. i 1700 m. [[Maren Clausdatter (1659–1716)\|Maren Clausdatter]], f. 1659, død 1716 i [[Skien]], datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] (ca. 1624–1681). Maren Clausdatter hadde vært g. 1. m. lagmann [[Iver Hansen (d. 1693)\|Iver Hansen]] i Skien, d. 1693.<ref>E. A. Thomle: «Lidt om familien Mechlenburg», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 ( 1890), s. 81.</ref> En sønn av Helle Huus og Niels Mechlenburg var assistentsråd ved Overhoffretten fra 1715 [[Nils Mechlenburg (1685–1727)\|Nils Mechlenburg]] (1685–1727).		:c. [[Helle Huus]], døpt 30. mars 1657 i Christiania, gravlagt 8. desember 1691 på [[Bragernes]]; g. ca. 1675 med [[Niels Olufsen Mechlenburg\|Niels Mechlenburg]] (ca. 1648–1713), sønn av [[Oluf Mechlenburg]]. De hadde 11 barn. Oluf Mechlenburg var trolig sønn av [[Carsten Mechlenburg]] og således bror av [[Annichen Mechlenburg]], lagmann Nils Hansens hustru. Niels Mechlenburg var kongelig kommissær og medlem av [[Overbergamtet]]. Mechlenburg ble gift 2. i 1700 m. [[Maren Clausdatter (1659–1716)\|Maren Clausdatter]], f. 1659, død 1716 i [[Skien]], datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] (ca. 1624–1681). Maren Clausdatter hadde vært g. 1. m. lagmann [[Iver Hansen (d. 1693)\|Iver Hansen]] i Skien, d. 1693.<ref>E. A. Thomle: «Lidt om familien Mechlenburg», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 ( 1890), s. 81.</ref> En sønn av Helle Huus og Niels Mechlenburg var assistentsråd ved Overhoffretten fra 1715 [[Nils Mechlenburg (1685–1727)\|Nils Mechlenburg]] (1685–1727).
	:d. [[Niels Huus]], døpt 6. August 1658. Han var stud. theol. i 1681. Da solgte han gården Bjølsen i Aker til justisskriver [[Hans Nilsen (skriver)\|Hans Nilsen]] i Christiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:41.</ref> Han hadde arvet gården etter faren. Morfaren lagmann Nils Hansen hadde eid gården før det. Niels Huus er nevnt som fadder på Bragernes i 1689 og 1690.		:d. [[Niels Huus]], døpt 6. August 1658. Han var stud. theol. i 1681. Da solgte han gården Bjølsen i Aker til justisskriver [[Hans Nilsen (skriver)\|Hans Nilsen]] i Christiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:41.</ref> Han hadde arvet gården etter faren. Morfaren lagmann Nils Hansen hadde eid gården før det. Niels Huus er nevnt som fadder på Bragernes i 1689 og 1690.
	:e. [[Annichen Huus]], døpt 23. april 1660 i Kristiania og døde i 24. eller 25. august 1714 på Akershus.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 12f.</ref> Hun ble bisatt i det gravkapell som mannen, [[Nicolai Sibbern]], hadde bygget.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 13.</ref> Hun var g. første gang med rådmann på Bragernes [[Eggert Jacobsen Stockfleth]], f. 1647, d. 1698 og andre gang 27. august 1699 på Bragernes med brigader og kommandant på Akershus Nicolai Sibbern, f. ca. 1650 i Holstein, d. 1722. Hun hadde syv barn i første og ett i andre ekteskap.<ref>Omfattende opplysninger om familien Sibbern finnes hos H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890.</ref>		:e. [[Annichen Huus]], døpt 23. april 1660 i Kristiania og døde i 24. eller 25. august 1714 på Akershus.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 12f.</ref> Hun ble bisatt i det gravkapell som mannen, [[Nicolai Sibbern]], hadde bygget.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 13.</ref> Hun var g. første gang med rådmann på Bragernes [[Eggert Jacobsen Stockfleth]], f. 1647, d. 1698 og andre gang 27. august 1699 på Bragernes med brigader og kommandant på Akershus Nicolai Sibbern, f. ca. 1650 i Holstein, d. 1722. Hun hadde syv barn i første og ett i andre ekteskap.<ref>Omfattende opplysninger om familien Sibbern finnes hos H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890.</ref>

