Wolfgang Wenzel Haffner - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 30. mar. 2022 kl. 18:43

2022-03-30T18:43:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 18:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Wolfgang Wenzel Haffner.jpg\|Maleri av Haffner.\|[[Forsvarets museer]]}}		{{thumb\|Wolfgang Wenzel Haffner.jpg\|Maleri av Haffner.\|[[Forsvarets museer]]}}
	'''[[Wolfgang Wenzel Haffner]]''' (født [[23. november]] [[1806]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[11. november]] [[1892]] samme sted) var marineoffiser og statsråd, han var også konstituert norsk statsminister i Stockholm fra 21. mars til 3. april 1884.		'''[[Wolfgang Wenzel Haffner]]''' (født [[23. november]] [[1806]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[11. november]] [[1892]] samme sted) var marineoffiser og statsråd, han var også konstituert [[Norges statsminister i Stockholm\|norsk statsminister i Stockholm]] fra 21. mars til 3. april 1884.

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF: /* Familie */

2021-12-31T07:51:34Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2021 kl. 07:51
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Han var sønn av oberstløytnant [[Johan Friedrich Wilhelm Haffner]] og Sara Vilhelmine Hagerup. Hans eldre søster Ingeborg Margrethe (1793-1845) ble i 1812 gift med baron [[Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (1787–1863)\|Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg]] (1787–1863). Faren deltok på [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]] [[16. februar]] [[1814]].		Han var sønn av oberstløytnant [[Johan Friedrich Wilhelm Haffner]] og Sara Vilhelmine Hagerup. Hans eldre søster [[Ingeborg Margrethe Haffner (1793-1845)\|Ingeborg Margrethe]] (1793-1845) ble i 1812 gift med baron [[Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (1787–1863)\|Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg]] (1787–1863). Faren deltok på [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]] [[16. februar]] [[1814]].

	Han ble gift 29. desember 1834 i [[Ullensaker gamle kirke\|Ullensaker]] med Louise Claudia le Normand Malthe (1806-1872), de fikk barna [[Johan Fredrik Wilhelm Haffner (1835–1901)\|Johan Fredrik Wilhelm Haffner]] (1835–1901), offiser og sjef for [[Norges Geografiske Opmaaling]], Ragna Haffner (1837–1921) og Helga Haffner (1840–1917). Sistnevnte forble ugift, mens Ragna ble i 1868 gift med [[Didrik Arup]].		Han ble gift 29. desember 1834 i [[Ullensaker gamle kirke\|Ullensaker]] med Louise Claudia le Normand Malthe (1806-1872), de fikk barna [[Johan Fredrik Wilhelm Haffner (1835–1901)\|Johan Fredrik Wilhelm Haffner]] (1835–1901), offiser og sjef for [[Norges Geografiske Opmaaling]], Ragna Haffner (1837–1921) og Helga Haffner (1840–1917). Sistnevnte forble ugift, mens Ragna ble i 1868 gift med [[Didrik Arup]].

PaulVIF: /* Bosteder */

2021-12-30T18:10:10Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2021 kl. 18:10
Linje 36:		Linje 36:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
			Ved [[folketellingen i 1865]] er han regissert som statsråd i Uranienborgveien, altså på Frydendal, sammen med familen. Han ble enkemann i 1872, og det er trolig at han ved denne anledningen flyttet fra Frydendal. På dette tidspunktet er også to av hans tre barn etablert seg med egne familier.
	{{thumb\|565 Oslo, Victoria Terasse - no-nb digifoto 20151104 00008 bldsa PK12130.jpg\|Haffner levde sine siste rundt 20 år i den prominente leiegården i [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2, midt på bildet, her med [[Victoria terrasse]] fra 1880-åra bak, [[7. juni plass\|Triangelplassen]] fram mot gata og [[Slottsparken]] på den andre siden.\|[[Johan Henrik Küenholdt\|J.H. Küenholdt A/S]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|565 Oslo, Victoria Terasse - no-nb digifoto 20151104 00008 bldsa PK12130.jpg\|Haffner levde sine siste rundt 20 år i den prominente leiegården i [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2, midt på bildet, her med [[Victoria terrasse]] fra 1880-åra bak, [[7. juni plass\|Triangelplassen]] fram mot gata og [[Slottsparken]] på den andre siden.\|[[Johan Henrik Küenholdt\|J.H. Küenholdt A/S]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Ved [[folketellingen i 1865]] er han regissert som statsråd i Uranienborgveien, altså på Frydendal, sammen med familen. Han ble enkemann i 1872, og det er trolig at han ved denne anledningen flyttet fra Frydendal. På dette tidspunktet er også to av hans tre barn etablert seg med egne familier.

	Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] har han sammen med sin ugifte datter Helga og to tjenestejenter flyttet til den nyoppførte gården i det som fire år senere får adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2. Både antallet personer og de prominente navnene blant dem på denne adressen tyder på at dette var den nyoppførte og prominente bygården, tegnet og oppført av [[Johan Fredrich Lühr]]. Ved folketellingen dette året står gården oppført med det gamle gatenavnet og adressen er [[Tunis (Oslo)\|Tunisgade]] 1, dette gateløpet gikk i 1885 inn som en del av [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]].		Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] har han sammen med sin ugifte datter Helga og to tjenestejenter flyttet til den nyoppførte gården i det som fire år senere får adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2. Både antallet personer og de prominente navnene blant dem på denne adressen tyder på at dette var den nyoppførte og prominente bygården, tegnet og oppført av [[Johan Fredrich Lühr]]. Ved folketellingen dette året står gården oppført med det gamle gatenavnet og adressen er [[Tunis (Oslo)\|Tunisgade]] 1, dette gateløpet gikk i 1885 inn som en del av [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]].

PaulVIF på 30. des. 2021 kl. 17:19

2021-12-30T17:19:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2021 kl. 17:19
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av oberstløytnant [[Johan Friedrich Wilhelm Haffner]] og Sara Vilhelmine Hagerup. Hans eldre søster Ingeborg Margrethe (1793-1845) ble i 1812 gift med baron [[Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (1787–1863)\|Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg]] (1787–1863). Faren deltok på [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]] [[16. februar]] [[1814]].		Han var sønn av oberstløytnant [[Johan Friedrich Wilhelm Haffner]] og Sara Vilhelmine Hagerup. Hans eldre søster Ingeborg Margrethe (1793-1845) ble i 1812 gift med baron [[Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (1787–1863)\|Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg]] (1787–1863). Faren deltok på [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]] [[16. februar]] [[1814]].

	Han ble gift 29. desember 1834 i [[Ullensaker gamle kirke\|Ullensaker]] med Louise Claudia le Normand Malthe (1806-1872), de fikk barna Johan Fredrik Wilhelm Haffner (1835–1901), offiser og sjef for [[Norges Geografiske Opmaaling]], Ragna Haffner (1837–1921) og Helga Haffner (1840–1917). Sistnevnte forble ugift, mens Ragna ble i 1868 gift med [[Didrik Arup]].		Han ble gift 29. desember 1834 i [[Ullensaker gamle kirke\|Ullensaker]] med Louise Claudia le Normand Malthe (1806-1872), de fikk barna [[Johan Fredrik Wilhelm Haffner (1835–1901)\|Johan Fredrik Wilhelm Haffner]] (1835–1901), offiser og sjef for [[Norges Geografiske Opmaaling]], Ragna Haffner (1837–1921) og Helga Haffner (1840–1917). Sistnevnte forble ugift, mens Ragna ble i 1868 gift med [[Didrik Arup]].

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF: /* Bosteder */

2021-12-30T17:06:01Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2021 kl. 17:06
Linje 39:		Linje 39:
	Ved [[folketellingen i 1865]] er han regissert som statsråd i Uranienborgveien, altså på Frydendal, sammen med familen. Han ble enkemann i 1872, og det er trolig at han ved denne anledningen flyttet fra Frydendal. På dette tidspunktet er også to av hans tre barn etablert seg med egne familier.		Ved [[folketellingen i 1865]] er han regissert som statsråd i Uranienborgveien, altså på Frydendal, sammen med familen. Han ble enkemann i 1872, og det er trolig at han ved denne anledningen flyttet fra Frydendal. På dette tidspunktet er også to av hans tre barn etablert seg med egne familier.

	Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] har han sammen med sin ugifte datter Helga og to tjenestejenter flyttet til den nyoppførte gården i det som fire år senere får adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2. Både antallet personer og de prominente navnene blant dem på denne adressen tyder på at dette var den nyoppførte og prominente bygården, tegnet og oppført av [[Johan Fredrich Lühr]]. Ved ~~[[Folketellingen 1875\|~~folketellingen dette året]] står gården oppført med det gamle gatenavnet og adressen er [[Tunis (Oslo)\|Tunisgade]] 1, dette gateløpet gikk i 1885 inn som en del av [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]].		Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] har han sammen med sin ugifte datter Helga og to tjenestejenter flyttet til den nyoppførte gården i det som fire år senere får adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2. Både antallet personer og de prominente navnene blant dem på denne adressen tyder på at dette var den nyoppførte og prominente bygården, tegnet og oppført av [[Johan Fredrich Lühr]]. Ved folketellingen dette året står gården oppført med det gamle gatenavnet og adressen er [[Tunis (Oslo)\|Tunisgade]] 1, dette gateløpet gikk i 1885 inn som en del av [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]].

	Ved [[folketellingen i 1891]] er han fortsatt regisseret på adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2 sammen med sin datter Helga. Denne bygården eksisterer ikke lenger, etter at den ble [[Bombinga av Victoria terrasse 1944\|bombet og brant i 1944]] og tomten inngår i dag i påbygg til [[Utenriksdepartementet]] og til [[7. juni plass]].		Ved [[folketellingen i 1891]] er han fortsatt regisseret på adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2 sammen med sin datter Helga. Denne bygården eksisterer ikke lenger, etter at den ble [[Bombinga av Victoria terrasse 1944\|bombet og brant i 1944]] og tomten inngår i dag i påbygg til [[Utenriksdepartementet]] og til [[7. juni plass]].

PaulVIF: /* Bosteder */

2021-12-30T17:05:24Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2021 kl. 17:05
Linje 39:		Linje 39:
	Ved [[folketellingen i 1865]] er han regissert som statsråd i Uranienborgveien, altså på Frydendal, sammen med familen. Han ble enkemann i 1872, og det er trolig at han ved denne anledningen flyttet fra Frydendal. På dette tidspunktet er også to av hans tre barn etablert seg med egne familier.		Ved [[folketellingen i 1865]] er han regissert som statsråd i Uranienborgveien, altså på Frydendal, sammen med familen. Han ble enkemann i 1872, og det er trolig at han ved denne anledningen flyttet fra Frydendal. På dette tidspunktet er også to av hans tre barn etablert seg med egne familier.

	Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] har han sammen med sin ugifte datter Helga flyttet til den nyoppførte gården i det som fire år senere får adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2. Både antallet personer og de prominente navnene blant dem på denne adressen tyder på at dette var den nyoppførte og prominente bygården, tegnet og oppført av [[Johan Fredrich Lühr]]. Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen dette året]] står gården oppført med det gamle gatenavnet og adressen er [[Tunis (Oslo)\|Tunisgade]] 1, dette gateløpet gikk i 1885 inn som en del av [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]].		Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] har han sammen med sin ugifte datter Helga og to tjenestejenter flyttet til den nyoppførte gården i det som fire år senere får adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2. Både antallet personer og de prominente navnene blant dem på denne adressen tyder på at dette var den nyoppførte og prominente bygården, tegnet og oppført av [[Johan Fredrich Lühr]]. Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen dette året]] står gården oppført med det gamle gatenavnet og adressen er [[Tunis (Oslo)\|Tunisgade]] 1, dette gateløpet gikk i 1885 inn som en del av [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]].

	Ved [[folketellingen i 1891]] er han fortsatt regisseret på adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2 sammen med sin datter Helga. Denne bygården eksisterer ikke lenger, etter at den ble [[Bombinga av Victoria terrasse 1944\|bombet og brant i 1944]] og tomten inngår i dag i påbygg til [[Utenriksdepartementet]] og til [[7. juni plass]].		Ved [[folketellingen i 1891]] er han fortsatt regisseret på adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2 sammen med sin datter Helga. Denne bygården eksisterer ikke lenger, etter at den ble [[Bombinga av Victoria terrasse 1944\|bombet og brant i 1944]] og tomten inngår i dag i påbygg til [[Utenriksdepartementet]] og til [[7. juni plass]].

