Ytre Mosvik Avholdslag - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T10:10:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 10:10
Linje 95:		Linje 95:
	[[Kategori:Forsikringssamvirke]]		[[Kategori:Forsikringssamvirke]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Morten Haugen: /* Kilder og litteratur */ https://mosvikhistorie.wordpress.com/boker-og-kalendre/

2020-08-07T15:23:03Z

Kilder og litteratur: https://mosvikhistorie.wordpress.com/boker-og-kalendre/

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2020 kl. 15:23
Linje 84:		Linje 84:
	*Grønning, M. og [[Johan P. Tønne]]: ''Trondhjems fylke av D.N.T. 25 aars beretning'', utgivet av fylkesstyret, Trondhjem [[1905]]		*Grønning, M. og [[Johan P. Tønne]]: ''Trondhjems fylke av D.N.T. 25 aars beretning'', utgivet av fylkesstyret, Trondhjem [[1905]]
	*[[Endre Gudvangen\|Gudvangen, E.]]: ''Inntrøndelag fylke av D.N.T.: 50 år 1890-1940'', [[Verdal]] [[1941]].		*[[Endre Gudvangen\|Gudvangen, E.]]: ''Inntrøndelag fylke av D.N.T.: 50 år 1890-1940'', [[Verdal]] [[1941]].
	*Langfjæran, John: ''Mosvikens Totalafholdsforening: Ytre Mosvik avholdslag – Trekk fra en åttiårig virksomhet'' i ''Årbok for Mosvik Historielag 9. årgang. 1994 – 1995'', [[Steinkjer]] 1995.		*Langfjæran, John: ''Mosvikens Totalafholdsforening: Ytre Mosvik avholdslag – Trekk fra en åttiårig virksomhet'' I: ''Årbok for Mosvik Historielag 9. årgang. 1994 – 1995'', [[Steinkjer]] 1995.
	*Nyborg, Jorolf: ''Mosvik kommune 100 år 1901-2001'', ~~Fannrem~~ 2001.		*Nyborg, Jorolf: ''[https://mosvikhistorie.wordpress.com/boker-og-kalendre/ Mosvik kommune 100 år 1901-2001]'', Utgitt av Mosvik kommune, 2001.
	*Verdal, A. O.: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915)'', Steinkjer U. Å. (1915).		*Verdal, A. O.: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915)'', Steinkjer U. Å. (1915).

Gunnar E. Kristiansen: Ny kilde: Mosvik kommune 100 år

2020-08-07T10:11:55Z

Ny kilde: Mosvik kommune 100 år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2020 kl. 10:11
Linje 85:		Linje 85:
	*[[Endre Gudvangen\|Gudvangen, E.]]: ''Inntrøndelag fylke av D.N.T.: 50 år 1890-1940'', [[Verdal]] [[1941]].		*[[Endre Gudvangen\|Gudvangen, E.]]: ''Inntrøndelag fylke av D.N.T.: 50 år 1890-1940'', [[Verdal]] [[1941]].
	*Langfjæran, John: ''Mosvikens Totalafholdsforening: Ytre Mosvik avholdslag – Trekk fra en åttiårig virksomhet'' i ''Årbok for Mosvik Historielag 9. årgang. 1994 – 1995'', [[Steinkjer]] 1995.		*Langfjæran, John: ''Mosvikens Totalafholdsforening: Ytre Mosvik avholdslag – Trekk fra en åttiårig virksomhet'' i ''Årbok for Mosvik Historielag 9. årgang. 1994 – 1995'', [[Steinkjer]] 1995.
			*Nyborg, Jorolf: ''Mosvik kommune 100 år 1901-2001'', Fannrem 2001.
	*Verdal, A. O.: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915)'', Steinkjer U. Å. (1915).		*Verdal, A. O.: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915)'', Steinkjer U. Å. (1915).

Morten Haugen: /* Stiftelsen i 1886 */ Det kan også ha virket motiverende at det før 1884 fantes DNT-lag i Verran og Ytterøy, de to andre sognene i Ytterøy prestegjeld.

