«På Fjeldveien, En bergensk kjærlighedssang»
«På Fjeldveien, En bergensk kjærlighedssang», også kjent under navnet «Fjellveivisen», er en bergenssang skrevet av skuespilleren og teaterregissøren Hans Wiers-Jenssen.[1] Melodien er hentet fra visen «Naar mit Øje er lukt» av den danske dikteren Hans Peter Holst. Teksten i melodien er utvidet med en ekstra stavelse i hver linje, for å gi den folkelighet og spenningselementer.[2]
Den ble sunget første gang i 1902 av bankassistent Arnt Grønlie på et arrangement til inntekt for den nye teaterbygningen på Engen.[1]
Teksten
Eg ve sønge om min sorg,
om min pie, Ingeborg,
som for evig havner knust mit unge hjerte.
Ja, med tårer her eg står
og min harpe langsomt slår,
for det letter at få trøkke ud sin smerte.
Det var en aftning, då eg gik
ut te Sandvigen med trik,
det var sommerkveld, og månen sken så bli, De!
Ikkje ondt eg tenkte på,
kuns en tur eg vilde gå,
mens han endte, ok, så svinagtig utidig!
For på Fjeldveien der sto
en yndig pigelil og lol,
hon var så storskjøn, at eg tenkte: Du får freste.»
Eg gikk hen og sa som så:
«Kveld mor! Kest ska turen stå,
Er du også ut' å går på byens beste?»
Ok. men hon – jo hon va go!
Tænk hon såg på meg og lo,
og sa «Gå hem igjen og sei, du har'ke vært der!»."
Men så følte eg på stand,
at mit hjerte kom i brand.
Då forsto eg, ka de kaller «elskovs smerte.»
Og så var bekjentskab gjort,
eg bedåret hinner fort.
For te sånt er somme pier nokså snaue.
Eg fortelte, kem eg va,
hon sa, k'est hon var ifra.
Og tænk, så var vi begge to fra same smaue.
Og så gikk vi arm i arm,
elskovslauen brændte varm,
– de er underlige Amor sine pile!
Og så kjøst' eg hinner kår
der et mindesmærke står
med den indskrift «Husk at hesten trænger kvile.».
Men eg skai sei', hon va'kje ty.
Då vi kom til Bellevy,
der fór træskheden hinner udi barmen.
For en sjømand der hon såg,
– han var borte' fra Laksevåg –
han sto og flirte med et hanorgel i armen.
Falskelig forlod hun mig,
sa farvel og tak for sig,
og gik med han! Ja, det var nok' å være kry a!
Men mit arme hjerte fik
akkurat s'et dolkestik:,
For tenk, hon lo utav meg, då hon gik, den slya!
Først bestemt' eg meg t'å dø
te å gå i dyben sjø
men etterpå bestemt' eg meg te å la det være.
Å du fagre, falske ven!
Mon vi træffest mer igjen?
Men på Fjeldveien, der går eg aldri mere!
Schnitler-saken
Den tid Schnitler-saken utspilte seg i Bergens nyhetsbilde, gikk det en nidvise til tonene av «Fjellveivisen» som en farsott, særlig blant yngre bergensere:
| Jeg vil synge om en mann Carl Jacob Schnitler hette han | ||
| – Drapsmysterier fra Bergensområdet, 2005[3] | ||
Innspillinger (i utvalg)
- Guttene. Utgitt på Bergens CD'en i 2014
- Bergeners. Innspilt i 1997. Utgitt på LP-platen Frekk å tidi (ARC 8613)[4]
Melodien
Kilde
Paulson, Andreas (1946) Forfatter og teatermann: Hans Wiers-Jenssen, s. 21-23 – Damm, Oslo.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Anonym (1994) Den Nye nystemte: en samling Bergensviser – Gyldendal, Oslo. ISBN 8205210411.
- ↑ Paulson, Andreas (1861-1953) (1946) Forfatter og teatermann: Hans Wiers-Jenssen – Damm, Oslo.
- ↑ Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Drapsmysterier fra Bergensområdet – [Bergen]. ISBN 9788283280968.
- ↑ Bergeners - Frekk Å Tidi (en). Discogs. Besøkt 2018-04-01.
----
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen ««På Fjeldveien, En bergensk kjærlighedssang»» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |