Yngvar Nielsen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Eksterne lenker */

2022-11-10T18:48:44Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2022 kl. 18:48
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Sosialantropologer]]		[[Kategori:Sosialantropologer]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:Fødsler i 1843]]		[[Kategori:Fødsler i 1843]]
	[[kategori:Dødsfall i 1916]]		[[kategori:Dødsfall i 1916]]
	<references />		<references />

PaulVIF: /* Ettermæle */

2022-11-10T18:48:14Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2022 kl. 18:48
Linje 28:		Linje 28:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

	Nielsen ble i [[1882]] hedret med [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje]], han ble slått til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i [[1894]] og mottok kommandørkorset i [[1911]]. Han var og ridder av den svenske ~~Nordstjärneordenen~~ og innehaver av flere utenlandske ordener.		Nielsen ble i [[1882]] hedret med [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje]], han ble slått til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i [[1894]] og mottok kommandørkorset i [[1911]]. Han var og ridder av den svenske [[Nordstjerneordenen]] og innehaver av flere utenlandske ordener.

	==Lokalhistorisk bibliografi==		==Lokalhistorisk bibliografi==

Marianne Wiig: lenket mor og kone

2020-06-12T07:15:16Z

lenket mor og kone

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2020 kl. 07:15
Linje 5:		Linje 5:

	== Familie ==		== Familie ==
	Yngvar Nielsen var sønn av telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen]] (1818–92) og Alvilde Olsen (1821–90), og var gift med Karen Anne Juliane Hedvig Wedel Jarlsberg (1847-1927), datter av lensgreve [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–93)\|Peder Anker Wedel Jarlsberg]]). Han var far til [[Gunnar Tank]] (1878–1942) og [[Roar Tank]] (1880–1957), og farbror til [[Carsten Tank-Nielsen (1877-1957)\|Carsten Tank-Nielsen]] (1877-1957).		Yngvar Nielsen var sønn av telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen]] (1818–92) og [[Alvilde Olsen (1821-1890)\|Alvilde Olsen]] (1821–90), og var gift med [[Karen Anne Juliane Hedvig Wedel Jarlsberg]] (1847-1927), datter av lensgreve [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–93)\|Peder Anker Wedel Jarlsberg]]). Han var far til [[Gunnar Tank]] (1878–1942) og [[Roar Tank]] (1880–1957), og farbror til [[Carsten Tank-Nielsen (1877-1957)\|Carsten Tank-Nielsen]] (1877-1957).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Fødsler i 1843]]		[[Kategori:Fødsler i 1843]]
	[[kategori:Dødsfall i 1916]]		[[kategori:Dødsfall i 1916]]
			<references />

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-04-02T18:18:21Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:18
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-205 1.jpg\|Nielsen fotografert i Bergen i august 1862.\|Ukjent\|1862}}		{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-205 1.jpg\|Nielsen fotografert i Bergen i august 1862.\|Ukjent\|1862}}
	{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|I 1865 bodde Yngvar Nielsen, foreldrene og flere av hans søsken i Akersgata 65, [[Maltheby]]. Både [[Camilla Collett]] og [[Henrik Ibsen]] hadde bodd i denne bygningen.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|I 1865 bodde Yngvar Nielsen, foreldrene og flere av hans søsken i Akersgata 65, [[Maltheby]]. Både [[Camilla Collett]] og [[Henrik Ibsen]] hadde bodd i denne bygningen.\|Chris Nyborg\|2013}}
	Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Han lærte å lese av sin moster [[Helga Olsen (1832–1902)\|Helga Olsen]], så da han begynte på [[Christiania Borgerskole\|Christiania Borger- og Realskole]]] var han allerede lesekyndig. Nielsen tok sin examen artium i Christiania i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. Det året er han registrert i [[folketellinga 1865\|folketellinga]] som bosatt hos foreldrene i [[Akersgata]] 65. Flere av hans søsken bodde også der.		Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Han lærte å lese av sin moster [[Helga Olsen (1832–1902)\|Helga Olsen]], så da han begynte på [[Christiania Borgerskole\|Christiania Borger- og Realskole]] var han allerede lesekyndig. Nielsen tok sin examen artium i Christiania i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. Det året er han registrert i [[folketellinga 1865\|folketellinga]] som bosatt hos foreldrene i [[Akersgata]] 65. Flere av hans søsken bodde også der.