PaulVIF: /* Frydendal */

2021-12-30T17:00:04Z

Frydendal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2021 kl. 17:00
Linje 29:		Linje 29:
	== Frydendal ==		== Frydendal ==
	{{thumb\|Uranienborgveien 9.jpg\|Murhuset i Uranienborgveien 9 som Haffner fikk oppført.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}		{{thumb\|Uranienborgveien 9.jpg\|Murhuset i Uranienborgveien 9 som Haffner fikk oppført.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}
	Haffner fikk fra kong [[Oscar I]] overdratt løkkeiendommen [[Frydendal (Uranienborg)\|Frydendal]], også kalt Lille Uranienborg. Denne, sammen med en del andre eiendommer, hadde kong Oscars far, [[Karl III Johan]] ~~kjøp opp i 1820-årene~~ som en del av hans [[Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Karl_Johans_storstilte_plan\|storstilte plan om park til Bygdøy]]. Prisene medførte ~~etter hvert~~ at denne planen måtte ~~gis opp~~.		Haffner fikk fra kong [[Oscar I]] overdratt løkkeiendommen [[Frydendal (Uranienborg)\|Frydendal]], også kalt Lille Uranienborg. Denne, sammen med en del andre eiendommer, hadde i 1820-årene blitt kjøpt opp av kong Oscars far, [[Karl III Johan]] som en del av hans [[Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Karl_Johans_storstilte_plan\|storstilte plan om park til Bygdøy]]. Prisene medførte Imidlertid etterhvert at denne planen måtte oppgis.

	Haffner solgte i 1854 store deler av Frydendal til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av [[Homansbyen]]. Han utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholdt hovedbølet, men rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen med den store omliggende hagen i [[Uranienborgveien]] 9, som var bolig for ham og familien. Fra oktober 1872 ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem og bodde der til 1890. Murhuset ble senere revet til fordel for dagens blokkbebyggelse, oppført i 1932.		Haffner solgte i 1854 store deler av Frydendal til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av [[Homansbyen]]. Han utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholdt hovedbølet, men rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen med den store omliggende hagen i [[Uranienborgveien]] 9, som var bolig for ham og familien.

			Fra oktober 1872 ble denne eiendommen [[Roald Amundsen]]s barndomshjem og han og familien bodde der til 1890. Murhuset ble senere revet til fordel for dagens blokkbebyggelse, oppført i 1932.

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

PaulVIF: /* Bosteder */

2021-12-30T16:57:27Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2021 kl. 16:57
Linje 37:		Linje 37:
	Ved [[folketellingen i 1865]] er han regissert som statsråd i Uranienborgveien, altså på Frydendal, sammen med familen. Han ble enkemann i 1872, og det er trolig at han ved denne anledningen flyttet fra Frydendal. På dette tidspunktet er også to av hans tre barn etablert seg med egne familier.		Ved [[folketellingen i 1865]] er han regissert som statsråd i Uranienborgveien, altså på Frydendal, sammen med familen. Han ble enkemann i 1872, og det er trolig at han ved denne anledningen flyttet fra Frydendal. På dette tidspunktet er også to av hans tre barn etablert seg med egne familier.

	Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] har han sammen med sin ugifte datter Helga flyttet til den nyoppførte gården i det som fire år senere får adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2. Både antallet personer og de prominente navnene blant dem på denne adressen tyder på at dette var den nyoppførte og prominente bygården. Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen dette året]] står gården oppført med det gamle gatenavnet og adressen er [[Tunis (Oslo)\|Tunisgade]] 1, dette gateløpet gikk i 1885 inn som en del av [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]].		Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] har han sammen med sin ugifte datter Helga flyttet til den nyoppførte gården i det som fire år senere får adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2. Både antallet personer og de prominente navnene blant dem på denne adressen tyder på at dette var den nyoppførte og prominente bygården, tegnet og oppført av [[Johan Fredrich Lühr]]. Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen dette året]] står gården oppført med det gamle gatenavnet og adressen er [[Tunis (Oslo)\|Tunisgade]] 1, dette gateløpet gikk i 1885 inn som en del av [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]].

	Ved [[folketellingen i 1891]] er han fortsatt regisseret på adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2 sammen med sin datter Helga. Denne bygården eksisterer ikke lenger, etter at den ble [[Bombinga av Victoria terrasse 1944\|bombet og brant i 1944]] og tomten inngår i dag i påbygg til [[Utenriksdepartementet]] og til [[7. juni plass]].		Ved [[folketellingen i 1891]] er han fortsatt regisseret på adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2 sammen med sin datter Helga. Denne bygården eksisterer ikke lenger, etter at den ble [[Bombinga av Victoria terrasse 1944\|bombet og brant i 1944]] og tomten inngår i dag i påbygg til [[Utenriksdepartementet]] og til [[7. juni plass]].

PaulVIF: /* Bosteder */

2021-12-30T16:55:07Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2021 kl. 16:55
Linje 37:		Linje 37:
	Ved [[folketellingen i 1865]] er han regissert som statsråd i Uranienborgveien, altså på Frydendal, sammen med familen. Han ble enkemann i 1872, og det er trolig at han ved denne anledningen flyttet fra Frydendal. På dette tidspunktet er også to av hans tre barn etablert seg med egne familier.		Ved [[folketellingen i 1865]] er han regissert som statsråd i Uranienborgveien, altså på Frydendal, sammen med familen. Han ble enkemann i 1872, og det er trolig at han ved denne anledningen flyttet fra Frydendal. På dette tidspunktet er også to av hans tre barn etablert seg med egne familier.

	Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] har han sammen med sin ugifte datter Helga flyttet til den nyoppførte gården i det som fire år senere får adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2. Både ~~mengden~~ personer ~~på denne adressen,~~ og de prominente navnene blant dem, tyder på at dette var den nyoppførte og prominente bygården. Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen dette året]] står gården oppført med det gamle gatenavnet og adressen er [[Tunis (Oslo)\|Tunisgade]] 1, dette gateløpet gikk i 1885 inn som en del av [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]].		Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] har han sammen med sin ugifte datter Helga flyttet til den nyoppførte gården i det som fire år senere får adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2. Både antallet personer og de prominente navnene blant dem på denne adressen tyder på at dette var den nyoppførte og prominente bygården. Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen dette året]] står gården oppført med det gamle gatenavnet og adressen er [[Tunis (Oslo)\|Tunisgade]] 1, dette gateløpet gikk i 1885 inn som en del av [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]].

	Ved [[folketellingen i 1891]] er han fortsatt regisseret på adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2 sammen med sin datter Helga. Denne bygården eksisterer ikke lenger, etter at den ble [[Bombinga av Victoria terrasse 1944\|bombet og brant i 1944]] og tomten inngår i dag i påbygg til [[Utenriksdepartementet]] og til [[7. juni plass]].		Ved [[folketellingen i 1891]] er han fortsatt regisseret på adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammensveien]] 2 sammen med sin datter Helga. Denne bygården eksisterer ikke lenger, etter at den ble [[Bombinga av Victoria terrasse 1944\|bombet og brant i 1944]] og tomten inngår i dag i påbygg til [[Utenriksdepartementet]] og til [[7. juni plass]].

PaulVIF: /* Virke */

2021-12-30T16:52:58Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2021 kl. 16:52
Linje 10:		Linje 10:
	Haffner ble i 1824 [[sekondløytnant]] i [[Marinen]], og [[premierløytnant]] i 1830. Han ble i 1839 ansatt som lærer i norsk og matematikk for de tre eldste av [[Oscar I\|kronprins Oscar]]s sønner. For den senere kong [[Oscar II]] var han også lærer i marinefag, og fikk dermed mulighet til å følge prinsen på utenlandstokt. Han beholdt lærerstillingen til 1848, og fikk et nært vennskapsforhold livet ut særlig til prins Oscar og de brevvekslet så lenge Haffner levde.		Haffner ble i 1824 [[sekondløytnant]] i [[Marinen]], og [[premierløytnant]] i 1830. Han ble i 1839 ansatt som lærer i norsk og matematikk for de tre eldste av [[Oscar I\|kronprins Oscar]]s sønner. For den senere kong [[Oscar II]] var han også lærer i marinefag, og fikk dermed mulighet til å følge prinsen på utenlandstokt. Han beholdt lærerstillingen til 1848, og fikk et nært vennskapsforhold livet ut særlig til prins Oscar og de brevvekslet så lenge Haffner levde.

	Haffner fortsatte da sin militære karriere, og ble kapteinløyntant i 1841, orlogskaptein i 1853, kommandørkaptein i 1858, og i 1860 utnevnt til kommandør; Han tok ~~avkjed~~ som offiser i 1870.		Haffner fortsatte da sin militære karriere, og ble kapteinløyntant i 1841, orlogskaptein i 1853, kommandørkaptein i 1858, og i 1860 utnevnt til kommandør; Han tok avskjed som offiser i 1870.

	Han hadde følgende poster i [[Frederik Stangs ministerium]], utnevnt 17. desember 1861:		Han hadde følgende poster i [[Frederik Stangs ministerium]], utnevnt 17. desember 1861: