Wollert Wilhelm Valle - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* NS og okkupasjon */

2020-12-09T07:42:42Z

NS og okkupasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:42
Linje 23:		Linje 23:
	<onlyinclude>Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som [[Statens presseleder]] i Hedmark og Oppland. Sammen med [[Pressedirektoratet]] rakk han blant annet å legge ned ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' (seinere gjenopptatt som ''[[Oplendingen]]''), ''[[Totens Blad]]'', ''[[Dagningen]]'' og ''[[Hamar Stiftstidende]]'' og satte inn flere NS-redaktører som [[Johan Woll]] i ''[[Østlendingen]]'', [[Henrik A. Månum]] i ''[[Valdres (Avis)\|Valdres]]'', [[Bernhard Dippner]] i ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Hedemarkingen]]''), [[Rolf Jacobsen]] i ''[[Kongsvinger Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]'') og flere forskjellige redaktører i ''[[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]]''. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.		<onlyinclude>Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som [[Statens presseleder]] i Hedmark og Oppland. Sammen med [[Pressedirektoratet]] rakk han blant annet å legge ned ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' (seinere gjenopptatt som ''[[Oplendingen]]''), ''[[Totens Blad]]'', ''[[Dagningen]]'' og ''[[Hamar Stiftstidende]]'' og satte inn flere NS-redaktører som [[Johan Woll]] i ''[[Østlendingen]]'', [[Henrik A. Månum]] i ''[[Valdres (Avis)\|Valdres]]'', [[Bernhard Dippner]] i ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Hedemarkingen]]''), [[Rolf Jacobsen]] i ''[[Kongsvinger Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]'') og flere forskjellige redaktører i ''[[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]]''. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.

	I 1942 flyttet han fra Dokka til [[Høyensalgata]] 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for [[Likvidasjonsstyret]], først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom.</onlyinclude> Flere familiemedlemmer var NS; sønnen [[Wollert Wilhelm Valle jr.\|Wollert jr.]] var ute som frontkjemper. Etterforskningsmengden i landssviksaken mot Valle sr. var stor, og saken kom opp for retten først i januar 1949. Han ble dømt til 10 års tvangsarbeid og 10 års utvidet rettighetstap, inkludert retten til å være advokat. Han døde i 1961, 81 år gammel.		I 1942 flyttet han fra Dokka til [[Høyensalgata]] 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for [[Likvidasjonsstyret]], først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom.</onlyinclude> Flere familiemedlemmer var NS; sønnen [[Wollert Wilhelm Valle jr.\|Wollert jr.]] var ute som frontkjemper. Etterforskningsmengden i landssviksaken mot Valle sr. var stor, og saken kom opp for retten først i januar 1949. Han ble dømt til 10 års [[tvangsarbeid]] og 10 års utvidet rettighetstap, inkludert retten til å være advokat. Han døde i 1961, 81 år gammel.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: hbr

2020-08-24T07:59:32Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2020 kl. 07:59
Linje 29:		Linje 29:
	*{{folketelling\|pf01037045040335\|Wollert Wilhelm Valle\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037045040335\|Wollert Wilhelm Valle\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01036534001810\|Wøllert Vølle\|1910\|Kviteseid herred}}		*{{folketelling\|pf01036534001810\|Wøllert Vølle\|1910\|Kviteseid herred}}
			*{{hbr1-1\|pf01037045040335\|Wollert Wilhelm Valle}}.
	*''Studentene fra 1900'' (1925), s. 342-344		*''Studentene fra 1900'' (1925), s. 342-344
	*''Studentene fra 1900'' (1950), s. 163		*''Studentene fra 1900'' (1950), s. 163

Kallrustad: /* NS og okkupasjon */

2020-05-26T11:53:55Z

NS og okkupasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2020 kl. 11:53
Linje 21:		Linje 21:
	Så ble det full innsats for Nasjonal Samling. Valle ble aktiv i å bygge opp partiets organisasjon i sin region. Han skreiv blant annet også lederartikkelen til ''[[Fritt Folk]]'' 29. juli 1940. I den kommende «germanske tidsepoke» tok han til orde for den «stornordiske linje», altså felles samordning under nasjonalsosialismen. «Sverige og Finland har likeså litt som vi noget valg. Disse land er nødt til å støtte sig til Stor-Tyskland, hvis de vil ha sikkerhet for å bestå, de må inn i det tyske livsrum alle som en, handelspolitisk må de orientere sig dit, deres utenrikspolitikk må følge den tyske rytme, og der må skapes en politisk mentalitet i takt med den tyske. [...] Tror noget forstandig menneske at det nytter å strekke armene mot Moskva eller London? Det må vi vel ha prøvd tilstrekkelig lenge og kjenne tilstrekkelig resultatet av». Personen som hadde forutsett disse bevegelsene til «skjebnens hjul» var «Quisling, vårt lands fineste militære og politiske hjerne».		Så ble det full innsats for Nasjonal Samling. Valle ble aktiv i å bygge opp partiets organisasjon i sin region. Han skreiv blant annet også lederartikkelen til ''[[Fritt Folk]]'' 29. juli 1940. I den kommende «germanske tidsepoke» tok han til orde for den «stornordiske linje», altså felles samordning under nasjonalsosialismen. «Sverige og Finland har likeså litt som vi noget valg. Disse land er nødt til å støtte sig til Stor-Tyskland, hvis de vil ha sikkerhet for å bestå, de må inn i det tyske livsrum alle som en, handelspolitisk må de orientere sig dit, deres utenrikspolitikk må følge den tyske rytme, og der må skapes en politisk mentalitet i takt med den tyske. [...] Tror noget forstandig menneske at det nytter å strekke armene mot Moskva eller London? Det må vi vel ha prøvd tilstrekkelig lenge og kjenne tilstrekkelig resultatet av». Personen som hadde forutsett disse bevegelsene til «skjebnens hjul» var «Quisling, vårt lands fineste militære og politiske hjerne».