Cnyborg: /* Familie */

2015-09-28T19:00:38Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2015 kl. 19:00
Linje 54:		Linje 54:
	:a. Sønn, gravlagt 13. september 1654, dødfødt eller død rett etter fødselen.		:a. Sønn, gravlagt 13. september 1654, dødfødt eller død rett etter fødselen.
	:b. Søren Huus, f. ca. 1655, fikk en sønn ca. 1674.		:b. Søren Huus, f. ca. 1655, fikk en sønn ca. 1674.
	:c. [[Helle Huus]], døpt 30. mars 1657 i Christiania, gravlagt 8. desember 1691 på [[Bragernes]]; g. ca. 1675 med [[Niels Mechlenburg (d. 1713)\|Niels Mechlenburg]] (ca. 1648–1713), sønn av [[Oluf Mechlenburg]]. De hadde 11 barn. Oluf Mechlenburg var trolig sønn av [[Carsten Mechlenburg]] og således bror av [[Annichen Mechlenburg]], lagmann Nils Hansens hustru. Niels Mechlenburg var kongelig kommissær og medlem av [[Overbergamtet]]. Mechlenburg ble gift 2. i 1700 m. [[Maren Clausdatter (~~d. 1716~~)\|Maren Clausdatter]], f~~. ca~~. 1659, død 1716 i [[Skien]], datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] (ca. 1624–1681). Maren Clausdatter hadde vært g. 1. m. lagmann [[Iver Hansen (d. 1693)\|Iver Hansen]] i Skien, d. 1693.<ref>E. A. Thomle: «Lidt om familien Mechlenburg», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 ( 1890), s. 81.</ref> En sønn av Helle Huus og Niels Mechlenburg var assistentsråd ved Overhoffretten fra 1715 [[Nils Mechlenburg (1685–1727)\|Nils Mechlenburg]] (1685–1727).		:c. [[Helle Huus]], døpt 30. mars 1657 i Christiania, gravlagt 8. desember 1691 på [[Bragernes]]; g. ca. 1675 med [[Niels Mechlenburg (d. 1713)\|Niels Mechlenburg]] (ca. 1648–1713), sønn av [[Oluf Mechlenburg]]. De hadde 11 barn. Oluf Mechlenburg var trolig sønn av [[Carsten Mechlenburg]] og således bror av [[Annichen Mechlenburg]], lagmann Nils Hansens hustru. Niels Mechlenburg var kongelig kommissær og medlem av [[Overbergamtet]]. Mechlenburg ble gift 2. i 1700 m. [[Maren Clausdatter (1659–1716)\|Maren Clausdatter]], f. 1659, død 1716 i [[Skien]], datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] (ca. 1624–1681). Maren Clausdatter hadde vært g. 1. m. lagmann [[Iver Hansen (d. 1693)\|Iver Hansen]] i Skien, d. 1693.<ref>E. A. Thomle: «Lidt om familien Mechlenburg», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 ( 1890), s. 81.</ref> En sønn av Helle Huus og Niels Mechlenburg var assistentsråd ved Overhoffretten fra 1715 [[Nils Mechlenburg (1685–1727)\|Nils Mechlenburg]] (1685–1727).