2020-08-06T15:30:10Z

Stiftelsen i 1886: Det kan også ha virket motiverende at det før 1884 fantes DNT-lag i Verran og Ytterøy, de to andre sognene i Ytterøy prestegjeld.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2020 kl. 15:30
Linje 9:		Linje 9:
	[[Asbjørn Kloster]]s lærdommer fra de engelske kvekerne førte til etableringen av Norges første Totalavholdsforening i [[Stavanger]] i [[1859]]. Mosvigens Totalavholdsforening ble stiftet 17. januar 1886. Hvem som tok initiativet og fikk bevegelsen i virksomhet, forteller ikke historien noe om, ettersom de første protokollene er tapt. Protokollene som er bevart omfattes bare periodene [[1892]] til [[1900]] og [[1923]] til [[1965]].		[[Asbjørn Kloster]]s lærdommer fra de engelske kvekerne førte til etableringen av Norges første Totalavholdsforening i [[Stavanger]] i [[1859]]. Mosvigens Totalavholdsforening ble stiftet 17. januar 1886. Hvem som tok initiativet og fikk bevegelsen i virksomhet, forteller ikke historien noe om, ettersom de første protokollene er tapt. Protokollene som er bevart omfattes bare periodene [[1892]] til [[1900]] og [[1923]] til [[1965]].

	Emissæren og totalisten [[Ole Kallem]], var i disse åra nært knyttet til Totalavholdsselskapets virke, både i Nord- og Sør-Trøndelag, men da han døde allerede i [[1885]], kan det vanskelig ha vært han som sto som medstifter av laget i Mosvik. I [[Aake O. Verdal]]s 25-årsberetning for [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] i [[1915]], nevner han O. Evenson, som riktig nok var norskfødt, men som da han ble antatt som emissær for Trondhjems fylke av D.N.T. bodde i Sundsvall, som også stiftet flere lag i Trøndelagsfylkene. Verdal peker også på det arbeid som [[Enok Berg (1856-1895)\|Enok Berg]] gjorde for totalavholdssaken. Berg som opprinnelig var fra [[Åmot]] i [[Østerdalen]], kom i [[1879]] til [[Lånke]] og han «(…) fekk skipa lag baade i Uttrøndelagen og i Inntrøndelagen».		Emissæren og totalisten [[Ole Kallem]], var i disse åra nært knyttet til Totalavholdsselskapets virke, både i Nord- og Sør-Trøndelag, men da han døde allerede i [[1885]], kan det vanskelig ha vært han som sto som medstifter av laget i Mosvik. I [[Aake O. Verdal]]s 25-årsberetning for [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] i [[1915]], nevner han O. Evenson, som riktig nok var norskfødt, men som da han ble antatt som emissær for Trondhjems fylke av D.N.T. bodde i Sundsvall, som også stiftet flere lag i Trøndelagsfylkene. Verdal peker også på det arbeid som [[Enok Berg (1856-1895)\|Enok Berg]] gjorde for totalavholdssaken. Berg som opprinnelig var fra [[Åmot]] i [[Østerdalen]], kom i [[1879]] til [[Lånke]] og han «(…) fekk skipa lag baade i Uttrøndelagen og i Inntrøndelagen». Det kan også ha virket motiverende at det før 1884 fantes DNT-lag i Verran og Ytterøy, de to andre sognene i Ytterøy prestegjeld.

	Blant de som var med på stiftelsesmøtet i 1886 levde fire av dem i 1910, da de må ha blitt feiret eller framhevet i et møte eller møtereferat: Gjertine Langaunet, Katrine Langaunet, Hans Skavelsli og Laura Skavelsli.		Blant de som var med på stiftelsesmøtet i 1886 levde fire av dem i 1910, da de må ha blitt feiret eller framhevet i et møte eller møtereferat: Gjertine Langaunet, Katrine Langaunet, Hans Skavelsli og Laura Skavelsli.
Linje 17:		Linje 17:
	Årskontingenten i 1892 var satt til 20 øre for voksne, og 10 øre for barn. I 1892 hadde laget 142 medlemmer og i [[1899]] var dette steget til 189, hvorav 90 kvinner, 79 menn og 25 barn.		Årskontingenten i 1892 var satt til 20 øre for voksne, og 10 øre for barn. I 1892 hadde laget 142 medlemmer og i [[1899]] var dette steget til 189, hvorav 90 kvinner, 79 menn og 25 barn.

	Etter som årene gikk ble det bare noen få ildsjeler igjen i avholdslaget, og den regulære møtevirksomheten døde hen i løpet av 1960-åra. Da John Langfjæran skrev om laget i ''[[Årbok for Mosvik\|Årbok for Mosvik historielag]]'' i 1995 var ikke laget formelt lagt ned.		Etter som årene gikk ble det bare noen få ildsjeler igjen i avholdslaget, og den regulære møtevirksomheten døde hen i løpet av 1960-åra. Da John Langfjæran skrev om laget i ''[[Årbok for Mosvik\|Årbok for Mosvik historielag]]'' i 1995 var ikke laget formelt lagt ned.

	== Flere avholdslag ==		== Flere avholdslag ==

Morten Haugen: /* Flere avholdslag */ -

2020-08-05T17:09:25Z

Flere avholdslag: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 17:09
Linje 21:		Linje 21:
	== Flere avholdslag ==		== Flere avholdslag ==
	{{thumb høyre\|Inntrøndelag fylke av DNTs møte på Snåsa 1937.jpg\|Mosvikinger på DNTs fylkesmøte på Snåsa i 1937. Klikk på bildet og få fram navna}}		{{thumb høyre\|Inntrøndelag fylke av DNTs møte på Snåsa 1937.jpg\|Mosvikinger på DNTs fylkesmøte på Snåsa i 1937. Klikk på bildet og få fram navna}}
	Vi har sett at Mosvigens Totalavholdsforening ble delt i 1908. De to lagene samarbeidet godt, også med ~~konkurrenten~~ losje Mjølner av [[IOGT]] som hadde starta sitt virke i Mosvik sentrum i [[1900]]. John Langfjæran skriver at de tre avholdslaga i [[1910]] stilte felles kommunevalgliste. Det må bero på en feilerindring. Ved [[kommunestyrevalg i Mosvik]] var det bare i [[Kommunestyrevalg_i_Mosvik#1919\|1919]] at «Avholdsfolket» stilte liste. Valget i 1910 var uten partilister.		Vi har sett at Mosvigens Totalavholdsforening ble delt i 1908. De to lagene samarbeidet godt, også med losje Mjølner av [[IOGT]] som hadde starta sitt virke i Mosvik sentrum i [[1900]]. John Langfjæran skriver at de tre avholdslaga i [[1910]] stilte felles kommunevalgliste. Det må bero på en feilerindring. Ved [[kommunestyrevalg i Mosvik]] var det bare i [[Kommunestyrevalg_i_Mosvik#1919\|1919]] at «Avholdsfolket» stilte liste. Valget i 1910 var uten partilister.

	== Medlemsmøtene ==		== Medlemsmøtene ==

Morten Haugen: fjerner utbroderinger som ikke står i kilden

2020-08-05T06:59:44Z

fjerner utbroderinger som ikke står i kilden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 06:59
Linje 16:		Linje 16:

	Årskontingenten i 1892 var satt til 20 øre for voksne, og 10 øre for barn. I 1892 hadde laget 142 medlemmer og i [[1899]] var dette steget til 189, hvorav 90 kvinner, 79 menn og 25 barn.		Årskontingenten i 1892 var satt til 20 øre for voksne, og 10 øre for barn. I 1892 hadde laget 142 medlemmer og i [[1899]] var dette steget til 189, hvorav 90 kvinner, 79 menn og 25 barn.

			Etter som årene gikk ble det bare noen få ildsjeler igjen i avholdslaget, og den regulære møtevirksomheten døde hen i løpet av 1960-åra. Da John Langfjæran skrev om laget i ''[[Årbok for Mosvik\|Årbok for Mosvik historielag]]'' i 1995 var ikke laget formelt lagt ned.

	== Flere avholdslag ==		== Flere avholdslag ==
Linje 50:		Linje 52:

	== «Hvorfor jeg er avholdsmann» ==		== «Hvorfor jeg er avholdsmann» ==
	~~Ovenstående, som ble brukt som inspirasjonskilde for ''saken'',~~ var tema på flere av sammenkomstene i avholdslaget.		«Hvorfor jeg er avholdsmann» var tema på flere av sammenkomstene i avholdslaget. På ett slikt møte i 1931 fortalte Olbert Lillemark. I møteboka ble det referert slik: «Olbert Lillemark ga en livlig skildring av livet for en 40 år siden med hensyn til drikkelasten og de utsvevelser som følger dermed.» Han fortalte om unge år som dagarbeider og om livet som sjømann med jekter på turer til Lofoten og Finnmark.
	På ett slikt møte fortalte Olbert Lillemark ~~om sine erfaringer~~ med og ~~uten alkohol~~. Han ~~innledet~~ med ~~et historisk tilbakeblikk fra rundt århundreskiftet~~ og ~~frametter [[første verdenskrig]], der arbeidskontraktene ofte inneholdt tjenerskapets~~ rett til drammer i tillegg til kost og lønn. Dette mente husbonden holdt ~~motet og humøret oppe hos tjenerskapet, som da også ble lettere å ha med og gjøre~~. Dessuten; drammene var billigere enn lønnspåslag.
			Lillemark fortalte om arbeidskontrakter hvor tjenerne hadde rett til drammer i tillegg til kost og lønn. Dette mente husbonden holdt tjenerne i godt humør. Dessuten var drammene var billigere enn lønnspåslag.

	Drammene hadde også spesielle navn¬; «åbitddrammen» var til frokost, «abbetitsupen» servertes til middag, «knorrel» til nons, og «såvvåsupen» til kvelds. Og når bonden reiste til kirke på søndag hadde han gjerne ei lommelerke med. Det var til «smaking rundt» når hestene ble satt inn i kirkestallen. Ja, det ble tilmed gitt «runder» blant de som satt på galleriet, slik at å sitte under de kunne være risikabelt.		Drammene hadde også spesielle navn¬; «åbitddrammen» var til frokost, «abbetitsupen» servertes til middag, «knorrel» til nons, og «såvvåsupen» til kvelds. Og når bonden reiste til kirke på søndag hadde han gjerne ei lommelerke med. Det var til «smaking rundt» når hestene ble satt inn i kirkestallen. Ja, det ble tilmed gitt «runder» blant de som satt på galleriet, slik at å sitte under de kunne være risikabelt.

	Olbert hadde kommet på andre tanker i voksen alder, han ble både ivrig misjonsmann og avholdspredikant~~. Han var seg bevisst hvorfor han var avholdsmann, Olbert.~~		Olbert hadde kommet på andre tanker i voksen alder, han ble både ivrig misjonsmann og avholdspredikant.

	~~== Slutt? ==~~
	Etter som årene gikk ble det bare noen få ildsjeler igjen i avholdslaget, og den regulære møtevirksomheten døde hen i løpet av 1960-åra. Men fortsatt, per [[1995]] var ikke laget formelt lagt ned. Det kan altså – reint teoretisk vekkes til live igjen, om forholda tilsier det.

	== Foreningens ledere ==		== Foreningens ledere ==

Morten Haugen: /* Mosvikens Totalavholdsforenings Sygekasse */ fix

2020-08-05T06:51:21Z

Mosvikens Totalavholdsforenings Sygekasse: fix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 06:51
Linje 41:		Linje 41:

	== Mosvikens Totalavholdsforenings Sygekasse ==		== Mosvikens Totalavholdsforenings Sygekasse ==
	Da handelsmann Hans M. Langaunet var valgt til lagsformann ved nyåret i 1899 kom han med følgende framlegg til drøfting på et medlemsmøte den 5. februar samme år:		Da handelsmann Hans M. Langaunet var valgt til lagsformann ved nyåret i 1899 kom han med følgende framlegg til drøfting på et medlemsmøte den 5. februar samme år: «Er det ikke påkrævet og oprætte en Sygekasse i Afholdsforeningen?».

	~~«Er det ikke påkrævet og oprætte en Sygekasse i Afholdsforeningen?».~~
	Forslaget ser ut til å ha kommet noe bardus på forsamlingen som utsatte spørsmålets realitetsdrøfting både på møte 5. februar og på neste møte. Men da saken kom opp, på møte på Skavlen 2. pinsedag; mandag 22. mai 1899, fikk forslaget kvalifisert flertall og vel så det, i det bare to stemte mot.		Forslaget ser ut til å ha kommet noe bardus på forsamlingen som utsatte spørsmålets realitetsdrøfting både på møte 5. februar og på neste møte. Men da saken kom opp, på møte på Skavlen 2. pinsedag; mandag 22. mai 1899, fikk forslaget kvalifisert flertall og vel så det, i det bare to stemte mot.

	Statuttene for kassen skulle nå utarbeides av Jakob Sliper, Berntin Sundset, Hans Saltvik, Arnt Haldset og Johan Staberg. De tok seg ~~imidlertid~~ god tid, for først 8. desember [[1907]] ble «Lov for Mosvikens Avholdslags sygekasse» vedtatt – og satt i virke fra 1. januar i [[1908]].		Statuttene for kassen skulle nå utarbeides av Jakob Sliper, Berntin Sundset, Hans Saltvik, Arnt Haldset og Johan Staberg. De tok seg god tid, for først 8. desember [[1907]] ble «Lov for Mosvikens Avholdslags sygekasse» vedtatt – og satt i virke fra 1. januar i [[1908]]. Kassens grunnfond var på 100 kroner som var tatt fra foreningens bankinnskudd. Kontingenten var satt til 50 øre per person per år, og da fikk medlemmene rett til støtte til legehjelp for inntil 5 kroner per år. I spesialtilfeller, etter styrets beslutning, kunne støtten forhøyes til kr 10. Epidemisk syke fikk ikke støtte, og heller ikke for veneriske sykdommer ble det gitt støtte.
	Kassens grunnfond var på 100 kroner som var tatt fra foreningens bankinnskudd. Kontingenten var satt til 50 øre per person per år, og da fikk medlemmene rett til støtte til legehjelp for inntil 5 kroner per år ~~– som i spesialtilfelle~~, etter styrets beslutning kunne ~~dobles –~~ til kr 10,-.