	<onlyinclude>Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som [[Statens presseleder]] i Hedmark og Oppland. Sammen med [[Pressedirektoratet]] rakk han blant annet å legge ned ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' (seinere gjenopptatt som ''[[Oplendingen]]''), ''[[Totens Blad]]'', ''[[Dagningen]]'' og ''[[Hamar Stiftstidende]]'' og satte inn flere NS-redaktører som [[Johan Woll]] i ''[[Østlendingen]]'', [[Henrik A. Månum]] i ''[[Valdres (Avis)\|Valdres]]'', [[Bernhard Dippner]] i ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Hedemarkingen]]''), [[Rolf Jacobsen]] i ''[[Kongsvinger Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]'') og flere forskjellige redaktører i ''[[Gudbrandsdølen]]''. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.		<onlyinclude>Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som [[Statens presseleder]] i Hedmark og Oppland. Sammen med [[Pressedirektoratet]] rakk han blant annet å legge ned ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' (seinere gjenopptatt som ''[[Oplendingen]]''), ''[[Totens Blad]]'', ''[[Dagningen]]'' og ''[[Hamar Stiftstidende]]'' og satte inn flere NS-redaktører som [[Johan Woll]] i ''[[Østlendingen]]'', [[Henrik A. Månum]] i ''[[Valdres (Avis)\|Valdres]]'', [[Bernhard Dippner]] i ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Hedemarkingen]]''), [[Rolf Jacobsen]] i ''[[Kongsvinger Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]'') og flere forskjellige redaktører i ''[[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]]''. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.

	I 1942 flyttet han fra Dokka til [[Høyensalgata]] 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for [[Likvidasjonsstyret]], først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom.</onlyinclude> Flere familiemedlemmer var NS; sønnen [[Wollert Wilhelm Valle jr.\|Wollert jr.]] var ute som frontkjemper. Etterforskningsmengden i landssviksaken mot Valle sr. var stor, og saken kom opp for retten først i januar 1949. Han ble dømt til 10 års tvangsarbeid og 10 års utvidet rettighetstap, inkludert retten til å være advokat. Han døde i 1961, 81 år gammel.		I 1942 flyttet han fra Dokka til [[Høyensalgata]] 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for [[Likvidasjonsstyret]], først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom.</onlyinclude> Flere familiemedlemmer var NS; sønnen [[Wollert Wilhelm Valle jr.\|Wollert jr.]] var ute som frontkjemper. Etterforskningsmengden i landssviksaken mot Valle sr. var stor, og saken kom opp for retten først i januar 1949. Han ble dømt til 10 års tvangsarbeid og 10 års utvidet rettighetstap, inkludert retten til å være advokat. Han døde i 1961, 81 år gammel.

Kallrustad på 26. mai 2020 kl. 11:53

2020-05-26T11:53:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2020 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Valle.PNG\|Wollert Wilhelm Valle.\|''Studentene fra 1900'' (1925)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Valle.PNG\|Wollert Wilhelm Valle.\|''Studentene fra 1900'' (1925)}}
	'''[[Wollert Wilhelm Valle]]''' (født 29. mars 1880 i [[Nesna]], død 8. april 1961) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-politiker. Han holdt til på [[Land]] fra 1916 til 1942 og deretter i [[Hamar]]. Den opprinnelige [[Venstre]]- og målmannen beveget seg via [[Frisinnede Venstre]] til Nasjonal Samling. </onlyinclude>Under okkupasjonen er han kjent som Statens presseleder i Oppland fra 1940 til 1943 og ansatt i [[Likvidasjonsstyret]].		'''[[Wollert Wilhelm Valle]]''' (født 29. mars 1880 i [[Nesna]], død 8. april 1961) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-politiker. Han holdt til i [[Land]] fra 1916 til 1942 og deretter i [[Hamar]]. Den opprinnelige [[Venstre]]- og målmannen beveget seg via [[Frisinnede Venstre]] til Nasjonal Samling. </onlyinclude>Under okkupasjonen er han kjent som Statens presseleder i Oppland fra 1940 til 1943 og ansatt i [[Likvidasjonsstyret]].

