Zacharias Schlytter - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2: Fjerner revisjon 1620969 av Special:Contributions/Mbakkel2 (Brukersamtale:Mbakkel2)

2021-04-27T18:18:06Z

Fjerner revisjon 1620969 av Special:Contributions/Mbakkel2 (Brukersamtale:Mbakkel2)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2021 kl. 18:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Zacharias Schlytter.jpg\|Zacharias Schlytter.}}		{{thumb\|Zacharias Schlytter.jpg\|Zacharias Schlytter.}}
	'''[[Zacharias Schlytter\|Zacharias Benjamin «Zachen» Schlytter]]''' (født [[4. august]] [[1831]] i [[Larvik]], død [[24. april]] [[1872]]) var jurist og pressemann. Foreldrene var kjøpmann Thomas Hammer Schlytter og Anne Marie, f. Houge. Moren var født i [[Risør]].		'''[[Zacharias Schlytter\|Zacharias Benjamin «Zachen» Schlytter]]''' (født [[4. august]] [[1831]] i [[Larvik]], død [[24. april]] [[1872]]) var jurist og pressemann. Foreldrene var kjøpmann Thomas Hammer Schlytter (1792–1853) og Anne Marie, f. Houge (1796–1861). Moren var født i [[Risør]].

	Zacharias Schlytter var en tid redaktør for ''[[Aftenposten]]''. Einar Diesen betegnet ham i boka ''Amandus Schibsted : en mann og hans verk'' som fantasifull, men kanskje noe naiv.		Zacharias Schlytter var en tid redaktør for ''[[Aftenposten]]''. Einar Diesen betegnet ham i boka ''Amandus Schibsted : en mann og hans verk'' som fantasifull, men kanskje noe naiv.

Mbakkel2 på 27. apr. 2021 kl. 18:16

2021-04-27T18:16:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2021 kl. 18:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Zacharias Schlytter.jpg\|Zacharias Schlytter.}}		{{thumb\|Zacharias Schlytter.jpg\|Zacharias Schlytter.}}
	'''[[Zacharias Schlytter\|Zacharias Benjamin «Zachen» Schlytter]]''' (født [[4. august]] [[1831]] i [[Larvik]], død [[24. april]] [[1872]]) var jurist og pressemann. Foreldrene var kjøpmann Thomas Hammer Schlytter ~~(1792–1853)~~ og Anne Marie, f. Houge ~~(1796–1861)~~. Moren var født i [[Risør]].		'''[[Zacharias Schlytter\|Zacharias Benjamin «Zachen» Schlytter]]''' (født [[4. august]] [[1831]] i [[Larvik]], død [[24. april]] [[1872]]) var jurist og pressemann. Foreldrene var kjøpmann Thomas Hammer Schlytter og Anne Marie, f. Houge. Moren var født i [[Risør]].

	Zacharias Schlytter var en tid redaktør for ''[[Aftenposten]]''. Einar Diesen betegnet ham i boka ''Amandus Schibsted : en mann og hans verk'' som fantasifull, men kanskje noe naiv.		Zacharias Schlytter var en tid redaktør for ''[[Aftenposten]]''. Einar Diesen betegnet ham i boka ''Amandus Schibsted : en mann og hans verk'' som fantasifull, men kanskje noe naiv.

