Ysting - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat.

2022-09-12T07:56:23Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2022 kl. 07:56
Linje 29:		Linje 29:

	[[Kategori:Husdyrbruk]]		[[Kategori:Husdyrbruk]]
	[[Kategori:~~Meieriprodukter~~]]		[[Kategori:Mjølkestell]]
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 25. jul. 2022 kl. 09:15

2022-07-25T09:15:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2022 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Lokalt tilsnitt}}~~

	<onlyinclude>{{thumb\|Ystekar.JPG\|Grunnlaget for å få et godt produkt er ikke dyrt utstyr og flotte lokaler til ysting og lagring av osten, men først og fremst kunnskap og erfaring.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ystekar.JPG\|Grunnlaget for å få et godt produkt er ikke dyrt utstyr og flotte lokaler til ysting og lagring av osten, men først og fremst kunnskap og erfaring.}}
	'''[[Ysting]]''' er en prosess for å fremstille [[ost]]. I senere tid blir dette hovedsakelig gjort i moderne [[ysteri]] men også ved [[gårdsproduksjon]]. ~~Det kreves autorisasjon for å få lage u[[pasteurisert]] ost for salg . Uten autorisasjon kan en bare selge direkte til kunder på gården. </onlyinclude>~~		'''[[Ysting]]''' er en prosess for å fremstille [[ost]]. I senere tid blir dette hovedsakelig gjort i moderne [[ysteri]] men også ved [[gårdsproduksjon]].

	~~'''~~Melken~~'''~~ som brukes er [[nysilt]] eller skummet. Ved ystingen taes det vare på melkens næringsrike bestanddeler, mest av alt eggehvitestoffene som får melken til å koagulere. Man kan enten bruke [[søtmelk]] eller naturlig [[surmelk]]. Ysting med søtmelk skjer ved at melk, [[fløte]] eller en blanding varmes opp og tilsettes [[løype]] (et enzym fra f.ek. reins-, kalve- eller svinemagen) ([[kymosin]]) . I surmelk er det er det selve melkesyren som fremkaller koaguleringen. Man skiller derfor mellom surmelks- og løypeoster.		Melken som brukes er [[nysilt]] eller skummet. Ved ystingen taes det vare på melkens næringsrike bestanddeler, mest av alt eggehvitestoffene som får melken til å koagulere. Man kan enten bruke [[søtmelk]] eller naturlig [[surmelk]]. Ysting med søtmelk skjer ved at melk, [[fløte]] eller en blanding varmes opp og tilsettes [[løype]] (et enzym fra f.ek. reins-, kalve- eller svinemagen) ([[kymosin]]) . I surmelk er det er det selve melkesyren som fremkaller koaguleringen. Man skiller derfor mellom surmelks- og løypeoster.</onlyinclude>

	Det finnes mellomformer der ferskoster blir fremstilt av søtmelk men koagulerer gjennom tilsetting av surmelk i stedet for løype.		Det finnes mellomformer der ferskoster blir fremstilt av søtmelk men koagulerer gjennom tilsetting av surmelk i stedet for løype.
	[[Image:Knaaost.JPG\|thumb\|''Knåost'' fra lokal produsent i Telemark]]		[[Image:Knaaost.JPG\|thumb\|''Knåost'' fra lokal produsent i Telemark]]