	~~Mens epidemisk syke ikke kunne påregne støtte, var bestemmelsen at for veneriske sykdommer at~~ det ~~ikke ble ytt støtte~~.		Etterhvert ble det offentlige trygdestellet bedre utbygd. 16. januar [[1929]] besluttet styret etter et innspill fra Berntin Sundset at «grunnfondet med renter skal falle attende åt avholdslaget. Indskrivningspengar og kontingent skal utdelast åt kvar medlem som stod i sjukeakassa». Denne innstillinga ble så formelt vedtatt av styret i sykekassen den 29. januar 1929.

	16. januar [[1929]] besluttet styret etter et innspill fra Berntin Sundset at «grunnfondet med renter skal falle attende åt avholdslaget. Indskrivningspengar og kontingent skal utdelast åt kvar medlem som stod i sjukeakassa». Denne innstillinga ble så formelt vedtatt av styret i sykekassen den 29. januar 1929.

	== «Hvorfor jeg er avholdsmann» ==		== «Hvorfor jeg er avholdsmann» ==

Morten Haugen: /* Reiser og ekskursjoner */ fix

2020-08-05T06:46:31Z

Reiser og ekskursjoner: fix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 06:46
Linje 34:		Linje 34:

	== Reiser og ekskursjoner ==		== Reiser og ekskursjoner ==
	«Før i tida», da dampbåtene trafikkerte fjorder og kyststrekninger, kunne ei forening faktisk leie seg en dampbåt til en fornøyelsestur på fjorden til en overkommelig kostnad. Eksempelvis nevner protokollene en tur med D/S «Stenkjær» som ble innleid sammen med [[Leksvik Avholdslag]] for en tur til Rauberget på [[Rissa]] søndag 6. august [[1933]]. [[Reinsklosteret]] så vel som Bojerkirka og [[Agdenes Festning]] ble besøkt. John Langfjæran skriver at «dette var en av de 'store' ~~sturene~~ som ble omtalt lenge.» Men også [[Frosta]], [[Leksvik]] og andre nabobygder fikk besøk.		«Før i tida», da dampbåtene trafikkerte fjorder og kyststrekninger, kunne ei forening faktisk leie seg en dampbåt til en fornøyelsestur på fjorden til en overkommelig kostnad. Eksempelvis nevner protokollene en tur med D/S «Stenkjær» som ble innleid sammen med [[Leksvik Avholdslag]] for en tur til Rauberget på [[Rissa]] søndag 6. august [[1933]]. [[Reinsklosteret]] så vel som Bojerkirka og [[Agdenes Festning]] ble besøkt. John Langfjæran skriver at «dette var en av de 'store' turene som ble omtalt lenge.» Men også [[Frosta]], [[Leksvik]] og andre nabobygder fikk besøk.

	~~Fotturer til Trosetsetran sto~~ gjerne ~~på programmet ved høgsommerstid for å avvikle~~ et sommermøte der~~, men det~~ ble også ~~spasert opp~~ til Kammen og ~~Stor-Knuken~~. Sekretær Edvard Voldset beskriver en tur dit sommeren [[1930]] på følgende vis: «Søndag 20de juli utflukt til Storknuken. Turen var begunstiget av strålende sol og knusktørre myrer. Der medbraktes kaffe, kjell og kaker, samt fotoapparat. Som underholdning svømmekonkurranse i Hei-tjern og et par fir-stemmige sangnumre. Ferdens deltagere talte 32 stkr. Ved avgangen fra knuken utbraktes et 3x3 HURRA samt ~~«Leve Trondhjem»~~ og ~~«Leve Nidaros»~~.»		Mens Trosetsetra var i drift, ble det gjerne arrangert et årlig sommermøte der. Det ble også arrangert felles fotturer til Kammen og Storknuken. Sekretær Edvard Voldset beskriver en tur dit sommeren [[1930]] på følgende vis: «Søndag 20de juli utflukt til Storknuken. Turen var begunstiget av strålende sol og knusktørre myrer. Der medbraktes kaffe, kjell og kaker, samt fotoapparat. Som underholdning svømmekonkurranse i Hei-tjern og et par fir-stemmige sangnumre. Ferdens deltagere talte 32 stkr. Ved avgangen fra knuken utbraktes et 3x3 HURRA samt 'Leve Trondhjem' og 'Leve Nidaros'.»