	:d. [[Niels Huus]], døpt 6. August 1658. Han var stud. theol. i 1681. Da solgte han gården Bjølsen i Aker til justisskriver [[Hans Nilsen (skriver)\|Hans Nilsen]] i Christiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:41.</ref> Han hadde arvet gården etter faren. Morfaren lagmann Nils Hansen hadde eid gården før det. Niels Huus er nevnt som fadder på Bragernes i 1689 og 1690.		:d. [[Niels Huus]], døpt 6. August 1658. Han var stud. theol. i 1681. Da solgte han gården Bjølsen i Aker til justisskriver [[Hans Nilsen (skriver)\|Hans Nilsen]] i Christiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:41.</ref> Han hadde arvet gården etter faren. Morfaren lagmann Nils Hansen hadde eid gården før det. Niels Huus er nevnt som fadder på Bragernes i 1689 og 1690.
	:e. [[Annichen Huus]], døpt 23. april 1660 i Kristiania og døde i 24. eller 25. august 1714 på Akershus.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 12f.</ref> Hun ble bisatt i det gravkapell som mannen, [[Nicolai Sibbern]], hadde bygget.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 13.</ref> Hun var g. første gang med rådmann på Bragernes [[Eggert Jacobsen Stockfleth]], f. 1647, d. 1698 og andre gang 27. august 1699 på Bragernes med brigader og kommandant på Akershus Nicolai Sibbern, f. ca. 1650 i Holstein, d. 1722. Hun hadde syv barn i første og ett i andre ekteskap.<ref>Omfattende opplysninger om familien Sibbern finnes hos H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890.</ref>		:e. [[Annichen Huus]], døpt 23. april 1660 i Kristiania og døde i 24. eller 25. august 1714 på Akershus.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 12f.</ref> Hun ble bisatt i det gravkapell som mannen, [[Nicolai Sibbern]], hadde bygget.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 13.</ref> Hun var g. første gang med rådmann på Bragernes [[Eggert Jacobsen Stockfleth]], f. 1647, d. 1698 og andre gang 27. august 1699 på Bragernes med brigader og kommandant på Akershus Nicolai Sibbern, f. ca. 1650 i Holstein, d. 1722. Hun hadde syv barn i første og ett i andre ekteskap.<ref>Omfattende opplysninger om familien Sibbern finnes hos H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890.</ref>