Mbakkel2: /* Kilder */

2021-04-26T17:56:26Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 17:56
Linje 33:		Linje 33:
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043000012?page=17&searchText=schlytter \|tittel=''Aftenposten i hundre år'' \|etternavn=Wasberg \|fornavn=Gunnar Christie \|utgiver=Chr. Schibsteds forlag \|utgivelsesdato=1960}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043000012?page=17&searchText=schlytter \|tittel=''Aftenposten i hundre år'' \|etternavn=Wasberg \|fornavn=Gunnar Christie \|utgiver=Chr. Schibsteds forlag \|utgivelsesdato=1960}}
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082205062?page=205&searchText=schlytter#206 \|tittel=''Norsk kunstnerliv'' \|etternavn=Schulerud \|fornavn=Mentz \|utgiver=J.W. Cappelens forlag \|utgivelsesdato=1960}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082205062?page=205&searchText=schlytter#206 \|tittel=''Norsk kunstnerliv'' \|etternavn=Schulerud \|fornavn=Mentz \|utgiver=J.W. Cappelens forlag \|utgivelsesdato=1960}}
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/f9110e7c82ae82816aa1fc18068e4333?lang=no#0 \|tittel=''Christiania Theater's reportoire 1827–99 \|etternavn=Anker \|fornavn=Øyvind \|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag \|utgivelsesdato=1956}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/f9110e7c82ae82816aa1fc18068e4333?lang=no#0 \|tittel=''Christiania Theater's reportoire 1827–99'' \|etternavn=Anker \|fornavn=Øyvind \|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag \|utgivelsesdato=1956}}

	{{DEFAULTSORT:Schlytter, Zacharias}}		{{DEFAULTSORT:Schlytter, Zacharias}}

Mbakkel2: /* Som pressemann */

2021-04-26T17:54:47Z

Som pressemann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 17:54
Linje 8:		Linje 8:

	== Som pressemann ==		== Som pressemann ==
	''Aftenpostens'' eier, Christian Schibsted, interesserte seg for alle slags småavertissementer, som de andre avisene nødig tok inn, og var villig til å trykke dem for den prisen han kunne få. Schibsted ønsket også å gjøre en innsats da det gjaldt underholdnings- og kulturstoffet. På dette området fikk Schibsted hjelp av Schlytter. Hans debutbidrag, første del i artikkelserien «Kampen om Lyngør», kom på trykk i avisas utgave av 2. januar 1861. Den skal være grunnen til at Schibsted ble oppmerksom på Schlytter og ville bruke ham som skribent. Det var forresten i denne utgaven at navnet ''Aftenposten'' første gang ble tatt i bruk. Schlytter var en ivrig forkjemper for norsk skuespillkunst. [[Gunnar Christie Wasberg]] skrev i boka ''Aftenposten i hundre år'' at hans teateranmeldelser hører til det verdifulleste stoff i ''Aftenpostens'' første tiår. Redaktør Schlytter skrev og talte Folketeatrets sak, slik at det hadde en trofast støtte ~~i ''Aftenposten''~~.		''Aftenpostens'' eier, Christian Schibsted, interesserte seg for alle slags småavertissementer, som de andre avisene nødig tok inn, og var villig til å trykke dem for den prisen han kunne få. Schibsted ønsket også å gjøre en innsats da det gjaldt underholdnings- og kulturstoffet. På dette området fikk Schibsted hjelp av Schlytter. Hans debutbidrag, første del i artikkelserien «Kampen om Lyngør», kom på trykk i avisas utgave av 2. januar 1861. Den skal være grunnen til at Schibsted ble oppmerksom på Schlytter og ville bruke ham som skribent. Det var forresten i denne utgaven at navnet ''Aftenposten'' første gang ble tatt i bruk. Schlytter var en ivrig forkjemper for norsk skuespillkunst. [[Gunnar Christie Wasberg]] skrev i boka ''Aftenposten i hundre år'' at hans teateranmeldelser hører til det verdifulleste stoff i ''Aftenpostens'' første tiår. Redaktør Schlytter skrev og talte Folketeatrets sak i ''Aftenposten'', slik at det hadde en trofast støtte der.

	Han var ''Aftenpostens'' redaktør fra 1863 og fram til han fratrådte 1. februar 1867 for å starte sin egen ''Folkets Avis''. Den kom bare ut i to nummer innen Schlytter vendte tilbake til ''Aftenposten''.		Han var ''Aftenpostens'' redaktør fra 1863 og fram til han fratrådte 1. februar 1867 for å starte sin egen ''Folkets Avis''. Den kom bare ut i to nummer innen Schlytter vendte tilbake til ''Aftenposten''.