	~~Da samme mannen~~ refererte fra en liknende tur i [[1940~~]] er referatet noe mer nøkternt~~: «Søndag 7de juli utflukt til Storknuken. Fotografering – kaffekoking – flirt – 33 stkr.»		Voldset refererte fra en liknende tur i 1940: «Søndag 7de juli utflukt til Storknuken. Fotografering – kaffekoking – flirt – 33 stkr.»

	== Mosvikens Totalavholdsforenings Sygekasse ==		== Mosvikens Totalavholdsforenings Sygekasse ==

Morten Haugen: mellomlagrer - arbeid pågår

2020-08-05T06:24:45Z

mellomlagrer - arbeid pågår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 06:24
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Olbert Lillemark f. 1866.jpg\|Olbert Lillemark}}		{{thumb høyre\|Olbert Lillemark f. 1866.jpg\|Olbert Lillemark}}
	{{thumb høyre\|Marie Hamstad f. 1903.jpg\|Marie Hamstad var formann for Ytre Mosvik Avholdslag i 1927-1930.}}		{{thumb høyre\|Marie Hamstad f. 1903.jpg\|Marie Hamstad var formann for Ytre Mosvik Avholdslag i 1927-1930.}}
	<onlyinclude>'''[[Ytre Mosvik Avholdslag]]''' i [[Mosvik kommune]] ble stiftet i 1908 da den tidligere [[Mosvigens Totalavholdsforening]] (stiftet i januar [[1886]]) ble delt i to: Ytre og [[Indre Mosvik Avholdslag]]. «Ytre» hadde først og fremst medlemmer fra Åsbygda, de sørligste grendene i kommunen, langs Trondheimsfjorden.		<onlyinclude>'''[[Ytre Mosvik Avholdslag]]''' i [[Mosvik kommune]] ble stiftet i 1908 da den tidligere Mosvigens Totalavholdsforening (stiftet i januar [[1886]]) ble delt i to: Ytre og [[Indre Mosvik Avholdslag]]. «Ytre» hadde først og fremst medlemmer fra Åsbygda, de sørligste grendene i kommunen, langs Trondheimsfjorden.

	Totalistene drev aktivt, inviterte kjente forelesere, møtte i samråd og tok vare på hverandre i en egen sykekasse. Laget var en skole i organisasjons- og samfunnskunnskap der ungdom ble opplært til å ta ansvar.</onlyinclude>		Totalistene drev aktivt, inviterte kjente forelesere, møtte i samråd og tok vare på hverandre i en egen sykekasse. Laget var en skole i organisasjons- og samfunnskunnskap der ungdom ble opplært til å ta ansvar.</onlyinclude>

	== Stiftelsen ==		== Stiftelsen i 1886 ==
	[[Asbjørn Kloster]]s lærdommer fra de engelske kvekerne førte til etableringen av Norges første Totalavholdsforening i [[Stavanger]] i [[1859]]. Mosvigens Totalavholdsforening ble stiftet 17. januar 1886. Hvem som tok initiativet og fikk bevegelsen i virksomhet, forteller ikke historien noe om, ettersom de første protokollene er tapt. Protokollene som er bevart omfattes bare periodene [[1892]] til [[1900]] og [[1923]] til [[1965]].		[[Asbjørn Kloster]]s lærdommer fra de engelske kvekerne førte til etableringen av Norges første Totalavholdsforening i [[Stavanger]] i [[1859]]. Mosvigens Totalavholdsforening ble stiftet 17. januar 1886. Hvem som tok initiativet og fikk bevegelsen i virksomhet, forteller ikke historien noe om, ettersom de første protokollene er tapt. Protokollene som er bevart omfattes bare periodene [[1892]] til [[1900]] og [[1923]] til [[1965]].

Linje 12:		Linje 12:

	Blant de som var med på stiftelsesmøtet i 1886 levde fire av dem i 1910, da de må ha blitt feiret eller framhevet i et møte eller møtereferat: Gjertine Langaunet, Katrine Langaunet, Hans Skavelsli og Laura Skavelsli.		Blant de som var med på stiftelsesmøtet i 1886 levde fire av dem i 1910, da de må ha blitt feiret eller framhevet i et møte eller møtereferat: Gjertine Langaunet, Katrine Langaunet, Hans Skavelsli og Laura Skavelsli.

			Ut fra opplysningene om de første formennene, i årene før delingen i 1908, kan det se ut som om laget helt fra begynnelsen hadde sitt tyngdepunkt i Åsbygda.

	Årskontingenten i 1892 var satt til 20 øre for voksne, og 10 øre for barn. I 1892 hadde laget 142 medlemmer og i [[1899]] var dette steget til 189, hvorav 90 kvinner, 79 menn og 25 barn.		Årskontingenten i 1892 var satt til 20 øre for voksne, og 10 øre for barn. I 1892 hadde laget 142 medlemmer og i [[1899]] var dette steget til 189, hvorav 90 kvinner, 79 menn og 25 barn.
Linje 26:		Linje 28:
	På medlemsmøtene fra [[1894]] kom det inn et fast innslag. Den handskrevne lagsavisa ''FRAMGANG'' gjorde da sin entre, og foran neste møte ble avisas redaktør valgt/utpekt. Dette ga medlemmene god øvelse både i å opptre, og velge ut relevant stoff. Her ble saker som var aktuelle i tida, tatt opp til drøfting. Pakkefestene var også en populær og innbringende geskjeft: Damene laget korger eller esker med mat som ble solgt på auksjon. Tradisjonen tilsa at den som fikk tilslaget på korga, fikk dele bord med damen som hadde laget den. Det førte blant annet til at de ble utstyrt med spesielle kjennetegn, som ei fargerik sløyfe eller annet, slik at karene visste hvilken pakke de burde få tilslaget på.		På medlemsmøtene fra [[1894]] kom det inn et fast innslag. Den handskrevne lagsavisa ''FRAMGANG'' gjorde da sin entre, og foran neste møte ble avisas redaktør valgt/utpekt. Dette ga medlemmene god øvelse både i å opptre, og velge ut relevant stoff. Her ble saker som var aktuelle i tida, tatt opp til drøfting. Pakkefestene var også en populær og innbringende geskjeft: Damene laget korger eller esker med mat som ble solgt på auksjon. Tradisjonen tilsa at den som fikk tilslaget på korga, fikk dele bord med damen som hadde laget den. Det førte blant annet til at de ble utstyrt med spesielle kjennetegn, som ei fargerik sløyfe eller annet, slik at karene visste hvilken pakke de burde få tilslaget på.

	== ~~Barnelag~~ ==		== Underavdelinger ==
	~~Til å begynne med var det vanlig at barna deltok på lik linje med voksne på møtene, noe som kan hende ble~~ i ~~tyngste laget for de yngste~~. ~~På fylkesplanet –~~ i ~~Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag~~, ~~ble det fru Bogevold som fra [[1904]] ble valgt til «barneombud», seinere kom frk [[Gunhild Sandstad]]~~ og ~~lærer [[Endre Gudvangen]] som sammen~~ fikk ~~dannet~~ et ~~barneråd innen fylket~~. ~~I [[Mosvik]]~~ ble ~~det Olga Hamstad som~~ i ~~kretsen rundt Sliper skole tok seg~~ av ~~barnelagsarbeidet i «Vårblomsten», gjennom en rekke år~~.		I «noen år» drev Olga Hamstad barnelaget «Vårblomsten» i kretsen rundt Sliper skole.

			Laget hadde sangkor i et par perioder, og fikk i 1933 et ungdomsråd og en studiering. Studieringen var i virksomhet til 1960. Ungdomslaget Mjølner, som ble stiftet i 1934, fikk kort levetid, fordi ungdommen flyttet ut av bygda.