Cnyborg: /* Familie */

2015-09-28T18:06:19Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2015 kl. 18:06
Linje 56:		Linje 56:
	:c. [[Helle Huus]], døpt 30. mars 1657 i Christiania, gravlagt 8. desember 1691 på [[Bragernes]]; g. ca. 1675 med [[Niels Mechlenburg (d. 1713)\|Niels Mechlenburg]] (ca. 1648–1713), sønn av [[Oluf Mechlenburg]]. De hadde 11 barn. Oluf Mechlenburg var trolig sønn av [[Carsten Mechlenburg]] og således bror av [[Annichen Mechlenburg]], lagmann Nils Hansens hustru. Niels Mechlenburg var kongelig kommissær og medlem av [[Overbergamtet]]. Mechlenburg ble gift 2. i 1700 m. [[Maren Clausdatter (d. 1716)\|Maren Clausdatter]], f. ca. 1659, død 1716 i [[Skien]], datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] (ca. 1624–1681). Maren Clausdatter hadde vært g. 1. m. lagmann [[Iver Hansen (d. 1693)\|Iver Hansen]] i Skien, d. 1693.<ref>E. A. Thomle: «Lidt om familien Mechlenburg», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 ( 1890), s. 81.</ref> En sønn av Helle Huus og Niels Mechlenburg var assistentsråd ved Overhoffretten fra 1715 [[Nils Mechlenburg (1685–1727)\|Nils Mechlenburg]] (1685–1727).		:c. [[Helle Huus]], døpt 30. mars 1657 i Christiania, gravlagt 8. desember 1691 på [[Bragernes]]; g. ca. 1675 med [[Niels Mechlenburg (d. 1713)\|Niels Mechlenburg]] (ca. 1648–1713), sønn av [[Oluf Mechlenburg]]. De hadde 11 barn. Oluf Mechlenburg var trolig sønn av [[Carsten Mechlenburg]] og således bror av [[Annichen Mechlenburg]], lagmann Nils Hansens hustru. Niels Mechlenburg var kongelig kommissær og medlem av [[Overbergamtet]]. Mechlenburg ble gift 2. i 1700 m. [[Maren Clausdatter (d. 1716)\|Maren Clausdatter]], f. ca. 1659, død 1716 i [[Skien]], datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] (ca. 1624–1681). Maren Clausdatter hadde vært g. 1. m. lagmann [[Iver Hansen (d. 1693)\|Iver Hansen]] i Skien, d. 1693.<ref>E. A. Thomle: «Lidt om familien Mechlenburg», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 ( 1890), s. 81.</ref> En sønn av Helle Huus og Niels Mechlenburg var assistentsråd ved Overhoffretten fra 1715 [[Nils Mechlenburg (1685–1727)\|Nils Mechlenburg]] (1685–1727).
	:d. [[Niels Huus]], døpt 6. August 1658. Han var stud. theol. i 1681. Da solgte han gården Bjølsen i Aker til justisskriver [[Hans Nilsen (skriver)\|Hans Nilsen]] i Christiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:41.</ref> Han hadde arvet gården etter faren. Morfaren lagmann Nils Hansen hadde eid gården før det. Niels Huus er nevnt som fadder på Bragernes i 1689 og 1690.		:d. [[Niels Huus]], døpt 6. August 1658. Han var stud. theol. i 1681. Da solgte han gården Bjølsen i Aker til justisskriver [[Hans Nilsen (skriver)\|Hans Nilsen]] i Christiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:41.</ref> Han hadde arvet gården etter faren. Morfaren lagmann Nils Hansen hadde eid gården før det. Niels Huus er nevnt som fadder på Bragernes i 1689 og 1690.
	:e. [[Annichen Huus]], døpt 23. april 1660 i Kristiania og døde i 24. eller 25. august 1714 på Akershus.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 12f.</ref> Hun ble bisatt ~~idet~~ gravkapell som mannen, [[Nicolai Sibbern]], hadde bygget.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 13.</ref> Hun var g. første gang med rådmann på Bragernes [[Eggert Jacobsen Stockfleth]], f. 1647, d. 1698 og andre gang 27. august 1699 på Bragernes med brigader og kommandant på Akershus Nicolai Sibbern, f. ca. 1650 i Holstein, d. 1722. Hun hadde syv barn i første og ett i andre ekteskap.<ref>Omfattende opplysninger om familien Sibbern finnes hos H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890.</ref>		:e. [[Annichen Huus]], døpt 23. april 1660 i Kristiania og døde i 24. eller 25. august 1714 på Akershus.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 12f.</ref> Hun ble bisatt i det gravkapell som mannen, [[Nicolai Sibbern]], hadde bygget.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 13.</ref> Hun var g. første gang med rådmann på Bragernes [[Eggert Jacobsen Stockfleth]], f. 1647, d. 1698 og andre gang 27. august 1699 på Bragernes med brigader og kommandant på Akershus Nicolai Sibbern, f. ca. 1650 i Holstein, d. 1722. Hun hadde syv barn i første og ett i andre ekteskap.<ref>Omfattende opplysninger om familien Sibbern finnes hos H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890.</ref>
	:f. Dorte Huus, døpt 7. september 1662, trolig død ung.		:f. Dorte Huus, døpt 7. september 1662, trolig død ung.