Mbakkel2: /* Som pressemann */

2021-04-26T17:53:31Z

Som pressemann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 17:53
Linje 8:		Linje 8:

	== Som pressemann ==		== Som pressemann ==
	''Aftenpostens'' eier, Christian Schibsted, interesserte seg for alle slags småavertissementer, som de andre avisene nødig tok inn, og var villig til å trykke dem for den prisen han kunne få. Schibsted ønsket også å gjøre en innsats da det gjaldt underholdnings- og kulturstoffet. På dette området fikk Schibsted hjelp av Schlytter. Hans debutbidrag, første del i artikkelserien «Kampen om Lyngør», kom på trykk i avisas utgave av 2. januar 1861. Den skal være grunnen til at Schibsted ble oppmerksom på Schlytter og ville bruke ham som skribent. Det var forresten i denne utgaven at navnet ''Aftenposten'' første gang ble tatt i bruk. Schlytter var en ivrig forkjemper for norsk skuespillkunst. [[Gunnar Christie Wasberg]] skrev i boka ''Aftenposten i hundre år'' at hans teateranmeldelser hører til det verdifulleste stoff i ''Aftenpostens'' første tiår. ~~Folketeatret~~ hadde en trofast støtte i ''Aftenposten''~~, der redaktør Schlytter skrev og talte dets sak~~.		''Aftenpostens'' eier, Christian Schibsted, interesserte seg for alle slags småavertissementer, som de andre avisene nødig tok inn, og var villig til å trykke dem for den prisen han kunne få. Schibsted ønsket også å gjøre en innsats da det gjaldt underholdnings- og kulturstoffet. På dette området fikk Schibsted hjelp av Schlytter. Hans debutbidrag, første del i artikkelserien «Kampen om Lyngør», kom på trykk i avisas utgave av 2. januar 1861. Den skal være grunnen til at Schibsted ble oppmerksom på Schlytter og ville bruke ham som skribent. Det var forresten i denne utgaven at navnet ''Aftenposten'' første gang ble tatt i bruk. Schlytter var en ivrig forkjemper for norsk skuespillkunst. [[Gunnar Christie Wasberg]] skrev i boka ''Aftenposten i hundre år'' at hans teateranmeldelser hører til det verdifulleste stoff i ''Aftenpostens'' første tiår. Redaktør Schlytter skrev og talte Folketeatrets sak, slik at det hadde en trofast støtte i ''Aftenposten''.

	Han var ''Aftenpostens'' redaktør fra 1863 og fram til han fratrådte 1. februar 1867 for å starte sin egen ''Folkets Avis''. Den kom bare ut i to nummer innen Schlytter vendte tilbake til ''Aftenposten''.		Han var ''Aftenpostens'' redaktør fra 1863 og fram til han fratrådte 1. februar 1867 for å starte sin egen ''Folkets Avis''. Den kom bare ut i to nummer innen Schlytter vendte tilbake til ''Aftenposten''.

Mbakkel2: /* Som pressemann */

2021-04-26T17:51:30Z

Som pressemann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 17:51
Linje 8:		Linje 8:

	== Som pressemann ==		== Som pressemann ==
	''Aftenpostens'' eier, Christian Schibsted, interesserte seg for alle slags småavertissementer, som de andre avisene nødig tok inn, og var villig til å trykke dem for den prisen han kunne få. Schibsted ønsket også å gjøre en innsats da det gjaldt underholdnings- og kulturstoffet. På dette området fikk Schibsted hjelp av Schlytter. Hans debutbidrag, første del i artikkelserien «Kampen om Lyngør», kom på trykk i avisas utgave av 2. januar 1861. Den skal være grunnen til at Schibsted ble oppmerksom på Schlytter og ~~brukte~~ ham som skribent. Det var forresten i denne utgaven at navnet ''Aftenposten'' første gang ble tatt i bruk. Schlytter var en ivrig forkjemper for norsk skuespillkunst. [[Gunnar Christie Wasberg]] skrev i boka ''Aftenposten i hundre år'' at hans teateranmeldelser hører til det verdifulleste stoff i ''Aftenpostens'' første tiår. Folketeatret hadde en trofast støtte i ''Aftenposten'', der redaktør Schlytter skrev og talte dets sak.		''Aftenpostens'' eier, Christian Schibsted, interesserte seg for alle slags småavertissementer, som de andre avisene nødig tok inn, og var villig til å trykke dem for den prisen han kunne få. Schibsted ønsket også å gjøre en innsats da det gjaldt underholdnings- og kulturstoffet. På dette området fikk Schibsted hjelp av Schlytter. Hans debutbidrag, første del i artikkelserien «Kampen om Lyngør», kom på trykk i avisas utgave av 2. januar 1861. Den skal være grunnen til at Schibsted ble oppmerksom på Schlytter og ville bruke ham som skribent. Det var forresten i denne utgaven at navnet ''Aftenposten'' første gang ble tatt i bruk. Schlytter var en ivrig forkjemper for norsk skuespillkunst. [[Gunnar Christie Wasberg]] skrev i boka ''Aftenposten i hundre år'' at hans teateranmeldelser hører til det verdifulleste stoff i ''Aftenpostens'' første tiår. Folketeatret hadde en trofast støtte i ''Aftenposten'', der redaktør Schlytter skrev og talte dets sak.

	Han var ''Aftenpostens'' redaktør fra 1863 og fram til han fratrådte 1. februar 1867 for å starte sin egen ''Folkets Avis''. Den kom bare ut i to nummer innen Schlytter vendte tilbake til ''Aftenposten''.		Han var ''Aftenpostens'' redaktør fra 1863 og fram til han fratrådte 1. februar 1867 for å starte sin egen ''Folkets Avis''. Den kom bare ut i to nummer innen Schlytter vendte tilbake til ''Aftenposten''.

Mbakkel2: /* Som pressemann */

2021-04-26T17:50:54Z

Som pressemann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 17:50
Linje 8:		Linje 8:

	== Som pressemann ==		== Som pressemann ==
	''Aftenpostens'' eier, Christian Schibsted, interesserte seg for alle slags småavertissementer, som de andre avisene nødig tok inn, og var villig til å trykke dem for den prisen han kunne få. Schibsted ønsket ~~imidlertid~~ også å gjøre en innsats ~~med hensyn til~~ underholdnings- og kulturstoffet. På dette området fikk Schibsted hjelp av Schlytter. Hans debutbidrag, første del i artikkelserien «Kampen om Lyngør», kom på trykk i avisas utgave av 2. januar 1861. Den skal være grunnen til at Schibsted ble oppmerksom på Schlytter og brukte ham som skribent. Det var forresten i denne utgaven at navnet ''Aftenposten'' første gang ble tatt i bruk. Schlytter var en ivrig forkjemper for norsk skuespillkunst. [[Gunnar Christie Wasberg]] skrev i boka ''Aftenposten i hundre år'' at hans teateranmeldelser hører til det verdifulleste stoff i ''Aftenpostens'' første tiår. Folketeatret hadde en trofast støtte i ''Aftenposten'', der redaktør Schlytter skrev og talte dets sak.		''Aftenpostens'' eier, Christian Schibsted, interesserte seg for alle slags småavertissementer, som de andre avisene nødig tok inn, og var villig til å trykke dem for den prisen han kunne få. Schibsted ønsket også å gjøre en innsats da det gjaldt underholdnings- og kulturstoffet. På dette området fikk Schibsted hjelp av Schlytter. Hans debutbidrag, første del i artikkelserien «Kampen om Lyngør», kom på trykk i avisas utgave av 2. januar 1861. Den skal være grunnen til at Schibsted ble oppmerksom på Schlytter og brukte ham som skribent. Det var forresten i denne utgaven at navnet ''Aftenposten'' første gang ble tatt i bruk. Schlytter var en ivrig forkjemper for norsk skuespillkunst. [[Gunnar Christie Wasberg]] skrev i boka ''Aftenposten i hundre år'' at hans teateranmeldelser hører til det verdifulleste stoff i ''Aftenpostens'' første tiår. Folketeatret hadde en trofast støtte i ''Aftenposten'', der redaktør Schlytter skrev og talte dets sak.