	== Reiser og ekskursjoner ==		== Reiser og ekskursjoner ==
	«Før i tida», da dampbåtene trafikkerte fjorder og kyststrekninger, kunne ei forening faktisk leie seg en dampbåt til en fornøyelsestur på fjorden til en overkommelig kostnad. Eksempelvis nevner protokollene en tur med D/S «Stenkjær» som ble innleid sammen med [[Leksvik Avholdslag]] for en tur til Rauberget på [[Rissa]] søndag 6. august [[1933]]. [[Reinsklosteret]] så vel som Bojerkirka og [[Agdenes Festning]] ble besøkt ~~– og i flere sammenhenger kommentert ved flere anledninger~~ som ~~en svært minnerik tur~~. Men også [[Frosta]], [[Leksvik]] og andre nabobygder fikk besøk ~~av Mosviks avholdende~~. Fotturer til Trosetsetran sto gjerne på programmet ved høgsommerstid for å avvikle et sommermøte der, men det ble også spasert opp til Kammen og Stor-Knuken. Sekretær Edvard Voldset beskriver en tur dit sommeren [[1930]] på følgende vis:		«Før i tida», da dampbåtene trafikkerte fjorder og kyststrekninger, kunne ei forening faktisk leie seg en dampbåt til en fornøyelsestur på fjorden til en overkommelig kostnad. Eksempelvis nevner protokollene en tur med D/S «Stenkjær» som ble innleid sammen med [[Leksvik Avholdslag]] for en tur til Rauberget på [[Rissa]] søndag 6. august [[1933]]. [[Reinsklosteret]] så vel som Bojerkirka og [[Agdenes Festning]] ble besøkt. John Langfjæran skriver at «dette var en av de 'store' sturene som ble omtalt lenge.» Men også [[Frosta]], [[Leksvik]] og andre nabobygder fikk besøk.
	«Søndag 20de juli utflukt til Storknuken. Turen var begunstiget av strålende sol og knusktørre myrer. Der medbraktes kaffe, kjell og kaker, samt fotoapparat. Som underholdning svømmekonkurranse i Hei-tjern og et par fir-stemmige sangnumre. Ferdens deltagere talte 32 stkr. Ved avgangen fra knuken utbraktes et 3x3 HURRA samt «Leve Trondhjem» og «Leve Nidaros».»
			Fotturer til Trosetsetran sto gjerne på programmet ved høgsommerstid for å avvikle et sommermøte der, men det ble også spasert opp til Kammen og Stor-Knuken. Sekretær Edvard Voldset beskriver en tur dit sommeren [[1930]] på følgende vis: «Søndag 20de juli utflukt til Storknuken. Turen var begunstiget av strålende sol og knusktørre myrer. Der medbraktes kaffe, kjell og kaker, samt fotoapparat. Som underholdning svømmekonkurranse i Hei-tjern og et par fir-stemmige sangnumre. Ferdens deltagere talte 32 stkr. Ved avgangen fra knuken utbraktes et 3x3 HURRA samt «Leve Trondhjem» og «Leve Nidaros».»

	Da samme mannen refererte fra en liknende tur i [[1940]] er referatet noe mer nøkternt:		Da samme mannen refererte fra en liknende tur i [[1940]] er referatet noe mer nøkternt: «Søndag 7de juli utflukt til Storknuken. Fotografering – kaffekoking – flirt – 33 stkr.»
	«Søndag 7de juli utflukt til Storknuken. Fotografering – kaffekoking – flirt – 33 stkr.»

	== Mosvikens Totalavholdsforenings Sygekasse ==		== Mosvikens Totalavholdsforenings Sygekasse ==

Morten Haugen: /* Foreningens ledere */ fix

2020-08-05T05:59:52Z

Foreningens ledere: fix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 05:59
Linje 61:		Linje 61:

	== Foreningens ledere ==		== Foreningens ledere ==
	*~~1890 – 1891~~: Jacob A. Sandstad		*1886-1889: ukjent
	*1892 - 1893: Sakarias Henning		*1890–1891: Jacob A. Sandstad, skomaker og emissær, eide Ner-Langaunet 1890-1897
	*1894-1894: Laurits Olsen Sæther		*1892-1893: Sakarias Henning, innflytter fra Sparbu, gift med Margrethe Duklett
	*1895-1897: Johan Haltuff		*1894-1894: Laurits Olsen Sæther, gårdbruker på Øver-Troset i 1890-årene. Flytta fra bygda i 1897.
	*~~1898-~~1898:Berntin Sundet		*1895-1897: Johan Haltuff, innflytter fra Østfold, bodde på Havnebakk (Forset)
	*1899-1901:Hans Madsen Langaunet		*1898:Berntin Sundet, gårdbruker på Skavlen
			*1899-1901:Hans Madsen Langaunet, handelsmann i Saltvikhavn
	--		--
	*1907-1917:Jakob Andersen Sliper		*1907-1917: Jakob Andersen Sliper
	*1918-~~????~~ :Olbert Lillemark		*1918-1927: Olbert Lillemark
	~~---~~
	*1927-1930: Marie Hamstad		*1927-1930: Marie Hamstad
	*~~1931 – 1932~~: Harald Sundset		*1931–1932: Harald Sundset
	*~~1933 – 1939~~: Arne Nyborg		*1933–1939: Arne Nyborg
	*~~1940 – 1946~~:Reidar Øvreness		*1940–1946: Reidar Øvreness
	*~~1947 – 1958~~:Olav Langfjæran		*1947–1958: Olav Langfjæran
	*~~1959 – 1960~~:Øystein Brataker		*1959–1960: Øystein Brataker
	*1961 - ????:Tormod Josefsen		*1961-????: Tormod Josefsen

	Andre sentrale personer har vært Hans Saltvik, Peter O. Sliper og Odin Staberg.		Andre sentrale personer har vært Hans Saltvik, Peter O. Sliper og Odin Staberg.