Cnyborg: /* Familie */

2015-09-28T18:06:05Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2015 kl. 18:06
Linje 56:		Linje 56:
	:c. [[Helle Huus]], døpt 30. mars 1657 i Christiania, gravlagt 8. desember 1691 på [[Bragernes]]; g. ca. 1675 med [[Niels Mechlenburg (d. 1713)\|Niels Mechlenburg]] (ca. 1648–1713), sønn av [[Oluf Mechlenburg]]. De hadde 11 barn. Oluf Mechlenburg var trolig sønn av [[Carsten Mechlenburg]] og således bror av [[Annichen Mechlenburg]], lagmann Nils Hansens hustru. Niels Mechlenburg var kongelig kommissær og medlem av [[Overbergamtet]]. Mechlenburg ble gift 2. i 1700 m. [[Maren Clausdatter (d. 1716)\|Maren Clausdatter]], f. ca. 1659, død 1716 i [[Skien]], datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] (ca. 1624–1681). Maren Clausdatter hadde vært g. 1. m. lagmann [[Iver Hansen (d. 1693)\|Iver Hansen]] i Skien, d. 1693.<ref>E. A. Thomle: «Lidt om familien Mechlenburg», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 ( 1890), s. 81.</ref> En sønn av Helle Huus og Niels Mechlenburg var assistentsråd ved Overhoffretten fra 1715 [[Nils Mechlenburg (1685–1727)\|Nils Mechlenburg]] (1685–1727).		:c. [[Helle Huus]], døpt 30. mars 1657 i Christiania, gravlagt 8. desember 1691 på [[Bragernes]]; g. ca. 1675 med [[Niels Mechlenburg (d. 1713)\|Niels Mechlenburg]] (ca. 1648–1713), sønn av [[Oluf Mechlenburg]]. De hadde 11 barn. Oluf Mechlenburg var trolig sønn av [[Carsten Mechlenburg]] og således bror av [[Annichen Mechlenburg]], lagmann Nils Hansens hustru. Niels Mechlenburg var kongelig kommissær og medlem av [[Overbergamtet]]. Mechlenburg ble gift 2. i 1700 m. [[Maren Clausdatter (d. 1716)\|Maren Clausdatter]], f. ca. 1659, død 1716 i [[Skien]], datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] (ca. 1624–1681). Maren Clausdatter hadde vært g. 1. m. lagmann [[Iver Hansen (d. 1693)\|Iver Hansen]] i Skien, d. 1693.<ref>E. A. Thomle: «Lidt om familien Mechlenburg», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 ( 1890), s. 81.</ref> En sønn av Helle Huus og Niels Mechlenburg var assistentsråd ved Overhoffretten fra 1715 [[Nils Mechlenburg (1685–1727)\|Nils Mechlenburg]] (1685–1727).
	:d. [[Niels Huus]], døpt 6. August 1658. Han var stud. theol. i 1681. Da solgte han gården Bjølsen i Aker til justisskriver [[Hans Nilsen (skriver)\|Hans Nilsen]] i Christiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:41.</ref> Han hadde arvet gården etter faren. Morfaren lagmann Nils Hansen hadde eid gården før det. Niels Huus er nevnt som fadder på Bragernes i 1689 og 1690.		:d. [[Niels Huus]], døpt 6. August 1658. Han var stud. theol. i 1681. Da solgte han gården Bjølsen i Aker til justisskriver [[Hans Nilsen (skriver)\|Hans Nilsen]] i Christiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:41.</ref> Han hadde arvet gården etter faren. Morfaren lagmann Nils Hansen hadde eid gården før det. Niels Huus er nevnt som fadder på Bragernes i 1689 og 1690.
	e. [[Annichen Huus]], døpt 23. april 1660 i Kristiania og døde i 24. eller 25. august 1714 på Akershus.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 12f.</ref> Hun ble bisatt idet gravkapell som mannen, [[Nicolai Sibbern]], hadde bygget.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 13.</ref> Hun var g. første gang med rådmann på Bragernes [[Eggert Jacobsen Stockfleth]], f. 1647, d. 1698 og andre gang 27. august 1699 på Bragernes med brigader og kommandant på Akershus Nicolai Sibbern, f. ca. 1650 i Holstein, d. 1722. Hun hadde syv barn i første og ett i andre ekteskap.<ref>Omfattende opplysninger om familien Sibbern finnes hos H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890.</ref>		:e. [[Annichen Huus]], døpt 23. april 1660 i Kristiania og døde i 24. eller 25. august 1714 på Akershus.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 12f.</ref> Hun ble bisatt idet gravkapell som mannen, [[Nicolai Sibbern]], hadde bygget.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 13.</ref> Hun var g. første gang med rådmann på Bragernes [[Eggert Jacobsen Stockfleth]], f. 1647, d. 1698 og andre gang 27. august 1699 på Bragernes med brigader og kommandant på Akershus Nicolai Sibbern, f. ca. 1650 i Holstein, d. 1722. Hun hadde syv barn i første og ett i andre ekteskap.<ref>Omfattende opplysninger om familien Sibbern finnes hos H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890.</ref>
	f. Dorte Huus, døpt 7. september 1662, trolig død ung.		:f. Dorte Huus, døpt 7. september 1662, trolig død ung.