	==Oppvekst og utdannelse==		==Oppvekst og utdannelse==

Kallrustad: Utdrag, F2

2020-05-26T11:52:47Z

Utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2020 kl. 11:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Valle.PNG\|Wollert Wilhelm Valle.\|''Studentene fra 1900'' (1925)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Valle.PNG\|Wollert Wilhelm Valle.\|''Studentene fra 1900'' (1925)}}
	'''[[Wollert Wilhelm Valle]]''' (født 29. mars 1880 i [[Nesna]], død 8. april 1961) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-politiker. Han holdt til på [[Land]] fra 1916 til 1942 og deretter i [[Hamar]]. Den opprinnelige [[Venstre]]- og målmannen beveget seg via [[Frisinnede Venstre]] til Nasjonal Samling. Under okkupasjonen er han kjent som Statens presseleder i Oppland fra 1940 til 1943 og ansatt i [[Likvidasjonsstyret]].		'''[[Wollert Wilhelm Valle]]''' (født 29. mars 1880 i [[Nesna]], død 8. april 1961) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-politiker. Han holdt til på [[Land]] fra 1916 til 1942 og deretter i [[Hamar]]. Den opprinnelige [[Venstre]]- og målmannen beveget seg via [[Frisinnede Venstre]] til Nasjonal Samling. </onlyinclude>Under okkupasjonen er han kjent som Statens presseleder i Oppland fra 1940 til 1943 og ansatt i [[Likvidasjonsstyret]].

	==Oppvekst og utdannelse==		==Oppvekst og utdannelse==
Linje 21:		Linje 21:
	Så ble det full innsats for Nasjonal Samling. Valle ble aktiv i å bygge opp partiets organisasjon i sin region. Han skreiv blant annet også lederartikkelen til ''[[Fritt Folk]]'' 29. juli 1940. I den kommende «germanske tidsepoke» tok han til orde for den «stornordiske linje», altså felles samordning under nasjonalsosialismen. «Sverige og Finland har likeså litt som vi noget valg. Disse land er nødt til å støtte sig til Stor-Tyskland, hvis de vil ha sikkerhet for å bestå, de må inn i det tyske livsrum alle som en, handelspolitisk må de orientere sig dit, deres utenrikspolitikk må følge den tyske rytme, og der må skapes en politisk mentalitet i takt med den tyske. [...] Tror noget forstandig menneske at det nytter å strekke armene mot Moskva eller London? Det må vi vel ha prøvd tilstrekkelig lenge og kjenne tilstrekkelig resultatet av». Personen som hadde forutsett disse bevegelsene til «skjebnens hjul» var «Quisling, vårt lands fineste militære og politiske hjerne».		Så ble det full innsats for Nasjonal Samling. Valle ble aktiv i å bygge opp partiets organisasjon i sin region. Han skreiv blant annet også lederartikkelen til ''[[Fritt Folk]]'' 29. juli 1940. I den kommende «germanske tidsepoke» tok han til orde for den «stornordiske linje», altså felles samordning under nasjonalsosialismen. «Sverige og Finland har likeså litt som vi noget valg. Disse land er nødt til å støtte sig til Stor-Tyskland, hvis de vil ha sikkerhet for å bestå, de må inn i det tyske livsrum alle som en, handelspolitisk må de orientere sig dit, deres utenrikspolitikk må følge den tyske rytme, og der må skapes en politisk mentalitet i takt med den tyske. [...] Tror noget forstandig menneske at det nytter å strekke armene mot Moskva eller London? Det må vi vel ha prøvd tilstrekkelig lenge og kjenne tilstrekkelig resultatet av». Personen som hadde forutsett disse bevegelsene til «skjebnens hjul» var «Quisling, vårt lands fineste militære og politiske hjerne».

	Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som [[Statens presseleder]] i Hedmark og Oppland. Sammen med [[Pressedirektoratet]] rakk han blant annet å legge ned ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' (seinere gjenopptatt som ''[[Oplendingen]]''), ''[[Totens Blad]]'', ''[[Dagningen]]'' og ''[[Hamar Stiftstidende]]'' og satte inn flere NS-redaktører som [[Johan Woll]] i ''[[Østlendingen]]'', [[Henrik A. Månum]] i ''[[Valdres (Avis)\|Valdres]]'', [[Bernhard Dippner]] i ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Hedemarkingen]]''), [[Rolf Jacobsen]] i ''[[Kongsvinger Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]'') og flere forskjellige redaktører i ''[[Gudbrandsdølen]]''. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.		<onlyinclude>Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som [[Statens presseleder]] i Hedmark og Oppland. Sammen med [[Pressedirektoratet]] rakk han blant annet å legge ned ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' (seinere gjenopptatt som ''[[Oplendingen]]''), ''[[Totens Blad]]'', ''[[Dagningen]]'' og ''[[Hamar Stiftstidende]]'' og satte inn flere NS-redaktører som [[Johan Woll]] i ''[[Østlendingen]]'', [[Henrik A. Månum]] i ''[[Valdres (Avis)\|Valdres]]'', [[Bernhard Dippner]] i ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Hedemarkingen]]''), [[Rolf Jacobsen]] i ''[[Kongsvinger Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]'') og flere forskjellige redaktører i ''[[Gudbrandsdølen]]''. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.

