Ekte og uekte barn

Ekte og uekte barn er betegnelser som i vår tid virker ufølsomme – alle barn er jo ekte. Det er viktig å være klar over at det handler om forkortelser: barn født i ekteskap, og barn født utafor ekteskap. Tidligere kunne dette ha stor betydning for barnas rettigheter, for først da De castbergske barnelover trådte i kraft i 1916 ble barn født i og utafor ekteskap likestilt med hensyn til arv og retten til å ta fars slektsnavn. Når barn ble født utafor ekteskap kunne det også få konsekvenser for foreldrene, både rettslig og sosialt.

I kirkebøkene er det gjerne ført inn om barnet er født i eller utafor ekteskap. Som hovedregel var kravet at foreldrene skulle være gift før fødselen; det var ikke unnfangelsen, men fødselen som telte. Dersom foreldrene ble gift mellom fødsel og dåp ble barna også gjerne ført inn som ektefødte. Oppføringene er gjerne på formen ekte/uekte eller e/u. I de eldste kirkebøkene kan det stå 'ill.' eller 'illeg.' for illegitim ved utenomekteskapelige barn. Barn født i ekteskap kunne omtales som legitime ('leg.', 'legitimus', 'legitima'), men der disse betegnelsene er brukt er det ofte bare ved de utenomekteskapelige fødslene at det er presisert. Det kan også forekomme andre formuleringer, som «født i løsagtighed» eller lignende.

I noen sammenhenger, og da gjerne i forbindelse med adels- eller odelsrettigheter, kunne et barn født utafor ekteskap legitimeres, altså få status som født i ekteskap selv om dette ikke egentlig var tilfelle.

Kilder og litteratur

• Stoa, Nils Johan: Våre røtter. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.