	==Bosted==		==Bosted==

Cnyborg: /* Lagmann */

2015-09-28T13:35:05Z

Lagmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2015 kl. 13:35
Linje 15:		Linje 15:
	Huus fikk 14. august 1663 befaling om å dømme i en sak mellom borgermester [[Anders Madsen (borgermester)\|Anders Madsen]] i Tønsberg og borgermester og råd i Christiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1663:163.</ref>		Huus fikk 14. august 1663 befaling om å dømme i en sak mellom borgermester [[Anders Madsen (borgermester)\|Anders Madsen]] i Tønsberg og borgermester og råd i Christiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1663:163.</ref>

	I en strid om tilsetting av sokneprest i [[Asker prestegjeld\|Asker kall]] i 1664 var Huus og Knut Frandsen (1624–1687)\|]]<ref>Håndskriver hos stattholderen, kjøpmann i Kristiania, senere assessor i Overhoffretten, se Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 167.</ref> nevnt blant de fornemste kallsmenn. Allmuen søkte om en annen student til prest enn kallsmennene hadde tilsatt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:69.</ref>		I en strid om tilsetting av sokneprest i [[Asker prestegjeld\|Asker kall]] i 1664 var Huus og [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]]<ref>Håndskriver hos stattholderen, kjøpmann i Kristiania, senere assessor i Overhoffretten, se Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 167.</ref> nevnt blant de fornemste kallsmenn. Allmuen søkte om en annen student til prest enn kallsmennene hadde tilsatt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:69.</ref>

	==Kommissær==		==Kommissær==

Cnyborg: Ny side: '''Wittiken Gundersen Huus''' (født omkr. 1611 i Ullensvang, død 1668 i Christiania) var lagmann i Christiania fra 1654 til sin død. ==E...

2015-09-28T11:14:31Z

Ny side: '''Wittiken Gundersen Huus''' (født omkr. 1611 i Ullensvang, død 1668 i Christiania) var lagmann i Christiania fra 1654 til sin død. ==E...

Ny side

'''[[Wittiken Gundersen Huus]]''' (født omkr. [[1611]] i [[Ullensvang herad|Ullensvang]], død [[1668]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[lagmann]] i Christiania fra 1654 til sin død.

==Embetskarriere==

Huus fikk 4. juni 1653 bevilling på å forrette lagdømmet i forrige lagmanns svakhet og rett til å overta det når han døde.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 642.</ref> Bestallingen av 17. juli 1655 ble konfirmert 22. mai 1662 med samme rettigheter som forrige lagmann hadde hatt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 448f, ''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:90.</ref>

Huus foretok studiereiser til utlandet og ble immatrikulert ved universitetet i Rostock i 1625, 14 år gammel og senere ved universitetet i Leyden i 1641 og Orleans i 1642. Han var huslærer hos [[Jørgen Brochenhuus]] fra 1631. Brochenhuus var da lensherre over [[Halsnøy kloster]] gods. Huus var [[Hannibal Sehested]]s hovmester på Akershus 1646–1648. Huus fikk i 1653 bestallingsbrev som vikar under lagmann [[Niels Hansen Hammer]]s fravær. Han ble lagmann i 1655.

Huus var [[assessor]] ved [[Overhoffretten]]s første møte på Akershus i januar–februar 1667 og var assessor til 1668.<ref>''Overhoffrettsdomar'', bd. 1, s. 50, 95.</ref>

==Lagmann==

I 1661 fikk Huus befaling om å dømme i en sak om suspensjon av soknepresten i [[Aurskog prestegjeld|Aurskog]] og at dommen måtte bli avsagt før neste høyesterettssesjon.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:129, 130.</ref>

Huus fikk 14. august 1663 befaling om å dømme i en sak mellom borgermester [[Anders Madsen (borgermester)|Anders Madsen]] i Tønsberg og borgermester og råd i Christiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1663:163.</ref>