	<onlyinclude>I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania]], i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av [[Etnografisk museum]] i perioden [[1877]] – [[1916]], der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i [[Den Norske Turistforening]], var personlig venn med kong [[Oscar II]] og en aktiv tilhenger av unionen.</onlyinclude>		<onlyinclude>I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania]], i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av [[Etnografisk museum]] i perioden [[1877]] – [[1916]], der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i [[Den Norske Turistforening]], var personlig venn med kong [[Oscar II]] og en aktiv tilhenger av unionen.</onlyinclude>

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-04-02T18:17:59Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:17
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-205 1.jpg\|Nielsen fotografert i Bergen i august 1862.\|Ukjent\|1862}}		{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-205 1.jpg\|Nielsen fotografert i Bergen i august 1862.\|Ukjent\|1862}}
	{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|I 1865 bodde Yngvar Nielsen, foreldrene og flere av hans søsken i Akersgata 65, [[Maltheby]]. Både [[Camilla Collett]] og [[Henrik Ibsen]] hadde bodd i denne bygningen.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|I 1865 bodde Yngvar Nielsen, foreldrene og flere av hans søsken i Akersgata 65, [[Maltheby]]. Både [[Camilla Collett]] og [[Henrik Ibsen]] hadde bodd i denne bygningen.\|Chris Nyborg\|2013}}
	Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Han lærte å lese av sin moster [[Helga Olsen (1832–1902)\|Helga Olsen]], så da han begynte på Borger- og ~~Realskolen~~ var han allerede lesekyndig. Nielsen tok sin examen artium i Christiania i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. Det året er han registrert i [[folketellinga 1865\|folketellinga]] som bosatt hos foreldrene i [[Akersgata]] 65. Flere av hans søsken bodde også der.		Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Han lærte å lese av sin moster [[Helga Olsen (1832–1902)\|Helga Olsen]], så da han begynte på [[Christiania Borgerskole\|Christiania Borger- og Realskole]]] var han allerede lesekyndig. Nielsen tok sin examen artium i Christiania i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. Det året er han registrert i [[folketellinga 1865\|folketellinga]] som bosatt hos foreldrene i [[Akersgata]] 65. Flere av hans søsken bodde også der.

	<onlyinclude>I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania]], i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av [[Etnografisk museum]] i perioden [[1877]] – [[1916]], der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i [[Den Norske Turistforening]], var personlig venn med kong [[Oscar II]] og en aktiv tilhenger av unionen.</onlyinclude>		<onlyinclude>I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania]], i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av [[Etnografisk museum]] i perioden [[1877]] – [[1916]], der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i [[Den Norske Turistforening]], var personlig venn med kong [[Oscar II]] og en aktiv tilhenger av unionen.</onlyinclude>

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-04-02T18:14:46Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:14
Linje 20:		Linje 20:
	Nielsens bidrag til historievitenskapen var i all hovedsak innen rikshistorie, da særlig angående [[1814]] og unionen med [[Sverige]]. Hans direkte lokalhistoriske arbeider var av mer beskjedent omfang; en byhistorie om [[Bergen]]. Men på mange måter kan Nielsen anses for å ha vært en slags organisatorisk hovedmann i en tid da lokalhistorien tok form som et selvstendig vitenskapelig fundert fagfelt, og det var ikke uten grunn at [[Oscar Albert Johnsen]] hyllet ham på 100-årsdagen for hans fødsel med en artikkel og et helsides bilde i tidsskriftet ''[[Heimen]]''.		Nielsens bidrag til historievitenskapen var i all hovedsak innen rikshistorie, da særlig angående [[1814]] og unionen med [[Sverige]]. Hans direkte lokalhistoriske arbeider var av mer beskjedent omfang; en byhistorie om [[Bergen]]. Men på mange måter kan Nielsen anses for å ha vært en slags organisatorisk hovedmann i en tid da lokalhistorien tok form som et selvstendig vitenskapelig fundert fagfelt, og det var ikke uten grunn at [[Oscar Albert Johnsen]] hyllet ham på 100-årsdagen for hans fødsel med en artikkel og et helsides bilde i tidsskriftet ''[[Heimen]]''.

	Under Nielsens formannskap i [[Den norske historiske forening]] ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skulle forberede arbeidet med «at optage den lokalhistoriske Virksomhed som en Del af Foreningens Arbeide» ([[Komitéen av 13/11 1906]]). Nielsen selv var leder for komitéen, som ellers bestod av professor [[Absalon Taranger]], odelstingspresident [[Abraham Berge]], stortingsmann [[Thore Myrvang]], lærer [[Lorens Berg]], og trolig fra et seinere tidspunkt også professor Oscar Albert Johnsen. Komitéen utarbeidet en overordnet plan for bygdehistoriske verker. Det burde ideelt sett ta utgangspunkt i et større distrikt ([[len,]] [[amt]], [[fogderi]] el.l.). For dette skulle det så utarbeides egne bind for hver enkelt bygd og by samt et fellesbind for hele distriktet. Planen skulle utprøves for [[Brunla len]] i [[Vestfold]]. [[Lorens Berg]] tok på seg å skrive bindene med bygdehistorie og Oscar Albert Johnsen byhistoriene. Yngvar Nielsen skulle selv skrive fellesbindet her, men kom aldri så langt at han fikk begynt på dette. Allerede tidligere hadde Nielsen hatt tanker om å utarbeide en slik plan for bygde- og byhistoriske verker, «så han må visst få hovudæra for planen» (i komitéen), som [[Lars Reinton]] uttrykker det. Samme år som Komitéen av 13/11 1906 ble nedsatt, tok Nielsen initiativ til en ekstrautgivelse av [[Historisk Tidsskrift]] med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren [[Jacob Aaland]] fikk et reisestipend til å studere Nordfjord, som han kom til å skrive flere verk om.		Under Nielsens formannskap i [[Den norske historiske forening]] ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skulle forberede arbeidet med «at optage den lokalhistoriske Virksomhed som en Del af Foreningens Arbeide» ([[Komitéen av 13/11 1906]]). Nielsen selv var leder for komitéen, som ellers bestod av professor [[Absalon Taranger]], odelstingspresident [[Abraham Berge]], stortingsmann [[Thore Myrvang]], lærer [[Lorens Berg]], og trolig fra et seinere tidspunkt også professor Oscar Albert Johnsen. Komitéen utarbeidet en overordnet plan for bygdehistoriske verker. Det burde ideelt sett ta utgangspunkt i et større distrikt ([[len]], [[amt]], [[fogderi]] el.l.). For dette skulle det så utarbeides egne bind for hver enkelt bygd og by samt et fellesbind for hele distriktet. Planen skulle utprøves for [[Brunla len]] i [[Vestfold]]. [[Lorens Berg]] tok på seg å skrive bindene med bygdehistorie og Oscar Albert Johnsen byhistoriene. Yngvar Nielsen skulle selv skrive fellesbindet her, men kom aldri så langt at han fikk begynt på dette. Allerede tidligere hadde Nielsen hatt tanker om å utarbeide en slik plan for bygde- og byhistoriske verker, «så han må visst få hovudæra for planen» (i komitéen), som [[Lars Reinton]] uttrykker det. Samme år som Komitéen av 13/11 1906 ble nedsatt, tok Nielsen initiativ til en ekstrautgivelse av [[Historisk Tidsskrift]] med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren [[Jacob Aaland]] fikk et reisestipend til å studere Nordfjord, som han kom til å skrive flere verk om.

	Relevant for utviklingen av lokalhistorisk virksomhet kan det også sies å være at Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden. Han kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – 1882 reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved [[Etnografisk museum]]. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart.		Relevant for utviklingen av lokalhistorisk virksomhet kan det også sies å være at Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden. Han kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – 1882 reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved [[Etnografisk museum]]. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-04-02T18:11:07Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:11
Linje 24:		Linje 24:
	Relevant for utviklingen av lokalhistorisk virksomhet kan det også sies å være at Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden. Han kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – 1882 reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved [[Etnografisk museum]]. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart.		Relevant for utviklingen av lokalhistorisk virksomhet kan det også sies å være at Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden. Han kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – 1882 reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved [[Etnografisk museum]]. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart.