	~~'''~~Løypeoster~~'''~~		== Løypeoster ==
	Både skummet melk eller en blanding av [[nysilt]] og skummet kan brukes i produksjonen. Det ystes også blandingsost av kumelk og geitemelk . Melken varmes til cirka 35-40 grader C før løype tilsettes. Etter cirka 30 minutter har melken ostet seg, men må stå til mysen har kommet på overflaten. En har nå to råvarer etter at ostemassen er samlet i et osteklede og presset; [[ostestoff]] og [[myse]]. Mysen siles fra og osten formes, saltes, legges i press og lagres. Først må de oppbevares ett døgn ved 20 grader, før de lagres videre på rundt 8-15 grader. De første døgnene må ostene vendes. Under denne prosessen foregår det en gjæring. Ostens fasthet bestemmes av flere ting, blant annet hvor mye myse som er presset ut av ostemassen.~~<br />~~		Både skummet melk eller en blanding av [[nysilt]] og skummet kan brukes i produksjonen. Det ystes også blandingsost av kumelk og geitemelk. Melken varmes til cirka 35-40 grader C før løype tilsettes. Etter cirka 30 minutter har melken ostet seg, men må stå til mysen har kommet på overflaten. En har nå to råvarer etter at ostemassen er samlet i et osteklede og presset; [[ostestoff]] og [[myse]]. Mysen siles fra og osten formes, saltes, legges i press og lagres. Først må de oppbevares ett døgn ved 20 grader, før de lagres videre på rundt 8-15 grader. De første døgnene må ostene vendes. Under denne prosessen foregår det en gjæring. Ostens fasthet bestemmes av flere ting, blant annet hvor mye myse som er presset ut av ostemassen.
	Løypeoster kan være faste ([[emmentaler]], [[gruyère]], [[nøkkelost]]), halvfaste ([[Jarlsberg (ost)\|jarlsberg]], [[goudaost\|gouda]], [[edamer]]), eller myke ([[brie]], [[camembert]])
			Løypeoster kan være faste ([[emmentaler]], [[gruyère]], [[nøkkelost]]), halvfaste ([[Jarlsberg (ost)\|jarlsberg]], [[goudaost\|gouda]], [[edamer]]), eller myke ([[brie]], [[camembert]]). Blå- og hvitmuggoster er halvfaste oster som er tilsatt muggkultur.

			Det kreves autorisasjon for å få lage [[pasteurisert\|upasteurisert]] ost for salg. Uten autorisasjon kan en bare selge direkte til kunder på gården.

	~~'''~~Surmelksoster~~'''~~ er er staulsoster som; [[knåost\|knaost]], [[skjørost]], [[pultost]] og [[gammelost\|gamalost]].		== Surmelksoster ==
			Surmelksoster er er staulsoster som; [[knåost\|knaost]], [[skjørost]], [[pultost]] og [[gammelost\|gamalost]].

	Surmelksostene regnes som et eldre produkt enn løypeostene, og har lange tradisjoner i vår kultur. Navnet ~~Skjørost~~ kommer for eksempel av det gammelnorske ordet «skyr», som betyr sur. Surmelkostene ble brukt lenge før søtmelkostene kom i bruk, og de ble alltid ystet av skummet syrnet melk eller kjernemelk. Ostene er derfor meget magre med jevn smørbar konsistens. Osten kan vere kokost, eller bare modnet under klede i et kar. I våre dager er de ofte tilsatt salt og karve.		Surmelksostene regnes som et eldre produkt enn løypeostene, og har lange tradisjoner i vår kultur. Navnet skjørost kommer for eksempel av det gammelnorske ordet «skyr», som betyr sur. Surmelkostene ble brukt lenge før søtmelkostene kom i bruk, og de ble alltid ystet av skummet syrnet melk eller kjernemelk. Ostene er derfor meget magre med jevn smørbar konsistens. Osten kan vere kokost, eller bare modnet under klede i et kar. I våre dager er de ofte tilsatt salt og karve.
	[[Image:Ostemasse.JPG\|thumb\|Ostemassen er klar for vidre bearbeiding]]		[[Image:Ostemasse.JPG\|thumb\|Ostemassen er klar for vidre bearbeiding]]
	Utbredelsen av disse ostetypene sammenfaller med utbredelsen av stølsdrift og husdyrhold.		Utbredelsen av disse ostetypene sammenfaller med utbredelsen av stølsdrift og husdyrhold.

	~~'''~~Myse~~'''~~ er et biprodukt fra osteproduksjonen. Biproduktene fra produksjon av [[prim]] har ofte vært grunnlag for annen ost. Mysen foredles ved inndamping, og blir til [[brunost]] eller [[mysost]]. Dette er oster som er rike på [[karbohydrat]]er, men har lite [[protein]]er. I [[Norge]] er tradisjonell [[geitost]] og [[brunost]] eksempler på mysost basert på melk av [[geit]] eller blanding av geit- og [[ku]]melk.		== Myse ==
			Myse er et biprodukt fra osteproduksjonen. Biproduktene fra produksjon av [[prim]] har ofte vært grunnlag for annen ost. Mysen foredles ved inndamping, og blir til [[brunost]] eller [[mysost]]. Dette er oster som er rike på [[karbohydrat]]er, men har lite [[protein]]er. I [[Norge]] er tradisjonell [[geitost]] og [[brunost]] eksempler på mysost basert på melk av [[geit]] eller blanding av geit- og [[ku]]melk.

