Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
(Mer om ettermælet) |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
<onlyinclude>Gram var også involvert i [[Operasjon Derby]], som drev propaganda rettet mot tyske soldater. I [[1944]] kom han med i Oslogjengen, som var hovedstadens viktigste sabotasjegruppe. </onlyinclude> Den 13. november 1944 gikk han sammen med [[Edvard Tallaksen]] for å møte noen personer som angivelig var tyske desertører. På [[Plasskaféen]] på [[Olaf Ryes plass]] viste det seg at det var et bakhold. Gram ble drept på stedet, mens Tallaksen ble alvorlig såret og pågrepet. Han begikk senere samme måned selvmord for å unngå å avsløre andre. | <onlyinclude>Gram var også involvert i [[Operasjon Derby]], som drev propaganda rettet mot tyske soldater. I [[1944]] kom han med i Oslogjengen, som var hovedstadens viktigste sabotasjegruppe. </onlyinclude> Den 13. november 1944 gikk han sammen med [[Edvard Tallaksen]] for å møte noen personer som angivelig var tyske desertører. På [[Plasskaféen]] på [[Olaf Ryes plass]] viste det seg at det var et bakhold. Gram ble drept på stedet, mens Tallaksen ble alvorlig såret og pågrepet. Han begikk senere samme måned selvmord for å unngå å avsløre andre. | ||
Gram er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Det ble reist en byste av ham ved [[Njårdhallen]] i Oslo i [[1994]], utført av Nina Sundbye. Gram er en fremtredende person i filmen ''Max Manus'' fra 2008. | == Ettermæle == | ||
Gram er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. I 1947 ble han post mortem tildelt Krigskorset med to sverd. | |||
Det ble reist en byste av ham ved [[Njårdhallen]] i Oslo i [[1994]], utført av Nina Sundbye. På Ullernåsen i Oslo ligger [[Greger Grams vei (Oslo)|Greger Grams vei]], navngitt i 1946. | |||
Gram er en fremtredende person i filmen ''Max Manus'' fra 2008, og han nevnes ofte i Max Manus' bøker. | |||
Pressemannen og regissøren [[Arne Skouen]] nevner Gregers Gram i sin innledningstekst til kapittelet om 1940-tallet i boka ''Århundrets Hvem Hva Hvor'' fra 1999: | Pressemannen og regissøren [[Arne Skouen]] nevner Gregers Gram i sin innledningstekst til kapittelet om 1940-tallet i boka ''Århundrets Hvem Hva Hvor'' fra 1999: |