	I 1942 flyttet han fra Dokka til [[Høyensalgata]] 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for [[Likvidasjonsstyret]], først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom. Flere familiemedlemmer var NS; sønnen [[Wollert Wilhelm Valle jr.\|Wollert jr.]] var ute som frontkjemper. Etterforskningsmengden i landssviksaken mot Valle sr. var stor, og saken kom opp for retten først i januar 1949. Han ble dømt til 10 års tvangsarbeid og 10 års utvidet rettighetstap, inkludert retten til å være advokat. Han døde i 1961, 81 år gammel.		I 1942 flyttet han fra Dokka til [[Høyensalgata]] 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for [[Likvidasjonsstyret]], først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom.</onlyinclude> Flere familiemedlemmer var NS; sønnen [[Wollert Wilhelm Valle jr.\|Wollert jr.]] var ute som frontkjemper. Etterforskningsmengden i landssviksaken mot Valle sr. var stor, og saken kom opp for retten først i januar 1949. Han ble dømt til 10 års tvangsarbeid og 10 års utvidet rettighetstap, inkludert retten til å være advokat. Han døde i 1961, 81 år gammel.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}

MortenHV: kilden

2020-02-03T12:32:10Z

kilden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2020 kl. 12:32
Linje 19:		Linje 19:
	I 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Partiet sto sterkt i deler av Land og fikk [[Arve Frøisland]] som ordfører i nettopp Torpa, NS' eneste demokratisk valgte ordfører. Mens verdenskrigen var i gang i Europa i 1939–40 engasjerte Valle seg i Nordre Land frivillige militæropplæring, og oppfordret til kronerulling for denne organisasjonen samt for Vestopland regiment nr. 6 i Hønefoss.		I 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Partiet sto sterkt i deler av Land og fikk [[Arve Frøisland]] som ordfører i nettopp Torpa, NS' eneste demokratisk valgte ordfører. Mens verdenskrigen var i gang i Europa i 1939–40 engasjerte Valle seg i Nordre Land frivillige militæropplæring, og oppfordret til kronerulling for denne organisasjonen samt for Vestopland regiment nr. 6 i Hønefoss.

	Så ble det full innsats for Nasjonal Samling. Valle ble aktiv i å bygge opp partiets organisasjon i sin region. Han skreiv blant annet også lederartikkelen til ''[[Fritt Folk]]'' 25. juli 1940. I den kommende «germanske tidsepoke» tok han til orde for den «stornordiske linje», altså felles samordning under nasjonalsosialismen. «Sverige og Finland har likeså litt som vi noget valg. Disse land er nødt til å støtte sig til Stor-Tyskland, hvis de vil ha sikkerhet for å bestå, de må inn i det tyske livsrum alle som en, handelspolitisk må de orientere sig dit, deres utenrikspolitikk må følge den tyske rytme, og der må skapes en politisk mentalitet i takt med den tyske. [...] Tror noget forstandig menneske at det nytter å strekke armene mot Moskva eller London? Det må vi vel ha prøvd tilstrekkelig lenge og kjenne tilstrekkelig resultatet av». Personen som hadde forutsett disse bevegelsene til «skjebnens hjul» var «Quisling, vårt lands fineste militære og politiske hjerne».		Så ble det full innsats for Nasjonal Samling. Valle ble aktiv i å bygge opp partiets organisasjon i sin region. Han skreiv blant annet også lederartikkelen til ''[[Fritt Folk]]'' 29. juli 1940. I den kommende «germanske tidsepoke» tok han til orde for den «stornordiske linje», altså felles samordning under nasjonalsosialismen. «Sverige og Finland har likeså litt som vi noget valg. Disse land er nødt til å støtte sig til Stor-Tyskland, hvis de vil ha sikkerhet for å bestå, de må inn i det tyske livsrum alle som en, handelspolitisk må de orientere sig dit, deres utenrikspolitikk må følge den tyske rytme, og der må skapes en politisk mentalitet i takt med den tyske. [...] Tror noget forstandig menneske at det nytter å strekke armene mot Moskva eller London? Det må vi vel ha prøvd tilstrekkelig lenge og kjenne tilstrekkelig resultatet av». Personen som hadde forutsett disse bevegelsene til «skjebnens hjul» var «Quisling, vårt lands fineste militære og politiske hjerne».

	Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som [[Statens presseleder]] i Hedmark og Oppland. Sammen med [[Pressedirektoratet]] rakk han blant annet å legge ned ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' (seinere gjenopptatt som ''[[Oplendingen]]''), ''[[Totens Blad]]'', ''[[Dagningen]]'' og ''[[Hamar Stiftstidende]]'' og satte inn flere NS-redaktører som [[Johan Woll]] i ''[[Østlendingen]]'', [[Henrik A. Månum]] i ''[[Valdres (Avis)\|Valdres]]'', [[Bernhard Dippner]] i ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Hedemarkingen]]''), [[Rolf Jacobsen]] i ''[[Kongsvinger Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]'') og flere forskjellige redaktører i ''[[Gudbrandsdølen]]''. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.		Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som [[Statens presseleder]] i Hedmark og Oppland. Sammen med [[Pressedirektoratet]] rakk han blant annet å legge ned ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' (seinere gjenopptatt som ''[[Oplendingen]]''), ''[[Totens Blad]]'', ''[[Dagningen]]'' og ''[[Hamar Stiftstidende]]'' og satte inn flere NS-redaktører som [[Johan Woll]] i ''[[Østlendingen]]'', [[Henrik A. Månum]] i ''[[Valdres (Avis)\|Valdres]]'', [[Bernhard Dippner]] i ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Hedemarkingen]]''), [[Rolf Jacobsen]] i ''[[Kongsvinger Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]'') og flere forskjellige redaktører i ''[[Gudbrandsdølen]]''. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.
Linje 34:		Linje 34:
	*«A/S Oplandsposten konstitueres», ''Oplandsposten'' 17. november 1930		*«A/S Oplandsposten konstitueres», ''Oplandsposten'' 17. november 1930
	*«Våre egne soldater» av W. W. Valle, ''Velgeren'' 5. mars 1940		*«Våre egne soldater» av W. W. Valle, ''Velgeren'' 5. mars 1940
			*«Nordens skjebne» av W. W. Valle, ''Fritt Folk'' 29. juli 1940
	*«10 år på Valle», ''Dagningen'' 22. januar 1949		*«10 år på Valle», ''Dagningen'' 22. januar 1949
	*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 10. april 1961		*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 10. april 1961

MortenHV: utvider mer

2020-02-03T12:21:55Z

utvider mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2020 kl. 12:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Wollert Wilhelm Valle]]''' (født 29. mars 1880 i [[Nesna]], død 8. april 1961) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-politiker.		{{thumb høyre\|Valle.PNG\|Wollert Wilhelm Valle.\|''Studentene fra 1900'' (1925)}}
			'''[[Wollert Wilhelm Valle]]''' (født 29. mars 1880 i [[Nesna]], død 8. april 1961) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-politiker. Han holdt til på [[Land]] fra 1916 til 1942 og deretter i [[Hamar]]. Den opprinnelige [[Venstre]]- og målmannen beveget seg via [[Frisinnede Venstre]] til Nasjonal Samling. Under okkupasjonen er han kjent som Statens presseleder i Oppland fra 1940 til 1943 og ansatt i [[Likvidasjonsstyret]].

			==Oppvekst og utdannelse==
	Han var sønn av prost Anton Wilhelm Valle (1842–1917) og Andrea f. Münster (1845–1924). Slekta Valle var fra [[Østre Toten]], men faren var født i [[Vågå]] og Wollert Wilhelm Valle «regner meg for å være» gudbrandsdøl, skreiv han i et brev i 1942.		Han var sønn av prost Anton Wilhelm Valle (1842–1917) og Andrea f. Münster (1845–1924). Slekta Valle var fra [[Østre Toten]], men faren var født i [[Vågå]] og Wollert Wilhelm Valle «regner meg for å være» gudbrandsdøl, skreiv han i et brev i 1942.

	I motsetning til de fleste prestebarn slapp Valle å flytte som barn i og med at faren ble i Nesna ut barndommen hans. I 1897 forlot Valle Nesna, fikk først seg eksamen på [[Namsos middelskole]] og flyttet til hovedstaden for å ta gymnaset på [[Aars og Voss skole]]. Etter [[eksamen artium]] der i 1900 tok han ett år på [[Krigsskolen]]. Hans militære grad fra 1901 var ulønnet sekondløytnant i 3. divisjons infanteri. Valle begynte så på Universitetet, hvor han befant seg i kun tre semestre før han tok cand.jur.-graden med laud i 1906—resten av studietida bodde han i [[Holla kommune\|Holla]] hvor faren nå omsider hadde blitt forflyttet.		I motsetning til de fleste prestebarn slapp Valle å flytte som barn i og med at faren ble i Nesna ut barndommen hans. I 1897 forlot Valle Nesna, fikk først seg eksamen på [[Namsos middelskole]] og flyttet til hovedstaden for å ta gymnaset på [[Aars og Voss skole]]. Etter [[eksamen artium]] der i 1900 tok han ett år på [[Krigsskolen]]. Hans militære grad fra 1901 var ulønnet sekondløytnant i 3. divisjons infanteri. Valle begynte så på Universitetet, hvor han befant seg i kun tre semestre før han tok cand.jur.-graden med laud i 1906—resten av studietida bodde han i [[Holla kommune\|Holla]] hvor faren nå omsider hadde blitt forflyttet.

			==Tidlig karriere og politisk liv==
	Valle var medstifter i 1900 og styremedlem i [[Studentmållaget]] og agiterte «meget» for landsmål. Han «har aldrig følt mig tiltalt av foreningslivet», men var «sterkt politisk interessert», skreiv han i 1925. Han var også interessert i litteratur, skriving, fjellturer med stangfiske og harejakt, gjerne alene i ei hytte i Valdres.		Valle var medstifter i 1900 og styremedlem i [[Studentmållaget]] og agiterte «meget» for landsmål. Han «har aldrig følt mig tiltalt av foreningslivet», men var «sterkt politisk interessert», skreiv han i 1925. Han var også interessert i litteratur, skriving, fjellturer med stangfiske og harejakt, gjerne alene i ei hytte i Valdres.

	Yrket brakte Valle til forskjellige steder, først som fullmektig i [[Vesterålen sorenskriveri]] fra 1907, hos en sakfører (advokat) i [[Narvik]] fra 1908 og i [[Voss sorenskriveri]] fra 1909. I 1910 kunne han slå seg ned som sakfører (advokat) på [[Dalen]], [[Tokke]], i 1916 på [[Odnes]] og i 1930 på [[Dokka]].		Yrket brakte Valle til forskjellige steder, først som fullmektig i [[Vesterålen sorenskriveri]] fra 1907, hos en sakfører (advokat) i [[Narvik]] fra 1908 og i [[Voss sorenskriveri]] fra 1909. I 1910 kunne han slå seg ned som sakfører (advokat) på [[Dalen]], [[Tokke]], i 1916 på [[Odnes]] og i 1930 på [[Dokka]]. «Skjønt jeg er egen, uvørren og steil og ikke bukker mig frem i livet, søker folk mig gjerne som sakfører», skreiv han i 1925, «vel fordi jeg har anlæg i den retning og er rask og arbeidsom».

	Han giftet seg i juni 1912 i Holla med Dorothea Elisabeth Johnsen (1883–)~~, en kjøpmannsdatter fra bygda~~. Hun fødte tre barn på Dalen og tre barn på Odnes mellom 1913 og 1921, de to siste tvillinger, men den nest eldste sønnen døde som barn.		Han giftet seg i juni 1912 i Holla med en kjøpmannsdatter fra bygda, Dorothea Elisabeth Johnsen (1883–). Hun fødte tre barn på Dalen og tre barn på Odnes mellom 1913 og 1921, de to siste tvillinger, men den nest eldste sønnen døde som barn.

	Bortsett fra en kort periode som nestleder i [[Vest-Telemark Venstre]] fra 1912 holdt Valle seg lenge unna politiske verv. I 1925 havnet han imidlertid i [[Fluberg kommune]]styre, ledet ligningsrådet, og ble medlem av administrasjonsstyret da [[Torpa kommune]] ble satt under administrasjon i 1928. Han hellet mot [[Frisinnede Venstre]], og var vara til ~~styre~~ da Frisinnede Venstre (sammen med Høyre) fikk sin lokalavis ''[[Oplandsposten (Gjøvik)\|Oplandsposten]]'' i 1930.		Bortsett fra en kort periode som nestleder i [[Vest-Telemark Venstre]] fra 1912 holdt Valle seg lenge unna politiske verv. I 1925 havnet han imidlertid i [[Fluberg kommune]]styre, ledet ligningsrådet, og ble medlem av administrasjonsstyret da [[Torpa kommune]] ble satt under administrasjon i 1928. Han hellet mot [[Frisinnede Venstre]], og var vara til styret da Frisinnede Venstre (sammen med Høyre) fikk sin lokalavis ''[[Oplandsposten (Gjøvik)\|Oplandsposten]]'' i 1930.

	I 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Partiet fikk ~~ordføreren~~ i nettopp Torpa, NS' eneste ~~demokratiske~~ valgte ordfører. Mens verdenskrigen var i gang i Europa i 1939–40 engasjerte Valle seg i Nordre Land frivillige militæropplæring, og oppfordret til kronerulling for denne organisasjonen samt for Vestopland regiment nr. 6 i Hønefoss.		==NS og okkupasjon==
			I 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Partiet sto sterkt i deler av Land og fikk [[Arve Frøisland]] som ordfører i nettopp Torpa, NS' eneste demokratisk valgte ordfører. Mens verdenskrigen var i gang i Europa i 1939–40 engasjerte Valle seg i Nordre Land frivillige militæropplæring, og oppfordret til kronerulling for denne organisasjonen samt for Vestopland regiment nr. 6 i Hønefoss.

	Så ble det full innsats for Nasjonal Samling. Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som Statens presseleder i Hedmark og Oppland. ~~Han~~ rakk blant annet å legge ned ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' (seinere gjenopptatt), ''[[Totens Blad]]'', ''[[Dagningen]]'' og ''[[Hamar Stiftstidende]]'' og ~~sto bak~~ flere ~~redaktørskifter~~.		Så ble det full innsats for Nasjonal Samling. Valle ble aktiv i å bygge opp partiets organisasjon i sin region. Han skreiv blant annet også lederartikkelen til ''[[Fritt Folk]]'' 25. juli 1940. I den kommende «germanske tidsepoke» tok han til orde for den «stornordiske linje», altså felles samordning under nasjonalsosialismen. «Sverige og Finland har likeså litt som vi noget valg. Disse land er nødt til å støtte sig til Stor-Tyskland, hvis de vil ha sikkerhet for å bestå, de må inn i det tyske livsrum alle som en, handelspolitisk må de orientere sig dit, deres utenrikspolitikk må følge den tyske rytme, og der må skapes en politisk mentalitet i takt med den tyske. [...] Tror noget forstandig menneske at det nytter å strekke armene mot Moskva eller London? Det må vi vel ha prøvd tilstrekkelig lenge og kjenne tilstrekkelig resultatet av». Personen som hadde forutsett disse bevegelsene til «skjebnens hjul» var «Quisling, vårt lands fineste militære og politiske hjerne».

			Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som [[Statens presseleder]] i Hedmark og Oppland. Sammen med [[Pressedirektoratet]] rakk han blant annet å legge ned ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' (seinere gjenopptatt som ''[[Oplendingen]]''), ''[[Totens Blad]]'', ''[[Dagningen]]'' og ''[[Hamar Stiftstidende]]'' og satte inn flere NS-redaktører som [[Johan Woll]] i ''[[Østlendingen]]'', [[Henrik A. Månum]] i ''[[Valdres (Avis)\|Valdres]]'', [[Bernhard Dippner]] i ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Hedemarkingen]]''), [[Rolf Jacobsen]] i ''[[Kongsvinger Arbeiderblad]]'' (nyordnet under navnet ''[[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]'') og flere forskjellige redaktører i ''[[Gudbrandsdølen]]''. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.

	I 1942 flyttet han fra Dokka til [[Høyensalgata]] 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for [[Likvidasjonsstyret]], først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom. Flere familiemedlemmer var NS; sønnen [[Wollert Wilhelm Valle jr.\|Wollert jr.]] var ute som frontkjemper. Etterforskningsmengden i landssviksaken mot Valle sr. var stor, og saken kom opp for retten først i januar 1949. Han ble dømt til 10 års tvangsarbeid og 10 års utvidet rettighetstap, inkludert retten til å være advokat. Han døde i 1961, 81 år gammel.		I 1942 flyttet han fra Dokka til [[Høyensalgata]] 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for [[Likvidasjonsstyret]], først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom. Flere familiemedlemmer var NS; sønnen [[Wollert Wilhelm Valle jr.\|Wollert jr.]] var ute som frontkjemper. Etterforskningsmengden i landssviksaken mot Valle sr. var stor, og saken kom opp for retten først i januar 1949. Han ble dømt til 10 års tvangsarbeid og 10 års utvidet rettighetstap, inkludert retten til å være advokat. Han døde i 1961, 81 år gammel.
Linje 22:		Linje 28:
	*{{folketelling\|pf01053153000310\|Vollert Velhelm Valle\|1891\|Nesna herred}}		*{{folketelling\|pf01053153000310\|Vollert Velhelm Valle\|1891\|Nesna herred}}
	*{{folketelling\|pf01037045040335\|Wollert Wilhelm Valle\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037045040335\|Wollert Wilhelm Valle\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01036534001810\|Wøllert Vølle\|1910\|Kviteseid herred}}~~. NB: Komisk feilpunching av "Sakfører", "Lokfører".~~		*{{folketelling\|pf01036534001810\|Wøllert Vølle\|1910\|Kviteseid herred}}
	*''Studentene fra 1900'' (1925), s. 342-344		*''Studentene fra 1900'' (1925), s. 342-344
	*''Studentene fra 1900'' (1950), s. 163		*''Studentene fra 1900'' (1950), s. 163
Linje 51:		Linje 57:
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]

MortenHV på 31. jan. 2020 kl. 16:53

2020-01-31T16:53:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2020 kl. 16:53
Linje 15:		Linje 15:
	I 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Partiet fikk ordføreren i nettopp Torpa, NS' eneste demokratiske valgte ordfører. Mens verdenskrigen var i gang i Europa i 1939–40 engasjerte Valle seg i Nordre Land frivillige militæropplæring, og oppfordret til kronerulling for denne organisasjonen samt for Vestopland regiment nr. 6 i Hønefoss.		I 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Partiet fikk ordføreren i nettopp Torpa, NS' eneste demokratiske valgte ordfører. Mens verdenskrigen var i gang i Europa i 1939–40 engasjerte Valle seg i Nordre Land frivillige militæropplæring, og oppfordret til kronerulling for denne organisasjonen samt for Vestopland regiment nr. 6 i Hønefoss.

	Så ble det full innsats for Nasjonal Samling. Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som Statens presseleder i Hedmark og Oppland. Han rakk blant annet å legge ned ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' (seinere gjenopptatt), ''[[Totens Blad]]'' og ''[[~~Dagningen~~]]'' og sto bak flere redaktørskifter.		Så ble det full innsats for Nasjonal Samling. Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som Statens presseleder i Hedmark og Oppland. Han rakk blant annet å legge ned ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' (seinere gjenopptatt), ''[[Totens Blad]]'', ''[[Dagningen]]'' og ''[[Hamar Stiftstidende]]'' og sto bak flere redaktørskifter.

	I 1942 flyttet han til [[Høyensalgata]] 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for [[Likvidasjonsstyret]], først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom. Flere familiemedlemmer var NS; sønnen [[Wollert Wilhelm Valle jr.\|Wollert jr.]] var ute som frontkjemper. Etterforskningsmengden i landssviksaken mot Valle sr. var stor, og saken kom opp for retten først i januar 1949. Han ble dømt til 10 års tvangsarbeid og 10 års utvidet rettighetstap, inkludert retten til å være advokat. Han døde i 1961, 81 år gammel.		I 1942 flyttet han fra Dokka til [[Høyensalgata]] 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for [[Likvidasjonsstyret]], først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom. Flere familiemedlemmer var NS; sønnen [[Wollert Wilhelm Valle jr.\|Wollert jr.]] var ute som frontkjemper. Etterforskningsmengden i landssviksaken mot Valle sr. var stor, og saken kom opp for retten først i januar 1949. Han ble dømt til 10 års tvangsarbeid og 10 års utvidet rettighetstap, inkludert retten til å være advokat. Han døde i 1961, 81 år gammel.