	==Kilder==		==Kilder==
	*Arbete och redskap. Glerup Bokforlag, Lund 1971		*Arbete och redskap. Glerup Bokforlag, Lund 1971.
	*		*{{WP-lenke\|Ysting\|nb}}.

	{{~~Wikipedia~~}}

	[[Kategori:Husdyrbruk]]		[[Kategori:Husdyrbruk]]

Cnyborg: lokalt tilsnitt trengs

2022-01-18T15:38:04Z

lokalt tilsnitt trengs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 15:38
Linje 1:		Linje 1:
			{{Lokalt tilsnitt}}

	<onlyinclude>{{thumb\|Ystekar.JPG\|Grunnlaget for å få et godt produkt er ikke dyrt utstyr og flotte lokaler til ysting og lagring av osten, men først og fremst kunnskap og erfaring.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ystekar.JPG\|Grunnlaget for å få et godt produkt er ikke dyrt utstyr og flotte lokaler til ysting og lagring av osten, men først og fremst kunnskap og erfaring.}}
	'''[[Ysting]]''' er en prosess for å fremstille [[ost]]. I senere tid blir dette hovedsakelig gjort i moderne [[ysteri]] men også ved [[gårdsproduksjon]]. Det kreves autorisasjon for å få lage u[[pasteurisert]] ost for salg . Uten autorisasjon kan en bare selge direkte til kunder på gården. </onlyinclude>		'''[[Ysting]]''' er en prosess for å fremstille [[ost]]. I senere tid blir dette hovedsakelig gjort i moderne [[ysteri]] men også ved [[gårdsproduksjon]]. Det kreves autorisasjon for å få lage u[[pasteurisert]] ost for salg . Uten autorisasjon kan en bare selge direkte til kunder på gården. </onlyinclude>

Olve Utne på 27. jan. 2014 kl. 16:28

2014-01-27T16:28:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2014 kl. 16:28
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Meieriprodukter]]		[[Kategori:Meieriprodukter]]
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]
	{{Q1}}		{{F1}}

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-04-04T08:10:42Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2012 kl. 08:10
Linje 24:		Linje 24:

	{{Wikipedia}}		{{Wikipedia}}
	~~[[Kategori:Landbruk]]~~
	[[Kategori:Husdyrbruk]]		[[Kategori:Husdyrbruk]]
	[[Kategori:~~Landbruksprodukter~~]]		[[Kategori:Meieriprodukter]]
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]
	{{Q1}}		{{Q1}}

Marthe Glad: kat

2010-09-07T11:15:49Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2010 kl. 11:15
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Husdyrbruk]]		[[Kategori:Husdyrbruk]]
	[[Kategori:Landbruksprodukter]]		[[Kategori:Landbruksprodukter]]
			[[Kategori:Meieri]]
	{{Q1}}		{{Q1}}

Marthe Glad: formatering

2008-12-15T12:10:56Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2008 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ystekar.JPG\|Grunnlaget for å få et godt produkt er ikke dyrt utstyr og flotte lokaler til ysting og lagring av osten, men først og fremst kunnskap og erfaring.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ystekar.JPG\|Grunnlaget for å få et godt produkt er ikke dyrt utstyr og flotte lokaler til ysting og lagring av osten, men først og fremst kunnskap og erfaring.}}
	'''[[Ysting]]''' er en prosess for å fremstille [[ost]]. I senere tid blir dette hovedsakelig gjort i moderne [[ysteri]] men også ved [[gårdsproduksjon]]. Det kreves autorisasjon for å få lage u[[pasteurisert]] ost for salg . Uten autorisasjon kan en bare selge direkte til kunder på gården.		'''[[Ysting]]''' er en prosess for å fremstille [[ost]]. I senere tid blir dette hovedsakelig gjort i moderne [[ysteri]] men også ved [[gårdsproduksjon]]. Det kreves autorisasjon for å få lage u[[pasteurisert]] ost for salg . Uten autorisasjon kan en bare selge direkte til kunder på gården. </onlyinclude>

	'''Melken''' som brukes er [[nysilt]] eller skummet. Ved ystingen taes det vare på melkens næringsrike bestanddeler, mest av alt eggehvitestoffene som får melken til å koagulere. Man kan enten bruke [[søtmelk]] eller naturlig [[surmelk]]. Ysting med søtmelk skjer ved at melk, [[fløte]] eller en blanding varmes opp og tilsettes [[løype]] (et enzym fra f.ek. reins-, kalve- eller svinemagen) ([[kymosin]]) . I surmelk er det er det selve melkesyren som fremkaller koaguleringen. Man skiller derfor mellom surmelks- og løypeoster.~~</onlyinclude>~~		'''Melken''' som brukes er [[nysilt]] eller skummet. Ved ystingen taes det vare på melkens næringsrike bestanddeler, mest av alt eggehvitestoffene som får melken til å koagulere. Man kan enten bruke [[søtmelk]] eller naturlig [[surmelk]]. Ysting med søtmelk skjer ved at melk, [[fløte]] eller en blanding varmes opp og tilsettes [[løype]] (et enzym fra f.ek. reins-, kalve- eller svinemagen) ([[kymosin]]) . I surmelk er det er det selve melkesyren som fremkaller koaguleringen. Man skiller derfor mellom surmelks- og løypeoster.

	Det finnes mellomformer der ferskoster blir fremstilt av søtmelk men koagulerer gjennom tilsetting av surmelk i stedet for løype.		Det finnes mellomformer der ferskoster blir fremstilt av søtmelk men koagulerer gjennom tilsetting av surmelk i stedet for løype.

Olve Utne: lenking av oppslagsordet

2008-12-08T14:29:07Z

lenking av oppslagsordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2008 kl. 14:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ystekar.JPG\|Grunnlaget for å få et godt produkt er ikke dyrt utstyr og flotte lokaler til ysting og lagring av osten, men først og fremst kunnskap og erfaring.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ystekar.JPG\|Grunnlaget for å få et godt produkt er ikke dyrt utstyr og flotte lokaler til ysting og lagring av osten, men først og fremst kunnskap og erfaring.}}
	'''Ysting''' er en prosess for å fremstille [[ost]]. I senere tid blir dette hovedsakelig gjort i moderne [[ysteri]] men også ved [[gårdsproduksjon]]. Det kreves autorisasjon for å få lage u[[pasteurisert]] ost for salg . Uten autorisasjon kan en bare selge direkte til kunder på gården.		'''[[Ysting]]''' er en prosess for å fremstille [[ost]]. I senere tid blir dette hovedsakelig gjort i moderne [[ysteri]] men også ved [[gårdsproduksjon]]. Det kreves autorisasjon for å få lage u[[pasteurisert]] ost for salg . Uten autorisasjon kan en bare selge direkte til kunder på gården.

	'''Melken''' som brukes er [[nysilt]] eller skummet. Ved ystingen taes det vare på melkens næringsrike bestanddeler, mest av alt eggehvitestoffene som får melken til å koagulere. Man kan enten bruke [[søtmelk]] eller naturlig [[surmelk]]. Ysting med søtmelk skjer ved at melk, [[fløte]] eller en blanding varmes opp og tilsettes [[løype]] (et enzym fra f.ek. reins-, kalve- eller svinemagen) ([[kymosin]]) . I surmelk er det er det selve melkesyren som fremkaller koaguleringen. Man skiller derfor mellom surmelks- og løypeoster.</onlyinclude>		'''Melken''' som brukes er [[nysilt]] eller skummet. Ved ystingen taes det vare på melkens næringsrike bestanddeler, mest av alt eggehvitestoffene som får melken til å koagulere. Man kan enten bruke [[søtmelk]] eller naturlig [[surmelk]]. Ysting med søtmelk skjer ved at melk, [[fløte]] eller en blanding varmes opp og tilsettes [[løype]] (et enzym fra f.ek. reins-, kalve- eller svinemagen) ([[kymosin]]) . I surmelk er det er det selve melkesyren som fremkaller koaguleringen. Man skiller derfor mellom surmelks- og løypeoster.</onlyinclude>