I en strid om tilsetting av sokneprest i [[Asker prestegjeld|Asker kall]] i 1664 var Huus og Knut Frandsen (1624–1687)|]]<ref>Håndskriver hos stattholderen, kjøpmann i Kristiania, senere assessor i Overhoffretten, se Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 167.</ref> nevnt blant de fornemste kallsmenn. Allmuen søkte om en annen student til prest enn kallsmennene hadde tilsatt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:69.</ref>

==Kommissær==

Den 23. Januar 1657 fikk Huus og [[Morten Skinckel]] befaling om å være jomfru [[Ide Lange til Falkensteen]]s laugverge på skifte mellom henne og [[Nils Lange]]s barn.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 10.</ref>

Den 8. mai 1658 fikk Huus og lagmann [[Otte Mogensen]] på Opplandene befaling om å behandle saken mellom [[Ambrosius Rhodius]] og borgermestrene i Christiania.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 156. Borgermestrene fikk inntil videre bli i stillingene sine, se brev av 22. mai 1658, ''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 167.</ref> Rhodius beklaget seg over at Huus var partisk og stattholder [[Nils Trolle]] fikk ordre om å finne en annen dommer i hans sted.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 197.</ref>

Huus var medlem av landkommisjonen i 1661.

I 1662 ble Huus oppnevnt som en av fire kommissærer i en sak mellom [[Jørgen Phillipsen]], lagmann på Opplandene, og allmuen i [[Gudbrandsdalen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:107.</ref>

I 1664 fikk Huus, borgermester [[Nils Lauritsen (borgermester)|Nils Lauritsen]] og rådmann [[Morten Lauritsen (rådmann)|Morten Lauritsen]] i Christiania befaling om å dømme i en arvesak vedrørende arven etter [[Kjell Stub]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:51.</ref>

Den 7. september 1664 fikk Huus, borgermesteren og to rådmenn i Kristiania befaling om å undersøke en sak om ulovlig bygging av dammer og bygninger som var til skade for kongens laksefiskeri ved [[Hellefossen (Øvre Eiker)|Hellefossen]] på [[Eiker]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:201.</ref>

==Økonomi==

Han ble forlent med [[Gjerpen prosti|Gjerpen]] prostigods i 1647, og han fikk stadfestelse på gamle rettigheter.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 514, ''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 362.</ref>

Øvre og Nedre Marker hørte under lagdømmet.<ref>Langes embetskalender, i Riksarkivet.</ref>

Wittiken Huus eide gården [[Bjølsen (gård)|Bjølsen]]. Konen hadde arvet den etter sin far, lagmann Nils Hansen. [[Niels Huus]], sønn av Wittiken Huus arvet siden Bjølsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:41.</ref>

Ved kongebrev 28. august 1655 fikk Huus rett på [[prebende]]ne St. Catharina Alters og Alms i [[Hamar]] stift, en rett som flere tidligere lagmenn i Christiania hadde hatt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 373f.</ref>

[[Kirsten Nilsdatter Hammer|Kirsten Nilsdatter]] fikk ved kongebrev 11. mai 1658 tillatelse til å beholde en [[tiende]]anpart på [[Hadeland]] etter sine foreldre.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 158.</ref> Samtidig ble Trinitatis og Kuse prebender under [[Oslo domkapitel|Oslo kapitel]] som hadde vært tillagt Nils Hansen, overdratt til [[Johannes Bremer]], kongelig tysk hoffpredikant.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 158f.</ref> Ved brev av 9. juni 1658 fikk Wittiken Huus bevilling å fortsette å nyte tienden av Hadeland om han overlever sin hustru.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 181.</ref> Ved brev av 17. februar 1668 fikk Huus konfirmasjonsbrev tienden på Hadeland etter at hans hustru Kirsten Nilsdatter døde.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1668:42.</ref>

I 1670 fikk enken stadfestelse på tidligere bevilling av 1666 til Huus, konen og sønnen på [[Mjøndalen (Ullensaker)|Mjøndalen]] (Mølledalen) gård, sag og mølle i [[Ullensaker kommune|Ullensaker]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1666:137, Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:315.</ref> Gården tilhørte lagstolen og var tidligere bevilget rådmann Morten Lauritsen i Kristiania. Morten Lauritsen var gift med enken etter lagmann [[Jacob Hansen (d. 1631)|Jacob Hansen]].

==Familie==

Huus ble født ca. 1611 i Ullensvang, døde 1668 og ble gravlagt 17. mai 1668 i Christiania. Han var sønn av bonde [[Gunnar Kjetilson Hus|Gunnar Kjetilson]] på [[Hus (Ullensvang)|Hus]].<ref>O. Olafsen: ''Ullensvang'', Bergen 1907, s. 344ff.</ref>

Wittiken Huus ble g. 16. oktober 1653 m. [[Kirsten Nilsdatter Hammer|Kirsten Nilsdatter]], f. ca.1636 d. 1671, datter av forrige lagmann [[Nils Hansen Hammer]].

Barn:
:a. Sønn, gravlagt 13. september 1654, dødfødt eller død rett etter fødselen.
:b. Søren Huus, f. ca. 1655, fikk en sønn ca. 1674.
:c. [[Helle Huus]], døpt 30. mars 1657 i Christiania, gravlagt 8. desember 1691 på [[Bragernes]]; g. ca. 1675 med [[Niels Mechlenburg (d. 1713)|Niels Mechlenburg]] (ca. 1648–1713), sønn av [[Oluf Mechlenburg]]. De hadde 11 barn. Oluf Mechlenburg var trolig sønn av [[Carsten Mechlenburg]] og således bror av [[Annichen Mechlenburg]], lagmann Nils Hansens hustru. Niels Mechlenburg var kongelig kommissær og medlem av [[Overbergamtet]]. Mechlenburg ble gift 2. i 1700 m. [[Maren Clausdatter (d. 1716)|Maren Clausdatter]], f. ca. 1659, død 1716 i [[Skien]], datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)|Claus Andersen]] (ca. 1624–1681). Maren Clausdatter hadde vært g. 1. m. lagmann [[Iver Hansen (d. 1693)|Iver Hansen]] i Skien, d. 1693.<ref>E. A. Thomle: «Lidt om familien Mechlenburg», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 ( 1890), s. 81.</ref> En sønn av Helle Huus og Niels Mechlenburg var assistentsråd ved Overhoffretten fra 1715 [[Nils Mechlenburg (1685–1727)|Nils Mechlenburg]] (1685–1727).
:d. [[Niels Huus]], døpt 6. August 1658. Han var stud. theol. i 1681. Da solgte han gården Bjølsen i Aker til justisskriver [[Hans Nilsen (skriver)|Hans Nilsen]] i Christiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:41.</ref> Han hadde arvet gården etter faren. Morfaren lagmann Nils Hansen hadde eid gården før det. Niels Huus er nevnt som fadder på Bragernes i 1689 og 1690.
e. [[Annichen Huus]], døpt 23. april 1660 i Kristiania og døde i 24. eller 25. august 1714 på Akershus.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 12f.</ref> Hun ble bisatt idet gravkapell som mannen, [[Nicolai Sibbern]], hadde bygget.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890, s. 13.</ref> Hun var g. første gang med rådmann på Bragernes [[Eggert Jacobsen Stockfleth]], f. 1647, d. 1698 og andre gang 27. august 1699 på Bragernes med brigader og kommandant på Akershus Nicolai Sibbern, f. ca. 1650 i Holstein, d. 1722. Hun hadde syv barn i første og ett i andre ekteskap.<ref>Omfattende opplysninger om familien Sibbern finnes hos H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Efterretninger om familien Sibbern'', Christiania 1890.</ref>
f. Dorte Huus, døpt 7. september 1662, trolig død ung.

==Bosted==

Huus bodde i lagmannsgården i Christiania ([[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15).

==Referanser==

<references/>

==Litteratur==

* {{Weidling 2000}}, s. 205.

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Huus, Wittiken Gundersen}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Ullensvang herad]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1668]]