	==Kilder==		==Kilder==

MortenHV: Kategori:Frisinnede Venstre-politikere

2020-01-31T16:40:44Z

Kategori:Frisinnede Venstre-politikere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2020 kl. 16:40
Linje 11:		Linje 11:
	Han giftet seg i juni 1912 i Holla med Dorothea Elisabeth Johnsen (1883–), en kjøpmannsdatter fra bygda. Hun fødte tre barn på Dalen og tre barn på Odnes mellom 1913 og 1921, de to siste tvillinger, men den nest eldste sønnen døde som barn.		Han giftet seg i juni 1912 i Holla med Dorothea Elisabeth Johnsen (1883–), en kjøpmannsdatter fra bygda. Hun fødte tre barn på Dalen og tre barn på Odnes mellom 1913 og 1921, de to siste tvillinger, men den nest eldste sønnen døde som barn.

	Bortsett fra en kort periode som nestleder i [[Vest-Telemark Venstre]] fra 1912 holdt Valle seg lenge unna politiske verv. I 1925 havnet han imidlertid i [[Fluberg kommune]]styre, ledet ligningsrådet, og ble medlem av administrasjonsstyret da [[Torpa kommune]] ble satt under administrasjon i 1928.		Bortsett fra en kort periode som nestleder i [[Vest-Telemark Venstre]] fra 1912 holdt Valle seg lenge unna politiske verv. I 1925 havnet han imidlertid i [[Fluberg kommune]]styre, ledet ligningsrådet, og ble medlem av administrasjonsstyret da [[Torpa kommune]] ble satt under administrasjon i 1928. Han hellet mot [[Frisinnede Venstre]], og var vara til styre da Frisinnede Venstre (sammen med Høyre) fikk sin lokalavis ''[[Oplandsposten (Gjøvik)\|Oplandsposten]]'' i 1930.

	I 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Partiet fikk ordføreren i nettopp Torpa, NS' eneste demokratiske valgte ordfører.		I 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Partiet fikk ordføreren i nettopp Torpa, NS' eneste demokratiske valgte ordfører. Mens verdenskrigen var i gang i Europa i 1939–40 engasjerte Valle seg i Nordre Land frivillige militæropplæring, og oppfordret til kronerulling for denne organisasjonen samt for Vestopland regiment nr. 6 i Hønefoss.

	Mens verdenskrigen var i gang i Europa i 1939–40 engasjerte Valle seg i Nordre Land frivillige militæropplæring, og oppfordret til kronerulling for denne organisasjonen samt for Vestopland regiment nr. 6 i Hønefoss.

	Så ble det full innsats for Nasjonal Samling. Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som Statens presseleder i Hedmark og Oppland. Han rakk blant annet å legge ned ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' (seinere gjenopptatt), ''[[Totens Blad]]'' og ''[[Dagningen]]'' og sto bak flere redaktørskifter.		Så ble det full innsats for Nasjonal Samling. Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som Statens presseleder i Hedmark og Oppland. Han rakk blant annet å legge ned ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' (seinere gjenopptatt), ''[[Totens Blad]]'' og ''[[Dagningen]]'' og sto bak flere redaktørskifter.
Linje 28:		Linje 26:
	*''Studentene fra 1900'' (1950), s. 163		*''Studentene fra 1900'' (1950), s. 163
	*[[Sverre M. Halbo\|Halbo, Sverre M.]] (1933). ''Norges advokater og sakførere 1932''. Oslo: Aschehoug, s. 483-483		*[[Sverre M. Halbo\|Halbo, Sverre M.]] (1933). ''Norges advokater og sakførere 1932''. Oslo: Aschehoug, s. 483-483
			*«A/S Oplandsposten konstitueres», ''Oplandsposten'' 17. november 1930
	*«Våre egne soldater» av W. W. Valle, ''Velgeren'' 5. mars 1940		*«Våre egne soldater» av W. W. Valle, ''Velgeren'' 5. mars 1940
	*«10 år på Valle», ''Dagningen'' 22. januar 1949		*«10 år på Valle», ''Dagningen'' 22. januar 1949
Linje 47:		Linje 46:
	[[Kategori:Nordre Land kommune]]		[[Kategori:Nordre Land kommune]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:~~Lokalpolitikere~~]]		[[Kategori:Frisinnede Venstre-politikere]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: kategorikorr.

2019-12-18T07:46:52Z

kategorikorr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2019 kl. 07:46
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Nesna kommune]]		[[Kategori:Nesna kommune]]
	[[Kategori:Nome kommune]]		[[Kategori:Nome kommune]]
	[[Kategori:Holla]]		[[Kategori:Holla (Nome)]]
	[[Kategori:Tokke kommune]]		[[Kategori:Tokke kommune]]
	[[Kategori:Søndre Land kommune]]		[[Kategori:Søndre Land kommune]]