Cnyborg: formatering

2008-08-18T06:29:33Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2008 kl. 06:29
Linje 1:		Linje 1:
	== Ysting ==		<onlyinclude>{{thumb\|Ystekar.JPG\|Grunnlaget for å få et godt produkt er ikke dyrt utstyr og flotte lokaler til ysting og lagring av osten, men først og fremst kunnskap og erfaring.}}
	[[~~Ost~~]] ~~fremstilles gjennom en prosess som kalles ysting~~. I senere tid blir dette hovedsakelig gjort i moderne [[ysteri]] men også ved [[gårdsproduksjon]]. Det kreves autorisasjon for å få lage u[[pasteurisert]] ost for salg . Uten autorisasjon kan en bare selge direkte til kunder på gården.		'''Ysting''' er en prosess for å fremstille [[ost]]. I senere tid blir dette hovedsakelig gjort i moderne [[ysteri]] men også ved [[gårdsproduksjon]]. Det kreves autorisasjon for å få lage u[[pasteurisert]] ost for salg . Uten autorisasjon kan en bare selge direkte til kunder på gården.
	~~[[Image:Ystekar.JPG\|thumb\|Grunnlaget for å få et godt~~
	~~produkt er ikke dyrt utstyr og flotte~~		'''Melken''' som brukes er [[nysilt]] eller skummet. Ved ystingen taes det vare på melkens næringsrike bestanddeler, mest av alt eggehvitestoffene som får melken til å koagulere. Man kan enten bruke [[søtmelk]] eller naturlig [[surmelk]]. Ysting med søtmelk skjer ved at melk, [[fløte]] eller en blanding varmes opp og tilsettes [[løype]] (et enzym fra f.ek. reins-, kalve- eller svinemagen) ([[kymosin]]) . I surmelk er det er det selve melkesyren som fremkaller koaguleringen. Man skiller derfor mellom surmelks- og løypeoster.</onlyinclude>
	~~lokaler til ysting og lagring av osten, men først~~
	~~og fremst kunnskap og erfaring.]]~~
	'''Melken''' som brukes er [[nysilt]] eller skummet. Ved ystingen taes det vare på melkens næringsrike bestanddeler, mest av alt eggehvitestoffene som får melken til å koagulere. Man kan enten bruke [[søtmelk]] eller naturlig [[surmelk]]. Ysting med søtmelk skjer ved at melk, [[fløte]] eller en blanding varmes opp og tilsettes [[løype]] (et enzym fra f.ek. reins-, kalve- eller svinemagen) ([[kymosin]]) . I surmelk er det er det selve melkesyren som fremkaller koaguleringen. Man skiller derfor mellom surmelks- og løypeoster.

	Det finnes mellomformer der ferskoster blir fremstilt av søtmelk men koagulerer gjennom tilsetting av surmelk i stedet for løype.		Det finnes mellomformer der ferskoster blir fremstilt av søtmelk men koagulerer gjennom tilsetting av surmelk i stedet for løype.
Linje 30:		Linje 27:
	[[Kategori:Husdyrbruk]]		[[Kategori:Husdyrbruk]]
	[[Kategori:Landbruksprodukter]]		[[Kategori:Landbruksprodukter]]
			{{Q1}}

AnBor: Flyttet setning

2008-08-17T21:55:00Z

Flyttet setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2008 kl. 21:55
Linje 16:		Linje 16:
	'''Surmelksoster''' er er staulsoster som; [[knåost\|knaost]], [[skjørost]], [[pultost]] og [[gammelost\|gamalost]].		'''Surmelksoster''' er er staulsoster som; [[knåost\|knaost]], [[skjørost]], [[pultost]] og [[gammelost\|gamalost]].

	Surmelksostene regnes som et eldre produkt enn løypeostene, og har lange tradisjoner i vår kultur. Navnet Skjørost kommer for eksempel av det gammelnorske ordet «skyr», som betyr sur. Surmelkostene ble brukt lenge før søtmelkostene kom i bruk, og de ble alltid ystet av skummet syrnet melk eller kjernemelk~~. I våre dager er de ofte tilsatt salt og karve~~. Ostene er derfor meget magre med jevn smørbar konsistens. Osten kan vere kokost, eller bare modnet under klede i et kar.		Surmelksostene regnes som et eldre produkt enn løypeostene, og har lange tradisjoner i vår kultur. Navnet Skjørost kommer for eksempel av det gammelnorske ordet «skyr», som betyr sur. Surmelkostene ble brukt lenge før søtmelkostene kom i bruk, og de ble alltid ystet av skummet syrnet melk eller kjernemelk. Ostene er derfor meget magre med jevn smørbar konsistens. Osten kan vere kokost, eller bare modnet under klede i et kar. I våre dager er de ofte tilsatt salt og karve.
	[[Image:Ostemasse.JPG\|thumb\|Ostemassen er klar for vidre bearbeiding]]		[[Image:Ostemasse.JPG\|thumb\|Ostemassen er klar for vidre bearbeiding]]
	Utbredelsen av disse ostetypene sammenfaller med utbredelsen av stølsdrift og husdyrhold.		Utbredelsen av disse ostetypene sammenfaller med utbredelsen av stølsdrift og husdyrhold.