	Det kan også nevnes at Yngvar Nielsen den 25. oktober 1905, dagen før den svenske Riksdagens formelle godkjennelse av den norske selvstendigheten, holdt hovedtalen ved avdukningen av den store minnebautaen over kong [[Harald ~~Hårdråde~~]] på [[Harald Hårdrådes plass]] i Kristiania. Han benyttet anledningen til å knytte Norges historie opp mot den dagsaktuelle situasjonen, og sa blant annet: ''I disse, for Norges fremtid afgjørende dage skal vi i ham se et exempel paa vort folks evne til at gribe de store tidens tanker''.		Det kan også nevnes at Yngvar Nielsen den 25. oktober 1905, dagen før den svenske Riksdagens formelle godkjennelse av den norske selvstendigheten, holdt hovedtalen ved avdukningen av den store minnebautaen over kong [[Harald Hardråde]] på [[Harald Hårdrådes plass]] i Kristiania. Han benyttet anledningen til å knytte Norges historie opp mot den dagsaktuelle situasjonen, og sa blant annet: ''I disse, for Norges fremtid afgjørende dage skal vi i ham se et exempel paa vort folks evne til at gribe de store tidens tanker''.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Jarl V. Erichsen på 1. apr. 2020 kl. 20:00

2020-04-01T20:00:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 20:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nielsen_Yngvar.gif\|Fotograf: Frederik Klem}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nielsen_Yngvar.gif\|Fotograf: Frederik Klem}}
	'''[[Yngvar Nielsen]]''' (født [[29. juli]] [[1843]] i [[Arendal]]<ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257027070</ref>,		'''[[Yngvar Nielsen]]''' (født [[29. juli]] [[1843]] i [[Arendal]]<ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257027070</ref> <ref>SAK, Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1838-1854, s. 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060208020897</ref>,
	død [[2. mars]] [[1916]]) var historiker, geograf, politiker og foregangsmann innen turist- og friluftsliv.		død [[2. mars]] [[1916]]) var historiker, geograf, politiker og foregangsmann innen turist- og friluftsliv.
	I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania]].</onlyinclude>		I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania]].</onlyinclude>

Jarl V. Erichsen på 1. apr. 2020 kl. 19:57

2020-04-01T19:57:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 19:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nielsen_Yngvar.gif\|Fotograf: Frederik Klem}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nielsen_Yngvar.gif\|Fotograf: Frederik Klem}}
	'''[[Yngvar Nielsen]]''' (født [[29. juli]] [[1843]], død [[2. mars]] [[1916]]) var historiker, geograf, politiker og foregangsmann innen turist- og friluftsliv. I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania]].</onlyinclude>		'''[[Yngvar Nielsen]]''' (født [[29. juli]] [[1843]] i [[Arendal]]<ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257027070</ref>,
			død [[2. mars]] [[1916]]) var historiker, geograf, politiker og foregangsmann innen turist- og friluftsliv.
			I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania]].</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF på 1. apr. 2020 kl. 18:22

2020-04-01T18:22:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 18:22
Linje 7:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-205 1.jpg\|Nielsen fotografert i Bergen i august 1862.\|Ukjent\|1862}}		{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-205 1.jpg\|Nielsen fotografert i Bergen i august 1862.\|Ukjent\|1862}}
	{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|I 1865 bodde Yngvar Nielsen, foreldrene og flere av hans søsken i Akersgata 65, Maltheby. Både [[Camilla Collett]] og [[Henrik Ibsen]] hadde bodd i denne bygningen.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|I 1865 bodde Yngvar Nielsen, foreldrene og flere av hans søsken i Akersgata 65, [[Maltheby]]. Både [[Camilla Collett]] og [[Henrik Ibsen]] hadde bodd i denne bygningen.\|Chris Nyborg\|2013}}
	Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Han lærte å lese av sin moster [[Helga Olsen (1832–1902)\|Helga Olsen]], så da han begynte på Borger- og Realskolen var han allerede lesekyndig. Nielsen tok sin examen artium i Christiania i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. Det året er han registrert i [[folketellinga 1865\|folketellinga]] som bosatt hos foreldrene i [[Akersgata]] 65. Flere av hans søsken bodde også der.		Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Han lærte å lese av sin moster [[Helga Olsen (1832–1902)\|Helga Olsen]], så da han begynte på Borger- og Realskolen var han allerede lesekyndig. Nielsen tok sin examen artium i Christiania i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. Det året er han registrert i [[folketellinga 1865\|folketellinga]] som bosatt hos foreldrene i [[Akersgata]] 65. Flere av hans søsken bodde også der.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:18
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-205 1.jpg\|Nielsen fotografert i Bergen i august 1862.\|Ukjent\|1862}}		{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-205 1.jpg\|Nielsen fotografert i Bergen i august 1862.\|Ukjent\|1862}}
	{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|I 1865 bodde Yngvar Nielsen, foreldrene og flere av hans søsken i Akersgata 65, [[Maltheby]]. Både [[Camilla Collett]] og [[Henrik Ibsen]] hadde bodd i denne bygningen.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|I 1865 bodde Yngvar Nielsen, foreldrene og flere av hans søsken i Akersgata 65, [[Maltheby]]. Både [[Camilla Collett]] og [[Henrik Ibsen]] hadde bodd i denne bygningen.\|Chris Nyborg\|2013}}
	Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Han lærte å lese av sin moster [[Helga Olsen (1832–1902)\|Helga Olsen]], så da han begynte på [[Christiania Borgerskole\|Christiania Borger- og Realskole]]] var han allerede lesekyndig. Nielsen tok sin examen artium i Christiania i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. Det året er han registrert i [[folketellinga 1865\|folketellinga]] som bosatt hos foreldrene i [[Akersgata]] 65. Flere av hans søsken bodde også der.		Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Han lærte å lese av sin moster [[Helga Olsen (1832–1902)\|Helga Olsen]], så da han begynte på [[Christiania Borgerskole\|Christiania Borger- og Realskole]] var han allerede lesekyndig. Nielsen tok sin examen artium i Christiania i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. Det året er han registrert i [[folketellinga 1865\|folketellinga]] som bosatt hos foreldrene i [[Akersgata]] 65. Flere av hans søsken bodde også der.