	Han var ''Aftenpostens'' redaktør fra 1863 og fram til han fratrådte 1. februar 1867 for å starte sin egen ''Folkets Avis''. Den kom bare ut i to nummer innen Schlytter vendte tilbake til ''Aftenposten''.		Han var ''Aftenpostens'' redaktør fra 1863 og fram til han fratrådte 1. februar 1867 for å starte sin egen ''Folkets Avis''. Den kom bare ut i to nummer innen Schlytter vendte tilbake til ''Aftenposten''.

Mbakkel2 på 26. apr. 2021 kl. 09:26

2021-04-26T09:26:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 09:26
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Zacharias Schlytter\|Zacharias Benjamin «Zachen» Schlytter]]''' (født [[4. august]] [[1831]] i [[Larvik]], død [[24. april]] [[1872]]) var jurist og pressemann. Foreldrene var kjøpmann Thomas Hammer Schlytter (1792–1853) og Anne Marie, f. Houge (1796–1861). Moren var født i [[Risør]].		'''[[Zacharias Schlytter\|Zacharias Benjamin «Zachen» Schlytter]]''' (født [[4. august]] [[1831]] i [[Larvik]], død [[24. april]] [[1872]]) var jurist og pressemann. Foreldrene var kjøpmann Thomas Hammer Schlytter (1792–1853) og Anne Marie, f. Houge (1796–1861). Moren var født i [[Risør]].

	Zacharias Schlytter var en tid redaktør for ''[[Aftenposten]]''. Einar Diesen ~~betegner~~ ham i boka ''Amandus Schibsted : en mann og hans verk'' som fantasifull, men kanskje noe naiv.		Zacharias Schlytter var en tid redaktør for ''[[Aftenposten]]''. Einar Diesen betegnet ham i boka ''Amandus Schibsted : en mann og hans verk'' som fantasifull, men kanskje noe naiv.

	== Som kopist ==		== Som kopist ==
Linje 8:		Linje 8:

	== Som pressemann ==		== Som pressemann ==
	''Aftenpostens'' eier, Christian Schibsted, interesserte seg for alle slags småavertissementer, som de andre avisene nødig tok inn, og var villig til å trykke dem for den prisen han kunne få. Schibsted ønsket imidlertid også å gjøre en innsats med hensyn til underholdnings- og kulturstoffet. På dette området fikk Schibsted hjelp av Schlytter. Hans debutbidrag, første del i artikkelserien «Kampen om Lyngør», kom på trykk i avisas utgave av 2. januar 1861. Den skal være grunnen til at Schibsted ble oppmerksom på Schlytter og brukte ham som skribent. Det var forresten i denne utgaven at navnet ''Aftenposten'' første gang ble tatt i bruk. Schlytter var en ivrig forkjemper for norsk skuespillkunst. [[Gunnar Christie Wasberg]] ~~skriver~~ i boka ''Aftenposten i hundre år'' at hans teateranmeldelser hører til det verdifulleste stoff i ''Aftenpostens'' første tiår. Folketeatret hadde en trofast støtte i ''Aftenposten'', der redaktør Schlytter skrev og talte dets sak.		''Aftenpostens'' eier, Christian Schibsted, interesserte seg for alle slags småavertissementer, som de andre avisene nødig tok inn, og var villig til å trykke dem for den prisen han kunne få. Schibsted ønsket imidlertid også å gjøre en innsats med hensyn til underholdnings- og kulturstoffet. På dette området fikk Schibsted hjelp av Schlytter. Hans debutbidrag, første del i artikkelserien «Kampen om Lyngør», kom på trykk i avisas utgave av 2. januar 1861. Den skal være grunnen til at Schibsted ble oppmerksom på Schlytter og brukte ham som skribent. Det var forresten i denne utgaven at navnet ''Aftenposten'' første gang ble tatt i bruk. Schlytter var en ivrig forkjemper for norsk skuespillkunst. [[Gunnar Christie Wasberg]] skrev i boka ''Aftenposten i hundre år'' at hans teateranmeldelser hører til det verdifulleste stoff i ''Aftenpostens'' første tiår. Folketeatret hadde en trofast støtte i ''Aftenposten'', der redaktør Schlytter skrev og talte dets sak.