	<onlyinclude>I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania]], i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av [[Etnografisk museum]] i perioden [[1877]] – [[1916]], der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i [[Den Norske Turistforening]], var personlig venn med kong [[Oscar II]] og en aktiv tilhenger av unionen.</onlyinclude>		<onlyinclude>I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania]], i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av [[Etnografisk museum]] i perioden [[1877]] – [[1916]], der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i [[Den Norske Turistforening]], var personlig venn med kong [[Oscar II]] og en aktiv tilhenger av unionen.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:17
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-205 1.jpg\|Nielsen fotografert i Bergen i august 1862.\|Ukjent\|1862}}		{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-205 1.jpg\|Nielsen fotografert i Bergen i august 1862.\|Ukjent\|1862}}
	{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|I 1865 bodde Yngvar Nielsen, foreldrene og flere av hans søsken i Akersgata 65, [[Maltheby]]. Både [[Camilla Collett]] og [[Henrik Ibsen]] hadde bodd i denne bygningen.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|I 1865 bodde Yngvar Nielsen, foreldrene og flere av hans søsken i Akersgata 65, [[Maltheby]]. Både [[Camilla Collett]] og [[Henrik Ibsen]] hadde bodd i denne bygningen.\|Chris Nyborg\|2013}}
	Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Han lærte å lese av sin moster [[Helga Olsen (1832–1902)\|Helga Olsen]], så da han begynte på Borger- og ~~Realskolen~~ var han allerede lesekyndig. Nielsen tok sin examen artium i Christiania i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. Det året er han registrert i [[folketellinga 1865\|folketellinga]] som bosatt hos foreldrene i [[Akersgata]] 65. Flere av hans søsken bodde også der.		Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Han lærte å lese av sin moster [[Helga Olsen (1832–1902)\|Helga Olsen]], så da han begynte på [[Christiania Borgerskole\|Christiania Borger- og Realskole]]] var han allerede lesekyndig. Nielsen tok sin examen artium i Christiania i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. Det året er han registrert i [[folketellinga 1865\|folketellinga]] som bosatt hos foreldrene i [[Akersgata]] 65. Flere av hans søsken bodde også der.

	<onlyinclude>I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania]], i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av [[Etnografisk museum]] i perioden [[1877]] – [[1916]], der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i [[Den Norske Turistforening]], var personlig venn med kong [[Oscar II]] og en aktiv tilhenger av unionen.</onlyinclude>		<onlyinclude>I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania]], i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av [[Etnografisk museum]] i perioden [[1877]] – [[1916]], der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i [[Den Norske Turistforening]], var personlig venn med kong [[Oscar II]] og en aktiv tilhenger av unionen.</onlyinclude>