	Han var ''Aftenpostens'' redaktør fra 1863 og fram til han fratrådte 1. februar 1867 for å starte sin egen ''Folkets Avis''. Den kom bare ut i to nummer innen Schlytter vendte tilbake til ''Aftenposten''.		Han var ''Aftenpostens'' redaktør fra 1863 og fram til han fratrådte 1. februar 1867 for å starte sin egen ''Folkets Avis''. Den kom bare ut i to nummer innen Schlytter vendte tilbake til ''Aftenposten''.

Mbakkel2 på 26. apr. 2021 kl. 09:23

2021-04-26T09:23:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Zacharias Schlytter.jpg\|Zacharias Schlytter.}}		{{thumb\|Zacharias Schlytter.jpg\|Zacharias Schlytter.}}
	'''[[Zacharias Schlytter\|Zacharias «Zachen» Schlytter]]''' (født [[1831]] i [[Larvik]], død [[24. april]] [[1872]]) var jurist og pressemann. Foreldrene var kjøpmann Thomas Hammer Schlytter (1792–1853) og Anne Marie, f. Houge (1796–1861). Moren var født i [[Risør]].		'''[[Zacharias Schlytter\|Zacharias Benjamin «Zachen» Schlytter]]''' (født [[4. august]] [[1831]] i [[Larvik]], død [[24. april]] [[1872]]) var jurist og pressemann. Foreldrene var kjøpmann Thomas Hammer Schlytter (1792–1853) og Anne Marie, f. Houge (1796–1861). Moren var født i [[Risør]].

	Zacharias Schlytter var en tid redaktør for ''[[Aftenposten]]''. Einar Diesen betegner ham i boka ''Amandus Schibsted : en mann og hans verk'' som fantasifull, men kanskje noe naiv.		Zacharias Schlytter var en tid redaktør for ''[[Aftenposten]]''. Einar Diesen betegner ham i boka ''Amandus Schibsted : en mann og hans verk'' som fantasifull, men kanskje noe naiv.

Mbakkel2 på 26. apr. 2021 kl. 09:22

2021-04-26T09:22:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 09:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Zacharias Schlytter.jpg\|Zacharias Schlytter.}}		{{thumb\|Zacharias Schlytter.jpg\|Zacharias Schlytter.}}
	'''[[Zacharias Schlytter\|Zacharias «Zachen» Schlytter]]''' (født [[1831]] i [[Larvik]], død [[24. april]] [[1872]]) var jurist og pressemann. Foreldrene var kjøpmann Thomas Hammer Schlytter (1792–1853) og Anne Marie ~~Hammer~~ Houge (1796–1861). Moren var født i [[Risør]].		'''[[Zacharias Schlytter\|Zacharias «Zachen» Schlytter]]''' (født [[1831]] i [[Larvik]], død [[24. april]] [[1872]]) var jurist og pressemann. Foreldrene var kjøpmann Thomas Hammer Schlytter (1792–1853) og Anne Marie, f. Houge (1796–1861). Moren var født i [[Risør]].

	Zacharias Schlytter var en tid redaktør for ''[[Aftenposten]]''. Einar Diesen betegner ham i boka ''Amandus Schibsted : en mann og hans verk'' som fantasifull, men kanskje noe naiv.		Zacharias Schlytter var en tid redaktør for ''[[Aftenposten]]''. Einar Diesen betegner ham i boka ''Amandus Schibsted : en mann og hans verk'' som fantasifull, men kanskje noe naiv.